INNHOLDSFORTEGNELSE Side

INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG... 3 1 BAKGRUNN... 6 2 ORIENTERING OM TILTAKET... 6 3 UTFØRT KARTLEGGING... 8 3.1 TID OG STED... 8 3.2 OMFANG AV KARTLEGGINGEN... 8 3.3 USIKKERHETER... 9 3.4 GYLDIGHET FOR RAPPORTEN... 9 3.5 PRØVETAKING OG ANALYSERESULTATER... 9 4 PÅVIST FARLIG AVFALL... 10 4.1 ASBEST... 10 4.1.1 Rørisolasjon på varmerør... 10 4.1.2 Vinylfliser... 10 4.1.3 Rørgjennomføringer i betongdekker... 11 4.1.4 Asbestholdige materialer i utvendige anlegg... 11 4.2 BETONG... 11 4.3 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-AVFALL)... 13 4.4 BLY... 13 4.5 KJØLEMASKINER MED HKFK GASS... 14 4.6 FUGEMASSER... 14 4.7 ISOLÉRGLASSVINDUER... 14 4.8 KLORPARAFINER... 15 4.9 KVIKKSØLV... 15 4.10 MALING... 16 4.11 NEDGRAVDE OLJETANKER... 17 4.12 VINYLBELEGG OG PLASTLISTER... 17 4.13 FLYTENDE LAGT GULVBELEGG... 19 4.14 SKUMPLAST... 19 4.15 TAKBELEGG OG TAKRENNER... 19 4.16 UTVENDIG TANKPARK OG FYLLERACK... 20 5 MILJØFARLIGE STOFFER, GRENSEVERDIER OG REGELVERK... 22 5.1 TUNGMETALLER... 22 5.2 PCB... 22 5.3 ADDITIV VERDI... 23 5.4 SJEKKLISTE FOR RENE MASSER OG FARLIG AVFALL... 24 6 ANBUDSSPESIFIKASJON... 30 6.1 6.2 FORSIKRING... 30 MILJØSANERING... 30 6.3 6.4 SHA... 30 HÅNDTERING OG LEVERING AV FARLIG AVFALL... 31 6.5 6.6 SLUTTDOKUMENTASJON... 32 BOK 1... 33 6.7 BOK 1 - OPSJONER... 36 7 ERFARINGSTALL... 38 VEDLEGG 1 - ANALYSERAPPORTER... 39 VEDLEGG 2 SITUASJONSPLAN OG PLANTEGNNGER MED FARLIG AVFALL... 46 O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 2 av 49

SAMMENDRAG Oslo Havn KF skal få utført riving av Statoils gamle anlegg på Sydhavna på Sjursøya (Statoil vest). Hjellnes Consult as er engasjert for å utføre miljøkartlegging av bygg og installasjoner på tomta. Gjennom miljøkartleggingen er følgende fraksjoner farlig avfall identifisert: TYPE AVFALL (kodeinndeling etter NS 9431) FJERNING OG HÅNDTERING MENGDE 7021-23 0 Oljeholdig avfall 7041-42 0 Organiske løsemidler 7051 0 Maling, lim og lakk 7081 0 Kvikksølvholdig avfall 7086 Lysstoffrør og sparepærer er EE-avfall under gruppe 1 og 2, og skal 0,04 tonn Lysstoffrør og sparepærer sorteres ut i egen fraksjon. 7092 0 Blyakkumulatorer 7098 0 Trykkimpregnert trevirke (CCA) 7151 0 Organisk avfall med halogen (f. eks. skumplast) 7152 0 Organisk avfall uten halogen 7154 Kreosot impregnert trevirke 0 7155 0 Avfall med bromerte flammehemmere 7156 PVC-plast i vinyl gulvbelegg og gulvlister kan inneholde ftalater som er 0,65 tonn Avfall med ftalater miljøskadelige. Avfall med ftalater sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 7157 Kassert isolasjon med blåsemidler som KFK/HKFK 0 7158 Isolérglassruter med klorerte parafiner Isolérglassruter med klorerte parafiner skal håndteres som farlig avfall. Håndteres på samme måte som PCB-holdige vinduer. Vinduene må ikke knuses. Se: www.pcb.no/upload/documents/isolerglass2.pdf 7159 Avfall med klorparafiner 0 7210 0 PCB og PCT-holdig avfall (fugemasser) 7211 0 PCB-holdige isolérglassruter 7240 KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner 7250 Asbest 1599 EE-avfall Kjølegass (HKFK / HFK) avtappes på stedet av godkjent virksomhet, før kjøleenhetene leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i «Forskrift om utførelse av arbeid», kapittel 4. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Materialene pakkes inn i plast (forsegles) og fraktes til godkjent mottak. De fleste typer EE-avfall klassifiseres i utgangspunktet ikke som farlig avfall, med unntak av enkelte typer EE-avfall (f. eks. lysstoffrør). Men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. EE-avfall skal sorteres i seks fraksjoner. 89 stk. (ca. 3 tonn) 6 kg R407c eller tilsvarende kjølemedium (fordelt på 6 enheter) 0,3 tonn 5 tonn O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 3 av 49

Asbest Det antas at alle gamle rørbend i bygget inneholder asbest. Vi anslår antallet asbestholdige rørbend til ca. 25 stk, men dette tallet kan være høyere da det er vanskelig å vurdere antall rør som ligger skjult i konstruksjonene. Rørgjennomføringer fra radiatoranlegg kan inneholde asbestholdige trådpakninger. Det må i tillegg antas at samtlige flensepakninger på rørarrangementene er asbestholdige. Betong og maling Vi har ikke påvist betong som vi mistenker inneholder PCB i bygget. Terrazzogulv er prøvetatt og analysert for PCB, uten at dette ble påvist. Vi har ikke funnet avrettingsmasse med PCB. Men det ble påvist små mengder PCB i hvitt malingslag på innvendige vegger i 2. etasje samt i malingen på betonggulvet i lager/verksted i 1. etasje. Innvendig pusslag med hvitmaling skal behandles som lavforurenset og leveres til deponier for inert avfall (deponikategori 3). Gulvet i lager/verksted i 1. etasje skal behandles som lavforurenset og leveres til deponier som kan motta tilstandsklasse 4 masser (deponikategori 2). Utvendig pusslag på fasadene kan håndteres som rene masser, da analyse av prøver hverken påviste PCB eller tungmetaller over grenseverdier for farlig avfall. Siporex i fasadene er rene masser. Vi anbefaler derfor riveentreprenøren å fjerne innvendig pusslag med hvit maling på veggene som behandles som lavforurenset. Øvrig betong/lettbetong i fasader er rene masser. Elektrisk og elektronisk avfall Totalt anslår vi mengden EE-avfall til ca. 5 tonn. Fugemasser Vi fant ikke synlige fuger som vi mistenker kan inneholde PCB eller klorerte parafiner. Men det kan være skjulte fuger rundt vinduer eller andre bygningsdeler som vi ikke har fått undersøkt (skjult bak beslag og lister). Siden laboratoriebygget er oppført i en periode hvor det kan forventes at fugemasser inneholder PCB eller klorerte parafiner, må entreprenør være spesiell oppmerksom på at skjulte fuger kan være farlig avfall, og som kan kreve fugesanering. Isolerglassvinduer Vinduene i 2. etasje er isolerglass fra 1987 og 1989 merket hhv. «Bøckmann 1-87» og «Bøckmann 1-89» i avstandslisten. Disse klassifiseres som farlig avfall med innhold av klorparafiner. Det er totalt 81 stk. slike isolerglassvinduer. Vinduene i kannetapperiet er isolerglass fra 1983, merket «Li-Glass 2-83» i avstandslisten. Disse klassifiseres også som farlig avfall med innhold av klorparafiner. Det er totalt 8 stk. slike isolerglassvinduer. HKFK / KFK Vi fant 6 stk. kjøleenheter/varmepumper i bygget hvor utedelene er plassert på tak. Vi fant ikke opplysninger om type kjølemedium, men antar at det er benyttet R407c eller tilsvarende. Mengde i hver enhet er trolig ca. 1 kg. kjølemedium. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 4 av 49

