Utdrag fra en Analyse av en sakkyndig rapport skrevet av Psykolog Magne Furevik, Bergen, 2003 Av Rune Fardal, Psykologi student, sept. 2008 Abstrakt Her beskrives hvordan den gang, politibetjent Samson Håland, Kvam lensmannskontor, i et telefonintervju med psykolog Magne Furevik beskriver situasjonen slik han oppfatter den. I retten i 2003 fremkom det opplysninger som viste at politibetjenten var en barndomsvenn/bekjent av den mistenkte stefar! Politibetjenten gir en rekke negative beskrivelser og karakteristikker av far uten noen gang å ha verken snakket med eller sett far! Håland fremsetter ensidig kritikk av far, men unnlater å beskrive mors spill i kulissene. Hans beskrivelser avslører den fundamentale attribusjonsfeil og en ensidig subjektiv holdning! Psykolog Magne Furevik skriver i sin rapport følgende: Far har gitt den sakkyndige en ringperm inneholdende rundt 200 sider tekst, i all hovedsak ulike brev og vurderinger fra far sin side. Den sakkyndige har ikke bedt eller ønsket å motta dette.! Den sakkyndige opptrer svært fiendtlig og forutinntatt ovenfor far. Å nekte å motta dokumentasjon fra den ene part er opplagt brudd på vitenskapelig metode! Psykolog Furevik gjør seg skyldig i alvorlige brudd på faglig vitenskapelig metode! Han bidrar til et justismord! Sort skrift er beskrivelser fra rapporten (fullstendig), blå skrift er kommentarer til rapporten!
2 Her fra den sakkyndige rapport: Opplysninger fra Kvam Lensmannskontor. V/med politibetjent Samson Håland (030404) Politibetjent Samson Håland har arbeidet ved Kvam Lensmannskontor siden 1970. I perioder har han fungert som lensmann. Han har vært varamedlem i SEFO i 8 år. [Samson har arbeidet i SEFO. Det er interessant sett opp i mot hans ensidige og subjektive beskrivelser av far, som han ikke har sett eller snaket med selv! I 2008 er Håland igjen lensmann i Kvam!] Hovedtemaet i intervjuet var forhold knyttet til påstått seksuelt overgrep mot det eldste barnet begått av mors venn, og partenes opptreden i kontakten med politiet. [Hvorfor er det interessant å få en beskrivelse av partenes opptreden i kontakt med politiet? Og hvorfor er det bare fars opptreden denne politimannen beskriver når den sakkyndige beskriver partenes opptreden?] Lensmannskontoret fikk oversendt saken til etterforskning etter at anmeldelse var levert i Bergen. Saken er etterforsket på vanlig måte. Det er foretatt avhør av mors venn, far, mor og dommeravhør av det eldste barnet. Håland forteller at ved en overgrepanmeldelse starter etterforskningen bredt, for så og snevres inn. Det er viktig at politiet kan holde en stø kurs, og gjennomføre den etterforskningen som er nødvendig. Partenes opptreden, og spesielt far sin opptreden, har vanskeliggjort arbeidet. Far har vært ekstrem for å plage mor. [Det beskrives ikke på noen måte hva denne ekstreme plagingen skal bestå av. Likeledes er det interessant at denne Håland er en tidligere barndomsvenn av mors venn. De kjenner hverandre godt fra lang tid tilbake (ungdomskolen). Når den sakkyndige over er interessert i hvordan partene opptrer ovenfor politiet, er det underlig at ikke det beskrives på hvilken måte politiet har belegg for å hevde at det er far som plager mor! Og hvor er politiets beskrivelse av mors adferd? Det er heller ikke beskrevet på hvilken måte far skal ha vanskeliggjort politiets arbeide. Dette burde vært svært vesentlig i en slik situasjon. I stedet sitter man igjen med subjektive påstander og inntrykk fra mors venns barndomsvenn! Burde ikke det i seg selv være en sak for SEFO? Og burde ikke en som har vært i SEFO i 8 år ha et minimum at kunnskap om slik habilitetsproblematikk? Hvor er den sakkyndiges vurdering