St.prp. nr. 60 ( )

St.prp. nr. 60 (2007 2008) Om samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Canada og en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Canada, begge av 26. januar 2008

Innhold 1 Innledning og sammendrag... 5 4.4 Konkurranse... 14 4.5 Andre regler med generell 2 Forhandlingene mellom EFTA anvendelse... 14 og Canada... 6 4.6 Unntak og beskyttelsestiltak... 15 2.1 Forhandlingsprosessen... 6 4.7 Institusjonelle bestemmelser... 15 2.2 Samhandelen mellom EFTA-statene 4.8 Tvisteløsning... 15 og Canada... 6 4.9 Sluttbestemmelser... 15 2.3 Samhandelen mellom Canada 4.10 Tolkningsvedlegg... 16 og Norge... 7 4.11 Vedleggene til avtalen... 16 2.4 Canada i verdensøkonomien... 8 5 Den bilaterale landbruksavtalen.. 17 3 De viktigste forhandlingsresultatene... 8 6 Gjennomføring i norsk rett... 17 3.1 Generelt... 8 3.2 Avtalens innledning og de 7 Økonomiske og administrative generelle bestemmelser... 8 konsekvenser... 17 3.3 Industrivarer inkludert fisk... 8 3.4 Skip... 9 8 Konklusjon og tilråding... 18 3.5 Bearbeidede landbruksvarer... 9 3.6 Ubearbeidede landbruksvarer... 9 Forslag til vedtak om samtykke til 3.7 Tjenester og investeringer... 10 ratifikasjon av en frihandelsavtale 3.8 Konkurranse... 10 mellom EFTA-statene og Canada og en 3.9 Andre regler med generell bilateral landbruksavtale mellom Norge anvendelse... 10 og Canada, begge av 26. januar 2008... 19 3.10 Institusjonelle bestemmelser... 11 3.11 Tvisteløsning... 11 Vedlegg 3.12 Opprinnelsesregler og toll- 1 Hovedavtalen med vedlegg A... 20 administrativt samarbeid... 11 2 Landbruksavtalen... 44 4 Nærmere om de enkelte Utrykte vedlegg bestemmelser i avtalen... 12 Frihandelsavtalens og den bilaterale 4.1 Innledende bestemmelser... 12 landbruksavtalens vedlegg ellers med tillegg 4.2 Handel med varer... 12 (www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/ 4.3 Investeringer og handel med stprp.html?id=864). tjenester... 14

Utenriksdepartementet St.prp. nr. 60 (2007 2008) Om samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Canada og en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Canada, begge av 26. januar 2008 Tilråding fra Utenriksdepartementet av 23. mai 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning og sammendrag Det europeiske frihandelsforbund, EFTA, ble opprettet i 1960 for å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom medlemsstatene. EFTA består i dag av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Regjeringen prioriterer å inngå EFTA-frihandelsavtaler med stater der en frihandelsavtale kan gi størst bidrag til økt samhandel og verdiskaping. Det legges vekt på om det eksisterer handelshindringer som kan bli eliminert i en frihandelsavtale. Stadig flere stater inngår frihandelsavtaler med stater der norske bedrifter har næringslivsinteresser og i vurderingen av hvilke stater Norge skal forhandle med, legges det derfor vekt på norske bedrifters interesser og deres konkurransesituasjon. Det legges dessuten vekt på om forhandlingsmotparten antas å akseptere en avtale som gir Norge tilstrekkelig rom for å beskytte sensitive jordbruksvarer. Frihandelsavtalen inngås mellom Canada på den ene siden og EFTA-statene på den andre. Avtalen regulerer derfor ikke handelen mellom EFTAstatene. Frihandelsavtalen med Canada omfatter handel med industrivarer og bearbeidede landbruksvarer. Ubearbeidede landbruksvarer er behandlet i en egen bilateral avtale mellom Canada og Norge. Frihandelsavtalen fremmer handelen med varer i tråd med WTOs regelverk. Avtalen dekker så godt som all handel med varer og er utviklet med henblikk på de krav som stilles i WTO. Avtalen inneholder mandat for fremtidige forhandlinger om handel med tjenester og investeringer, slik at disse områdene kan bli en del av frihandelsavtalen på et senere tidspunkt. Avtalen er dynamisk, og vil utvikles og fordypes over tid. En såkalt «Blandet komité» skal i henhold til avtalen etableres for å overvåke gjennomføring og videreutvikling av avtalen. Avtalen innholder regler om bindende tvisteløsning som medfører at eventuelle tvister kan løses raskt og effektivt. Canada er Norges tredje største handelspartner for varer. En vesentlig del av Norges eksport til Canada er petroleumsprodukter og dersom man ser bort fra handelen med petroleumsprodukter, er Canada Norges sjette største handelspartner for varer.

6 St.prp. nr. 60 2007 2008 Canada har generelt lave anvendte tollsatser. Imidlertid anvender Canada tollsatser på noen av de varegruppene Norge eksporterer mye av, for eksempel opp til 8 prosent toll på enkelte typer olje (ikke råolje), som Norge eksporterte til Canada for 604 millioner kroner i 2007, og 6 prosent for snøkjettinger, som norske eksportører eksporterte til Canada til en verdi av 62 millioner kroner i 2007. Frihandelsavtalen innebærer at Canada vil fjerne toll på nær alle industrivarer fra det tidspunkt avtalen trer i kraft. Unntakene fra dette er enkelte typer proteiner og noen typer skip. For Norge har et viktig hensyn i forhandlingsprosessen vært å oppnå tollreduksjoner for eksport av skip og flytende innretninger til Canada. I 2006 lå den anvendte tollsatsen for en rekke typer skip som produseres i Norge på 25 prosent. Canada har heller ikke bundet tollsatsene for flere skipstyper i WTO, noe som medfører at landet til enhver tid står fritt til å øke tollsatsene. Frihandelsavtalen innebærer at tollsatsene fjernes for en rekke skip og flytende innretninger samt at de gradvis trappes ned for skip og andre flytende installasjoner som er sensitive for kanadisk skipsindustri. Selv om frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada gir Norge muligheter til økt eksport, vil importen fra Canada til Norge bli mindre berørt, fordi Norge allerede har nulltoll på de fleste industrivarer. Frihandelsavtalen legger heller ikke opp til omfattende tollreduksjoner for landbruksvarer, selv om Canada er innrømmet økte kvoter for noen landbruksvarer som er viktige for dem. I et vedlegg til avtalen gis Norge, ved ratifikasjon av avtalen, rett til å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada og den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Canada ble undertegnet i Davos i Sveits 26. januar 2008. Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av handelen med varer. Frihandelsavtalen, dens vedlegg A og den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Canada i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Vedleggene for øvrig følger som utrykte vedlegg til proposisjonen. Disse vedleggene finnes også elektronisk på http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/ regpubl/stprp.html?id=864. 2 Forhandlingene mellom EFTA og Canada 2.1 Forhandlingsprosessen Forhandlingene mellom EFTA-statene og Canada startet i 1998. Forhandlingene ble lagt på is sommeren 2000, etter det ble klart at det ikke ble oppnådd enighet om tollreduksjoner for skip. Det forelå da med få unntak et ferdig utkast til en frihandelsavtale med tollfrihet for alle industrivarer med unntak av skip. Forhandlingene ble gjenopptatt høsten 2006 med forhandlingsmøter i Genève og Ottawa. Man ble enige om at de avtaleutkastene som man hadde arbeidet med tidligere, skulle være forhandlingsgrunnlaget. Det var videre enighet om å ikke inkludere nye forhandlingsområder, som for eksempel handel med tjenester, investeringer eller offentlige anskaffelser, fordi det ville forsinke forhandlingsprosessen. I stedet skulle avtalen inneholde mandat for å åpne forhandlinger om disse områdene på et senere tidspunkt. Forhandlingene dreide seg derfor i all hovedsak om handel med varer. Forhandlingene ble i det vesentlige avsluttet i Genève 16. til 18. januar 2007. Etter dette ble det nødvendig med ytterligere avklaringer mellom Sveits og Canada om landbruksvarer EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på grunnlag av felles forhandlingsposisjoner det er blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter. Norge ledet forhandlingene for EFTA. Landbruks- og matdepartementet har ledet forhandlingene om den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Canada. Finansdepartementet ved Tollog avgiftsdirektoratet har ledet forhandlingene om toll- og opprinnelsesspørsmål. Utenriksdepartementet har bistått Nærings- og handelsdepartementet i forhandlingene om legale og institusjonelle bestemmelser. EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe for EFTA-frihandelsavtaler. 2.2 Samhandelen mellom EFTA-statene og Canada Canada er en viktig økonomisk partner for EFTAstatene. Samhandelen mellom EFTA og Canada tilsvarte 10,7 milliarder kanadiske dollar i 2006 (om lag 61 milliarder kroner). Dette gjorde Canada til

2007 2008 St.prp. nr. 60 7 Tabell 2.1 Samhandel Norge-Canada 2003-2007* Eksport Import Total 2003 2004 2005 2006 2007* Økning 03-07* 17 650 5 731 23 380 21 124 7 627 28 751 *) Foreløpige 2007-tall Kilde: World Trade Atlas, SSB. Alle tall i millioner kroner. 25 257 9 088 34 345 24 256 11 075 35 331 23 565 20 375 43 939 33,5 % 255,5 % 87,9 % EFTAs femte største handelspartner. Sett under ett utgjorde EFTA-statene Canadas åttende største eksportdestinasjon i 2006. Foreløpige data tyder på at handelsforholdet mellom EFTA og Canada ble ytterligere styrket i 2007. Ved å inkludere Canada i EFTAs nettverk av frihandelsavtaler, øker andelen av EFTAs handel med land utenfor EU som er dekket i en frihandelsavtale med en tredel, fra 3,5 prosent til 5,3 prosent. I 2006 var Canadas hovedeksportvarer til EFTA nikkel og nikkelprodukter, farmasøytiske produkter og maskineri og mekaniske apparater. EFTAs hovedeksportvarer til Canada var olje og mineralsk brensel, farmasøytiske produkter, organiske kjemikalier, maskineri og mekaniske apparater. Bilaterale investeringsbeholdninger mellom EFTA og Canada nådde over 22 milliarder kanadiske dollar (om lag 124,5 milliarder kroner) i 2006. 2.3 Samhandelen mellom Canada og Norge Canada er Norges tredje største handelspartner etter EU og USA. Samhandelen mellom Canada og Norge har steget med 87,9 prosent de siste fem år (2003-2007 1 ), og i 2007 var samhandelen for varer mellom Norge og Canada på nesten 44 milliarder kroner, se tabell 2.1. Av dette utgjorde eksporten til Canada om lag 23,5 milliarder kroner mens importen fra Canada utgjorde ca. 20,5 milliarder kroner. Olje- og gassektoren har vært prioritert i norsk eksportsatsning i Canada. Hovedandelen av den norske eksporten til Canada i 2007 var mineralsk brensel og olje, etterfulgt av varer under spesielle importbestemmelser, maskineri, fisk og sjømat og elektrisk maskineri. Importen fra Canada har økt raskere enn eksporten og bestod i 2007 hovedsakelig av nikkel og nikkelprodukter, maskineri, malm, slagg og aske, elektrisk maskineri og kjøretøyer, se tabell 2.2. Når man ser bort fra den norske oljeeksporten, var samhandelen mellom Norge og Canada på noe over 12 milliarder kroner i 2006 og på nærmere 22 milliarder kroner i 2007. I 2006 og 2007 stod handel med Canada for mellom tre og fire prosent av Norges totale samhandel. Ved å inkludere Canada i EFTAs nettverk av frihandelsavtaler, øker andelen av Norges handel som er 1 Handelstallene fra 2007 er foreløpige Tabell 2.2 Samhandelen mellom Norge og Canada 2006 og 2007*. Varegrupper. Eksport 2006 Import 2006 Mineralsk brensel, olje etc. 22782,5 93,9% Nikkel og nikkelprodukter 9076,6 82,0% Maskineri 273,2 1,1% Maskineri 331,6 3,0% Spesielle importbestemmelser 184,0 0,8% Elektrisk maskineri 196,9 1,8% Elektrisk maskineri 157,3 0,7% Malm, slagg og aske 192,9 1,7% Fisk og sjømat 120,7 0,5% Optiske instrumenter 168,0 1,5% Eksport 2007* Import 2007* Mineralsk brensel, olje etc. 22170,6 94,1% Nikkel og nikkelprodukter 18049,5 88,6% Spesielle importbestemmelser 304,9 1,3% Maskineri 316,1 1,6% Maskineri 200,5 0,9% Malm, slagg og aske 275,4 1,4% Fisk og sjømat 120,5 0,5% Elektrisk maskineri 212,3 1,0% Elektrisk maskineri 117,7 0,5% Kjøretøy (ikke jernbane) 187,5 0,9% *) Foreløpige 2007-tall Kilde: World Trade Atlas, SSB. Alle tall i millioner kroner.

