Verdisetting. Metoder for verdisetting. Forutsetninger for verdisettingen. Miljø

Like dokumenter
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå

Fire framtidsbilder for Norskehavet og Barentshavet

6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting

Delutredning 9-c: Økonomisk analyse

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Økonomisk vurdering av uoppdagede petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Sokkelåret Oljedirektør Gunnar Berge. Oljedirektoratet, 12. januar 2006

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

Konsekvensutredning for åpning av havområdene ved Jan Mayen for petroleumsvirksomhet Oljedirektoratets kommentarer

Offshore Strategikonferansen Oljedirektør Gunnar Berge

14 Fremtidige utbygginger

Felt og prosjekt under utbygging

Produksjonsutviklingen

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

Felt og prosjekt under utbygging

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Noe historie om norsk olje

Leteaktiviteten påvirkes blant annet av antatt

Årsresultat SDØE 2010

INNHOLD KAPITTEL 1: INNLEDNING OG SAMMENDRAG 5-12 KAPITTEL 2: LETING NORSK SOKKEL KAPITTEL 3: UOPPDAGEDE RESSURSER 25-32

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

16 Fremtidige utbygginger

Ressursr appor t 2016 Ressursrapport Professor Olav Hanssensvei 10 Postboks Norge 2016 Telefon:

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

KAPITTEL 1. Status og utfordringer på norsk sokkel PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

Olje og gass verdt opptil 2500 milliarder kroner. Alt om leteåret 2011 her!

Fremtidige utbygginger

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel ISBN

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

14 Fremtidige utbygginger

Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Denne boken inneholder 5 GRAFISKE SYMBOLER. bruk dem til å finne ut mer om Petoro og hva vi gjør på norsk sokkel.

Pressekonferanse 3. kvartal 2016

Ny virksomhet. Noen utfordringer illustrert ved olje/gass i Lofoten Vesterålen

Hva vet du om Oljedirektoratet?

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

KAPITTEL 4. Fra funn til felt

Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss

Årsrapport 2012 Fram AU-DPN OE TRO-00175

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet!

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

Petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst om klima, økonomi og sysselsetting. Mads Greaker og Knut Einar Rosendahl

OLF mener at nye data som samles inn må bli gjort tilgjengelig for industrien når dataene foreligger.

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

DNO ASA. Resultat for 4. kvartal samt årsresultat 1998

SDØE-resultater 1 kvartal presentasjon

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

KAPITTEL 3. Leting PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel

Årsrapport Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 7

Sokkelåret januar 2019 Oljedirektør Bente Nyland

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

3. kvartalsresultat 2009 Petoro pådriver for lønnsomme prosjekter. Pressekonferanse Stavanger 5. november 2009

Årsrapport 2011 for Vega Sør AU-DPN OE TRO-00091

Årsresultat SDØE 2017

Utfordringer på norsk sokkel

NORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum

-SDØE: Resultat behov for omstilling

Sokkelåret 2014 Pressemelding 15. januar 2015

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Pressekonferanse årsresultat 2008 Presentasjon til utdeling. Pressekonferanse årsresultat SDØE Stavanger 2. mars 2009

SDØE-resultater tredje kvartal 2012

Satelittregnskap for petroleumsressursene

Olje- og gassnæringens betydning for arbeidsplasser og skatt i Norge og Nord-Norge?

Olje- og gassnæringens betydning for arbeidsplasser og skatt i Norge og Nord-Norge

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 8. januar 2009

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191

Transkript:

