Oppdragsgiver UDI (Utlendingsdirektoratet) Rapporttype Miljøkartleggingsrapport Dato 2010-08-31 MILJØKARTLEGGING TANUM TRANSITTMOTTAK
SAMMENDRAG Tanum transittmottak er planlagt fjernet og ønskes tilbakeført til opprinnelig stand, dvs. til turområde. Utomhus skal asfalt fjernes/gjenvinnes og rivegroper fylles opp slik at vegetasjon raskt kan komme tilbake. Lysmaster, bommer og trafostasjon er tenkt fjernet og avløpsrør skal plomberes forskriftsmessig. Når det gjelder bygningsmasse består mottaket i all hovedsak av modul-bygg i tre (Bever-hus) som ble oppført i 1987. Helsebygget derimot er et modulbygg fra Moelven, men fra samme tid. Tanum transittmottak består av 3 beboelseshus (A,B,C), 1 administrasjonsbygning (D), 1 kantine/kjøkkenbygning (E), 1 kleslager (F), 1 helsebygg (G) og 2 små boder. Disse utgjør til sammen ca. 5250 kvadratmeter. Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Miljøkartlegging; undersøkelser. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om asbest og miljøskadelige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon og plantegning/skisse av bygget. Ved ble det påvist forekomster av: Ftalater: Banebelegg EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter, kabler m.m KFK/Ozonødeleggende stoffer: Kjølemaskiner, kjøleromsplater Bly: Blyplater CCA-impregnert trevirke Div. farlig avfall: Hensatte bokser og andre kjemikalier
3 (35) MILJØKARTLEGGING Oppdragsnr.: 1100503M Oppdragsnavn: Tanum transittmottak Dokument nr.: 001 Filnavn: M-Rap-001-Tanum transittmottak Revisjon 001 Dato 2010-08-31 Utarbeidet av Geir Terkelsen Kontrollert av Kristoffer Hesstvedt Godkjent av Geir Terkelsen Beskrivelse Miljøkartleggingsrapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
4 (35) INNHOLD SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 5 1.5 Registreringsomfang og nivå... 5 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak... 6 1.7 Vurderinger... 6 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER... 8 2.1 FTALATER... 8 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 9 2.2 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall)... 9 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 9 2.3 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER... 9 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 10 2.4 BLY... 10 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 10 2.5 CCA-IMPREGNERT TREVIRKE... 10 2.5.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 10 2.6 OLJE/PAH (POLYAROMATISKE HYDROKARBONER)... 10 2.6.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 10 2.7 HENSATT BOKSER/TANKER MED KJEMIKALER... 11 2.7.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 11 3. KONKLUSJON... 12 4. SAMMENDRAG, TABELL... 13 VEDLEGG VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER Vedlegg 3: BILDER VEDLEGG 4: SKISSE
5 (35) 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer på Tanum transittmottak. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (evt. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av utførende, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring i byggene 6. August 2010. Befaringen ble utført av Norge AS ved Jon Landsem og Geir Terkelsen. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver UDI. Firma Postadresse Telefon/fax/E-post UDI v/ Ioannis Tavridis PB 8108 Dep. 0032 Oslo Tlf: +47 410 82 688 E-post: iota@udi.no Rapporten er utført av Norge AS. Firma Postadresse Telefon/Mobil/Fax/E-post Norge AS v/geir Terkelsen ALS v/torgeir Rødsand (Analyse av ftalater) PB 427 Skøyen 0213 Oslo PB 643 Skøyen 0214 Oslo Tlf: +47 22 51 80 00 Mobil: +47 924 63 082 E-post: geir.terkelsen@ramboll.no Tlf: +47 22 13 18 00 Mobil: +47 928 20 830 E-post: torgeir.rodsand@alsglobal.com 1.4 Underlagsdokumenter Scannede plantegninger (ikke i målestokk) og oversiktskart fra UDI, 2010. 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Miljøkartlegging: undersøkelser gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt.
