NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK

OPPDRAGSRAPPORT 10-88 Rapportens tittel: Dato: 1988-09-30 UTBYGGING AV NORDELVA I STJØRNA Rapporten er: Apen MULIGE ENDRINGER I VANNTEMPERATUR OG ISFORHOLD Opplag: 125 Saksbehandler/Forfatter: Arve M. Tvede Iskontoret Ansvarlig: W./ 44. / yver Roen Oppdragsgiver: SØR-TRØNDELAG KRAFTSELSKAP Sammendrag: Nåværende vanntemperaturforhold og isforhold i vassdraget og i Nordfjorden er beskrevet ut fra målinger og registreringer i 1987-88. Den foreslåtte utbygging vil ha størst konsekvenser for vanntemperaturog isforholdene på Holvatnet og Krinsvatnet. På Holvatnet kan isleggingen forsinkes noe og under nedtappingen av magasinet utover ettervinteren kan det bli vanskelig å ferdes over vatnet. På Krinsvatn vil det bli en åpen råk tvers over vatnet fra utløpet av Hornlia kraftverk og videre ned til Luna. Overflatelaget i Krinsvatn vil få 1-2 C høyere vintertemperatur og 3-4 C lavere temperatur i august når kraftverket kjøres. Evt. endringer i andre deler av vassdraget ventes å bli små og uten større praktiske konsekvenser. Det er noe usikkert hvor mye isforholdene i Nordfjorden vil påvirkes, men det regnes med en tendens mot mindre is i de indre deler av fjorden. Ved evt. driftsstans kan isen legge seg raskt over større deler av fjorden dersom værforholdene er gunstige for islegging. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK

FORORD Iskontoret ved Hydrologisk avdeling fikk høsten 1986 i oppdrag av Sør-Trøndelag Kraftselskap å utrede konsekvensene for vanntemperatur- og isforholdene i vassdragene og i fjordene av en eventuell utbygging av Stjørnavassdragene. Iskontoret har i årene 1982-85 utredet de samme konsekvensene for ulike alternativer i Samlet Plan og samlet i den forbindelse inn en del opplysninger som også er nyttet i foreliggende rapport. Målinger av vanntemperaturen i Osaelva og i Nordelva samt iskartlegging av Sørfjorden og Nordfjorden ble satt i gang i desember 1986. Da en utbygging av Osaelva viste seg å være uaktuell ble målingene høsten 1987 redusert til å omfatte Nordelva og Nordfjorden. Ansvarlig for utføring av feltarbeid og for rapportskriving har hele tiden vært overing. Arve M. Tvede, avd. ing. Harald Viken ved NVEs Trondheimskontor har også utført noe av feltarbeidet. Manuskriptet er gjennomlest av Sør-Trøndelag Kraftselskap. Mulige virkninger av vassdragsregulering på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og tilstøtende fjorder er behandlet generelt i en egen rapport fra Iskontoret (VH 4-77), og det henvises til denne. Oslo, september 1988 Arne Tollan avdelingsdirektør

INNHOLD Side UTBYGGINGSPLANENE 3 HYDROLOGI OG KLIMA 3 2.1 Stasjonsnettet 3 2.2 Vassføringen og værforholdene 1987-88 5 2.3 Vassføringen før og etter utbygging 6 VANNTEMPERATUR OG ISFORHOLD 9 3.1 Stasjonsnettet 9 3.2 Vanntemperaturen i 1987 9 3.3 Isforholdene på innsjøene 13 3.4 Isforholdene i Nordelva 13 3.5 Isforholdene i Nordfjorden 15 3.6 Interesser knyttet til isforholdene 17 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 17 4.1 Virkninger på vanntemperaturen 17 4.2 Virkninger på isforholdene i vassdraget 19 4.3 Virkninger på isforholdene i Nordfjorden 20