Verdisetting O har med bakgrunn i det oppdaterte ressursbildet foretatt en økonomisk verdisetting av de potensielle petroleumsressursene. eregningene er basert på en rekke tekniske og økonomiske forutsetninger. isse omfatter blant annet tidspunkt for åpning av områdene for petroleumsvirksomhet, leting og utbyggingsløsninger. Slike forutsetninger er nødvendige for å gjøre økonomiske vurderinger. et er bare boret en undesøkelsesbrønn i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og den geologiske utviklingshistorien er komplisert. Os anslag over de uoppdagede ressursene har derfor et stort usikkerhetsspenn. På grunn av dette er det benyttet to metoder for verdisetting som utfyller hverandre (figur 21). Ved hjelp av en statistisk beregningsmodell beregnes forventet lønnsomhet og usikkerhetsspenn for lønnsomhet. enne modellen klarer imidlertid ikke å fange opp at usikkerheten kan reduseres over tid, både gjennom ytterligere bearbeiding og tolking av innsamlet seismikk og ved boring av letebrønner. Ny informasjon og mulighetene til å ta stegvise utforskingsog utbyggingsbeslutninger skaper verdier som det er krevende å ta hensyn til i tradisjonelle økonomiske beregninger. For bedre å ivareta dette, er det benyttet scenarioanalyse. Scenarioanalyse er også benyttet til å verdisette ressursutfall som ligger helt i ytterkant av usikkerhetsspennet for ressursene. Metoder for verdisetting en økonomiske verdivurderingen tar utgangspunkt i anslått ressursmengde med tilhørende usikkerhetsspenn (figur 18). I den ene metoden blir det benyttet en statistisk økonomisk beregningsmodell (stokastisk modell), hvor hver ressursstørrelse tilknyttes en utbyggingsløsning og lønnsomhet beregnes. eregningene gir både forventet lønnsomhet (nåverdi) og usikkerhetsspennet i lønnsomheten. eregningene viser om det er lønnsomt å starte letevirksomhet i området. Fordelingen for nåverdien viser både den økonomiske nedsiden og oppsiden av en slik beslutning. Oppsiden har imidlertid størst betydning for beslutningen om å starte letevirksomhet i et nytt område. et er den mulige oppsiden som gir oljeselskapene incitamenter til å lete i nye områder. En del av usikkerheten rundt geologien i områdene vil bli avklart over tid gjennom aktive tiltak som for eksempel boring av letebrønner. oring av letebrønner vil kunne bekrefte eller avkrefte letemodellene. Reduksjon av usikkerhet gjennom læring skaper muligheter, eller opsjoner, ved at beslutninger kan tas stegvis (sekvensielt) og basert på ny informasjon. For eksempel kan et funn gi ytterligere informasjon om geologien i et omkringliggende område og dermed gi grunnlag for mer effektiv utforskning. Ny informasjon og mulighetene til å ta stegvise utforsknings- og utbyggingsbeslutninger skaper opsjonsverdier som er krevende å ta hensyn til i de økonomiske beregningene. I denne analysen er det spesielt krevende, ettersom det dreier seg om mange prospekter som er innbyrdes avhengige av hverandre. et er derfor i tillegg til den statistiske beregningsmodellen brukt scenariometode for å få fram mulige opsjonsverdier. Verdier for de uoppdagede ressursene er estimert for fire ulike scenarioer eller framtidsbilder (,,, ). O har i tillegg utarbeidet et såkalt wild card - scenario (). ette scenarioet reflekterer at usikkerheten i ressursutfallet i et uåpnet område er stor, og at vi ikke kan utelukke et ressursutfall som ligger helt i ytterkant av Os ressursfordeling. I scenario forutsettes det at de to letemodellene med størst ressurspotensial (jura og øvre kritt) bekreftes. Scenarioet illustrerer en opsjon som bør være med i vurderingen av mulige konsekvenser av å åpne områdene for letevirksomhet. Forutsetninger for verdisettingen Verdisettingen av de uoppdagede ressursene er basert på en rekke forutsetninger. e mest sentrale er kort omtalt. Miljø Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er i St. meld. nr. 8 (25-26) vurdert som særlig verdifulle og sårbare områder. I verdiberegningene er det lagt til grunn samme betingelser for virksomheten som gjelder i de delene av forvaltningsplanområdet hvor petroleumsvirksomhet er tilllatt. 24

nslåtte ressurser i letemodellene Stokastisk metode Scenariometode Forventet verdi og fordeling av verdi Verdi for fire scenarioer (,,, ) Verdi for scenario Verdien av uoppdagede ressurser Figur 21. Verdivurdering av uoppdagede ressurser ulike metoder. Tidsplan for aktivitet Som grunnlag for denne verdisettingen ligger at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes for petroleumsvirksomhet i 214. et antas at strategien om stegvis leting legges til grunn slik det gjøres ellers på norsk sokkel. ette innebærer at evaluering av leteresultater i tildelte blokker bør foreligge før videre utforsking. et er lagt til grunn for verdivurderingen at områdene blir grundig utforsket før det blir tatt beslutning om utbygging. en første investeringsbeslutningen er forutsatt tatt i 224, og det er antatt inntil fire år fra investeringsbeslutning til produksjonsstart. Ved verdivurderingen er det lagt til grunn at Nordland VI og Troms II utforskes først av hensyn til stegvis utforsking. I utvinningstillatelse 219 i Nordland VI som ble tildelt i 1996, er det forutsatt boring av én letebrønn i 214. Fra og med 215 er det forutsatt at det bores inntil to letebrønner per år både i Nordland VI og i Troms II. Utforsking av Nordland VII med boring av inntil to letebrønner per år er forutsatt å starte noe senere enn utforskingen av Nordland VI og Troms II. 25