Kvikksølv Lysarmaturer i byggene har lysrør som inneholder kvikksølv. Vi anslår antallet til ca. 200 stk. Nedgravde oljetanker Ikke funnet. Oljeutskillere skal saneres iht. forskriftskrav. Vinyl gulvbelegg og gulvlister med ftalater (PVC) Totalt anslår vi arealet av vinylbelegg som klassifiseres som farlig avfall til ca. 210 m 2. Omfanget av plastlister anslås til ca. 50 løpemeter. Dette tilsvarer ca. 0,65 tonn ftalatholdig avfall. Skumplast Det er en kjøreport til laboratoriebygget av typen Crawford samt to stk. porter til kannetapperiet av typen Car-In. Disse kan være isolert med PUR-skum. Entreprenør må sjekke dette før rivingen, slik at portene kan behandles på riktig måte, enten som farlig avfall eller som ordinært avfall. Takbelegg og takrenner Vi antar at takbelegg er tradisjonell takpapp som klassifiseres som ordinært avfall. Takrenner og gesimsbeslag er metall. Utvendig tankpark og fyllerack Det må antas at samtlige flensepakninger på rørarrangementene er asbestholdige. Dessuten finnes det mye «spesielt» elektrisk og elektronisk utstyr i utvendig tankpark. Vi har ikke kartlagt utstyr i utvendige anlegg i detalj, kun registrert hva som finnes og hva vi tror dette utstyret kan inneholde av farlig avfall. Entreprenør må derfor sjekke dette nøye ved demontering av hver enhet, og være ekstra oppmerksom på termostater og vippebrytere som kan inneholde kvikksølv. Til opplysning vil Statoil tømme og rengjøre alle tanker, utskillere og rør i forbindelse med fraflytting, og før rivearbeidene starter. Gassertifikat vil foreligge fra Statoil. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 5 av 49

1 BAKGRUNN Oslo Havn KF skal få utført riving av bygg og installasjoner på Statoils gamle anlegg (Statoil vest) på Sydhavna på Sjursøya. Hjellnes Consult as er engasjert for å gjennomføre miljøkartlegging av bygg og installasjoner. Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over mengder og plassering av materialer som inneholder farlig avfall. I tillegg pålegger myndighetskrav tiltakshaver å undersøke innholdet av farlig avfall slik at disse materialene kan saneres ut i forbindelse med rivearbeidene. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for entreprenørens miljøsanering, i tillegg til å ivareta tiltakshavers egne miljøkrav og myndighetenes krav (jfr. Byggeteknisk forskrift, TEK10, 9-7 og Saksbehandlingsforskriften SAK 13-5). Kapittel 5 i rapporten er en miljøsaneringsveiledning hvor spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen beskrives. Kapittel 6 gir forslag til anbudsspesifikasjon samt anbudsskjema. Analyseresultater er gjengitt i Tabell 1 og i rapportens vedlegg 1. Plantegninger med avmerking av prøvetaking og arealer hvor farlig avfall er påvist er gjengitt i rapportens vedlegg 2. Til orientering ble det i 2004 gjennomført miljøkartlegging av bygg og installasjoner, men på grunn av endringer i lovverk og kunnskapsutvikling var det påkrevd med ny kartlegging nå. 2 ORIENTERING OM TILTAKET Denne rapporten omfatter miljøkartlegging av laboratoriebygg, kannetapperi, fyllerack og tankpark ved det gamle Statoil anlegget på Sydhavna på Sjursøya. Tiltaket omfatter riving av bygg og installasjoner. I tillegg skal gjenstående del av mur rives. Oslo Havn KF står for utbyggingen av den nye godshavna i Sydhavna på Sjursøya. Utbyggingen skjer etappevis hvor trinn 2 av Sjursøya Containerterminal etter planen skal være klar for drift fra høsten 2015. I andre halvdel av 2013 er det planlagt for riving av Statoils gamle oljetanker og tilhørende bygningsmasse på eiendom 235/70. I tillegg skal kontor leiet av Oslo Container Terminal (OCT), garasje leiet av Maritum Truck og gjenstående brannmur som ligger på eiendom 235/78 rives (se egen miljøkartleggingsrapport for dette). Byggene som skal rives er: Laboratoriebygg; To etasjes bygg oppført i betongkonstruksjoner med fasader i pusset lettbetong (Siporex). Bygget er oppført tidlig på 1960-tallet og delvis rehabilitert på slutten av 1980-tallet. Bygningen har en grunnflate på ca. 400 m 2, og utgjør et bruttoareal på ca. 800 m 2. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 6 av 49

Kannetapperi: Enkelt en-etasjes bygg oppført i lecavegger, betonggulv og korrugerte stålplater på tak. Bygget har et areal på ca. 50 m 2, og er sannsynligvis bygget i 1983. Tankpark og fyllerack: Anleggene består av i alt 8 tanker, 2 enkle plasser for tankbilfylling og røranlegg for væsketransport. Tankene er uisolerte. Tankene består av følgende: o T12: Etanol (940 m 3 ) o T20: Etanol (600 m 3 ) o T30: Etanol (600 m 3 ) o T4: Tom (1000 m 3 ) o T5: Tom (1000 m 3 ) o T6: Tom (1000 m 3 ) o T10: Tom (2500 m 3 ) o T11: Tom (2500 m 3 ) Oljeutskillere; 3 stk. oljeutskillere i bakken. Disse skal rives til 0,5 m under fremtidig nivå. Som et minimum skal taket fjernes slik at det blir mulig å fylle konstruksjonen med masser som komprimeres. Anleggseier, Statoil, vil tømme og rengjøre alle tanker, utskillere og rør i forbindelse med fraflytting, og før rivearbeidene starter. Gassertifikat vil foreligge fra Statoil. Materialer og komponenter som er anvendt i tankpark og fyllerack: Materialer: Konstruksjonsstål (svart stål) i øvrige tanker og røropplegg. Overbygg for fyllerack, konstruksjonsstål (svart stål) i sprinkleranlegg, ramme og takplater. Støpejern og stål i ventiler, kompensatorer og pumper. Isolasjon bestående av glassvatt og/eller mineralull for isolerte tanker og rør. Mantling av rør og tanker med aluminiumsplater. Gummi og plastikkmaterialer for en liten mengde slanger. Betong i sikkerhetsvegger/-skjermer, dekker på grunnen, fundamenter og oljeutskiller. Stål i leidere og gangbaner. Komponenter: Pumper med elektriske motorer, ca. 5 stk. Automatiske ventiler med elektriske motorer, ca. 5 stk. Manuelle stengeventiler, tilbakeslagsventiler, sikkerhetsventiler, ca. 40 stk. Filterhus, ca. 2 stk. Mengdemålere, ca. 1 stk. Sikkerhetsinstrumentering i form av trykk og temperaturgivere, nivågivere, manometre. Generelle elektriske installasjoner med tavler, signaloverføring, lyspunkter med armatur, brytere, varmekabler og elektriske kabler på kabelbruer. I 1. etasje i laboratoriebygget er det plassert en høyspent trafo som også må rives. Men dette er arbeider som utføres av Hafslund, og vi har derfor ikke medtatt beskrivelse for dette i rapporten. Entreprenøren må imidlertid sørge for koordinering mot Hafslund når disse arbeidene skal utføres. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 7 av 49