3 UTBYGGINGSPLANENE Hovedtrekkene i utbyggingsplanen er vist i fig. 1. Holvatn reguleres opp slik at HRV blir 228 m o.h. LRV blir 190 m o.h. som er 1,3 m over dagens NV. Dette gir en reguleringshøyde på 38 m og et magasinvolum på 119.106 m3 som igjen tilsvarer en magasinprosent på 44.Fra sørvestenden av Holvatn tas vannet i tunnel til Hornlia klcaftverk som får utløp direkte i Krinsvatn. Hornlia kraftverk får en installasjon på 31 MW med slukeevne 26 m3/s. På tunnelen mellom Holvatn og Hornlia kraftverk tas også inn bekken fra Svanavatn. Krinsvatn/Rødsjøvatn reguleres mellom 87,5 og 86,0 m o.h., normalvannstanden i dag er ca. 87,0 m o.h. Magasinvolumet blir ca. 2.106 m3. Dette brukes som et utjevningsmagasin for driften av Nordelva kraftverk. Nordelva sperres med en dam ved utløpet av Luna og vannstanden heves til Krinsvatns nivå, dvs, med ca. 8 m. Fra Luna tas så vannet i tunnel til Nordelva kraftverk som får en installasjon på 29 MW og slukeevne39 m3/s. Avløpet fra Nordelva kraftstasjon vil bli ført ut i Nordelvas nedre del, ca. 3-400 m oppstrøms Nordelvas utløp i Nordfjorden. Det er her aktuelt med en viss utdyping av elveleiet for å kunne utnytte fallhøyden ved fjære sjø. Mht. kjøringen av kraftverkene så er denne skissert slik av utbygger: "Ved normal kjøring, unntatt i flomperioder, vil en måtte regne med at kraftverkene er i drift i kun deler av døgnet, men slik at vassføringen midlet over døgnet blir noenlunde samsvarende med den som blir vist i kurvene. En må imidlertid ta visse forbehold om at den valgte driftsstrategi kan bli endret. Den nåværende driftsstrategi forutsetter full stans i Hornlia kraftverk f.o.m. mai t.o.m. juli måned, med unntak i perioder med fare for overløp i magasin Holvatn. Nordelva kraftverk vil være i drift hele året". HYDROLOGI OG KLIMA 2.1 Stasjonsnettet Vassføringen i Nordelva beregnes ut fra vannstandsobservasjoner i Krinsvatn. Stasjonen i Krinsvatn ble opprettet i 1969, før dette år lå stasjonen i Rødsjøvatn. Denne stasjonen ble opprettet i 1916. Nedbørfeltet til begge stasjonene er 205 km2 og den normale middelvassføring er 12,7 m3/s som tilsvarer en avrenning på 61,9 1/s.km2. Dette tilsvarer igjen en vannhøyde på 1920 mm som tillagt en fordampning på ca. 300 mm tilsier en årsnedbør på ca. 2200 mm som middel for hele feltet. Det er ingen værstasjoner i nedbørfeltet eller i den umiddelbare nærhet. De nærmeste værstasjonene er ørlandet III (9 m o.h.),som ligger ca. 35 km sørvest for Krinsvatn, Namdalseid (86 m o.h.), som ligger ca. 70 km nordøst for Krinsvatn og Værnes (12 m o.h.), 55 km sørøst for Krinsvatn. For områdene rundt Krinsvatn og Holvatn ansees Namdalseid å være mest representativ, mens ørlandet III nok er mer representativ for områdene langs Nordfjorden.

5 2.2 Vassførin en o værforholdene 1 8-1 88 Vassføringen ut av Krinsvatn er plottet i fig. 2 sammen med middelverdiene for perioden 1969-86. Det meste av januar 1987 var preget av nesten konstant og lav vassføring på ca. 1 m3/s. I slutten av januar steg vassføringen kraftig og lå over det normale i hele februar. Spesielt dagene 4.-10. februar var det høy vassføring med et maksimum på 75 m3/s.i mars var det igjen lav vassføring. Vårflommen startet i midten av april og kulminerte på 171 m3/s allerede den 24. april. Dette var ca. 3 uker før det normale kulminasjonstidspunkt. I sommermånedene svingte vassføringen rundt det normale uten markerte flommer eller lengre tørkeperioder. Derimot hadde høstmånedene vesentlig lavere vassføring enn normalt. Vinteren 1987-88 var karakterisert ved høy vassføring i desember og første del av januar. Fra midten av januar til begynnelsen av april var det imidlertid hele tiden en stabil og lav vassføring mellom 0,7 og 2 m3/s. Vårflommen kom i begynnelsen av mai, omtrent som normalt. W 0 VANNFØRtNGSOATA (OØGN-VEROiER) FOR STNR: PERIODER:1989-1988: 1888-0 1981-1987:...-",.. Vassføring ut av Krinsvatn 1987-4 11 11 1 II111 1 I li11 1, 1 i lir imiddel 1969-86 11II11gi 1 i 1kk il iiil li l% II \...N Nik iii..,./; I..." J i'n i,...... JAN FE8 MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Fig. 2. Vassføringsdata fra vannmerke1668krinsvatn. I tabell 1 er gitt månedsmiddelverdier fra stasjonene ørlandet III og Namdalseid for perioden januar 1987-april 1988. Vi ser at januar og mars 1987 var kaldere enn normalt og hadde lite nedbør. Februar og april var derimot mildere enn normalt og hadde betydelig nedbør. Dette var igjen årsaken til flommene i februar og til den tidlige vårflommen. Sommertemperaturen var nær det normale i juni, men lå

