UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997 Rapport utarbeidet for Norsk Forening for Klinisk Seksologi av Erik Dalen 19. juni 1997 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo Kontoradresse: Christian Krohgs gate 1 Telefon: 22 95 47 00, faks: 22 95 47 01 E-post: firmapost@mmi.no http://www.mmi.no
INNLEDNING Etter oppdrag fra Norsk Forening for Klinisk Seksologi har Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI) gjennomført denne undersøkelsen for å kartlegge ulike sider ved nordmenns seksualvaner og holdninger til spørsmål omkring seksualitet. Spørsmålene som ble stilt fremgår av vedlagte spørreskjema, etter tabellene. Alle spørsmålene inngikk i en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i 1987. I og med at intervjumetode og spørsmålsformuleringer er identiske, kan man foreta direkte sammenligninger av svarfordelingene for å analysere endringer i holdninger over tid. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med vår omnibusundersøkelse i perioden 14.-23. mai 1997 da vi intervjuet et landsrepresentativt utvalg bestående av netto 522 menn og 571 kvinner, tilsammen 1093 gjennomførte intervju. Samtlige respondenter i alderen 15-70 år fikk lest opp en tekst (se vedlegg) der de ble bedt om å delta i undersøkelsen. Alle som var villige fikk så overlevert en lukket konvolutt som inneholdt introduksjonsbrev, spørreskjema og svarkonvolutt. I konvolutten lå også et skrapelodd som premie for deltagelsen. I og med at vi garanterte full anonymitet til deltagerne, kunne vi hverken premiere bare de som svarte eller purre de som ikke svarte. Ialt var det 841 av de 1093 spurte som mottok konvolutten med spørreskjema. De fleste av de som ikke fikk skjema, var folk som var over 70 år gamle. Det bør imidlertid nevnes at ca. 8% av bruttoutvalget nektet å ta imot konvolutten, dvs. drøye 9% av målgruppen. Av de 841 utdelte konvoluttene hadde vi mottatt akseptable svar fra 593 personer da strek for datainnsamlingen ble satt 16. juni. Dette betyr at svarprosenten var 70,5%, et meget tilfredsstillende nivå sett i forhold til undersøkelsens tema og fremgangsmåte. I forhold til hele målgruppen, dvs. inklusive de som ikke ville motta skjemaet, er svarprosenten ca. 64%. Det betyr at vi uten videre kan anbefale å bruke de foreliggende resultater som uttrykk for hele målgruppens adferd og holdninger. Selv om de som ikke har svart har sterkt avvikende holdninger og adferd i forhold til de som har svart, hvilket ikke er særlig sannsynlig, skal det mye til før dette 1
kan påvirke resultatene så mye at det ville medføre endring av de konklusjonene man kan trekke av det foreliggende materiale. Ved resultatberegningen er det ikke foretatt veiing av materialet, hverken med hensyn til kjønn og alder eller geografi. Dette kunne gjøres for at sammensetningen av utvalget med hensyn til disse faktorene skulle bli helt korrekt i henhold til offisiell statistikk ved resultatberegningene. Dette gjør vi vanligvis for å redusere virkningene av åpenbare utvalgsskjevheter. Vi har kontrollert nettoutvalgets sammensetning med hensyn på de nevnte faktorer, og funnet at det bare er små avvik fra den ideelle utvalgssammensetningen. I og med at vi har hatt et visst bortfall av respondenter, vil manglende kunnskaper om systematikken i bortfallet gjøre at vi ikke har noe grunnlag for å vite at vi forbedrer estimatene ved vanlig veiing. I utvalgsbeskrivelsen som fremgår av antall intervju i tabellhodene, og i de innledende tabellene, vises følgelig uveide fordelinger. Fordi dette er en utvalgsundersøkelse, er resultatene beheftet med usikkerhet. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Vedlagt bakerst i rapporten finnes en tabell over feilmarginer ved forskjellige utvalgsstørrelser og observasjonsnivåer. Her kan man finne hvor store forskjellene mellom svarene i forskjellige kolonner i tabellene bør være for å være reelle. Som en tommelfingerregel bør forskjeller i totalkolonnen være større enn 4-5 prosentpoeng, og innen undergrupper større enn 8-9 prosentpoeng for å kunne tillegges noen betydning. Tabellsamlingen inneholder svarfordelingene på spørsmålene i utvalget som helhet, og i undergrupper for kjønn, alder, bosted, sivilstand og antall samleier siste 4 uker. partipreferanse, og etter om man er sysselsatt i offentlig eller Hver tabell går over 1 side. Ansvarlig for planlegging, analyse og rapportering i MMI er direktør Erik Dalen. 2
TABELLER 3
FEILMARGINER Antall observasjoner Prosentresultat 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 40/60 50/50 20 12.9 17.7 21.1 23.7 25.6 27.1 29.0 29.6 30 10.5 14.5 17.2 19.3 20.9 22.1 23.7 24.2 40 9.1 12.6 14.9 16.7 18.1 19.2 20.5 20.9 50 8.2 11.2 13.4 15.0 16.2 17.1 18.3 18.7 75 6.7 9.2 10.9 12.2 13.2 14.0 15.0 15.3 100 5.8 7.9 9.4 10.6 11.5 12.1 13.0 13.2 125 5.2 7.1 8.5 9.5 10.2 10.8 11.6 11.8 150 4.7 6.5 7.7 8.6 9.4 9.9 10.6 10.8 175 4.4 6.0 7.1 8.0 8.7 9.2 9.8 10.0 200 4.1 5.6 6.7 7.5 8.1 8.6 9.2 9.4 250 3.6 5.0 6.0 6.7 7.2 7.7 8.2 8.4 300 3.3 4.6 5.5 6.1 6.6 7.0 7.5 7.6 400 2.9 4.0 4.7 5.3 5.7 6.1 6.5 6.6 500 2.6 3.5 4.2 4.7 5.1 5.4 5.8 5.9 750 2.1 2.9 3.4 3.9 4.2 4.4 4.7 4.8 1000 1.8 2.5 3.0 3.3 3.6 3.8 4.1 4.2 Tabel 1. FEILMARGINER VED OMNIBUSUNDERSØKELSER: Prosentresultatet pluss/minus feilmarginen i tabellen angir et intervall som med 95% sannsynlighet inneholder det sanne resultat. 4