3 UTFØRT KARTLEGGING 3.1 Tid og sted Miljøkartleggingen ble utført i 17. april 2013 av Hjellnes Consult as v/geir Sandberg, som også har utarbeidet rapporten. 3.2 Omfang av kartleggingen Miljøkartleggingen er den jobben som gjøres i forkant av saneringen. Denne må utføres av en rådgiver som har nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging. En miljøkartlegger skal også ha godkjenning av bygningsmyndighetene for ansvarsrett til å utføre miljøkartlegging 1. Hjellnes Consult har sentral godkjenning for ansvarsrett i miljøkartlegging i alle tiltaksklasser. En godt utført miljøkartlegging vil forhindre at det dukker opp "overraskelser" under selve miljøsaneringen, som ofte både fordyrer og forsinker prosjektet. 1 Dette kan i hht. SAK 13-5 skje ved sentral godkjenning for riktig tiltaksklasse (utføres av Direktoratet for Byggkvalitet), eller ved lokal godkjenning i hvert enkelt tilfelle (utføres av kommunen). O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 8 av 49

Miljøkartlegginger kan foretas i hht. NS 3424 på tre nivåer: Nivå 3: Grundig undersøkelse inklusive prøvetaking med spesialutstyr eller laboratorie-undersøkelser, samt destruktiv innsats. Nivå 2: Grundig undersøkelse uten bruk av prøvetaking eller destruktiv innsats. Nivå 1: Visuelle undersøkelser kombinert med enkle målinger. Miljøkartleggingen er utført iht. NS 3424 nivå 3. 3.3 Usikkerheter Denne miljøkartleggingen er basert på opparbeidede kunnskaper i Hjellnes Consult as gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid, i tillegg til det som var mulig å påvise ved befaringen. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøskadelige stoffer som vi har oversett. Dersom det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres forskriftsmessig. Det må vurderes om miljøkartleggeren skal tilkalles. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 3.4 Gyldighet for rapporten Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventede endringer i lovverk og kunnskapsutvikling. 3.5 Prøvetaking og analyseresultater Tabell 1 viser hvilke prøver som ble tatt og hva som ble resultatet av disse. Det henvises til vedlegg 1 for detaljer om analyseresultater. Alle prøvetakingssteder er merket tydelig i bygget med rød skrift. Tabell 1 Oversikt over prøver som er tatt og resultatene av disse. Prøve nr Sted, bygningsdel, kommentar Resultat 20110446-1a Blått vinylbelegg, laboratorium 2. etg. Påvist 19x grenseverdien for DEHP 20110446-1b Blått vinylbelegg, laboratorium 2. etg. Påvist 28x grenseverdien for MCCP 20110446-2 Vinylduk, kontorer 2. etg. Ikke farlig avfall 20110446-3 Hvit maling, vegg laboratorium 2. etg. 0,270 mg/kg PCB, tungmetaller OK 20110446-4 Utvendig puss/maling på siporex, fasade Ikke påvist PCB, tungmetaller OK 20110446-5 Utvendig puss/maling på betong, fasade Ikke påvist PCB, tungmetaller OK 20110446-6 Gulvmaling, lager/garasje 1. etg. 0,561 mg/kg PCB, 1640 mg/kg sink. 20110446-7 Terrazzo, trapp Ikke påvist PCB Prøver fra 2004 20110446-1 Isolasjon på rørbend, 1. etasje Påvist brunasbest (Amisitt) 20110446-2 Vinylflis, gang 1. etasje Ikke påvist asbest 20110446-3 Vinylflis, 2. etasje Ikke påvist asbest O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 9 av 49

4 PÅVIST FARLIG AVFALL 4.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Finnes først og fremst som isolasjon på vannrør, i vinylfliser, i eternitplater i vegger, sikringsskap, utvendige plater, takplater. Ble forbudt i 1985. Laboratoriebygget er oppført i en periode hvor det ble brukt mye asbest i bygninger. Det er derfor naturlig å forvente at det finnes en del asbest i bygget. Asbestholdige materialer skal saneres iht. kravene i «Forskrift om utførelse av arbeid», kapittel 4. Alle materialer med asbestinnhold skal pakkes inn i plast, merkes og leveres til godkjent mottak. 4.1.1 Rørisolasjon på varmerør Miljøkartleggingen utført i 2004 påviste rørbend med brunasbest i bygget. Vi foretok derfor ikke ny prøvetaking av dette nå, da det fortsatt er gamle rørbend i 1. etasje. Figur 1 viser eksempler på rørbend som inneholder asbest. Figur 1: Gamle rørbend med asbestholdig isolasjon. Det antas at alle gamle rørbend i bygget inneholder asbest. Vi anslår antallet asbestholdige rørbend til ca. 25 stk, men dette tallet kan være høyere da det er vanskelig å vurdere antall rør som ligger skjult i konstruksjonene. Det finnes også nyere isolasjon på enkelte rørbend som ikke inneholder asbest. Det skal være enkelt å skille disse fra hverandre. 4.1.2 Vinylfliser Vi fant to typer vinylfliser i bygget, se eksempel på figur 2. Vinylfliser ble prøvetatt på miljøkartleggingen i 2004, men ingen av prøvene påviste asbestinnhold. Vi konkluderer derfor med at vinylfliser i bygget ikke inneholder asbest. Men vinylfliser er likevel farlig avfall pga innhold av ftalater. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 10 av 49

Figur 2: Vinylfliser i liten gang i 1. etasje, inneholder ikke asbest. 4.1.3 Rørgjennomføringer i betongdekker Rørgjennomføringer fra radiatoranlegg kan inneholde asbestholdige trådpakninger. Entreprenør må derfor undersøke dette når rørene gjennom dekkene fjernes. Hvis det sitter en trådpakning på rørene, er disse med stor sannsynlighet asbestholdige. Fjerning av asbestholdige trådpakninger er medtatt som opsjon under kapittel 6.7. 4.1.4 Asbestholdige materialer i utvendige anlegg Det må antas at samtlige flensepakninger på rørarrangementene er asbestholdige. 4.2 Betong PCB-holdige plastforsterkende stoffer er ofte tilsatt i betongavrettingslag, murpuss, og flislim til baderom, skiferheller, svømmebassenger osv. Vi har ikke påvist betong som vi mistenker inneholder PCB i bygget. Malingslag på fasader og innvendige vegger og gulv er omtalt under kapittel 4.10. Gulv i gangarealer, trapp samt i dusj- og toalettrom i 1. etasje er terrazzo. Vi tok prøve av terrazzogulvet, se figur 3, men prøven påviste ikke PCB. Terrazzo kan derfor behandles som rene masser. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 11 av 49

Figur 3: Prøvetaking av terrazzogulv (prøve 7). Prøvetaking og vurdering av maling på betong er omtalt under delkapittel 4.10. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 12 av 49