6 KLIMADATA1987-88 LuftteMeratur: Måned i F M A M J J å S 0 N D i F M A ørlandet III -4,7-0.5-0.5 5.4 7.5 10,8 13,4 11.5 9.7 9.5 3.3 2.5 1.3 0.7 0.1 2.3 (Avvik fra normalt) (-3.9) (0,3) (-1.3) (1.3) (-0.4) (0.0) (-0.3) (-1.9)(-0.6) (2.9) (-0.2) (1,1) (2.1) (1,5) (-0,7) (-1,8) Needalseid -11.2-4.8-4.3 3.2 6.2 11.0 12,8 10,3 8.2 6,8-0,2-1.2-3,3-4.3-3.5 0.1 (-3.9) (1.7)(-0.9) (0.8) (-1.3) (-0.9) (-2.3) (-3.1) (-0,8) (2,8) (0.3) (2,7) (4.0) (2.2) (-0,1) (-2,3) Nedbor: Måned i F M A N J J A S 0 N D J F N å ørlandet III 50 104 10 120 57 27 73 84 86 25 43 180 36 62 44 79 (54%) (125%) (12%) (158Z) (108%) (46%) (112%) (124%) (77%) (20%) (45%) (198%) (39%) (75%) (54%) (104%) Namolalseld 140 165 35 191 58 34 45 72 72 43 68 290 46 96 24 130 (126%) (156%) (34%) (255%) (105%) (49%) (65%) (94%) (65%) (31%) (72%) (271%) (41%) (91%) (24%) (173%) Tabell 1. under det normale i juli og spesielt i august, nedbørmengdene var nær normal. Høsttemperaturen var godt over det normale i oktober, ellers nær normalt, men det var lite nedbør i høstmånedene. Desember var mild og fuktig mens januar 1988 også var meget mild, men nedbørfattig. Februar og mars 1988 hadde i middel omtrent normale værforhold mens april var kald. Som en sammenfatning kan det sies at vintrene 1987 og 1988 var noe ulike, den første vinteren var kaldere enn normalt men noe variabel, mens den siste var mildere og mer stabil. Sommeren 1987 var litt kaldere enn normalt. 2.3 Vassførin en før o etter utb in Utbyggeren har simulert vassføringen til Rødsjøvatn/Krinsvatn og til innløp Nordfjorden før og etter utbygging som middel for normalperioden 1931-60 og for noen hydrologisk ulike enkeltår. I fig. 3-6 er vist noen eksempler fra disse simuleringene. Kurvene for de to referansesteden er omtrent likedanne, bare justert for litt større lokalareal til Nordfjorden. Det er viktig å merke seg at kurvene for Nordfjorden ikke inkluderer lokalfeltet utover langs fjorden. Fra fig. 3 ser en at tilsiget til Nordfjorden i middel ikke økes vesentlig i desember-januar, men det vil skje en utjevning fra dag til dag. Dette indikerer at magasinvannet fra Holvatn vesentlig vil bli brukt i februar og mars, da økes tilsiget til Nordfjorden fra 5-10 m3/s til 15-22 m3/s. Fra slutten av april til ut mai skjer oppfyllingen av Holvatn og tilsiget til Nordfjorden reduseres da markert, spesielt under snøsmeltingen i mai. I juli og august vil reguleringen vanligvis føre til små endringer i vassføringen ut i Nordfjorden i forhold til dagens forhold. Ser en på enkeltårene i fig. 4-6så vil det være noen avvik fra forholdene i middelperioden, spesielt i vintermånedene. I det "tørre" året 1951 var vintertilsiget lavt hele vinteren og i et slikt år må magasinvannet fra Holvatn tappes ut over en lengre periode. Tilsiget til Nordfjorden økes da med ca. 10 m3/s også i

7 MIDDELVASSFØRINGER FOR PERIODEN 1931-60 35 30 M3/S -F TOTALT AVLØP TIL NORDFJORDEN FØR _OG ETTER REGULERING 25 20 I ri For I II I 1I I 1 15 711 It't x 't 10 ' < 5 Etter reglering II 0 0 2 4 6 8 10 12 MND - Fig. 3. Simulerte avløp til Nordfjorden fra Nordelva før og etter regulering. Kurvene viser døgnmiddelverdier for perioden 1931-60. Simuleringene er utført av utbygger og forutsetter jevn kjøring av kraftverkene over døgnet. 200 150_ VASSFØRINGER I ET NORMAL1 AR (1916), M3/S - 1 TOTALT TILSIG TIL RØDSJØ/KRINSVATN FØR OG ETTER REGULERING Før eguiering 100 50 Etter 0 0 2 4 661012 MND Fig. 4. Simulerte avløp til Rødsjø/Krinsvatn før og etter regulering. Se ellers tekst til fig. 3.

8 VASSFØRINGER I ET VATT" ÅR (1953) M3/S 200 150 TOTALT TILSIG TIL RODSJO/KRINSVATN FØR OG ETTER REGULERING Før re ulering 100 50 Etter 0 0 2 4 6 8 lo 12 MND Fig. 5. Simulerte avløp til Rødsjø/Krinsvatn før og etter regulering. Se ellers tekst til fig. 3. 200 VASSFØRINGER I ET "TØRT" ÅR (195) M3/S TOTALT AVLØP TIL NORDFJORDEN FØR OG ETTER REGULERING 150 100 Før 50 Etterr gulering 1, 4 "\-1 'N 02 J 4681012 MND Fig. 6. Simulerte avløp til Nordfjorden fra Nordelva før og etter regulering. Se ellers tekst til fig. 3.