8 St.prp. nr. 60 2007 2008 dekket i en EFTA- frihandelsavtale dermed med mellom tre og fire prosent, dersom handelstallene holder seg på samme nivå som i 2006 og 2007. Norges varehandel med EØS-området utgjør 77-78 prosent av Norges samhandel. Når man regner med EØS-avtalen, vil omkring 88 prosent av Norges totale samhandel være dekket under en frihandelsavtale når avtalen med Canada trer i kraft. Canada er vurdert som et viktig marked for norsk skipsindustri. Imidlertid har høye tollsatser, opp til 25 prosent på en del skipstyper, vært til hinder for full utnyttelse av dette markedspotensialet. 2.4 Canada i verdensøkonomien Canada er et rikt land med store naturressurser, høyt utdannet arbeidsstyrke og høy levestandard. Landet var i 2006 den åttende største økonomien i verden målt i brutto nasjonalprodukt, og toppet i mange år FNs «Human Development Index». Arbeidsledigheten er for øyeblikket lav, den økonomiske veksten høy, inflasjonen er moderat, og de offentlige budsjettene har vært i balanse siden 1997. Canada nyter godt av høye oljepriser og oljeforekomstene i oljesanden i Alberta. Canadas økonomiske utsikter er gode. Canada har en eksportrettet og åpen økonomi. Eksportsektoren utgjør omkring 38 prosent av brutto nasjonalinntekt. Råvarer har tradisjonelt dominert, men den eksportrettede teknologisektoren er blitt stadig viktigere. Canada har en ledende posisjon blant annet innen informasjons-, telekommunikasjons- og luftfartsteknologi. Hovedhandelspartneren til Canada er USA, som er destinasjon for mer enn 80 prosent av kanadisk eksport. Den kanadiske økonomien er derfor følsom for utviklingen i USA. 3 De viktigste forhandlingsresultatene 3.1 Generelt Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada omfatter varehandel, konkurranse, handelsregler, institusjonelle bestemmelser og tvisteløsningsbestemmelser. Avtalen gir ikke materielle bestemmelser om handel med tjenester eller investeringer, men inneholder utviklingsklausuler som innebærer at det skal innledes forhandlinger innenfor disse områdene tre år etter avtalens ikrafttredelse. Avtalen gir med få unntak nulltoll for industrivarer fra avtalens ikrafttredelse. For norsk fisk og fiskeprodukter vil det være nulltoll fra avtalens ikrafttredelse. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada er utformet med henblikk på å tilfredsstille de krav som stilles til regionale handelsavtaler i GATT artikkel XXIV. 3.2 Avtalens innledning og de generelle bestemmelser Innledningen og de generelle bestemmelsene i avtalen fastslår hvem som er parter i avtalen, partenes utgangspunkt og de ulike hensyn og formål som avtalen er bygget på. I innledningen settes avtalens formål om handelsliberalisering inn i en sammenheng der andre viktige formål som bærekraftig utvikling og forbedring av arbeidsforhold og levestandard vektlegges. I innledningen vises det til prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter og til prinsippene i ILOs Erklæring om fundamentale prinsipper og rettigheter på arbeid. Det vises videre til at avtalen bygger på partenes rettigheter og plikter under WTO-avtalen. I avtalens innledning er det også en henvisning til avtalen om gjensidig godkjenning av konformitetsvurderinger som alle EFTA-statene har med Canada. 3.3 Industrivarer inkludert fisk I avtalens kapittel II om varer, forplikter EFTA-statene og Canada seg til å avvikle all importtoll og avgifter med tilsvarende virkning for industrivarer samt fisk og marine varer. Canada har generelt lave anvendte tollsatser og anvender allerede nulltoll for en rekke varer som Norge eksporterer til Canada, for eksempel fisk og kunstgjødsel. I 2006 lå Canadas gjennomsnittlige tollsatser for industrivarer og fisk på 3.8 prosent. For maskiner ligger de anvendte tollsatsene mellom 0-9,5 prosent. Canada har bundet de aller fleste tollsatsene i WTO. De bundne tollsatsene ligger noe høyere enn de anvendte tollsatsene. Gjennom avtalen binder Canada seg til å eliminere toll på alle industrivarer fra avtalens ikrafttredelse, med unntak av noen svært få varegrupper. Unntakene omfatter enkelte typer albuminer, peptoner og deres derivater og noen typer dekstrin og annen modifisert stivelse, slik det er beskrevet i vedlegg F. Det er også tatt unntak for en del typer skip (se neste avsnitt), som vil være gjenstand for

2007 2008 St.prp. nr. 60 9 gradvis tollavtrapping istedenfor full tolleliminering fra avtalens ikrafttredelse. Hvis norsk handel med Canada holder seg på samme nivå som i 2007, vil tollbesparelsene for norske varer anslagsvis beløpe seg til mer enn 30 millioner kroner årlig som følge av eliminering av kanadisk toll på industrivarer. Denne beregningen er basert på WTO-data fra 2006 om gjennomsnittlige anvendte kanadiske tollsatser for de 60 største norske eksportproduktene til Canada. I tillegg til dette kommer tollbesparelser på produkter som hittil ikke har vært eksportert til Canada på grunn av prohibitivt høye tollsatser, slik som i praksis har vært tilfellet for enkelte typer skip. Canada har importforbud av hvalkjøtt på grunnlag av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITESkonvensjonen). 3.4 Skip For Norge har det vært viktig å oppnå tollreduksjoner for norsk eksport av skip og plattformer til Canada. I 2006 lå den anvendte tollsatsen for en rekke typer skip og plattformer som produseres i Norge på 25 prosent. Canadas tollsatser er heller ikke bundet i WTO for flere av disse, noe som medfører at Canada til enhver tid står fritt til å øke tollsatsene. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada innebærer at tollen blir fullt avviklet ved avtalens ikrafttredelse for skip og plattformer, med unntak for noen typer som er sensitive for Canada: Passasjerskip og ferger, transportskip, slepeog skyvefartøyer, mudderverk, fyrskip, flytedokker og enkelte typer plattformer/lektere: Full eliminering av toll etter 15 år. Tollen skal gradvis reduseres med like store årlige reduksjoner i 13 år. Den første tollreduksjonen finner sted tre år etter at avtalen er trådt i kraft. Tankskip, fiskefartøyer og fabrikkskip med høyst 30,5 meters lengde, boreplattformer, produksjonsplattformer, boreskip og lektere og flytende borefartøyer samt enkelte andre typer båter (unntatt krigsskip og åpne båter): Full eliminering av toll etter 10 år. Tollen skal gradvis reduseres med like store årlige reduksjoner i åtte år. Den første tollreduksjonen finner sted det tredje året etter at avtalen er trådt i kraft. For noen fartøy der tollen i henhold til prinsippene ovenfor skal avvikles etter 10 eller 15 år, og som er over en viss størrelse, avvikler likevel Canada all toll fra avtalens ikrafttredelse, fordi det ikke produseres nok slike skip i Canada. Dette gjelder cruiseskip og ferger, tankskip, transportskip og åpne skip over 194,13 meters lengde og dekksbredde på over 32,31 meter. De kanadiske unntakene for skip og plattformer er inntatt i frihandelsavtalens vedlegg E. 3.5 Bearbeidede landbruksvarer Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det går frem av avtalens vedlegg G. Vedlegg G innebærer at EFTA-statene og Canada gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. EFTA-statene skal gi Canada de samme tollreduksjoner som EFTA-statene gir EU, mens Canada skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i vedlegget. Avtalen innbærer at Norge viderefører dagens system med råvarepriskompensasjon overfor Canada. Vedlegg G artikkel 4 forbyr eksportsubsidier for bearbeidede landbruksvarer som er gjenstand for tollkonsesjoner. I henhold til vedleggets artikkel 5 skal partene se videre på mulighetene for å forbedre vilkårene for handelen med bearbeidede landbruksvarer. 