4.3 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Elektriske kabler inneholder ftalater og klorparafiner. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. Elektrisk og elektronisk avfall i laboratoriebygget og kannetapperiet består av «normale» funn som belysning (lysarmaturer og andre lamper), elektriske komponenter i tekniske anlegg, sikringsskap og styretavler, stråleovner (kannetapperi), kabler og ledninger, koblingsbokser, kabelkanaler, trekkerør osv. I tillegg fant vi ventilasjonsanlegg (aggregat fra 1988), avtrekksaggregat (på tak), 10 stk. avtrekksvifter (på tak), mindre kjøleenheter, VVB, oljekjel (ikke i drift), elektrokjel og elektro-/tavlerom. Dessuten finnes det mye «spesielt» elektrisk og elektronisk utstyr i utvendig tankpark: Pumper med elektriske motorer, ca. 5 stk. Automatiske ventiler med elektriske motorer, ca. 5 stk. Mengdemålere, ca. 1 stk. Sikkerhetsinstrumentering i form av trykk og temperaturgivere, nivågivere, manometre. Generelle elektriske installasjoner med tavler, signaloverføring, lyspunkter med armatur, brytere, varmekabler og elektriske kabler på kabelbruer. Vi har ikke kartlagt EE-avfall i utvendige anlegg i detalj, kun registrert hva som finnes og hva vi tror dette utstyret kan inneholde av farlig avfall. Entreprenør må derfor sjekke dette nøye ved demontering av hver enhet, og være ekstra oppmerksom på termostater og vippebrytere med mulig innhold av kvikksølv (se kapittel 4.9 og 4.16). Totalt anslår vi mengden EE-avfall til ca. 5 tonn. 4.4 Bly Metallisk bly har vært brukt i skjøter i støpejerns soilrør, blyglassvinduer, pipebeslag, beslag på gesimskasser på tak med mer. Metallisk bly er ikke særlig miljøfarlig, men det er likevel anbefalt å samle inn dette som egen fraksjon, pga. at dersom bly legges i metallfraksjonen får denne lavere kommersiell verdi. Blyakkumulatorer i bygg er brukt som nødstrømstilførsel til f. eks. telesentraler. Ikke funnet. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 13 av 49

4.5 Kjølemaskiner med HKFK gass Air-condition maskiner inneholder ofte en gass (KFK eller HKFK) som ødelegger ozonlaget og gir fare for hudkreft. Vi fant 6 stk. kjøleenheter/varmepumper i laboratoriebygget hvor utedelene er plassert på tak, se figur 4. Vi fant ikke opplysninger om type kjølemedium, men antar at det er benyttet R407c eller tilsvarende kjølemedium. Mengde i hver enhet er trolig ca. 1 kg. kjølemedium. Figur 4: Varmepumper hvor utedelene er plassert på tak. All kjølevæske skal avtappes på stedet av godkjent virksomhet og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Fugemasser Fuger fra perioden 1957-1975 i betongkonstruksjoner må analyseres for å se om PCB mengden er over 50 mg/kg (grensen for farlig avfall). Videre kan fuger produsert frem til ca. 2005 inneholde klorerte parafiner. Nyere fugemasser kan også inneholde ftalater eller polysiloksaner. Vi fant ikke synlige fuger som vi mistenker kan inneholde PCB eller klorerte parafiner. Men da vi erfaringsmessig har funnet fuger som klassifiseres som farlig avfall i andre sammenlignbare bygg, har vi medtatt fugesanering som opsjonspost i kapittel 6.7. Det kan f. eks. være skjulte fuger rundt vinduer i bygget som vi ikke har fått undersøkt (skjult bak beslag og lister). 4.7 Isolérglassvinduer De fleste isolerglassvinduer inneholder miljøgifter. Ruteretur og Vindusretur har returordninger for PCB-vinduer. Vindusretur tar i tillegg i mot alle andre vinduer som klassifiseres som farlig avfall. Andre vinduer kan inneholde klorparafiner, ftalater, polysiloksaner, kadmium eller bly. I laboratoriebygget fant vi koblede vinduer i 1. etasje som er ordinært avfall. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 14 av 49

Vinduene i 2. etasje er isolerglass fra 1987 og 1989 merket hhv. «Bøckmann 1-87» og «Bøckmann 1-89» i avstandslisten. Disse klassifiseres som farlig avfall med innhold av klorparafiner. Det er totalt 81 stk. slike isolerglassvinduer. Vinduene i kannetapperiet er isolerglass fra 1983, merket «Li-Glass 2-83» i avstandslisten. Disse klassifiseres også som farlig avfall med innhold av klorparafiner. Det er totalt 8 stk. slike isolerglassvinduer. Vindusrutene som klassifiseres som farlig avfall må ikke knuses, blandes med annet avfall eller dumpes i container, men leveres hele i ramme til mottak for farlig avfall. Rutene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av klorerte parafiner, noe som ellers vil kunne medføre helseskade og forurensning av miljøet. Vinduene må transporteres stående for å unngå at de knuses eller sprekker. Pass på at de står støtt. Knuste vinduer må fraktes i lukket beholder. 4.8 Klorparafiner Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Klorerte parafiner er en stor gruppe stoffer, som deles i kortkjedede (SCCP), mellomkjedede (MCCP) og langkjedede (LCCP). Vi vet at klorparafiner har blitt brukt som mykner og/eller flammehemmer i fugemasser, vinylbelegg (PVC), gummilister, isolerglassvinduer, kabler (elektriske), maling og PUR-skum. 89 stk. isolerglassvinduer fra 1980-tallet klassifiseres som farlig avfall med innhold av klorparafiner, se kapittel 4.7. Blått vinyl gulvbelegg i laboratoriet i 2. etasje er prøvetatt og analysert for ftalater og klorerte parafiner. Analysen påviste både ftalater og klorerte parafiner langt over grenseverdien for farlig avfall. Vi har valgt å klassifisere vinylbelegget som ftalat-holdig avfall, se kapittel 4.12. 4.9 Kvikksølv Kvikksølv har blitt brukt til å måle temperatur og trykk, og finnes derfor i termometere, termostater og trykkmålere. Brukes også i vippebrytere. Kvikksølv har også blitt brukt som konserveringsmiddel i maling og annen bygg-kjemi. Lysrør i lysarmaturer inneholder kvikksølv. Vi har ikke telt opp disse, men anslår antallet til ca. 200 stk. Det må i tillegg forventes at det kan finnes elektrisk og elektronisk utstyr i utvendig tankpark som inneholder kvikksølv. Dette vil bli håndtert av mottaket for EE-avfall. Hvis entreprenør finner termostater og kapillærrør eller vippebrytere som mistenkes å inneholde kvikksølv, er det viktig at dette håndteres forsiktig og pakkes for seg. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 15 av 49

4.10 Maling Maling kan inneholde en rekke miljøgifter; PCB har blitt tilsatt enten i konsentrasjoner på 20% eller 2% (klorkautsjukmaling), tungmetaller som sink, bly og kvikksølv, klorparafiner (erstattet PCB). Vi tok fire prøver av pusslag/maling på betongvegger og gulv i bygget, se figur 5. Figur 5: Prøvetaking av maling/avrettingslag/pusslag på gulv og vegger i bygget. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 16 av 49