9 januar. Det må her presiseres igjen at dette er middelverdier over hele døgnet. I praksis vil utkjøringen av vannet vesentlig skje på dagtid med 20-30 m3/s vassføring og stillstans om natten. Den markerte dempningen av vinterflommene i Nordelva som framgår, f.eks. i 1953,er også av betydning for isforholdene i elva og i Nordfjorden. 3. VANNTEMPERATUR OG ISFORHOLD 3.1 Stas onsnettet På fig. 1 er også tegnet inn de stasjoner hvor det er målt vanntemperatur og hvor isforholdene er observert. Vanntemperaturen er registrert i Nordelva ca. 200 m nedenfor utløpet av Krinsvatn. Det er her benyttet en SD-1000 logger som tar en måling hver 4. time. Stasjonen ble satt i drift 3. desember 1986 og har fungert feilfritt i 1987. Data er kontrollert og innkjørt på EDB-fil fram til midten av januar 1988. Stasjonsnummeret er 54201. Isforholdene er kartlagt på Rødsjøvatn/Krinsvatn og på Nordfjorden fra desember 1986. Lokale observatører tegner her inn isens utbredelse og karakter på ferdigtrykte kart etter en standard instruks og med standard symboler. Observatørene har instruks om å tegne et kart hver gang det skjer større forandringer i issituasjonen. På grunn av de raske endringene som skjer i Nordfjorden er det blitt tegnet et anseelig antall iskart; 28 for vinteren 1986-87 og 31 for 1987-88. Isforholdene på Rødsjøvatn/Krinsvatn er mer stabile slik at antall kart her blir vesentlig mindre. Dato for islegging og isløsning ved vannstandsmerken er også notert for en lang årrekke. 3.2 Vanntem eraturen i 1 8 Temperaturgangen i Nordelva er plottet som døgnmiddelverdier i fig. 7 (middel av 6 målinger) og med alle verdier for perioden mai-august i fig. 8. Døgnmiddelverdien er også trykket i tabell 2. Vintertemperaturen lå litt over frysepunktet pga. målepunktets beliggenhet like nedenfor Krinsvatn. Fra slutten av april, dvs. etter at vårflommen hadde kulminert, startet temperaturen å stige raskt og var i begynnelsen av juni kommet opp i 10 C. Stigningen fortsatte fram til midten av juni, men flatet så ut rundt 13-14 C fram til midten av juli. Siste halvdel av juli var preget av høye lufttemperaturer i Trøndelag og vanntemperaturen steg igjen til et maskimum på 20 C den 23. juli. Lufttemperaturen hadde vært oppe i 26-27 C dagene forut. Etter varmeperioden sank igjen vanntemperaturen og lå på 13-14 C til midten av august. Deretter sank temperaturen stort sett jevnt utover høsten. Det milde været i desember bidro til å holde vanntemperaturen 1-2 C over frysepunktet helt fram til årskiftet.

10 VANNTEMPERATUR 1987 ST.NR. 54201 R NORDELVA NDF, KRINSVATN 0 0 ID J F M A MJJ A SOND Fig. 7. Vanntemperaturen i 1987 målt i Nordelva like nedenfor Krinsvatn. Måleserien et tatt med en SD-logger hver 4. time. Kurven viser døgnmiddelverdiene. VANNTEMPERATUR 1987 ST.NR. 54201 NORDELVA NDF.KRINSVATN 0 0 ID MAI JUNI JULI AUG. Fig. 8. Vanntemperaturgangen basert på registreringer hver 4. time i Nordelva like nedenfor Krinsvatn i perioden 1.5.-31.8.1987.

NVE, HYDROLOGISK AVDELING. ARKIV: TREG 88/05/03. DØgnrniddeltemp. APR jun JUL AUG SEP OKT NOV DES.08..N9 8.07 14.19 15.13 11.12 8.02 5.85 1.24 cir-:,.12 -,.,,.90 8.49 8.90 13.96 13.66 15.11 14.61 10.97 11.01 7.98 7.88 5.75 5.71 1.37 1.83.15 1.14 9.66 14.08 14.50 10,96 8.00 5.75 2.16.13 1.26 9.67 14.22 14.13 11.36 7.80 5.84 2.09.14 1.29 9.98 14,11 13.59 11.39 7.74 5.89 1.74.18 1.31 10.8 14.02 13.10 11.34 7.70 5.76 1.51.21 1.42 10.85 13,87 13.28 11.46 7.60 5.52 1.39.23 1.57 11.13 17+.83 13.36 11.47 7.65 5.--)3 1.30.27 1.70 11.10 13.71 13.33 11.43 7.53 4.96 1.36.24 1.84 11.15.25 2.07.29 2.41 11.55 2.68 12.32.28 2.78 17.94 13.45.27 1').87.1 3 7 12.94 ifl 13.25 13.46 13.20 13.23 4W 1-J ujl 16.11' 16.72 17.49 13.65 13.59 13.70 13.69 13.62 13.9s 13.94 14.28 14.08 14.10 11.31 11.35 11.07 10.94 10.83 10,57 10.32 10.16 9.87 9.12 7.57 7.55 7.51 7.45 7.35 7.40 7.42 7.42 7.99 7.21 4.74 4.42 4.22 3.99 3.82 3.47 3.56 3.34 3.31 3.08 1.20 1.17 1.25 1.12.90.80.76.67.65.65 =.32 3.98 13.40 19.11 13.86 8.39 7.07 2.70.A5,-..:-..., 4.25 13.52 1909. 13.47 8.28 6.91 2.80.43 4.71 14.08 19.20 13.40 8.39 6.73 2.53.75.46 5.01 14.12 18.57 13.33 8.45 6.56.14.45 5.,12 14.09 17.70 13.25 8.53 5.41 1.88.74 5..49 13.73 16.62 13.32 8.51 5.28 1.35.72 5.61 13.72 16.01 12.81 8.37 6.12 1.01.69 /J1 6.04 13.60 15.44 1:).55 8.25 6.11 1.18.63 6.41 1 1.42 14.94 19.17 8.16 6.07 1.21.61 6.95 1:1.33 14.89 11.76 8.18 5.92 1.21.65 7.55 14.91 11.26 5.90.63.31 3.30 12.00 15.36 13.54 10.05 7.17 3.74 1.05, :=3 7.55 14.12 19.,20 15.13 11.47 8.02 5.89.69 q.,-,-- 12.98 11.26 8.16 5.90 1.01.61 2)T4S.iONR:54201-0 Nordeiva ndl Krinsvatn 1987 JAN Fri; har ITOqT3,1, '?,02.15 +swi3.02...j2.02 4W 4.01 i..02.19.02 1.02.03.1!.02 9.12,02 10 -c0.10.04 Co ce. 11.11.04.09.04.0A n OY 14 1A CD.06.06.06.07.05 CD 17.05 18.04.05.04.07 21.03 :07.03.09 -.03.09 24.64...e, _...IL.02 10 26.22.07-.11 _.19.02.08 ;.17.t6 r,: il