26 Geologer undersøker sandsteinslagene av jura alder ved Ramså på ndøya.

Utbyggingsløsninger Samlet ressursmengde og type ressurser i områdene bestemmer hvilke utbyggingsløsninger som velges. Samordnede løsninger er lagt til grunn der dette er mest lønnsomt. Rene gassfunn føres enten til land for prosessering og videre transport til Haltenbanken, eller komprimeres på skip offshore og føres videre til Haltenbanken. Figur 22. Landanlegg. Oljefunn (med assosiert gass) føres enten til land eller prosesseres og lastes offshore. en assosierte gassen reinjiseres i oljefeltet dersom det ikke er landanlegg for gass i området. Velges ilandføring av både olje og gass, forutsettes en integrert løsning med havbunnsseparasjon, hvor væske og gass går i separate rør til land. På land skilles vann fra olje, og vannet transporteres tilbake til feltene for injeksjon. Oljen transporteres i skip fra landanlegget, mens gassen føres i rør til Haltenbanken for videre eksport. Et mulig landanlegg og tilhørende offshore havbunnsutbygging er illustrert i figur 22 og 23. Offshore utbyggingsløsning for oljefunn er vist i figur 24. Figur 23. Overtrålbar undervannsutbygging. Figur 24. Flytende produksjonsinnretning. 27

Priser, kostnader og diskonteringsfaktor Olje- og energidepartementets prisprognoser for olje og gass er lagt til grunn for beregningene. På kort sikt ligger oljeprisprognosen på vel $ 8 per fat, stigende mot $ 97 per fat i 23. For regnetekniske formål er det lagt til grunn en valutakurs på 6 NOK/US. Olje- og energidepartementets oljeprisprognose er på linje med prognosene til andre aktører som utarbeider prisanslag. asert på denne oljeprisen er det lagt til grunn en gassprisprognose på kr 1,78 per Sm 3 i 21, og deretter en noe stigende prognose fram mot 23. For å illustrere usikkerhet i prisprognosen, er sensitiviteter på +/- 3% benyttet. Prisene er realpriser målt i 21-. For lete-, utbyggings- og driftskostnader er kostnadsnivået i 21 lagt til grunn. et er videre lagt til grunn en realrente på fire prosent ved beregningene. Verdianslag basert på en statistisk beregningsmodell (stokastisk metode) Sannsynlighet 88% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% -17 51 1 15 178 2 Figur 25. Verdianslag for områdene basert på letemodellanalyse. Ressurser over forventning Forventet brutto salgsverdi for de totale olje- og gassressursene er beregnet til om lag 6 milliarder. Lønnsomheten (forventet nåverdi) er beregnet til om lag 15 milliarder. en kumulative sannsynlighetsfordelingen i figur 25 (blå linje) viser at sannsynligheten for positiv verdi er om lag 88 prosent. Videre viser figuren at det er 75 prosent sannsynlighet for at verdien er 51 milliarder eller mer og at det er fem prosent sannsynlighet for at verdien er 178 milliarder eller mer. isse tallene er naturlig nok svært følsomme for de prisforutsetninger for olje og gass som er lagt til grunn. Ressurser under forventning en negative verdien reflekterer at det bores flere letebrønner uten at det har vært mulig å finne tilstrekkelige volumer til en lønnsom utbygging. Sannsynligheten for negative verdier er om lag 12 prosent. Figur 26. Scenariokryss. et er også beregnet lønnsomhet med endring i prisforutsetningene (+/- 3 prosent). Samlet forventet verdi for de totale ressursene er beregnet til om lag 15 milliarder med en høy prisbane, og om lag 6 milliarder med en lav prisbane. Samlet forventet verdi uten diskontering er beregnet til om lag 48 milliarder. 28