Prøve 3 av hvit maling innvendig i bygget (2. etasje) påviste 0,270 mg/kg PCB. Analyserte tungmetaller ligger innenfor grenseverdien for rene masser. Dette betyr at innvendig pusslag med hvitmaling skal behandles som lavforurenset og leveres til deponier for inert avfall, se tabell 3 lenger bak i rapporten. Prøve 4 og 5 av utvendig maling/pusslag på fasadene påviste ikke PCB over deteksjonsgrensene, og heller ikke tungmetaller over grenverdiene for farlig avfall. Utvendig pusslag på fasadene kan dermed håndteres som rene masser. Siporex i fasadene er rene masser (våre inspeksjoner i fasaden ga ikke mistanker om bruk av «blåbetong» siporex). Vi anbefaler derfor riveentreprenøren å fjerne innvendig pusslag med hvit maling på veggene som skal behandles som lavforurenset. Øvrig betong i fasader er rene masser. Prøve 6 av gulvmaling i lager/verksted i 1. etasje påviste 0,561 mg/kg PCB. I tillegg påviste analyse av malingen 1.640 mg/kg sink og 407 mg/kg bly som klassifiserer malingen som lavforurenset. Gulvet i lager/verksted skal derfor leveres til deponier som kan motta tilstandsklasse 4 masser (deponikategori 2). Til opplysning fant vi også noe oljesøl på gulvet (flekkvis forurensning), som sannsynligvis stammer fra mindre reparasjonsarbeider på kjøretøy. 4.11 Nedgravde oljetanker Nedgravde tanker omfattes bl.a. av forurensningsforskriftens kapittel 1. Nedgravde tanker må tømmes for olje av godkjente spesialfirma, som gir sertifikat på at tanken er rengjort og tom. NORSAS har oversikt over hvilke firmaer som er godkjente. Deretter kan den graves opp og fjernes. Det er viktig at tanken er tom, fordi rester som renner ut vil kunne føre til forurensninger av jord eller nærliggende vassdrag. Ikke funnet nedgravde oljetanker. 4.12 Vinylbelegg og plastlister Vinylbelegg inneholder som regel både ftalater og/eller klorparafiner som gjør dette til farlig avfall. Noen vinylbelegg inneholder også PCB. Plastlister (oftest svarte, men finnes også grå eller hvite) inneholder opptil 40 % ftalater. Vinylfliser kan også inneholde asbest. Gulvet i laboratoriet i 2. etasje, samt i enkelte tilliggende rom, er belagt med et blått vinylbelegg. Vi tok prøve av dette belegget som er analysert for ftalater og klorerte parafiner, se figur 6. Prøve 1a og 1b av vinylbelegget påviste 9,56% av ftalatet DEHP samt 71.000 mg/kg MCCP og 8.200 mg/kg SCCP. Dette er hhv. 19x grenseverdien for DEHP og 28x grenseverdien for MCCP som klassifiserer blått vinylbelegg som farlig avfall. Vinylfliser i 1. etasje, se figur 2, skal håndteres på samme måte, og skal sorteres ut sammen med vinylbelegget. Det samme gjelder svarte og grå plastlister som vi fant i enkelte rom, se figur 7. Avfallet leveres til godkjent mottak. Vi har målt opp arealet av vinylbelegg og -fliser til ca. 210 m 2. Omfanget av plastlister anslås til ca. 50 løpemeter. Dette tilsvarer ca. 0,65 tonn ftalatholdig avfall. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 17 av 49

Figur 6: Vinylbelegg er farlig avfall pga høyt innhold av ftalater (DEHP) og klorerte parafiner. Områder med vinylbelegg er avmerket på plantegninger i vedlegg 2. Figur 7: Plastlister klassifiseres også som farlig med innhold av ftalater. I tillegg har vi undersøkt plastduk på kontorskillevegger i 2. etasje, se figur 8. Analyse av prøve 2 av plastduken påviste 0,49% DEHP som akkurat ligger under grenseverdien for farlig avfall (0,5 %). Plastduken er dermed ordinært avfall som ikke trenger å fjernes fra gipsveggene. Figur 8: Plastduk på gipsvegger i kontorarealene i 2. etasje er ikke farlig avfall. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 18 av 49

4.13 Flytende lagt gulvbelegg Sklisikre gulv i næringsmiddelindustri, kantinekjøkken osv. kan inneholde PCB eller triclosan. Enkelte epoxygulv kan inneholde PCB. Ikke funnet. 4.14 Skumplast EPS-plater (hvite) kan inneholde bromerte flammehemmere. XPS-plater (blå eller rosa) kan inneholde både KFK og bromerte flammehemmere. PE-skum, som brukes i tuneller, kan inneholde både KFK og bromerte flammehemmere. PUR-skum (brunt skum) kan inneholde KFK og klorparafiner. Cellegummi (grå/svarte plater og rørskåler) kan inneholde bromerte flammehemmere og triclosan. Det er en kjøreport til laboratoriebygget av typen Crawford. I tillegg er det to stk. porter til kannetapperiet av typen Car-In. Isolerte kjøreporter kan være isolert med PUR-skum. Entreprenør må sjekke dette før rivingen, slik at portene kan behandles på riktig måte, enten som farlig avfall eller som ordinært avfall. 4.15 Takbelegg og takrenner PVC-baserte takbelegg (Protan, Sarnafil osv) inneholder ofte ftalater, arsenforbindelser og trolig klorparafiner. Takpapp er flere typer belegg: Gammeldags tjærepapp inneholder store mengder PAH, moderne bitumenbasert belegg inneholder mye mindre PAH. Takbelegg kan også inneholde asbest. Takrenner av plast (PVC) inneholder oftest stabilisatorer av bly og kadmium. Taktekking er takpapp som klassifiseres som ordinært avfall. Takrenner, nedløp og gesimsbeslag er metall som leveres til metallgjenvinning. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 19 av 49

4.16 Utvendig tankpark og fyllerack Utvendige anlegg består av 8 tanker, 2 enkle plasser for tankbilfylling og røranlegg for væsketransport, se figur 9 og 10. Tankene er uisolerte. Vi har ikke kartlagt utstyr i utvendige anlegg i detalj, kun registrert hva som finnes og hva vi tror dette utstyret kan inneholde av farlig avfall. Entreprenør må derfor sjekke dette nøye ved demontering av hver enhet, og være ekstra oppmerksom på termostater og vippebrytere med kvikksølv. Til opplysning vil Statoil tømme og rengjøre alle tanker, oljeutskillere og rør i forbindelse med fraflytting, og før rivearbeidene starter. Gassertifikat vil foreligge fra Statoil. Figur 9: Deler av utvendig tankpark (T12, T20 og T30). Figur 10: Fyllerack. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 20 av 49

Materialer og komponenter som er anvendt i tankpark og fyllerack: Materialer: Konstruksjonsstål (svart stål) i øvrige tanker og røropplegg. Overbygg for fyllerack, konstruksjonsstål (svart stål) i sprinkleranlegg, ramme og takplater. Støpejern og stål i ventiler, kompensatorer og pumper. Isolasjon bestående av glassvatt og/eller mineralull for isolerte tanker og rør. Mantling av rør og tanker med aluminiumsplater. Gummi og plastikkmaterialer for en liten mengde slanger. Betong i sikkerhetsvegger/-skjermer, dekker på grunnen, fundamenter og oljeutskiller. Stål i leidere og gangbaner. Komponenter: Pumper med elektriske motorer, ca. 5 stk. Automatiske ventiler med elektriske motorer, ca. 5 stk. Manuelle stengeventiler, tilbakeslagsventiler, sikkerhetsventiler, ca. 40 stk. Filterhus, ca. 2 stk. Mengdemålere, ca. 1 stk. Sikkerhetsinstrumentering i form av trykk og temperaturgivere, nivågivere, manometre. Generelle elektriske installasjoner med tavler, signaloverføring, lyspunkter med armatur, brytere, varmekabler og elektriske kabler på kabelbruer. Oljeutskillere: 3 stk. oljeutskillere i bakken. Disse skal rives til 0,5 m under fremtidig nivå. Som et minimum skal taket fjernes slik at det blir mulig å fylle konstruksjonen med masser som komprimeres. Det må antas at samtlige flensepakninger på rørarrangementene er asbestholdige (se kapittel 4.1). Dessuten finnes det mye «spesielt» elektrisk og elektronisk utstyr i utvendig tankpark, se kapittel 4.3. Hvis entreprenør finner termostater og kapillærrør eller vippebrytere som mistenkes å inneholde kvikksølv, er det viktig at disse håndteres forsiktig og pakkes for seg. Termostater og vippebrytere kan inneholde 20-50 gram kvikksølv. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 21 av 49