12 Vurdert imot værforhold og vassføring, slik dette er beskrevet for 1987 i kapittel 2.2, så er det sannsynlig at vanntemperaturstigningen i mai 1987 kom raskere enn normalt fordi vårflommen kulminerte3 uker tidligere enn normalt. For sommermånedene juli-august lå lufttemperaturen 1-2 C under normalen, dette skulle tilsi at også vanntemperaturen lå litt under normalen. For å kunne vurdere temperaturforholdene i Nordelva opp mot andre uregulerte elver i Trøndelag så er data fra tilsvarende loggere i Gaula ved Haga bru og Homla ved Hommelvik plottet sammen med Nordelva i fig. 9. Vi ser at Nordelva og Homla følger hverandre godt i vårperioden april-juni. Fra midten av juni til september er imidlertid Nordelva 2-3 C varmere enn Homla, men temperaturgangen følger hverandre fortsatt godt. Gaula derimot er over 5 oc kaldere enn Nordelva i juni og første del av juli, dette skyldes at snøsmeltingen i Gaula kom vesentlig senere enn i Nordelva. At Nordelva er en såvidt "varm" elv kan sannsynligvis forklares med en gunstig fordeling av innsjøer i nedbørfeltet. Rekken av mellomstore sjøer (Lysvatn, Holvatn, Rødsjøvatn og Krinsvatn) med korte elvestrekninger imellom gir store "oppsamlingsflater" for strålingsvanntilmreratur 1997 ST.Nn. 40702 -. middel ST.NR. 50504 MiODEL R ST.NR. 54201. MIDDEL k.) 2 1 rt. 1\ w c). t; k 1 _ j,, I i ti «ii; 11. i 4 i is si 1 HOMLA71, ;!! I GAULA F MAMJJ AS 0 Fig. 9. Vanntemperaturen i 1987 målt i Gaula ved Haga bru (st.nr. 49702) i Homla ved Hommelvik (st.nr. 50304) og i Nordelva nedenfor Krinsvatn (st.nr. 54201). Alle målingene er tatt med SD-loggere.

13 energi og demper de daglige temperatursvingningene. Månedsmiddeltemperaturen i Nordelva lå i juni, juli og august 1,5-3 C høyere enn tilsvarende middel for lufttemperaturen. Dette indikerer at vanntemperaturen i Nordelva i 1987 var nær opp mot den maksimumsgrensen som klimaet vil sette for vanntemperaturen. 3.3 Isforholdene å inns ene Isnotatene fra vannstandsobservasjoner i Krinsvatn og Rødsjø viser at isleggingen vanligvis starter i slutten av november og begge vatna er helt islagte rundt midten av desember. Isløsningen tar normalt til midt i april og vatna er isfrie ca. 10. mai. Fig. 10 viser dybdeforholdene i Rødsjø og Krinsvatn. De to vatna er delt med et grunt sund som kalles Valen. Sundet er så grunt et par steder at isforholdene blir sterkt påvirket av gjennomstrømningen. Iskartene viser at Valen vintrene 1986-87 og 1987-88 bare var islagt i de stabile periodene midtvinters. Straks vannstanden begynte å stige pga. større gjennomstrømning så gikk isen helt eller delvis opp i Valen. I Rødsjø er største målte dyp 42 m i den sørlige delen av sjøen mens det i Krinsvatn er to områder som er ca. 25 m på det dypeste, avskilt av to rygger som er grunnere enn 10 m. Vinteren 1986-87 startet isleggingen 5. desember og vatna var helt islagte ca. 20. desember. I mars var istykkelsen ca. 70 cm. Isløsningen startet i midten av april og isen gikk først opp utenfor munningen av Rødsjøelva og Krinselva. Etter flomtoppen rundt 25. april var isen landløs på begge vatna og var ikke lenger brukelig til ferdsel. De siste isrestene forsvant 9. mai. Vinteren 1987-88 startet isleggingen 25. november, men pga. mildværet i desember og deler av januar ble ikke vatna helt islagte før i slutten av januar. I februar, mars og det meste av april var det stabile isforhold mens isløsningen startet i slutten av april. 15. mai var den siste isen borte. Isforholdene på Holvatnet har vi få opplysninger om. Vatnet ligger ca. 100 m høyere enn Krinsvatn/Rødsjøvatn og har omtrent samme form og størrelse. Det er derfor grunn til å anta at isforholdene på Holvatn er omtrent som beskrevet for Krinsvatn/Rødsjøvatn, men med noen dager lengre isperiode pga. høydeforskjellen. Vannstandstigningen under vinterflommer kan bli flere meter og isen blir da landløs og utrygg for ferdsel. Under befaring på Holvatnet 24. mars 1987 ble det målt temperaturvertikaler to steder. Vertikalene er plottet i fig. 11. Temperaturen steg relativt jevnt med dypet og var oppe i ca. 2 C på 25 m dyp. Reguleringshøyden i Holvatnmagasinet blir 40 m, temperaturforholdene på 40 m dyp er ikke målt i det uregulerte Holvatnet, men ut fra fig. 11 kan det antas at temperaturen i dette dypet ville være ca. 3 0C. 3.4 Isforholdene i Nordelva Vanntemperaturen i Nordelva like nedenfor Krinsvatn viste at det vinteren 1986-87 stort sett var isfritt fra Krinsvatn ned til Luna. Dette er en vanlig situasjon. Luna er vanligvis stabilt islagt og