av dette? Igjen er det ikke noen beskrivelse av objektive observasjoner, men en barndomsvenn av den overgrepmistenkte sine subjektive påstander! Det blir umulig å etterprøve slike subjektive påstander.] Det som har gjort saken så spesiell, er forholdet mellom foreldrene og det høye konfliktnivået. Det utspilte seg en del hendelser rundt samvær. Striden mellom partene har virket inn på politiets arbeid. Det har tatt vekk fokus. Det har spesielt vært hektisk aktivitet fra far sin side. Politiet har reagert på dette. De har også grunnet leserinnlegg i
3 aviser og gjennom kontakt med far reagert på hans kvinnesyn. I saken har det blitt mange anmeldelser/klager og motanmeldelser/klager. Politiet har blitt trukket inn i striden rundt samvær. Politiet har reagert på fars framtreden. [Det beskrives mange motanmeldelser og klager, men far har kun innlevert 1 anmeldelse og det var for overgrep. Mor derimot leverte både motanmeldelser og klager. Det synes beskrives på en måte der far ansvarliggjøres for mors hyppige kontakt med politiet! Hvorfor er det far som klandres ensidig for dette? Det fremstår derfor som merkelig at det skal være far politiet mener er pådriver i deres problemer. Det er med en viss undring at far tillegges ansvar for at mors venn kontakter sin barndomsvenn i politiet for å be han presse far til å returnere barnet til mors venn etter at barnet har beskrevet seksuelle overgrep fra mors venn! Det var mors venn som involverte politiet i denne settingen, mens det er far som anklages for å ha involvert politiet! Det var mors venn som ringte sin barndomsvenn i politiet når far holdt barnet tilbake en dag grunnet beskrivelser av overgrep fra mors venn! Det blir for avslørende å se hvor subjektivt prefererende denne politimannen er i saken! Når politiet trekkes inn i konflikten rundt samvær, er det som en følge av at mors venn trakk dem inn og ikke far! Hvorfor vurderer ikke den sakkyndige dette? Dette fremstår som ekstremt forutinntatt! Et annet interessant tema som dukker opp er påstandene om fars kvinnesyn?? Hva har det med saken å gjøre, og hva er fars kvinnesyn? Når far deltar aktivt i samfunnsdebatten slik et innlegg i BA 21.11.2002 viser, synes den tradisjonelle politimann Håland å ha problemer med å forholde seg til dette. Mens mors venn så sent som i rettssak i 2007 står i retten og sier at Han er av den gamle typen, der kvinners plass er på kjøkkenet og hjemme, mens mannen skal ut og jobbe så kritiseres far for å ha en slik holdning, selv om far både i innlegg i media og ellers forfekter et helt annet rollemønster! Fars kvinnesyn kan man sikkert mene mye om, særlig når man selv mener kvinner skal være hjemme! Det har imidlertid lite med hva som er barnets beste å gjøre! Politimannen utaler seg om ting han overhodet ikke har noe med. Det synes komme til syne et syn der politimann Håland i sin frustrasjon over at en barndomsvenn er mistenkt for seksuelle overgrep, søker angripe anmelder istedenfor å gjøre jobben sin! Slik flyttes fokus fra overgripers lovbrudd, til anklager mot anmelder. Dette må sees opp imot at barnevernet presser barnet til å forandre sin forklaring i dommeravhør!] Mor har også klaget på at far har gått ut til skole og barnehage og fortalt om overgrepet. Mor har følt det hele som svært ubehagelig, hun har blitt krenket av far. Mor har opptrådt sakelig og adekvat, til tross for presset fra far. Hennes henvendelse til politiet har vært en reaksjon på far sine utspill. Hun har bedt politiet om hjelp fordi hun har blitt krenket. [Det er bare typisk når mors motanmeldelser og klager blir forstått mens det saken dreier seg om blir trenert og halt ut i tid til barnevernet tvinger det eldste barnet til en annen historie. Politiets beskrivelser her er en direkte involvering i saken på et følelsesmessig plan. De tar ikke noe forbehold, men påstår uten det minste innsikt i en årelang konflikt at det er far som har ansvaret! Og det ensidig! Igjen fremstår dette underlig fra en som i flere år har vært ansatt i SEFO! At det er mor som er krenket i en situasjon der det er mor som har startet rettsaken, mor som nekter å ta opp problemene,