6 (35) Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Elektrisk og elektronisk avfall Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidet undersøkelse av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialet tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøskadelige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøskadelige stoffer. Norge AS har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av farlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre farlige forbindelser. 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Tanum transittmottak består i hovedsak av modul-hus (bever-bygg og et moelven-bygg) av tre. De er fundamentert på trerammer dekket med Steni-plater. Unntaket var helsebygget (G) som var fundamentert på lettklinker. Takene er enten flate eller skrå (trekonstruksjon), felles er at de er tekket med asfaltpapp. De 2 små bodene består av en uisolert trekonstruksjon. Alle bygg har oppvarming med panelovner. I tillegg har administrasjonsbygning (D) og helsebygg (E) lokal kjøling/oppvarming med luft-til-luft varmepumper. Kjøkken/kantine hadde et nyere ventilasjonsanlegg, delvis over tak. Området har også en trafo-stasjon mellom bygg E og F. Ikke befart Byggene var i drift under befaring og vi hadde derfor delvis begrenset adgang til bygningsmassen. Dette gjaldt spesielt helsebygget (G). Det var derfor viktig for oss å ta en grundig gjennomgang med vaktmester i forkant. 1.7 Vurderinger På bakgrunn av antatt byggeår (1987) har vi gode indikasjoner på at bygget ikke inneholder asbest. Brannveggene består av lettklinker.
7 (35) Videre er de fleste vinduer fra 1986 og 1987, og armaturene relativt nye. Vi har derfor ingen grunn til å mistenke byggene for å inneholde PCB. Utvendige trapper og balkonger så ikke ut til å bestå av CCA-impregnert trevirke, men der vi kom til under byggene så vi at deler av fundamentene (trerammer) var bygd av CCA-impregnert trevirke. Vi går derfor uti fra fundamenter for alle bygg, med unntak av 2 små boder, består delvis av CCA-impregnert trevirke. Trafostasjonen er malt, men vi har grunn til å tro at kledningen er CCA-impregnert trevirke. Når det gjelder medisinsk utstyr i helsebygget (G) så dette ut til å være relativt nytt og vi forutsetter at dette tas ut før fjerning begynner. Kuldemøbler/kjøkkenutstyr/løse brunevarer (TV etc.) er av nyere dato og forventes fjernet før miljøsaneringen begynner. Tegninger avviker noe fra eksisterende situasjon, men dette er marginalt.
8 (35) 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøskadelige stoffer, type, mengde og plassering. Vi henviser også til tegninger i vedlegg 4 for nærmere påvisning av hvor i bygget forekomstene finnes. 2.1 FTALATER Banebelegg Alt banebelegg ble kontrollert i bygget. Samtlige av prøvene viste innhold av ftalater, med unntak av prøve 2. Prøve nr. Materiale/Sted Resultat Prøve 1 Gulvbelegg - Bygg A, B og C 86 000 mg/kg (8,6 %) Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) Prøve 2 Gulvbelegg <1 000 mg/kg, <(0,1 %) Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) Prøve 4 Gulvbelegg - Bygg A, B, C, D og E 42 000 mg/kg (4,2 %) Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) Prøve 5 Gulvbelegg - Bygg G 120 000 mg/kg (12 %) Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) Prøve 6 Gulvbelegg - Bygg G 26 000 mg/kg (2,6 %) Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) (se vedlegg 2 analyseresultater og vedlegg 3, foto 11-13) Gulvbelegg i prøve nr 1,4,5 og 6 inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. Se tegninger for påvisning av hvor i bygget beleggene befinner seg (se vedlegg 4, skisser). Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av DEHP (Di-(2-etylheksyl)ftalat) eller DBP (Di-n-butylftalat)er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av eller BBP (Butylbensylftalat) er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 2. Vaskelister Alle vaskelister inneholder erfaringsmessig høy andel av ftalater. Vi har ikke registrert myke vaskelister i byggene, men da ikke samtlige rom ble befart, må vi ta forbehold om at dette finnes. 2 SFT: http://www.sft.no/artikkel 43608.aspx
9 (35) 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt spesifisert gulvbelegg som inneholder ftalater og alle myke vaskelister må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2.2 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall) Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - El-skap/tavler - Kjølevifter - Ventilasjonsaggregater - Branntavler - Sprinkleranlegg - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter etc. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering (se også vedlegg 3, foto 1-3). EE-avfall inneholder en lang rekke miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc. og skal behandles forskriftsmessig. 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Det er gratis å levere EE-avfall. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCBholdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv og skal ikke knuses. Renas (returselskapet for næringselektro) har definert 5 grupper for innlevering av EE-avfall: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. 2.3 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Ventilasjonsaggregater Det er påvist 1 ventilasjonssystemer i bygget som delvis stikker over tak. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner) som er en ozonødeleggende gass (se vedlegg 3, foto nr. 3). Kjøleromsplater Kjøleromsplater har innmat som kan inneholde HKFK-gasser (se vedlegg 3, foto nr. 4).