14 0, z cr o RODSJØEN/KRINSVATN VANNDYP I METER 5 lo ATgl! UJ -J RØDSjø SETRA 0 1 km Fig. 10. Dybdekart over Rødsjøen/Krinsvatn. Oppmålingen er utført av Fjellanger Oppmåling og Luftkartlegging i 1962.

15 Temperaturvertikaler Holvatnet 24.03.1987 0 1.0 2.0 3.0 C Is Midtre del E 10 a. >, o \ 15 n'trrr 20 _.--Søndre del 25 Fig. 11. Temperaturvertikaler fra Holvatnet, for lokalisering se fig. 1. også elva videre nedover til Nordfjorden er islagt i stabile vinterperioder. Isobservatøren ved Nordfjorden har notert isforholdene i Nordelvas nedre del. Vinteren 1986-87 noterte han at elva var islagt 1. januar, men isen var gått igjen 26. januar og elva holdt seg åpen hele februar. I midten av mars var elva igjen frosset til og isløsningen skjedde den første uka i april. Vinteren 1987-88 var Nordelva åpen helt til begynnelsen av mars og var så islagt i en måned. Isen gikk da som en isgang ut i fjorden under et kraftig regnvær 6. april. Isganger i Nordelva vil normalt ikke kunne gjøre skade da det ikke er fast bebyggelse eller dyrket mark langs elva. 3.5 Isforholdene i Nordf orden Som nevnt under kap. 3.1 er det tegnet et stort antall iskart vintrene 1986-87 og 1987-88 og isforholdene er derfor godt kjent. I fig. 12 er hovedtrekkene i isforholdene skissert. De områdene som islegges tidligst er Sandvika og innerste del av Innerråkvågen og Råkvågen. Dette er også de områdene hvor isen ligger lengst.

16 ISKART NORDFJORDEN (DEL AV STJØRNFJORDEN) Ytterste grense for fast isdekke Vanlig grense for fast isdekke Skjær son itters VirA 644 topper I 4/ drivis,,andvik Islegges tidligst og blir isfritt sist RÅKSTAD * Nzle'.' t,..., ob.v o% (2, v e's'44c4 e?" Islegges tidlig og blir sent isfritt INNERRÅKVÅGEN 1 km N Q 12, ''Z' " RÅKV GEN Fast isdekke i perioder Åpent vann Begynnende isdannelse RÅKVAG Islegges tidlig og blir sent isfritt iipli;i:11114.1111.;, >.2 4.1 101. 11111i''111:i O 111 1", 41> 111 10 101, Tynn is, til hinder for små båter Tykkere is, til hinder også for storre båter Drivis rvia Åpen råk, tegnes med rodt Fig. 12. Isforholdene i Nordfjorden slik de i hovedtrekk var vintrene 1986-87 og 1987-88. Vinteren 1986-87 var Sandvika sammenhengende islagt fra 27. januar til 10. april og vinteren 1987-88 fra 24. februar til 29. mars, men det hadde da vært flere kortere isperioder også før disse periodene. Den ytterste grensen for fast isdekke var begge vintrene til innsnevringen av Nordfjorden utenfor Innerråkvågen. Til den grensen lå isen den siste uken av februar 1987 og første uke av mars i 1988. Samtidig var også Råkvågen islagt. Utenfor disse grensene var Nordfjord aldri islagt, men etter perioder med snøfall var det noe flytende snøsørpe som i noen dager frøs sammen i flak. Et spesielt trekk må nevnes mht. isløsningen. I slutten av mars/ begynnelsen av april løsnet mye av isen i Pettersvika - Sandvika i et stort flak som så drev utover fjorden, men stoppet opp mot skjæret utenfor