4 fremstår lite troverdig! Når politimannen Samson så påstår at mor har opptrådt sakelig og adekvat i en setting der det er hun som kommer med motanmeldelser (som henlegges) og klager fremstår lite objektivt! En ting er at mors venns barndomsvenn er subjektiv i sine beskrivelser, noe annet er det at den sakkyndige ikke problematiserer dette på noe tidspunkt. Det synes å bekrefte den sakkyndiges ønske om å sverte far når så subjektive påstander får fremføres helt ukritisk! Hvor er den sakkyndiges kildekritikk av det som fremkommer? Politimann Samsons opptreden fremstår som særdeles lite profesjonelt! Han fremstår som en løpegutt for mors venn! Hvor er det dokumentert at mor opptrer saklig og adekvat? Hennes reaksjon viser det stikk motsatte! Samson Håland lirer av seg sin frustrasjon for å hjelpe sin barndomsvenn, den mistenkte overgriper! Underlig er det også at mors tydelige frustrasjoner som beskrives gjennom motanmeldelser, og stadig klager til politiet oppfattes som reaksjon på fars utspill, mens fars utspill ikke oppfattes som noen reaksjon på mors psykisk ustabile adferd! Dette er den fundamentale attribusjonsfeil! Far har ansvaret for sin adferd, men mors adferd skyldes påvirkninger fra omgivelsene?? Mor gjøres til et offer, mens far ansvarliggjøres for mors adferd! Dette er ensidig og partisk arbeid og ikke som politimannen påstår en undersøkelse som starter bredt!] Samson Håland sier at de under etterforskningen har opplevd at far har opptrådt som om han var sjalu fordi mor hadde etablert et nytt forhold. Mor har ikke vært sjalu ovenfor far. [Mors forsøk på å hindre fars kone sin ankomst til Norge viser noe annet. Å sende brev til UDI for å kaste fars kone ut av landet for at far og mor skulle komme sammen igjen viser at det er mor som er sjalu og ikke far! Når Håland avsløres i å løpe mors ærend, blir det tydelig hvor god mor er til å manipulere sine omgivelser gjennom det som opplagt er projeksjoner av hennes egen adferd. Videre er det godt beskrevet i dokumenter hvordan det faktisk er mor som fremviser en sjalu adferd. Det kan være grunn til å se om det politiet beskriver i realiteten er en videreføring av de påstander mor kommer med ovenfor politiet. Når politiet så kategorisk slår fast at mor ikke har vært sjalu, samtidig som mor både i brev og adferd over mange år innrømmer at hun er sjalu, da blir politimann Samsons beskrivelser bare tragiske. Hva vet han om denne konflikten som mor ikke har fortalt han?? Ingenting! Hans utbrudd til den sakkyndige er ikke annet enn et partsinnlegg for mor. Det er alvorlig! De blir en bekreftelse på at politiet ikke kan betraktes som troverdige i sine uttalelser. Politiet blir et talerør for mors angrep på far og den sakkyndige som burde ha kunnskap om denne typen manipulasjon fremviser en bemerkelsesverdig taushet om dette! Ikke noe av det som beskrives problematiseres eller dokumenteres! Helt ensidig gies far ansvar i en setting der psykologen i 2002 kritiserte far for ikke se at slike komplekse situasjoner har komplekse årsaker. Igjen er årsaker endimensjonale når far skal svertes, men flerdimensjonale når mor skal beskyttes! Den sakkyndige latterliggjør både seg selv og politimann Håland!]