10 (35) Isolasjonsplater Eventuelle XPS-isolasjonsplater i grunnen eller andre steder kan inneholde HKFK-gasser. Det ble ikke observert noe markisolasjon på befaringen. 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Kjølevæske Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Kjøleromsplater Kjøleromsplater leveres som farlig avfall som til godkjent mottak. Evt. XPS Alle bygningsdeler som inneholder PUR-skum må sorteres ut og om praktisk mulig demonteres som egen fraksjon på riveplass. Dette er farlig avfall som leveres til godkjent mottak. 2.4 BLY Røntgenrommet i helsebygget (G) har blyplater i vegger, himling og gulv. Også gardinene inneholder bly (se vedlegg 4, skisser, for plassering og vedlegg 3, foto nr. 5). 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Blyplater skal sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2.5 CCA-IMPREGNERT TREVIRKE Fundamentene består av rammer av tre som er impregnert med krom, kobber og arsen (CCA), på folkemunne kalt grønnplank. Se vedlegg 3, foto nr. 6. Vi har også grunn til å tro at trafostasjon har kledning av CCA-impregnert trevirke (se vedlegg 3, foto 14). 2.5.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode CCA-impregnert trevirke skal sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2.6 OLJE/PAH (POLYAROMATISKE HYDROKARBONER) Det er stort sett asfaltert mellom bygningene. Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av alifater og små mengder av PAH. (Se skisse fra landskapsarkitekt) 2.6.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Asfalten freses/skrapes av og fresemassen/asfaltgranulat (knust flakmasse) leveres til gjenvinning og ombruk. Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og evt. risikoanalyser utføres.
11 (35) 2.7 HENSATT BOKSER/TANKER MED KJEMIKALER Det er 2 verkstedsrom på enden av kantinebygget (E). Her stod det hensatte bokser/tanker med kjemikalier. Vi så også et bilbatteri og en beholder med gass. (Se vedlegg 3, foto nr. 7-9 og vedlegg 4, skisser). 2.7.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle hensatte bokser/tanker med kjemikalier skal sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Unngå spill og søl.
12 (35) 3. KONKLUSJON Ved riving skal følgende ivaretas: Gulvbelegg som inneholder ftalater (se tegninger) må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Bygget skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av kabler, kontakter, lyspunkter etc. ihht. sammendrag i kap. 4. Kjølemaskiner skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist, og kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Kjøleromsplater sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Blyplater på røntgenrom sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. CCA-impregnert trevirke skal sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Asfaltdekke skrapes av og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak eller til gjenvinningsmottak. Hensatte bokser/tanker med kjemikalier skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall.
13 (35) 4. SAMMENDRAG, TABELL Denne tabellen viser alle funn av helse- og miljøskadelige stoffer som ble gjort under befaring i bygget. Sanering av forekomstene skal gjøres ihht. gjeldende lover og forskrifter. Det gjøres oppmerksom på at det kan finnes skjulte forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer. Eventuelle nye funn skal behandles forskriftsmessig og som tilsvarende funn som beskrevet i denne planen. Materiale Plassering/Funnsted Antatt mengde Analyseresultat Saneringsmetode Kommentar FTALATER Gulvbelegg, prøve 1 Bygg A, B og C Ca 70 m² 86 000 mg/kg (8,6 %) Di-(2- etylheksyl)ftalat (DEHP) Belegget fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Se tegninger for nærmere påvisning av forekomstene Gulvbelegg, prøve 4 Bygg A, B, C, D-Administrasjonsbygg og E-Kantinebygg Ca 2400 m² 42 000 mg/kg (4,2 %) Di-(2- etylheksyl)ftalat (DEHP) Gulvbelegg, prøve 5 og 6 Bygg G-Helsebygg Ca 250 m² Prøve 5: 120 000 mg/kg (12 %) DEHP Prøve 6: 26 000 mg/kg (2,6 %) DEHP
14 (35) EE-AVFALL Lysarmatur og lysrør Hele bygget Lysarmatur: ca. 800 stk. Lysrør: ca. 1000 stk. Lyskastere: ca. 20 stk. Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCBholdig kondensator. Lysrør inneholder kvikksølv. Sorteres og leveres EEavfallsmottak ihht. grupper for innlevering av EE-avfall (se kap. 2.4.1). Gruppe 1 og 4. Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuse. El-skap/tavler Hele bygget Ca. 8 stk. Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5. Varmtvannsberedere Hele bygget Ca. 30 stk. Ventilasjonsaggregater E-Kantinebygg 1 stk. (store) Div. EE-avfall Hele bygget Stor mengde Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 3 og 4. Lyspunkter, nødlys, brytere, kabler, kontakter, div. mindre el-enheter etc. KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner E-kantinebygg, D-administrasjonsbygg, G-helsebygg 8 stk. Kjølevæske/gass kan inneholde KFK (klorfluorkarboner) som er en ozonødeleggende gass Kjølemaskin skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før rivingen påbegynnes. Kjølemaskinene kan leveres som EE-avfall når det er kontrollert at gassen er tappet ned. Ukjent hva slags gass som finnes i kjølemaskinen