17 Råkstad. Isflaket lå her noen dager og virket da som en demning for det ferske overflatelaget. Dette ga ny isdannelse i Pettervika - Sandvika i kalde netter så sent som 12. april 1987. Karakteristisk for isleggingen i Nordfjorden er også at det er mange perioder med begynnende isdannelse på forvinteren som avløses av isfrie perioder. Allerede i midten av november ble det notert isdannelse i 1987, men det var først på ettervinteren at isdekket ble stabilt. Vær- og vassføringsforholdene slik de er beskrevet i kap. 2.2 gjenspeiles også i isforholdene. Mildværet i februar 1987 og desember januar 1988 brøt opp isdekket og rensket fjorden etter hvert. Under noen kuldeperioder er det notert at østlig vind også kan bryte opp isen. Den gunstigste værsituasjonen for islegging synes å være nordvestlig vind med snøfall, etterfulgt av klart og stille vær med moderat kulde. Denne værsituasjonen er generelt gunstig for islegging av fjordene på hele Vestlandet, Trøndelag og i Nordland. 3.6 Interesser kn ttet til isforholdene De viktigste interessene er knyttet til tømmertransport over isen på Krinsvatn/Rødsjø og Holvatnet. På Krinsvatn/Rødsjø må tømmer fra østsiden tas over isen og over Holvatn kjøres også ut tømmer fra østsiden og fra sørsiden av vatnet. Det må også nevnes at den veiløse gården Lysvatnet bruker Holvatnet som vintervei ned til riksveien ved Rødsjø. Dette gjelder transport både av forsyninger til gården og kjøring av skolebarn. Når isen på Holvatnet er for dårlig til å kjøre snøscooter på, må det kjøres en lang og vanskelig omvei. Vinteradkomsten til NTHI's hytte ved Holvatnet går også over isen. Transport på selve elveisen synes ikke å være særlig aktuelt i dette vassdraget. På Nordfjorden brukes isen på Pettersvika - Sandvika flittig av isfiskere på ettervinteren. Ellers er selvfølgelig isen til hinder for båttrafikken når den blir tykk, men det er ikke oppgitt å være noe stort problem utenom til havna i Råkvågen. Det er ikke kjent at det er fiskeoppdrettsanlegg i Nordfjorden som har problemer med is. 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.1 Virknin er å vanntem eraturen Som nevnt i kap. 1 forutsetter utbygger at Hornlia kraftverk ikke kjøres i mai, juni og juli unntatt i perioder med fare for overløp. Dette er en meget viktig forutsetning ved en vurdering av vanntemperaturforholdene både i Holvatnet, i Krinsvatnet og i Nordelva etter utbygging. Det er undersøkt hvilke eksisterende kraftstasjoner med vanntemperaturmålinger som vil kunne være representative for Hornlia kraftverk. Kriteriene er et inntak på ca. 40 m dyp ved HRV, at magasinet ligger i omtrent samme høydeområde, noenlunde samme klimaforhold og at kjørestrategien er omtrent den samme. Ut

18 fra disse kriteriene er vi kommet fram til at Trollheimen kraftverk i Surnadal bør kunne være representativ også for Hornlia. Riktignok ligger inntaket i Follsjømagasinet på 45 m dyp ved HRV og HRV er noe høyere (420 m o.h.), men ellers oppfylles kriteriene godt. I fig. 13 er plottet målte avløpstemperaturer fra Trollheimen kraftverk for årene1982-85. Det er også tegnet inn det sannsynlige midlere temperaturforløp fra Hornlia kraftverk. Vintertemperaturen vil synke jevnt fra ca. 3 C i midten av desember til 0,5-1 C i slutten av april. Ved oppkjøringen av stasjonen 1. august vil temperaturen være ca. 9 C stigende til et maksimum på ca. 11 C i begynnelsen av september. Utover høsten synker igjen temperaturen jevnt. AR: 1082: /11 1 fee8 41^ 1984: AL Ises:. * 3 TROLLHEIMEN KRAFTVERK AVLOPSTEMPERATUR Kurve for Hornlia kr.v. \ /:.1 111 JAN FES MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Fig. 13. Kurve som viser stipulert avløpstemperatur fra Hornlia kraftverk basert på data fra Trollheimen kraftverk. Noen av dataene fra Trollheimen kraftverk plottet. Virkningene av dette vil være som følger: - I Holvatnet vil det utvikles et sprangsjikt utover vinteren som blir liggende i eller litt under inntaksdypets nivå. - I Krinsvatn vil den økte gjennomstrømningen om vinteren gi et sterkere sprangsjikt i 10-20 m dyp og med en tilnærmet homogen temperatur i topplaget på 1-2 C. I perioden mai-juli ventes ingen merkbare endringer. I august vil temperaturen kunne senkes 3-4 C i overflatelaget når stasjonen kjøres, mest markert vil dette bli i godværsperioder med lite uregulert tilsig. I Rødsjø blir det neppe merkbare endringer.