3.6 Ubearbeidede landbruksvarer Handelen med ubearbeidede landbruksvarer mellom EFTA-statene og Canada er ikke regulert i frihandelsavtalen mellom EFTA og Canada, men i bilaterale avtaler mellom den enkelte EFTA-stat og Canada. De bilaterale avtalene om ubearbeidede landbruksvarer er koplet til frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada, ved at de ikke kan sies opp av noen part uten at det også innebærer oppsigelse av hovedavtalen mellom EFTA-statene og Canada. Den bilaterale landbruksavtalen mellom Canada og Norge viser til de bestemmelsene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada som også skal gjelde i den bilaterale avtalen, slik at man unngår å gjenta de bestemmelser som vil være like i de to avtalene, eksempelvis opprinnelsesreglene, reglene om sanitære og plantesanitære restriksjoner, sikkerhetstiltak, tvisteløsning etc. Avtalens artikkel 6-8 regulerer eksportstøtte. Her bekrefter Canada og Norge at de landbruksvarene som er inntatt i listene over tollkonsesjoner ikke er gjenstand for eksportstøtte. Dersom en av partene innfører eksportstøtte for noen av disse, kan motparten øke tollavgiften opp til den gene

10 St.prp. nr. 60 2007 2008 relle tollsatsen for disse varene, med andre ord fjerne fordelen som frihandelsavtalen gir for de varer som det innføres eksportstøtte for. For de ubearbeidede landbruksvarene som ikke er inntatt i listene over tollkonsesjoner, gjelder de forpliktelser og rettigheter for eksportstøtte som følger av WTO. I henhold til avtalens artikkel 3 skal partene se videre på mulighetene for å forbedre vilkårene for handelen med ubearbeidede landbruksvarer. Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at frihandelsavtalen skal omfatte så godt som all samhandel. 3.7 Tjenester og investeringer Ved gjenopptagelsen av forhandlingene mellom EFTA og Canada i 2006 ble partene enige om at forhandlingene skulle fortsette med utgangspunkt i de avtaleutkastene som forelå da forhandlingene ble stanset i 2000. Dette innebar blant annet at man ikke forhandlet om handel med tjenester eller investeringer. Det ble allerede i 1999 klart at forhandlingene om investeringer var særlig kontroversielle, og at Canada foretrakk å fokusere på tjenesteforhandlingene i WTO heller enn tjenesteforhandlinger med bare EFTA-statene. Det var derimot enighet om at det var ønskelig å inkludere disse områdene på et senere tidspunkt og at det derfor skulle inkluderes utviklingsklausuler for fremtidige forhandlinger om disse områdene. Man ble også enige om en tekst om arbeidstakeres midlertidige forretningsopphold som er av praktisk betydning for næringslivet. 3.8 Konkurranse Avtalens kapittel IV gir regler om konkurranse. Konkurransereglene er bygget over samme lest som konkurransereglene i EØS-avtalen og andre av EFTAs frihandelsavtaler. Artikkel 14 gir partene adgang til å treffe tiltak i henhold til egen konkurranselovgivning. Partene er forpliktet til å anvende sin konkurranselovning på en ikke-diskriminerende måte. Artikkelen angir videre hvilke type avtaler og atferd mellom bedrifter som anses uforenlige med avtalen, såfremt denne har en negativ effekt på handelen mellom avtalepartene. Dette gjelder enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak hvis mål eller virkning er å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Videre rammer bestemmelsen ensidig atferd fra foretak i en dominerende stilling som hindrer, innskrenker eller dreier konkurransen. Konkurransereglene er ikke gjenstand for tvisteløsning under frihandelsavtalen. Dersom en avtalepart vil treffe tiltak i henhold til sin konkurranselovgivning som kan ha betydning for en annen part, skal den parten som treffer tiltaket i henhold til avtalens artikkel 15 informere den annen part og gi den adgang til å uttale seg i saken. Dersom en avtalepart mener at det utøves konkurransehindrende praksis hos den andre avtaleparten, kan parten informere motparten om det og anmode om at det treffes tiltak. Den parten som er anmodet om å treffe tiltak skal informere motparten om sin beslutning og begrunnelsen for den. Konsultasjoner kan føres mellom partenes respektive konkurransemyndigheter. 3.9 Andre regler med generell anvendelse Avtalens kapittel 5 omfatter regler med generell anvendelse, og inneholder bestemmelser om subsidier og utjevningsavgifter, anti-dumping, statseide selskaper og offentlige anskaffelser. Disse generelle bestemmelsene viser til partenes rettigheter og plikter under WTO-avtalen på de respektive områdene. Videre inneholder kapitlet en bestemmelse om handelsforenkling. I denne forplikter partene seg til samarbeid om forenkling av handelsprosedyrer i tråd med bestemmelsene i vedlegg I. Bestemmelsen om subsidier og utjevningsavgifter viser til artikkel VI og XVI i GATT 1994, samt til WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Videre legger bestemmelsen opp til kontaktpunkter mellom partene og konsultasjoner dersom en av partene ønsker å igangsette undersøkelser i henhold til WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Partenes rettigheter og plikter når det gjelder anti-dumpingtiltak reguleres av artikkel VI i WTOavtalen og av WTO-avtalen om gjennomføring av artikkel VI av GATT 1994. Partene hadde kommet til enighet om dette da forhandlingene ble lagt på is sommeren 2000. Dette var derfor en del av enigheten som lå til grunn for gjenopptagelsen av forhandlingene i 2006, og ble ikke gjenstand for ytterligere forhandlinger selv om Norges posisjon i dag er å gå inn for et gjensidig forbud mot anti-dumpingtiltak mellom partene. Imidlertid medfører bestemmelsen et større krav om kontaktpunkter