5 Politiet oppfatter at barna har blitt brukt som et virkemiddel i konflikten, spesielt fra far sin side. [Det fremkommer et tydelig mønster fra politiet der far er sånn og slik, men mor er ikke slik : - far er sjalu, men mor er det ikke - barna er brukt av far men ikke av mor! - far lager uro, men ikke mor - far er ekstrem, men mor er det ikke - osv osv] Hva bygger politiet slike påstander på? Er det mor som har påstått dette? I retten i 2007 ble det dokumentert fra den sakkyndige at det var mor som hadde presset og utsatt det eldste barnet for trusler over lang tid! Hvorfor vurderer ikke den sakkyndige dette her? ] Mor har reagert på dette. Det har vært far sine utspill som har startet og skapt konflikten. [Hva vet politiet om dette? Alle dokumenter viser at mor starter rettssakene, hun kommer med påstander om at far er psykopat, hun lyver i retten og hun har en enorm evne til å få sympati for sine usanne fortelinger! Gjentar politiet det mor påstår? Når politimannen Samson fremstår så kategorisk om noe han umulig kan ha objektiv innsikt i, avslører han seg også som lite troverdig vitne. Og han har arbeidet i SEFO! Ikke rart SEFO har liten tiltro i befolkningen! Dette blir alvorlig for den sakkyndige som ikke evner å drive et minimum av kildekritikk. Politimann Samsons troverdighet er svært bekymringsfull. Hans beskrivelser fremstår ikke som annet enn subjektive påstander i en konflikt han opplagt ikke klarer å ha et profesjonelt forhold til.] Når det gjelder den påståtte overgriperen, mors venn, har han aldri vært i kontakt med politiet. Han har plettfri vandel. Han har aldri vært involvert i noen form for bråk eller kriminalitet. Det har aldri vært noen rykter om, eller mistanke om seksuelle avvik eller påfallende seksuell atferd. Samson Håland sier dette i egenskap av sin stilling, men også ut i fra at han har bodd og arbeidet i Kvam i mer enn 30 år. [Dette viser at Håland kjenner mors venn fra mange år tilbake, noe som gjør hans bastante uttalelser lite troverdige. At politiet påstår ikke ha hørt noe negativt om mors venn er vel ikke noe bevis på at mors venn ikke kan gjøre gale ting! Dette fremstår særdeles amatørmessig sett ut i fra et faglig perspektiv. Hvorfor stiller ikke den sakkyndige seg kritisk til en så subjektiv adferd fra en som arbeider i politiet! Dette vurderes ikke på noe sted av den sakkyndige i saken. Når den sakkyndige overhodet ikke problematiserer Hålands ensidige og subjektive utsagn, men setter dette på trykk i rapporten, viser det at den sakkyndige overhodet ikke har drevet kildekritikk og overhodet ikke har kunnskap om helt elementære regler om vitenskapelig metodikk!] Mors venn kommer fra en normalt resurssterk og stabil familie. Det har ikke vært noe påfallende verken med mors venn, foreldre eller søsken. Politiet er ikke kjent med at
6 verken han eller noen i nær familie har hatt psykiske vansker eller et problemfylt forhold til rusmidler. Mors venn har gjennom barndom, ungdom og i voksen alder hatt venner blant jevnaldrende i bygda. Han har aldri fremstått som en einstøing eller på noen måte skilt seg ut. Han har heller ikke droppet ut fra skole eller på andre måter fremstått som en ikke mestrende person. [Politimannen Hålands beskrivelser av mors venn må bygge på omfatende kjennskap til mors venn. Dette underbygger ytterligere at det finnes et nært vennskap/kontakt mellom de to! Det fremstår ikke som troverdig at en politimann skal ha så detaljerte kunnskaper om en person uten at det finnes tettere bånd mellom dem! Håland er en barndomsvenn av mors venn, det kom frem i retten i 