19 Nordelva mellom Krinsvatn og Luna vil få en temperaturheving på 1-3 C i vintermånedene, mest i kalde perioder med lite uregulert tilsig, minst i mildværsperioder med stort tilsig. Under driftstansen i mai-juli vil temperaturen bli omtrent som i dag og vil variere noe med værforholdene. Ved igangkjøringen av kraftverket i august kan det ventes et markert temperaturfall. En sammenlikning av fig. 7 og 13 viser at det kan bli temperaturfall på 3-4 C i begynnelsen av august avtakende til 1-2 C i overgangen august/september. Utover høsten vil det neppe bli merkbare endringer. Nordelva mellom Luna og Nordfjorden vil få sterkt redusert vassføring hele året. Lokalfeltet nedenfor Luna er bare ca. 4 km2og vil ikke bidra med mer enn ca. 0,3 m3/s som årsmiddel. Det vil sannsynligvis i tillegg slippes noe vann fra inntaksmagasinet i Luna for å opprettholde en nødvendig minstevassføring for fisken i elva. Vannet fra Luna vil derfor dominere vassføringen også på denne strekningen. Om vinteren kan ventes en temperatur på 1-2 C like nedenfor Luna. Videre nedover mot fjorden vil vannet avkjøles noe i kuldeperioder og kan nok i sterk kulde nå frysepunktet før fjorden, men under vanlige værforhold er nok ikke elvestrekningen lang nok (5 km) til at vannet når frysepunktet. Tilsvarende vil temperaturen like nedenfor Luna kunne senkes 2-3 C i august sammenliknet med dagens vanntemperaturforhold, men nedover mot fjorden vil denne forskjellen gradvis avta noe. Temperatursvingningene vil kunne bli noe større og reaksjonen på endringer i værforholdene kan skje raskere enn i dag. I perioden mai-juli og i høstmånedene ventes bare små endringer i vanntemperaturen. 4.2 Virknin er å isforholdene i vassdra et Isleggingen av Holvatnet vil kunne bli noe seinere enn i dag pga. et vesentlig større vanndyp i isleggingstiden. Dette medfører at et større vannvolum må avkjøles før isleggingen kan foregå, dessuten blir det fulle magasinet liggende mer vindeksponert enn dagens Holvatn. En forsinkelse i isleggingen på 1-2 uker kan antydes. Under nedtappingen utover ettervinteren vil isdekket sprekke opp i strandsonen og det kan bli vanskelig å komme seg til og fra vatnet spesielt med kjøretøyer der hvor strandsonen er bratt eller ujevn. Dette er spesielt tilfelle langs østsiden av Holvatnet, på vestsiden er terrenget såvidt jevnt og flatt at oppsprekkingen av isen neppe vil medføre problemer for ferdselen. Etter hvert som vatnet tappes ned vil det også kunne bli mer usikker is i trange sund og over terskler, f.eks. i nedre del av Gjuvasselvas løp. Ved tunnelinntaket i Småkallonene må det regnes med usikker is og tildels åpent vann hele vinteren. Som i dag må en regne med perioder med stigende vannstand under mildvær selv midtvinters. Under slike perioder vil isen kunne bli landløs og vatnet kan da neppe brukes som ferdselsvei selv for skiløpere. Generelt sett må en regne med at isforholdene på Holvatnet i perioder av vinteren blir vanskeligere enn i dag. Merking av usikre områder kan bli nødvendig. På Krinsvatn vil det gå en åpen råk fra utløpet av Hornlia kraftverk tvers over vatnet og videre ned til Luna når kraftverket kjøres. På resten av Krinsvatn vil det kunne legge seg noe is, men denne isen blir neppe brukbar til ferdsel og vil lett kunne brytes opp av vinden. På Rødsjø, sør for Valen, blir det neppe merkbare

20 endringer i isforholdene bortsett fra ved innløpet av Holvasselva. Pga. sterkt redusert vassføring vil isforholdene utenfor og i. innløpsosen kunne bli noe mer stabile i vintermånedene enn i dag, men det vil fortsatt kunne åpne seg en råk under snøsmeltingen i april. Evt. korttidsregulering av Krinsvatn/Rødsjøvatn vil også kunne gi svakere is i strandsonen under stigende vannstand. I Luna blir vanndypet såvidt stort (ca. 8 m) at det kan bli et isdekke i kuldeperioder, men også her blir isen ustabil og usikker. Nordelva mellom Luna og Nordfjorden vil, som omtalt i kap. 4.1 få temperaturer over frysepunktet under vanlige værforhold. Dette betyr at elva stort sett vil gå åpen bortsett fra i kulper og bakevjer som kan islegges. Under strengere kuldeperioder vil nok den nedre del av elva kunne islegges helt, dette vil imidlertid være avhengig av minstevassføringen størrelse. Fra kraftstasjonens utløp til fjorden vil elva igjen gå åpen. 4.3 Virknin er å isforholdene å Nordf orden Avløpsvannet fra Nordelva kraftverk vil holde 1-2 C det meste av vinteren. I mars og deler av april vil temperaturen synke til 0,5-1,0 C. Dette betyr at det ferskvannet som slippes ut i Nordfjorden først må avkjøles før det kan fryse til. Det ville vært ønskelig at utløpskanalen ble utformet slik at ferskvannet raskest mulig blandes godt inn i fjordvannet slik at blandingsvannet både holdt en høy temperatur og en såvidt høy saltholdighet at brakkvannslaget får en betydelig tykkelse. Under denne forutsetningen vil brakkvannslaget ha passert Nordfjordsundet og Råkvågen før det kan fryse. Slik utbyggeren har skissert planene for utløpskanalen i Nordelva er det imidlertid usikkert om blandingen blir effektiv nok til å danne et slikt brakkvannslag. Tendensen vil nok likevel være at de indre deler av Nordfjorden får mindre is enn det som er tilfellet i dag. Sandvika, Innerråkvågen og Råkvåg vil imidlertid ligge utenom brakkvannstrømmen fra kraftverket. Her kan det derfor ventes at isforholdene blir omtrent som i dag. I Sandvika vil imidlertid isen neppe bli liggende like lenge utover våren som i dag fordi vinden lettere vil kunne bryte løs flak fra iskanten. Dersom Nordelva kraftverk får driftstans av lengre varighet (mer enn 2-3 dager) så vil situasjonen kunne bli en annen. Ferskvannet vil da kunne bli liggende igjen i indre del av Nordfjorden og fryse til her. Dette forutsetter imidlertid at værforholdene samtidig er gunstige for islegging. Fortsatt vil isleggingen være begrenset til den indre delen av Nordfjorden. Erfaringer, bl.a. fra Hylsfjorden i Ulla-Førre-utbyggingen, viser at et slikt nydannet isdekke løses gradvis opp når kraftverket starter opp kjøringen igjen. vhi/rapport/amt/vhi-553