2007 2008 St.prp. nr. 60 11 og informasjon enn det som følger av WTO-avtalen. Den inneholder også en klausul om at partene skal møtes innen tre år etter avtalens ikrafttredelse for å gjennomgå anti-dumpingartikkelen. I tillegg til en henvisning til WTO-avtalen om offentlige anskaffelser, angir bestemmelsen om offentlige anskaffelser at dersom EFTA eller Canada tiltrer en internasjonal avtale som gir bedre markedsadgang eller mer åpenhet enn WTO-avtalen, skal de gi den andre parten adgang til å forhandle like gode vilkår. Partene forplikter seg videre til å samarbeide i Den blandede komité om videre liberalisering av offentlige anskaffelser. Partene skal møtes innen tre år etter avtalens ikrafttredelse for å gjennomgå artikkelen. 3.10 Institusjonelle bestemmelser Frihandelsavtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel VII, og bestemmer at det skal nedsettes en «Blandet komité» som skal følge opp gjennomføringen og videreutviklingen av avtalen. Den blandede komité består av representanter fra hver av EFTA-statene og Canada, under ledelse av statenes ministere eller tjenestemenn som er utpekt til denne oppgaven. Komiteen skal normalt møtes hvert år. 3.11 Tvisteløsning Dersom en av partene mener at avtalen blir brutt, kan det reises tvisteløsningssak. Reglene om tvisteløsning er nedfelt i avtalens kapittel VIII. Tvister skal først søkes løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité eller partene imellom. Hvis partene i tvisten ikke blir enige innen 90 dager etter en av partene har anmodet om konsultasjoner, kan partene bringe saken inn for et voldgiftspanel. Ettersom Canada og samtlige EFTA-stater er WTO-medlemmer, kan det tenkes situasjoner der samme sak kunne vært reist i både WTO og under frihandelsavtalen. For å unngå at samme sak blir gjort til gjenstand for tvisteløsning både i WTO og under frihandelsavtalen, slår avtalen fast at valget av tvisteløsningsforum er endelig. Prosedyrene for tvisteløsning bygger i all hovedsak på de prosedyrer som gjelder i WTO og i EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Mexico, Chile, Singapore og Sør-Korea. Hvis partene ikke blir enige ved konsultasjoner, etableres et voldgiftspanel som består av tre medlemmer. Voldgiftspanelet skal undersøke saken og ferdigstille en foreløpig rapport innen 90 dager etter at panelet ble etablert. Partene blir invitert til å kommentere panelets foreløpige rapport. Blant annet på grunnlag av kommentarene til panelets foreløpige rapport, utarbeider panelet sin endelige rapport. Den endelige rapporten er bindende, og partene er forpliktet til å treffe de tiltak rapporten foreskriver. Voldgiftspanelets avgjørelse er endelig og kan ikke påankes. 3.12 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid I henhold til avtalens artikkel 3 nr. 1 gjelder avtalen i prinsippet for handel med «varer fra en avtalepart», med enkelte angitte unntak. «Varer fra en avtalepart» er nærmere definert i artikkel 3 nr. 3 bokstav a) og samsvarer med bestemmelsene i GATT. Iht. artikkel 3 nr. 3 bokstav b) er «opprinnelsesprodukter fra en avtalepart» de produkter som tilfredsstiller opprinnelsesreglene i vedlegg C. Begrepet «varer fra en avtalepart» innbefatter bestemmelsene i artikkel 4 (nasjonal behandling), artikkel 5 (import- og eksportrestriksjoner), artikkel 6 (veterinære og plantesanitære tiltak) og artikkel 7 (tekniske forskrifter). Begrepet «opprinnelsesprodukter fra en avtalepart» definerer de produkter i avtalen som skal omfattes av den preferansetollbehandling som er hjemlet i avtalens artikkel 10. Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 8 og i vedlegg C til avtalen. Iht. prinsippene for frihandelsavtaler skal tollpreferanser kun innrømmes produkter med opprinnelse i avtalepartene. Opprinnelsesreglene avgrenser dermed de tollpreferansene som avtalen åpner for, i forhold til varer som ikke har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Reglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at eksportvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus). Som følge av at Canada i utgangspunktet ønsket opprinnelsesregler basert på NAFTAmodell (Canada, Mexico, USA), mens EFTA-statene ønsket opprinnelsesregler basert på kjente europeiske prinsipper, ble partene etter hvert enige om å konstruere et nytt omforent regelverk, hovedsakelig basert på HS-nomenklaturens (tolltariffens) tekniske oppbygging. Det er etablert en Underkomité for opprinnelsesregler og varehandel under Den blandede

12 St.prp. nr. 60 2007 2008 komité. Underkomitéens mandat er nærmere regulert i vedlegg D til avtalen. 4 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalen Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada består av 43 artikler og 11 vedlegg (vedlegg A-K). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen. Forhandlingsresultatet omfatter også separate bilaterale avtaler om ubearbeidede landbruksvarer mellom den enkelte EFTA-stat og Canada. 4.1 Innledende bestemmelser Avtalens innledning redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av denne. Canada og EFTA har vektlagt vennskap, samarbeid og fremme av regelbasert handel. Videre stadfester statene sine forpliktelser gjennom diverse internasjonale fora. Innledningen vektlegger hensynet til menneskerettigheter, kulturelt mangfold, miljø og sosiale rettigheter. Artikkel 1 fastslår målsettingene med frihandelsavtalen. Målsettingene er å fremme økonomiske relasjoner mellom EFTA-statene og Canada, etablere rettferdige konkurransevilkår mellom statene, skape et rammeverk for videreutvikling av økonomiske relasjoner mellom statene innenfor handel med tjenester og investeringer, og å bidra til utvikling og utvidelse av verdenshandelen. Artikkel 2 definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalens geografiske virkeområde omfatter både landområder, luftrom, indre farvann og territorialfarvann, og partenes økonomiske sone og kontinentalsokkel. Artikkelen viser videre til vedlegg A som unntar Svalbard fra avtalens virkeområde, bortsett fra avtalens generelle bestemmelser om handel med varer (avtalens artikkel 3-11) som også skal gjelde for Svalbard. 