Verdianslag basert på framtidsbilder O har utarbeidet fire framtidsbilder. Hensikten med disse er å få fram verdier som følge av stegvise utforsknings- og utbyggingsbeslutninger. Framtidsbildene gir også en bedre visualisering av usikkerheten enn den stokastiske metoden. I utarbeidelsen av disse framtidsbildene er hovedvekten lagt på funnstørrelse (store funn eller små funn) og ressursmengde (over eller under forventning). Prisutviklingen for olje og gass er tatt for gitt. Strukturen i framtidsbildene er framstilt i figur 26. Hvert enkelt framtidsbilde representerer mulige utfall for hva som kan inntreffe innenfor Os ressursfordeling. I tillegg presenteres et wild card -scenario () helt i ytterkant av usikkerhetsspennet for ressursfordelingen. ette reflekterer et tilfelle der de to letemodellene med størst ressurspotensial bekreftes. Hvert framtidsbilde er skrevet ut som en kort fortelling om veien fra i dag og fram til 23. Ressurser etter 23 er forutsatt faset inn og produsert i den infrastrukturen som er til stede i 23, etter hvert som det er ledig kapasitet. Forventet brutto salgsverdi for totale olje- og gassressurser er beregnet for hvert framtidsbilde. enne varierer fra null (framtidsbildet ) til om lag 18 milliarder for scenario (figur 27). Figur 28 illustrerer lete-, investerings- og driftskostnadene for hvert framtidsbilde. e totale kostnadene varierer fra 7 milliarder til om lag 44 milliarder. ette kan gi en indikasjon på aktivitetsnivået knyttet til petroleumsvirksomheten, inkludert grunnlaget for ringvirkninger i regionen. Lønnsomheten av petroleumsressursene varierer mellom -7 milliarder for framtidsbildet med minst ressurser (framtidsbildet ) til om lag 65 milliarder for wild card -scenario (figur 29). eregningene viser et stort spenn i verdianslaget for petroleumsressursene i områdene, noe som reflekterer den store usikkerheten i estimeringen av ressursene. En del av usikkerheten rundt geologien kan avklares over tid ved boring av letebrønner. Utforskning vil avklare om vi beveger oss i retning av framtidsbilde,,, eller kanskje scenario. ette skaper muligheter, eller opsjoner, ved at beslutninger kan tas stegvis og tilpasset ny informasjon. Verdien av slike opsjoner kan være betydelige og bør tas hensyn til i utforskningen. Fornuftig ressurspolitikk er derfor å gå stegvis fram, slik at eventuelle opsjonsgevinster kan realiseres. 2 2 1 45 4 35 3 25 2 15 1 5 8 6 4 2-2 asis +3% Figur 27. rutto salgsverdier for olje og gass for de ulike framtidsbildene. riftskostnader Figur 28. Lete-, investerings- og driftskostnader for de ulike framtidsbildene. asis +3% Figur 29. Verdianslag (nåverdi) for de ulike framtidsbildene. 29

Ressurser over forventni og små funn Mange - men små funn i klynger Nordland VI: Området åpnes for leting i 214, og den første brønnen bores samme år. Funnraten er høy, men funnene er små. Innen 224 er det gjort åtte funn. e ligger i klynger - konsentrert i to avgrensede områder. Samlede utvinnbare ressurser er 45 millioner Sm3 olje og 3 milliarder Sm3 gass. Troms II: Leting starter i 215. Innen 224 er det gjort sju mindre funn. e er små og ligger også her i klynger. e samlede påviste utvinnbare ressursene er 4 millioner Sm3 olje og 25 milliarder Sm3 ressursutfall gass. I perioden 224-23 blir det gjort flere små funn ihøyt området. Ressurser under forventn Nordland VII: Innen 23 gjøres det to funn på totalt 2 millioner Sm3 o.e. ette er ikke tilstrekkelig for å få til en lønnsom utbygging. et er imidlertid fortsatt optimisme til å lete mer i området. Til sammen blir det funnet 37 millioner Sm3 i områdene, inkludert funn etter 23. Havbunnsinstallasjoner i klynger med landanlegg et blir stadig gjort nye funn i årene framover. lle funn etter 224 i Nordland VI, Nordland VII og Troms II fases inn i den etablerte infrastrukturen i området. 2 Mange små funn gjør at det er utfordrende å finne gode utbyggingsløsninger. Endelig beslutning om å bygge ut funnene i Nordland VI og Troms II blir fattet i 224. Funnporteføljen gjør at det etableres ett felles integrert landanlegg for prosessering. Funnene bygges ut med overtrålbare havbunnsrammer. Olje og gass separeres og føres i atskilte rør til landanlegget. Produsert vann føres tilbake og injiseres i reservoaret som trykkstøtte. Gassen føres i rør til Haltenbanken. Oljen skipes ut fra landterminalen. asis +3% 2 1 Lang tid å realisere verdiene 2 riftskostnader asis Investeringer utbygging +3% 2 4 Scenario gir en brutto salgsverdi for olje og gass på om lag 7 milliarder., lang modningstid og mange letebrønner gir en netto nåverdi på om lag 365 milliarder. O 1352 1 3 O 1352 2 1 2 asis asis +3% +3% riftskostnader 8 2 6 1 4 4 3 2 2 1-2 3 2 er 2 asis +3%