5 MILJØFARLIGE STOFFER, GRENSEVERDIER OG REGELVERK I det etterfølgende finnes en oversikt over hvilke grenseverdier og tilhørende regelverk vi benytter oss av i våre vurderinger. 5.1 Tungmetaller Tungmetaller vurderes oftest etter tilstandsklassene for forurenset grunn, se Tabell 2. I Tabell 4 er det i noen sammenhenger satt inn teksten «se liste»; Da er det verdiene i Tabell 2 det refereres til. Tabell 2 Normverdier for tungmetaller. Tilstandsklasser Meget Svært ELEMENT PRØVE god dårlig As mg/kg TS 8 600-1000 Cd mg/kg TS 1,5 30-1000 Cr mg/kg TS 50 2800-25000 Cu mg/kg TS 100 8500-25000 Hg mg/kg TS 1 10-1000 Ni mg/kg TS 60 1200-2500 Pb mg/kg TS 60 700-2500 Zn mg/kg TS 200 5000-25000 Cr6; mg/kg TS 2 1000 Cyanid-fri mg/kg TS 1 1000 5.2 PCB For PCB er det et eget kriterie for avfall som kan legges på deponi for såkalte «inerte masser»: Tabell 3 Håndtering av PCB-forurensede masser i forhold til PCB-innhold. Dersom sum 7PCB innholdet er: Klassifiseres avfallet som: Leveres til: Over 50 mg/kg Farlig avfall Deponier for farlig avfall, deponikategori 1 Mellom 50 og 1 mg/kg Mellom 1 og 0,01 mg/kg Mindre enn 0,01 mg/kg Lavforurenset Deponier for ordinært avfall, deponikategori 2 Lavforurenset Deponier for inert avfall, deponikategori 3 Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Kan håndteres helt fritt "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn 1 mg PCB/kg og under 50 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det enkleste (men ikke billigste) er å levere disse massene som farlig avfall, men de kan benyttes som fyllmasse andre steder, dersom det lages en egen O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 22 av 49

risikovurdering av dette. Området som disse massene legges på vil få en heftelse i grunnboken, som viser at det ligger forurensede masser der. 5.3 Additiv verdi I hht avfallsforskriften kap 11 vedlegg 3A gjelder følgende: Giftige, helseskadelige, etsende og irriterende stoffer (risikosetninger fra R26 til R38 pluss noen flere): TOTALKONSENTRASJON skal beregnes (altså summen av alle). Alle andre stoffer: Konsentrasjon av HVERT ENKELT STOFF høyere eller lik grenseverdien. Men det er få (eller ingen) av stoffene i Tabell 4 som har egenskaper som gjør at totalkonsentrasjon skal beregnes. (Noen i fagmiljøet har hevdet at reglene for forurenset grunn bør gjelde også for avfall: Et stoff kan anses som farlig avfall selv om enkeltverdier er målt under grensen for farlig avfall. Dette vil kunne være tilfellet når det er mange kjemiske forbindelser i produktet, og verdiene ligger oppunder grensen for farlig avfall. Da summeres den additive konsentrasjonen (målt konsentrasjon dividert på grenseverdi for farlig avfall) av enkeltforbindelsene. å å å Dersom summen av disse forholdstallene er større enn 1, skal forurensningen likevel ansees som farlig avfall (dette gjelder ved forurenset grunn, men ikke for avfall). O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 23 av 49

5.4 Sjekkliste for rene masser og farlig avfall Tabell 4 Sjekkliste for rene masser og farlig avfall Type bygg- og anleggs-avfall Akkumulatorer, Armaflex cellegummi Asbest Beskrivelse Forkortelser er forklart i etterfølgende tabell. De små tallene henviser til lovregler, se neste tabell deretter. Se batterier Isolasjon på vannrør (bend og endekapper), asbestpapp på rette rør isolert med jute, Eternit-plater (bølge og rette), vinylbelegg, asbestolux-plater, Pentagon-plater mm Se veimerkemaling Kjemisk forbindelse Grenseverdi (mg/kg) Rene Farlig masser avfall BFH Triclosan Asbest 35, 16 Alt Asfalt Avrettingsmasse Betong m Borvibet, Elasticrete mm PCB <0,01 3 50 3 Avløpsrør Bly i skjøter på soilrør Bly (metallisk) Baderomspanel Baderomsplater m marmorimitasjon fra før PCF 1000 3 1980. Kryssfiner eller spon bakside Nødstrømsanlegg Bly (metallisk) 4000 12 Batterier Nødstrømsanlegg NiCd 250 12 Småbatterier Kvikksølv 5 250 12 Beslag Betong Branntomter Brytere i høyspent Brannslokkingsapparater Cellegummiisolasjon Dører EE-avfall Elektrisk anlegg EPS skumplast Flislim Fugemasse Bly (metallisk) Plastisol => PVC Ftalater Fra 1000 3 Avrettingslag på gulv, puss på vegger inne og ute PCB Tungmetaller <0,01 3 Se liste 50 3 Se liste Håndholdte brannslokkere PFOS 5 10 Gamle datasentraler (blanke håndslokkere) Halon Alt 14 Svart/grå isolasjon på vannrør mm (se også korkisolasjon) Alt avfall med ledning eller som lager elektrisk strøm, samt skjult anlegg Alt skjult anlegg i plast (trekkerør og koblingsbokser) Se skumplast Svart lim under gulvbelegg, etter 1960 Svart lim under gulvbelegg, før 1960 All fugemasse som ikke er analysert PAH-16 BaP Dioksin Tungmetaller <2 36 <0,1 36 <0,0001 Se liste >6 100 36 0,0015 36 Se liste SF 6 Alt 1 BFH Triclosan TBT Asbest KFK BFH SCCP/MCCP PCB Bly (metallisk) Kvikksølv Krom-6 PBB PBDE Kadmium TBBPA HBCD Sb 2O 3 Asbest PCB PAH-16 PAH-16 PCB BFH DEHP SCCP/MCCP Arsen PCF Polysiloxaner <0,01 3 <60 36 1 36 2 36 1,5 36 <0,01 3 <2 36 <2 36 <0,01 3 <8 36 1000 3 35, 16 Alt Alt 14 50 3 1000 13 1000 13 1000 13 1000 13 1000 13 100 13 1000 3 35, 16 Alt 50 3 >6 >6 50 3 5000 34 1000 36 1000 3 25.000 3 O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 24 av 49