4.2 Handel med varer Artikkel 3 definerer hvilke produkter som dekkes av kapitlet om handel med varer. Dette gjelder industrivarer med opprinnelse i en EFTA-stat eller i Canada, med de unntak oppgitt i avtalen og dens vedlegg. Avtalen omfatter videre handel med ubearbeidede landbruksvarer i henhold til de bilaterale landbruksavtalene mellom hver enkelt EFTAstat og Canada. Artikkelen viser til forståelsen av varebegrepet i GATT 1994 og opprinnelsesreglene definert i vedlegg C. Artikkel 4 fastslår partenes plikt til gi hverandres varer nasjonal behandling i tråd med artikkel III i GATT, med de unntak som er definert i vedlegg B. Artikkel 5 forbyr andre restriksjoner enn toll eller andre skatter og avgifter, på import og eksport av varer mellom avtalepartene, i tråd med artikkel XI av GATT 1994, med de unntak som er definert i vedlegg B. Artikkel 6 fastslår at partenes rettigheter og plikter når det gjelder veterinære og sanitære tiltak skal styres av WTO-avtalen om anvendelse av veterinære og sanitære tiltak (SPS-avtalen). I artikkel 7 forplikter partene seg til å følge WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen). Når det gjelder partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger, skal partene forholde seg til Avtale om gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger. En slik avtale trådte i kraft mellom Norge og Canada 1. januar 2001. Partene forplikter seg videre til å styrke sitt samarbeid når det gjelder tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger. Partene er enige om å holde konsultasjoner i Den blandede komité dersom en av avtalepartene er av den oppfatning at en annens innføring av tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger utgjør en handelshindring. Artikkel 8 viser til at opprinnelsesregler og regler om administrativt samarbeid er gitt i vedlegg C. Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr økonomiske aktører innenfor et frihandelsområde, sett i forhold til aktører som står utenfor frihandelsområdet. Et frihandelsområde utgjøres vanligvis av avtalepartenes territorier. Opprinnelsesreglene bestemmer de produksjonskrav og tillatt bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare («opprinnelsesstatus») innenfor avtalen og dermed ha rett til preferansebehandling. Vedlegg C inneholder de generelle opprinnelsesreglene om varer som er «fremstilt i sin helhet» eller etter «tilstrekkelig bearbeidelse». Vedlegg C inneholder også regler om kvalifiserende enheter, forsendelse av varer mellom avtalepartene, varer på utstillinger og om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis. Reglene inneholder også bestemmelser om hva som anses som «utilstrekkelig bearbeidelse», om visse toleransemarginer for tredjelandsmaterialer anvendt i produksjon samt om

2007 2008 St.prp. nr. 60 13 utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis. Vedlegg C regulerer også det administrative samarbeidet mellom avtalepartenes tollmyndigheter, herunder etterkontroller (verifikasjoner) av opprinnelsesbevis. Det er på visse vilkår åpnet for at den importerende avtalepart kan delta som observatør når tollmyndighetene i den eksporterende avtalepart gjennomfører etterkontroller av utstedte opprinnelsesbevis. Da partene i utgangspunktet ikke kunne bli enige om valg av hovedmodell (NAFTA eller europeisk modell), ble det fremforhandlet en helt ny opprinnelsesprotokoll hvor de beste elementene fra begge modeller ble innarbeidet. Tillegg I til vedlegg C inneholder i seksjon A «Forklarende anmerkninger» med nærmere detaljerte beskrivelser av den etterfølgende listen med spesifikke regler for det enkelte produkt. Seksjon B inneholder for det enkelte eksportprodukt detaljerte bestemmelser om hvor store mengder innsatsmaterialer fra stater utenfor frihandelsområdet en vare med «opprinnelsesstatus» kan inneholde, og hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland må gjennomgå for å oppnå «opprinnelsesstatus» (frihandelsstatus). Avvikende fra de europeiske reglene, er de produktspesifikke reglene i denne avtalen i vesentlig grad basert på produksjonsprosesser som kan knyttes til HS-nomenklaturens tekniske varebeskrivelser, og kun i mindre grad basert på verdibaserte bearbeidingsregler (prosent av verdien). En av de grunnleggende regler i denne avtalen er derfor kravet til posisjonsskifte eller underposisjonsskifte, som innebærer at innsatsmaterialer fra tredjeland må gjennomgå en prosess som innebærer at eksportvaren (ferdigvaren) klassifiseres i en annen tollposisjon i Det harmoniserte system - HS - enn den/de posisjoner som de importerte materialene hører under. Kun i mindre grad eller som alternativer, er det for visse varer regler som krever at materialer fra tredjeland må gjennomgå fastsatte produksjonsprosesser eller at de må oppfylle visse minimumskrav til verdiøkning som eventuelt er fastsatt for produktet. I denne avtalen er det enighet om å tillate såkalt «full kumulasjon», tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalen. Dette innebærer at produsenter ved vurdering om det aktuelle eksportprodukt er et «opprinnelsesprodukt» som kan nyte godt av de tollfordeler avtalen innebærer, kan ta hensyn også til de produksjonsprosesser, materialverdier og øvrige innsatsfaktorer som eventuelt er tilført produktet i andre avtaleparter. Tillegg II til vedlegg C inneholder nærmere regler for utferdigelse av opprinnelsesbevis. I denne avtalen er det kun opprinnelseserklæringer som kan benyttes (tilsvarende fakturaerklæringer i de europeiske avtalene). Slike opprinnelseserklæringer må påføres en handelsfaktura eller et annet handelsdokument som beskriver varene, i engelsk eller fransk versjon. En godkjent eksportør under denne avtalen kan på visse vilkår fritas fra å påføre underskrift i det enkelte tilfelle. En eksportør vil også ha anledning til å utstede en opprinnelseserklæring som skal gjelde for flere sendinger til den samme mottaker innenfor en periode på 12 måneder. Bestemmelsene i vedlegg C tillegg I og II om opprinnelsesregler samt bruk og kontroll av opprinnelseserklæringer gjelder også for landbruksprodukter omfattet av den bilaterale landbruksavtalen inngått mellom Norge og Canada. Artikkel 9 viser til vedlegg D som inneholder et mandat som nærmere regulerer arbeidet til Underkomiteen for opprinnelsesregler og varehandel. Iht. gitt mandat skal underkomiteen møtes så ofte det er nødvendig for å utveksle informasjon, drøfte utviklingen, forberede tekniske endringer og ellers bistå Den blandede komité i dens arbeid. Artikkel 10 omhandler tollavgifter. Det gis tollfritak for opprinnelsesprodukter fra avtalepartene i kapittel 25 til kapittel 97 i HS, med de unntak listet i vedlegg F. Det gis også tollfritak/tollnedsettelser for opprinnelsesprodukter fra avtalepartene innenfor kapittel 1 til 24 i HS som er spesifisert i vedlegg G, med de anordningene gitt i det vedlegget, og for fisk og andre marine produkter slik det er redegjort for i vedlegg H. Videre redegjør artikkelen for hva som utgjør en tollavgift. Artikkelen åpner for at partene kan introdusere, reintrodusere eller øke en tollavgift, dersom dette skjer i tråd med WTO-avtalen især som følge av regler og prosedyrer i forbindelse med tvisteløsning. Imidlertid åpnes det ikke for at partene kan endre tollsatser eller bindingslister som følge av endringer i henhold til GATT artikkel XXVIII. Dette innebærer at partene ikke kan øke tollsatsene overfor en annen avtalepart som følge av at parten trekker tilbake forpliktelser i henhold GATT artikkel XXVIII. Artikkel 11 stadfester at det er de anvendte MFN-tollsatsene brukt 1. januar 2007 som skal være basistollsatsen som danner utgangspunktet for tollreduksjonene beskrevet i vedlegg E.