2003. Likeledes er det grunn til å stille spørsmål ved behovet for en slik enorm rettferdiggjøring og forsvar for mors venn! Hvilket behov skal det dekke? Tar vi med barnevernets utpressing av barnet begynner det å komme til syne et mønster som ikke er tilfeldig! Mors venn bruker sine venner i bygda til å frifinne seg selv. Håland som er en barndomsvenn av mors venn og barnevernet som har hatt tette kontakter med mors venn sin mor viser at båndene er tette mellom de som skal undersøke et seksuelt overgrep og den mistenkte for disse overgrep! Når det så dokumenteres i rettsaken i 2007 at mors venn har utsatt barna for vold ved flere tilfeller, begynner dette å bli alvorlig. Særlig sett opp imot politimann Hålands beskrivelser av at han ikke er kjent med at mors venn skal ha vært voldelig! Det blir bare så altfor tydelig at noen beskytter noen i den saken! ] Etterforskningen har ikke avdekket at det påståtte overgrepet har funnet sted. Tidspunktet for overgrepet er bl.a. vanskelig å få til å stemme. Påstanden om innelåsing er ikke bekreftet. [Stemme med hva? Stemmer det ikke med påstanden til mors venn og mor at han var på jakt det tidspunktet? Er det barnets beskrivelser som ikke stemmer eller det mors venns usanne beskrivelser som ikke stemmer? Det som ikke stemmer er mors venns beskrivelser av hvor han var de aktuelle dagene. Han sier han var ute på jakt, men når far ringer ca. 1700 er det han som tar telefonen hjemme! Han lyver om hvor han var. Mors venn påstår han var på jakt, mens han leier inn folk til innhøsting av epler! Hvor troverdig er det at han skal dra på jakt en hel uke, slik han påstår, mens han har så mye å gjøre på gården at han må leie inn folk for å få det gjort? Politiet etterlyser bekreftelse av innelåsning! Bekreftet fra hvem? Barna har fortalt dette en rekke ganger over gjennom lang tid, forventer politiet at mor skal bekrefte dette? Politiets argumentasjon viser klart at de ikke forholder seg profesjonelt til dette! Politiet er innhabile i saken og den sakkyndige reagerer overhodet ikke på dette! ] Fra politiet sin side ble det reagert på at far møtte opp på politikammeret før det formelle dommeravhøret. Dette svekker far sin troverdighet. Foreldrene var bedt om å holde seg unna, og det eldste barnet var godt ivaretatt av representanter for barnevernet.
7 [Dette fremstår særdeles lite reflektert, all den tid mor ankom sammen med det eldste barnet, og dommeren først 20 min før avhøret ringte og sa far ikke burde være til stede under avhøret fordi barnevernet sa det! Igjen kan det stilles spørsmål ved hvorfor det var greit at et barn som beskrev overgrep blir boende med en mistenkt for overgrep i 6 uker før dommeravhør, kommer til politikammeret med mor og så skal det fokuseres på at en far som har savnet sitt barn ikke skal få gi barnet en klem! Verken politiet eller den sakkyndige stiller spørsmål ved dette! Det underbygger igjen hvor ensidig denne rapporten er og det dokumenterer at den sakkyndige ikke på noe tidspunkt verken driver forsvarlig kildekritikk, eller gjør kritiske vurderinger av det som blir påstått! Alt fokuseres på at far skal tape, mor skal ha omsorgen. Håland har et alvorlig problem når han drar inn begreper om troverdighet i denne saken. Hans nære forhold til mistenkte gjør slike påstander alvorlige for Håland. ] Håland sier at politiet i sine møter med mor aldri har reager på hennes person eller hennes væremåte. De har aldri observert noe som gir grunn til bekymring for hennes omsorgsutøvelse. Derimot opplever de far som ekstrem. [Samson har aldri møtt far, men beskriver ham allikevel