Ressurser over forventning og store funn St Flere store funn utenfor Lofoten og Vesterålen Nordland VI: I 214 blir det første oljefunnet gjort. Fram mot 23 blir det gjort ytterligere fire funn. I alt blir det i perioden funnet 15 millioner Sm3 olje og 27 milliarder Sm3 gass. Ressurser under forventning Troms II: Første oljefunn gjøres i 216. I perioden fram mot 227 blir det i alt gjort tre større oljefunn på til sammen 1 millioner Sm3 og et gassfunn på 25 milliarder Sm3. I tillegg gjøres flere små olje- og gassfunn. Nordland VII: et gjøres flere små og spredte funn, men det kommer ingen avklaring i forhold til utbygging innen 23. Til sammen blir det funnet om lag 37 millioner Sm3 o.e. i områdene, inkludert funn etter 23. Havbunnsløsninger og stort landanlegg 2 Ressursene viser seg å ligge over Os forventning fra 21. ette gir grunnlag for ilandføring. Konseptet som blir valgt er et stort olje- og gassanlegg. Funnene bygges ut med overtrålbare havbunnsløsninger. Olje- og gasstrømmen sendes i hvert sitt rør til landterminalen. Gassen transporteres til eksisterende infrastruktur på Haltenbanken, mens oljen skipes ut fra landterminalen. asis +3% 2 1 riftskostnader asis +3% 4 2 Store verdier 3 2 2 1 Scenario gir en brutto salgsverdi for olje og gass på om lag 12 milliarder. gjør at det tar kortere tid å modne fram utbyggingsløsninger. e store funnene medfører også at det velges utbyggingsløsninger med stor kapasitet. ette, i tillegg til behov for færre letebrønner, gir en netto nåverdi på om lag 46 milliarder. 1 O 1352 asis +3% riftskostnader asis +3% 2 8 2 4 6 O 1352 1 3 4 2 2 1-2 2 asis asis riftskostnader +3% +3% 8 2 4 6 1 3 4 2 2 1-2 31 r 2 2 asis +3%

Ressurser over forventni og små funn Få og små funn utenfor Lofoten og Vesterålen Ressurser under forventn Nordland VI: et bores en tørr brønn i utvinningstillatelse 219 i 214. eretter bores det flere tørre brønner. Fram mot 23 gjøres det likevel flere funn, men funnene er små og ligger så spredt at de er vanskelige å samordne i en utbygging. Jakten på det store funnet fører til enkelte letebrønner også etter 23. Troms II: en første letebrønnen bores i 215. Fram til 222 blir det gjort to små oljefunn og et lite gassfunn. På grunn av at det bare gjøres små funn, blir det pause i letingen fra 222. Nordland VII: Fram til 23 bores det fem brønner. et gjøres funn, men funnene er svært små og forsvarer ingen utbygging. 2 2 asis +3% Små funn 1 Til sammen blir det funnet om lag 75 millioner Sm3 o.e i områdene, inkludert funn etter 23. Funnene i Nordland VI og Troms II er små og ligger så spredt at utbygging ikke er lønnsomt, verken selvstendig eller samordnet. Ingen utbygginger 4 3 2 2 2 Små funn riftskostnader asis +3% 1 1 are kostnader et er brukt om lag 7 milliarder på leting. Funnene som er gjort, har ikke ført til noen utbygging. Letingen har imidlertid gitt geologisk informasjon som vil være viktig for videre utforskning. asis +3% riftskostnader asis +3% 8 2 6 4 2 4 3 1 2 2 1-2 asis +3% riftskostnader asis +3% 8 2 6 4 2 4 3 1 O 1352 2 2 1-2 O 1352 2 asis asis +3% riftskostnader +3% 8 2 4 6 1 3 4 2-2 32 asis