15 (35) Kjøleromsplater E-kantinebygg Ca 60 m² Inneholder PUR skum som inneholder KFK gasser fra skummingen Leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall BLY Blyplater Røntgenrom i helsebygg (G) Ca 70 m² Leveres til godkjent mottak for farlig avfall CCA (kobber, krom, arsen) Trevirke Fundamenter, alle bygg Moderat mengde CCA-trevirke må sorteres som egen fraksjon og leveres godkjent mottak for farlig avfall. KJEMIKALIER Kjemikalier OLJE/PAH 2 verkstedsrom i E-kantinebygg Moderat mengde Bokser med maling og kjemikaler må sorteres som egen fraksjon og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Unngå spill og søl. Asfalt Utomhus Ca 5300 m² Leveres til godkjent mottak eller til gjenvinning. Se skisse fra landskapsarkitekt
16 (35) MILJØKARTLEGGING VEDLEGG VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3: FOTOBILAG VEDLEGG 4: SKISSE
17 (35) VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøskadelige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i 2. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Asbest finnes normalt i følgende produkter: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger, utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer med produktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg for mest følsom arealbruk. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som lett forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB finnes normalt i følgende produkter: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, gjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassrute, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCBholdig. FTALATER Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater finnes i: Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i Gulvbelegg mange produkter vi bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og Vaskelister andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at Leker stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i Småbarnsprodukter bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på både Kosmetikk myndighetenes OBS liste og prioritetsliste. Gulvbelegg regnes som farlig avfall dersom innholdet av DEHP er mer enn 0,5 vektprosent eller innholdet av DBP eller BBP er mer enn 0,25 vektprosent PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. PAH finnes i: Forkullet materiale f.eks. i pipe kreosot og annen tjære mineralolje og oljeprodukter steinkulltjære Bromerte flammehemmere 2 Listene er ikke uttømmende.
18 (35) Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Bromerte flammehemmere finnes i: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK/ozonødeleggende gasser finnes i: Gamle kjøleskap og andre kuldeanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv finnes i: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helseog miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bly finnes i: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EE-produkter.
19 (35) VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER
20 (35)
21 (35)
22 (35) VEDLEGG 3: BILDER Foto 1: Luft-til-luft varmepumper er EE-avfall Foto 2: Datarom i administrasjonsbygning. Lyspunkter, nødlys, brytere, kabler, kontakter, div. mindre el-enheter etc. er EE-avfall.
23 (35) Foto 3: Ventilasjonsaggregat kan leveres som EE-avfall når det er kontrollert at gassen er tappet ned Foto 4: Kjøleromsplater ved kantine kan ha PUR-skum som inneholder KFK gasser fra skummingen Ramboll
24 (35) Foto 5: Røntgen-rom med blyplater i vegger, himling og gulv. Gardiner inneholder også bly Foto 6: Treramme-fundamenter delvis oppbygd med CCA-trevirke
25 (35) Foto 7: Diverse hensatte bokser/flasker med kjemikalier i verksted i kantinebygg Foto 8: Bilbatteri i verksted i kantinebygg Ramboll
26 (35) Foto 9: Tank med gass i verksted i kantinebygg Foto 10: Uisolert bod, ca. 8 kvm. Inneholder ikke farlig avfall. Det finnes 2 slike på området
27 (35) Foto 11: Ftalatholdig banebelegg Foto 12: Ftalatholdig banebelegg Ramboll
28 (35) Foto 13: Ftalatholdig banebelegg Foto 14: Trafostasjon kan ha CCA-impregnert trevirke som kledning
29 (35) VEDLEGG 4: SKISSE Ramboll
30 (35)
31 (35) Ramboll
32 (35)
33 (35) Ramboll
34 (35)
35 (35) Ramboll