14 St.prp. nr. 60 2007 2008 4.3 Investeringer og handel med tjenester Artikkel 12 er en utviklingsklausul som tilsier at partene skal tilstrebe videre ekspansjon av investeringer og liberalisering og markedsåpning for handel med tjenester. Artikkelen maner til åpenhet og samarbeid i dette arbeidet. Partene forplikter seg videre til å gjenoppta temaer relatert til tjenester og investeringer i Den blandede komité ikke senere enn tre år etter avtalens ikrafttredelse. I artikkel 13 forplikter partene seg, innenfor gjeldende regelverk, til å forenkle adgangen for hverandres arbeidstakere og deres partnere og barn i forbindelse med midlertidige forretningsopphold. Så langt det er mulig skal partene også forenkle midlertidig adgang for tjenesteytere som yter tjenester direkte relatert til eksport av varer fra et partnerland til et annet. Gjennomføringen av denne artikkelen skal overvåkes av Den blandede komité. Ikke senere enn ett år etter avtalens ikrafttredelse, skal partene gjøre tilgjengelig opplysningsmateriale om kravene som stilles for å få midlertidig opphold under denne artikkelen. 4.4 Konkurranse Artikkel 14 angir de generelle prinsippene for konkurranseregulering. Paragraf 1 fastslår at konkurransehindrende atferd kan hindre oppnåelse av avtalens målsetting, og at partene derfor må iverksette nødvendige tiltak for å hindre slik atferd. Avtalen spesifiserer at det anerkjennes at slike tiltak allerede kan være avtalefestet gjennom andre internasjonale avtaler, for eksempel EØS-avtalen. Ved forespørsel fra en av partene, skal partene konsultere om effektiviteten av slike tiltak. Tiltakene skal gjelde på ikke-diskriminerende basis. Konkurransehindrende atferd inkluderer, men er ikke begrenset til konkurransehindrende avtaler, samordnet opptreden mellom foretak, konkurranseskadelig opptreden av foretak i en dominerende stilling, og sammenslåinger med substansiell konkurransehindrende effekt, med mindre slik opptreden er tillatt under en av partenes nasjonale lovgivning. Slike unntak og autorisasjoner skal være åpne og bør evalueres med jevne mellomrom med tanke på om de er nødvendige. Konkurransekapittelet er ikke gjenstand for tvisteløsning under avtalen. I artikkel 15 anerkjenner partene viktigheten av samarbeid når det gjelder håndheving av konkurransereglementet, og lover hverandre å utveksle informasjon og varsle hverandre der konkurransehindrende atferd eller håndheving av konkurransereglementet kan ha en effekt på den andre parts interesser. Artikkel 16 fastslår at en part ikke kan pålegges informasjonsutveksling dersom dette er i strid med nasjonal lovgivning, inklusive lovgivning om forretningshemmeligheter og konfidensialitet. 4.5 Andre regler med generell anvendelse. Artikkel 17 sier at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningsavgifter skal dekkes av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter. Hver av partene skal oppnevne en kontaktperson for saker som gjelder subsidier og utjevningsavgifter. Partene forpliktelser seg til forutgående konsultasjoner der en part starter undersøkelser i henhold til WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter, del V. Artikkel 18 sier at partenes rettigheter og plikter i forbindelse med anvendelse av anti-dumpingtiltak skal dekkes av artikkel VI i GATT 1994, og avtalen om gjennomføringen av denne. Hver av partene skal oppnevne en kontaktperson for saker som gjelder anti-dumpingtiltak. Partene skal gjennomgå denne artikkelen i løpet av tre år etter avtalens ikrafttredelse. Artikkel 19 sier at rettigheter og forpliktelser i forbindelse med statseide selskaper skal reguleres av artikkel XVII av GATT 1994 og av tolkningsvedlegget «Avtale om fortolkning av artikkel XVII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994». Artikkel 20 fastslår at partenes rettigheter og plikter med hensyn til offentlige anskaffelser skal reguleres av WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen). Dersom en av partene inngår en internasjonal avtale som sikrer mer åpenhet eller bedre markedsadgang enn GPA-avtalen, kan EFTA-statene eller Canada be om forhandlinger om like gode vilkår. Partene er videre enige om å samarbeide i Den blandede komité om videre liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser. Artikkelen skal gjennomgåes i Den blandede komité ikke senere enn tre år etter avtalens ikrafttredelse. Artikkel 21 beskriver tiltak for handelsforenkling. Partene forplikter seg til å forenkle handelsprosedyrer, fremme multilateralt samarbeid om utvikling og gjennomføring av internasjonale konvensjoner og anbefalinger om handelsforenkling, og til å samarbeide om handelsforenkling i Den blandede komité, alt i overensstemmelse med vilkårene beskrevet i vedlegg I.

2007 2008 St.prp. nr. 60 15 4.6 Unntak og beskyttelsestiltak Artikkel 22 refererer til GATT (1994) artikkel XX (GATT-avtalens generelle unntaksbestemmelse) og inkorporerer denne som en del av avtalen. Partene bekrefter at forståelsen er at GATT (1994) artikkel XX b) også omfatter miljøtiltak nødvendig for å beskytte menneske-, plante- eller dyreliv, og at (GATT 1994) artikkel XX g) også omfatter tiltak for å bevare både levende og ikke-levende ikke-fornybare ressurser. Artikkel 23 henviser til unntak som er listet i vedlegg J. Vedlegg J unntar kulturområdet («cultural industries») fra avtalens virkeområde. Artikkel 24 gjør enkelte unntak fra avtalen for tiltak som gjøres på bakgrunn av nødvendige sikkerhetstiltak. Formuleringene er hentet fra GATS artikkel XIV bis. Artikkel 25 beskriver betingelsene for å innføre beskyttelsestiltak. Slike tiltak kan bare treffes dersom en uforutsett importøkning som følge av tollreduksjoner eller eliminering under avtalen truer med å medføre, eller medfører, alvorlig skade for innenlandske produsenter. Artikkelen henviser til partenes plikter og rettigheter under GATT artikkel XIX og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak 4.7 Institusjonelle bestemmelser Artikkel 26 etablerer Den blandede komité for EFTA og Canada. Artikkelen fastslår at gjennomføringen av avtalen skal administreres og forvaltes av Den blandede komité, hvor alle parter til enhver tid skal være representert. Artikkelen gjør også rede for prinsipper og retningslinjer for komiteens arbeid. 