Type bygg- og anleggs-avfall Beskrivelse Forkortelser er forklart i etterfølgende tabell. De små tallene henviser til lovregler, se neste tabell deretter. Fugemasse som skal tåle oljer: Flyplasser, bruer, bensinstasjoner mm Kjemisk forbindelse Grenseverdi (mg/kg) Rene Farlig masser avfall PAH-16 PCB <2 36 <0,01 3 >6 50 3 Halogenpærer Downlights, arbeidslamper Kvikksølv Alt 1 Gassbetong Radon Gardiner BFH Bly (metallisk) Gjennomføringer Gjennom vegger i høyspentanlegg PCB <0,01 3 50 3 Gulvbelegg Se vinylbelegg, avrettingsmasse, lim, flislim, selvutjevnende gulv Gulvlister Plastlister av PVC DEHP 5000 34 Gulvtepper Industrielle kontrollkilder Isolerglassvinduer Impregnert trevirke (CCA) Kabler (elektriske) Kabelkanaler Kjølemaskiner Kjøleromspanel Kondensatorer Korkisolasjon BFH Ftalater SCCP/MCCP PFOS Klororganiske fosfater Nanosølv Radioaktivitet Fra 1000 3 Alt 35, 16 Alt Thermopane-vinduer (ofte merket Glaverbel eller Vitrage Isolant ) Asbest Bly (metallisk) Alle vinduer fra 1960-75. PCB og SCCP er PCB <0,01 3 50 3 tilsatt i forseglingslimet, Alle vinduer fra 1975-85. SCCP også brukt i SCCP/MCCP gummilister mellom vindu og karm. Trevirket i de fleste vinduer fra 1980 og TBT 1000 3 nyere Polysulfid 25.000 3 polymer Oxydipropyl Vinduer produsert i 20xx dibensoat Mangan dioksid 25.000 3 Tiram Isocyanat 1000 3 PVC-vinduer Kadmium <1,5 36 Vinduer fra ca. 1980 og tidligere Ftalater Fra 1000 3 Støydempede vinduer SF 6 Selvvaskende vinduer Nano Trykkimpregnert CCA Alt Hagemøbler, dører og vinduer TBT 1000 3 Grå impregnering til laftede hus PCF 1000 3 Brune telefonstolper, jernbanesviller og bruer (kreosot) Se ledninger Oljekjølte kabler: Plastkanaler av PVC, bly tilsatt som stabilisator Kjøleskap, frysere, varmepumper Metallplater m isolasjonsskum Store kondensatorer for mer enn 220Volt arbeidsspenning (se også cellegummi) PAH-16 BaP <2 36 >6 <0,1 36 100 36 PCB SCCP/MCCP Polysiloxaner <0,01 3 50 3 25.000 3 Bly <60 36 6 KFK/HKFK BFH SCCP KFK/HKFK SCCP/MCCP PCB (SCCP/ MCCP) PAH-16 BaP 1000 Alt 14 <0,01 3 50 3 <2 36 >6 <0,1 36 100 36 O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 25 av 49

Type bygg- og anleggs-avfall Ledninger (elektriske) Beskrivelse Forkortelser er forklart i etterfølgende tabell. De små tallene henviser til lovregler, se neste tabell deretter. Impregnert trevirke Mykner og flammehemmere kan finnes i alle kabler Kjemisk forbindelse DEHP Blystabilisator BFH SCCP/MCCP PCN Grenseverdi (mg/kg) Rene Farlig masser avfall <60 Kreosot PAH-16 <2 36 >6 BaP <0,1 36 100 Kunstgresstepper Bly <60 36 6 Kvikksølvdamplamper Ovale pærer med mye mer kvikksølv enn Kvikksølv Alt 1 lysrør 6 36 5000 Eldre høyspent jordkabel PCB <0,01 3 50 3 Jordkabler (PFSP) samt gamle ledninger Bly (metallisk) Telekabler Kadmium <1,5 36 100 13 LECA isoblokk KFK/HKFK Alt 14 Lim 36 Gulvlim PAH-16 <2 36 PCB <0,01 3 >2500 50 3 Lyskastere Gatelamper, lysløyper, idrettsbaner PCB <0,01 3 50 3 Kvikksølv Alt 1 Lysrør og sparepærer Kvikksølv Alt 1 Lysrørarmaturer Maling og lakk Fra før 1990 Alle malte materialer som skal håndteres som rene masser PCB SCCP Bly Kvikksølv Sink PCB Nano Nonylfenol PAH-16 PFOA PFC Polysiloxan PFOF <0,01 3 50 3 <60 36 <1 36 <200 36 <0,01 3 <2 36 6 1000 25000 50 3 >6 1000 3 25.000 3 Rustmaling (klorkautsjuk-maling) PCB SCCP/MCCP <0,01 3 50 3 Acrylmaling fra før 80-tallet Ftalater Fra 1000 3 MMMF: Mineralull, keramiske fibre Fibre Murpuss, betong PCB har blitt tilsatt i murpuss og betong PCB <0,01 3 50 3 Nivåbrytere På pumper med mer Kvikksølv Alt 1 Bly (metallisk) Lysskilt over nødutganger mm NiCd Alt Nødutgangslys, BFH orienteringslys TBBPA PCB <0,01 3 50 3 Oljefyr Olje Kvikksølv Alt 1 PE skumplast Se skumplast Pipeløp Se sot PUR skumplast Se skumplast Rulleporter Isolerte metallporter BFH KFK Alt 14 Røykvarslere kilde Ioniske med radioaktiv Am-241 Alt 1 Vannlåser Kvikksølv 1000 PCB brukt i veimaling tidligere PAH-16 <2 Veimerkemaling PCB SCCP/MCCP <0,01 3 >2500 50 3 Vinylbelegg (PVC) Myknere og asbest i belegget, ofte også klorparafiner, i noen tilfeller også PCB som brannhemmer DEHP BBP DBP 5000 34 4 5000 34 O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 26 av 49

Type bygg- og anleggs-avfall Selvutjevnende gulv Soilrør Skumplast Sot Støpeasfalt Takbelegg Beskrivelse Forkortelser er forklart i etterfølgende tabell. De små tallene henviser til lovregler, se neste tabell deretter. EPS ( Isopor ). HBCD til 1995 XPS ( Styrofoam ) KFK til 2002 BFH til 2001 PE - KFK til 1992 PUR KFK til 2002 Utenlandsk produsert eller uten merking Sot fra branntomter, pipefeiing Tjærepapp, før 1939 Kjemisk forbindelse SCCP/MCCP Asbest PCB Bly Tungmetaller Triclosan Grenseverdi (mg/kg) Rene Farlig masser avfall <0,01 3 <60 35, 16 Alt 50 3 6 PCB <0,01 3 50 3 Bly (metallisk) Kvikksølv 1000 36 HBCD PBDE KFK/HKFK Alt 14 BFH KFK/HKFK Alt 14 BFH KFK/HKFK Alt 14 SCCP/MCCP PAH-16 BaP Dioksin Tungmetaller PAH-16 BaP Olje PAH-16 BaP Asbest <2 36 <0,1 36 <0,0001 Se liste <2 <0,1 Alt >6 100 36 0,0015 36 Se liste >6 100 36 <2 36 >6 <0,1 36 100 36 Alt Takpapp, bitumenbasert 1939 2000? Asbest Alt PVC plastbelegg (f. eks. Protan, Sarnafil) DEHP Arsen Klororganiske fosfater 35, 16 35, 16 <8 36 5000 34 1000 36 Takrenner i plast Stabilisatorer Bly <60 36 6 Tepper Se gulvtepper Tetningslister PCB <0,01 3 50 3 Termometre Med blank søyle, men også farget Kvikksølv Alt Termostater Elektriske m mykt rør til måleren Kvikksølv Alt 1 Trevirke, tjæremalt metall Tjære og tjærekledte materialer PAH-16 BaP <2 36 >6 <0,1 36 100 36 Høyspenningstrafoer PCB <0,01 3 50 3 Transformatorer Ugilec-121 Ugilec-141 Alt 25 Alt 24 Trykkmålere Kvikksølv Alt 1 Varmtvannsberedere Fra før 1980 Kvikksølv Alt 1 Vippebrytere Kvikksølv Alt 1 XPS skumplast Se skumplast O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 27 av 49