Ressurser over forventning Sto Ressurser asis Lavt ressursutfall +3% under forventning og store funn To store funn Troms II: Første brønn i området bores høsten 215. enne viser seg å være tørr. Etter flere tørre brønner i området, blir det i 223 gjort et gassfunn på om lag 2 milliarder Sm3 gass. Flere brønner bores i området, men ingen gir lønnsomme funn. Nordland VII: Fram til 23 bores det fem brønner. Resultatene er skuffende. Ingen lønnsomme funn blir gjort. 2 1 Nordland VI: et bores en tørr brønn i utvinnings tillatelse 219 i 214. et bores flere tørre brønner i årene som kommer, men i 217 blir det gjort et oljefunn på om lag 3 millioner Sm3 o.e. ette skaper ny optimisme. Flere letebrønner bores, uten at det blir gjort flere lønnsomme funn i Nordland VI. 2 4 3 asis Store funn +3% 2 1 1 8 Småasis funn +3% riftskostnader 1-2 asis +3% 2 2 2 8 asis +3% riftskostnader asis +3% 2 4 6 2 3 4 Troms II: I 227 tas det beslutning om å bygge ut gassfunnet med et skip der gassen komprimeres. Gassen skipes til Haltenbanken for videre prosessering og transport. 6 4 Nordland VI: I 224 tas det beslutning om utbygging av oljefunnet i Nordland VI. e samlede ressursene er for små til å forsvare ilandføring. erfor velges en flytende produksjonsinnretning på feltet. ssosiert gass blir injisert tilbake til reservoaret sammen med det produserte vannet fra feltet. Injeksjonen bidrar til å øke oljeutvinningen. 2 4 3 Offshore utbygging Til sammen blir det funnet om lag 75 millioner Sm3 i områdene, inkludert funn etter 23. 2 2 riftskostnader Investeringer utbygging 1 2 2-2 Nordland VII: et foretas ingen beslutning om utbygging av funn i Nordland VII i perioden fram mot 23. 4 6 2 egrensede ressurser gir begrensede verdier. rutto salgsverdi for olje og gass er om lag 26 milliarder, og netto nåverdi er estimert til om lag 75 milliarder. O 1352 asis riftskostnader +3% asis +3% 8 2 egrensede ressurser 3 4 1 2 2 1-2 O 1352 asis riftskostnader +3% 8 4 6 3 4 2 2 1-2 33

Troms II: Første brønn bores i 215. enne gir et større gassfunn på om lag 4 mrd Sm3 gass. Fram mot 224 gir leting flere gassfunn av denne størrelsen som kan danne grunnlag for en felles utbyggingsløsning. Nordland VII: Innen 226 blir det gjort et mindre oljefunn og et oljefunn på om lag 45 millioner Sm3 o.e. Senere gjøres flere olje- og gassfunn opp mot denne størrelsen. Nordland VI: et bores en brønn i utvinningstillatelse 219 i 214 der det blir gjort et mindre funn. Prospektiviteten i området bekreftes av neste brønn som blir boret i nytt lisensiert område i 215. rønnen gir et stort oljefunn - om lag 1 millioner Sm3 o.e. I 217 bekreftes en ny letemodell i området. et blir gjort et nytt oljefunn på om lag 1 mill Sm3 o.e. e neste letebrønnene i området fram mot 23 gir flere oljefunn som kan knyttes opp mot det første oljefunnet. 1 4 2 2 1 Funnene bygges ut med overtrålbare havbunnsløsninger. Oljeog gasstrømmen sendes i hvert sitt rør til landterminalen. Gassen transporteres til eksisterende infrastruktur på Haltenbanken, mens oljen skipes ut fra landterminalen. 8 6 4 4 3 2 asis +3%funn Store asis +3% riftskostnader -2 8 6 4 2 4 3 2 2 2 1 1-2 asis +3% asis +3% riftskostnader asis +3% 8 2 4 3 Store ressurser gir store verdier. rutto salgsverdi for olje og gass er om lag 18 milliarder og netto nåverdi er estimert til om lag 65 milliarder. 2 2 2 1 1 asis +3% riftskostnader 2 6 4 65 milliarder Flere store funn medfører et stort integrert landanlegg. Store ressurser sikrer langsiktig kapasitetsutnyttelse. asis +3% 1 2 3 Flere store funn - krever stor kapasitet på land riftskostnader 3 Til sammen blir det funnet om lag 55 millioner Sm i områdene (som tilsvarer vel 3,5 milliarder fat). asis +3% 2 Ressurser under forventning 2 1 2 2 1-2 asis +3% riftskostnader 8 4 6 4 3 2 2 1-2 asis +3% 8 6 4 2-2 34 O 1359