4.8 Tvisteløsning Artikkel 27 beskriver prosedyren for valg av tvisteløsningsforum. Dersom en tvist om en sak gjelder forpliktelser etter både WTO-avtalen og frihandelsavtalen, kan den klagende part velge mellom å bruke WTO-avtalen eller frihandelsavtalen som tvisteløsningsforum. Artikkel 28 pålegger partene å gjøre sitt beste for å oppnå enighet om tolkning og anvendelse av avtalen, og å samarbeide gjennom konsultasjoner for å løse saker som kan påvirke hvordan avtalen virker. Canada kan skriftlig be om konsultasjoner med en hvilken som helst EFTA-stat, og en hvilken som helst EFTA-stat kan skriftlig be Canada om konsultasjoner. Partene skal informere Den blandede komité om eventuelle diskusjoner og konklusjoner. Artikkel 29 beskriver prosedyren dersom partene ikke kommer til enighet gjennom konsultasjoner. I disse tilfellene vil tvistene avgjøres av et voldgiftstribunal som er sammensatt for anledningen. Reglene for tribunalets sammensetning og virksomhet er beskrevet i vedlegg K. Tribunalets beslutninger er bindende for partene i tvisten. Artikkel 30 omtaler reglene for gjennomføring av voldgifttribunalets kjennelse. Partene skal enes om gjennomføringen av kjennelsen, og gjennomføringen skal skje i tråd med voldgiftstribunalets avgjørelser og anbefalinger, dersom partene ikke blir enige om noe annet. Beslutningen skal i første rekke være fjerning av tiltaket som ikke er i overensstemmelse med avtalen, eller, i mangel av en slik løsning, kompensasjon. Artikkel 31 beskriver prosedyren dersom det oppstår uenighet om hvorvidt eller hvordan voldgiftstribunalets kjennelse er gjennomført. I et slikt tilfelle skal det samme tribunalet avgjøre uenigheten. Dersom den klagende parten får medhold og den påklagde parten ikke løser problemet i løpet av 30 dager etter kjennelsen, kan den klagende parten a) søke kompensasjon eller b) oppheve fordeler under avtalen med tilsvarende effekt. Tribunalet kan vurdere hvorvidt denne opphevelsen av fordeler har tilsvarende effekt hvis en av partene ber skriftlig om dette. Tribunalets sammensetning og virksomhet skal være i samsvar med vedlegg K. 4.9 Sluttbestemmelser Artikkel 32 er en generell utviklingsklausul der partene sier seg villige til løpende å vurdere en eventuell utvidelse eller fordypning av samarbeidet. I dette arbeidet skal partene ta hensyn til den videre utvikling i internasjonale økonomiske relasjoner, blant annet WTO, samt andre relevante faktorer. Artikkel 33 spesifiserer at avtalen gjelder mellom Canada, på den ene siden, og EFTA-statene, på den andre, og at avtalen ikke gjelder mellom de individuelle EFTA-statene, med mindre noe annet er spesifisert i avtalen. Artikkel 34 omhandler forholdet mellom denne avtalen og andre avtaler, og spesifiserer at der avtalen refererer til eller inkorporerer andre avtaler eller juridiske instrumenter, er det ment at disse referansene også inkluderer tolkningsnoter og forklarende noter. Artikkel 35 pålegger partene å sørge for at regionale og lokale myndigheter retter seg etter avtalens bestemmelser.

16 St.prp. nr. 60 2007 2008 Artikkel 36 fastslår at vedleggene skal være en integrert del av avtalen. Vedleggene kan endres av avtalepartene på grunnlag av utkast til beslutning som foretas av Den blandede komité. En slik endring skal ratifiseres eller godkjennes av partene, og ratifikasjonsinstrumentet skal deponeres hos depositar. Endringen trer i kraft den dagen det siste ratifikasjonsinstrumentet deponeres hos depositar, med mindre partene har avtalt noe annet. Artikkel 37 fastslår at partene skal praktisere åpenhet. Partene skal offentliggjøre eller på annen måte bekjentgjøre lover, reguleringer, prosedyrer og administrative tiltak som kan ha betydning for avtalen. Artikkel 38 fastslår at avtalen kan endres av avtalepartene på grunnlag av utkast til beslutning som er foreslått av Den blandede komité. En slik endring skal ratifiseres eller godkjennes av partene, og ratifikasjonsinstrumentet skal deponeres hos depositar. Endringen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at alle partene har ratifisert eller godkjent endringen og deponert ratifiseringsinstrument hos depositar. Artikkel 39 gir betingelsene for nye parters eventuelle tiltredelse av avtalen. Artikkel 40 inneholder bestemmelser om oppsigelse av avtalen. Avtalen kan sies opp med seks måneders varsel. Dersom en av EFTA-statene fratrer avtalen, skal de andre partene møtes for å diskutere om avtalen skal fortsette å eksistere dem imellom. Artikkel 41 omhandler midlertidig anvendelse av avtalen. Canada og EFTA-statene kan midlertidig anvende frihandelsavtalen og de bilaterale landbruksavtalene dersom deres nasjonale lovgivning tillater det. Slik midlertidig anvendelse skal begynne den dagen avtalen trer i kraft mellom Canada og minst to av EFTA-statene, i tråd med paragraf 2 av artikkel 42. Midlertidig anvendelse av avtalen skal meddeles depositar. Artikkel 42 omhandler avtalens ikrafttredelse. Avtalen skal ratifiseres eller godkjennes av partene, og ratifikasjonsinstrumentet skal deponeres hos depositar. Avtalen skal tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at Canada og to EFTAstater har deponert sine ratifikasjonsinstrumenter hos depositar, gitt at de samme avtalepartene også har utvekslet sine ratifikasjonsinstrumenter for de bilaterale landbruksavtalene. Avtalen skal tre i kraft for de resterende EFTA-statene den dagen de deponerer sine respektive ratifikasjonsinstrumenter hos depositar, gitt at Canada og de samme EFTA-statene også har utvekslet sine ratifikasjonsinstrumenter for de bilaterale landbruksavtalene. Dersom Canada og Liechtenstein skal anvende avtalen midlertidig, skal avtalen tre i kraft samme dato som for Sveits, etter at Liechtenstein har deponert sine ratifikasjonsinstrumenter hos depositar. Artikkel 43 fastslår at Norge er avtalens depositar. 4.10 Tolkningsvedlegg I forbindelse med avtalen er partene blitt enige om et tolkningsvedlegg som etablerer en felles forståelse av hvordan enkelte av avtalens artikler skal tolkes. 4.11 Vedleggene til avtalen Avtalen inneholder 11 vedlegg (vedlegg A-K) som utgjør en integrert del av frihandelsavtalen. Vedlegg A unntar Svalbard fra avtalens virkeområde. Vedlegg B inneholder spesifikke kanadiske unntak til avtalens artikkel 4 (nasjonal behandling) og 5 (om forbud mot andre restriksjoner enn toll eller andre skatter og avgifter på import og eksport av varer mellom avtalepartene). Vedlegg C inneholder opprinnelsesregler og bestemmelser om administrativt samarbeid. Se nærmere beskrivelse under omtalen av artikkel 8. Vedlegg D inneholder mandatet til underkomiteen for opprinnelsesregler og varehandel. Vedlegg E omhandler avvikling av toll på skip. Vedlegg F lister de produktene fra HS-kapitlene 25-97 som er unntatt fra det generelle tollfritaket i artikkel 10. Vedlegg G lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med bearbeidede landbruksprodukter. Vedlegg H lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med fisk og andre marine produkter. Vedlegg I omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsforenkling. Vedlegg J unntar kultursektoren («cultural industries) fra avtalens virkeområde. Vedlegget spesifiserer også hva som omfattes av begrepet «kultursektoren» i dette tilfellet. Vedlegg K beskriver reglene for voldgiftstribunalets sammensetning og virksomhet.