Tabell 5 Forklaring av forkortelser. Forklaringer på forkortelser Am-241 BaP BBP CCA BFH DBP Deca-BDE DEHP HBCD KFK/HKFK MCCP MMMF NiCd Octa-BDE PAH PCB PCF PCN PCT PBB PBDE Penta-BDE PFC PFOA PFOF PFOS Sb 2O 3 SCCP MCCP SF 6 TBBPA TBT Americium-241 Benzo-a-pyren Butylbensylftalat Kobber, krom, arsen (copper, chrome, arsenic) Bromerte flammehemmere, samlebetegnelse for PBDE, HBCD, TBBPA, SCCP, MCCP mm Dibutylftalat Decabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen Dietylheksyl-ftalat Heksabromsyklododekan Klorfluorkarboner Mellomkjedede klorparafiner (medium chained chlorinated paraffins) Man made mineral fibre Nikkel-kadmium Octabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen Polyaromatiske hydrokarboner Polyklorerte bifenyler Pentaklorfenol Polyklorerte naftalener Polyklorerte trifenyler Polybromerte bifenyler Polybromerte difenyletere, en samlebetegnelse for deca-, octa- og pentabde mm Pentabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen Polyfluorerte organiske forbindelser, herunder bla. PFOA og PFOS Perfluoroktylsyre Se PFC Perfluoroktansulfonat Antimon trioksid Kortkjedede klorparafiner (short-chained chlorinated paraffins) Mellomkjedede klorparafiner (medium-chained chlorinated paraffins) Svovelheksafluorid Tetrabrombisfenol A Tributyltinn, og andre tinnorganiske stoffer O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 28 av 49

Tabell 6 Henvisninger til regelverk (noen av disse paragrafene relaterer til produktregler, og er derfor ikke henvist til i Tabell 4). Gjeldende lovverk Referan Lov/forskrift Paragraf Kommentar se 1 Avfallsforskriften 1 EE-avfall 2 Avfallsforskriften 3 Batterier 3 Avfallsforskriften 11 vedlegg Farlig avfall 3b 4 Avfallsforskriften 14 PCB-holdige isolerglassvinduer 5 Avfallsforskriften 16 Radioaktivt avfall 6 Produktforskriften 2-1 PCB 7 Produktforskriften 2-3 Kvikksølv 8 Produktforskriften 2-4 SCCP 0,01% 9 Produktforskriften 2-7 Deka-BDE 0,1% 10 Produktforskriften 2-9 PFOS 0,005% i brannslokkere 11 Produktforskriften 2-11 Kromimpregnert trevirke 12 Produktforskriften 2-16 Merking av batterier 13 Produktforskriften 2-22 Krav om maksnivåer i elektronikk: Bly, kvikksølv, seksverdig krom, PBB og Penta-BDE over 0,1% kadmium 0,01% 14 Produktforskriften 6 KFK, halon 15 Reach-forskriften annex XVII 1 PCT 50 mg/kg 16 Reach-forskriften annex XVII 6 Asbest 17 Reach-forskriften annex XVII 8 PBB 18 Reach-forskriften annex XVII 18 Kvikksølv til trebeskyttelse 19 Reach-forskriften annex XVII 19 Arsen til trebeskyttelse 20 Reach-forskriften annex XVII 20 Tinnorganiske stoffer i maling osv 21 Reach-forskriften annex XVII 22 PCF 0,1% 22 Reach-forskriften annex XVII 23 Kadmium 0,01% 23 Reach-forskriften annex XVII 24 Ugilec 141 (PCB-erstatning) 24 Reach-forskriften annex XVII 25 Ugilec 121 (PCB-erstatning) 25 Reach-forskriften annex XVII 31 Kreosot: BaP 50 mg/kg eller PAH tot 10 mg/kg 26 Reach-forskriften annex XVII 42 SCCP 1% 27 Reach-forskriften annex XVII 44 Penta-BDE 0,1% 28 Reach-forskriften annex XVII 45 Okta-BDE 0,1% 29 Reach-forskriften annex XVII 47 Seksverdig krom 2 mg/kg 30 Reach-forskriften annex XVII 50 PAH 1 mg/kg BaP eller PAH tot 10 mg/kg 31 Reach-forskriften annex XVII 51 DEHP, DBP, BBP 0,1% (barneleker) 32 Reach-forskriften annex XVII 52 DINP, DIDP, DNOP 0,1% (barneleker) 33 Reach-forskriften annex XVII 53 PFOS 50 mg/kg 34 Klass-merk forskriften vedlegg IV Stofflisten 35 Forskrift om utførelse av arbeid Kap 4 36 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 29 av 49

6 ANBUDSSPESIFIKASJON 6.1 Forsikring Entreprenøren skal ha forsikring i samsvar med det arbeid som utføres. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle ansvarsforsikringer i byggebransjen dekker riving og sanering. 6.2 Miljøsanering Beskrivelsene er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner, Del C: Forberedende ytelser. Entreprenøren står fritt til å velge egne metoder dersom annet ikke er angitt. Avfallsstoffnumre er hentet fra NS 9431:2011 «Klassifikasjon av avfall». EAL-koder er hentet fra Avfallsforskriften kap 11 vedlegg 1. Entreprenørens tilbud skal omfatte sanering, håndtering og levering av alle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger og anlegg. Det forutsettes at entreprenøren ved selvsyn har foretatt besiktigelse av de registrerte PCB-forekomster og andre miljøgifter. Dersom entreprenøren under sitt arbeid støter på forekomster av miljøfarlige stoffer som ikke er inkludert i oversikten, er det entreprenørens plikt og umiddelbart melde fra til oppdragsgiver. Entreprenøren kan kun påberope seg krav om dekning av kostnader til merarbeid i forbindelse med miljøsanering, dersom det fremkommer skjulte forekomster av miljøfarlige stoffer som ikke var synlige ved entreprenørens kontrollgjennomgang. Alt miljøfarlig avfall skal være fjernet fra bygningen/anlegget innen rivingen påbegynnes. Avslutning av miljøsanering skal godkjennes av tiltakshaver eller dennes representant. Entreprenøren har ansvaret for at alle materialer med miljøfarlige stoffer rives, håndteres og avleveres forskriftsmessig til godkjent mottak. 6.3 SHA Entreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø overholdes, og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos relevante myndigheter innen sanerings- eller rivningsarbeidet påbegynnes. Det presiseres at miljøgifter som PCB, tungmetaller osv. er giftige eller helseskadelige, og at det stilles strenge krav til bruk av personlig verneutstyr ved kontakt med miljøgifter. Ved sanering må entreprenøren påregne og benytte nødvendig verneutstyr, f. eks.: Engangsvernedresser eller flergangsdresser. Friskluftmasker. Vernehansker. Sikkerhetsbriller. O:\2004\044\72 Sjursøya\04 Sluttdok\Nye miljøkartlegginger\20110446r GRS002 Statoil.docx Side 30 av 49