som ekstrem! Hva har politiet observert? På hvilket grunnlag kan de uttale seg om mors omsorgsevne! De har vel ikke observert hennes omsorgsevne! Dette blir svært avslørende når den sakkyndige gjengir slike subjektive beskrivelser i rapporten. Hva vet de om historikken i saken? Hva er det ved far som er ekstremt? Hvordan kan en barndomsvenn av mors venn forventes å beskrive noe som helst objektivt? At Håland aldri har observert noe som kan gi grunn til å tvile på mors omsorgsevne kan tyde på at han har omgåtts med mor og hennes venn! Det gjør han opplagt innhabil! Alternativt bygger han på hva andre har påstått og da kan han ikke uttale seg om hva han har observert! Hvorfor beskriver ikke den sakkyndige hva det er som er ekstremt ved far? Hva er det Samson mener er så ekstremt ved far? Her kastes det ut en rekke påstander om far, som verken eksemplifiseres eller dokumenteres! Dette er selvfølgelig ikke faglig holdbart! Det er det samme som skjedde ved den sakkyndige i 2002, der påstander om far som psykopat blir stående uvurdert av den sakkyndige. Når far så bringer inn en rekke fagfolk, viser det seg at dette er løgner fra mor. Faktisk dokumenteres det at dette er mors projeksjoner! Det synes danne seg et mønster der de sakkyndige i denne saken benytter en metode som går ut på å finne noe negativt som så bare blir hengende uten noen vurdering. Dette er en kjent manipulativ teknikk og gjør selvfølgelig at rapporten mister all troverdighet! Om far var både psykopat og ekstrem som politiet (mors venns barndomsvenn) her påstår så burde ikke det vært så vanskelig å dokumentere og beskrive med eksempler! Hvor er disse eksempler? Virkelig problematisk blir det når mor ville ha far tilbake etter at far tar ut separasjon! Kanskje var ikke far så ekstrem! Eksempler finnes ikke i alle disse årenes beskrivelser! Hålands særdeles lite profesjonelle uttalelser til den sakkyndige fremstår klart favoriserende for mor og sin barndomsvenn. Politiets særdeles aggressive uttalelser underbygger at de overhodet ikke evner å se på denne saken i et objektivt lys. Dette er amatørmessig arbeid, og den sakkyndige reagerer ikke på dette. Det blir et paradoks at mens den sakkyndige
8 uttaler at dommeravhøret av det eldste barnet fremstå med klare svakheter, så vurderes ikke på noe tidspunkt så både subjektive, men ikke minst krenkende og ensidige påstander fra en politimann som er mors venns barndomsvenn! Er det rart det skjer justismord i saker med sakkyndige! Det er tydelig i de påstander som fremsetes at Håland viderefører en aggresjon hvis begrunnelser kjennes igjen som mors argumentasjon.] Håland sier at han kjente til konflikten som var angående omsorgen for det eldste barnet flere måneder før anmeldelsen. Han ble oppsøkt av mors venn som spurte om råd ang. hvordan han skulle forholde seg til far pga. det høye konfliktnivået. Mors venn og mor følte seg truet av far. Mors venn ble rådet til å ta kontakt med tjenestemenn ved Bergen politikammer som arbeidet med familievoldsaker. [Hvordan viset Håland dette? Hva bygger han dette på? Igjen ser vi hvordan det er mors venn som driver en virksomhet lenge før det er en sak! Vi ser det samme fra mors venn ovenfor barnevernet der han er en aktiv deltager for å få barnevert til avhøre og tvinge det eldste barnet til å endre mening! Når Håland påstår til den sakkyndige at han viste om konflikten flere måneder før anmeldelsen som er datert 29.9.2002! Dette må altså ha vært før sommerferien i 2002 og før det eldste barnet ble flyttet til Norheimsund! Hvorfor hadde mors venn involvert Håland i saken på dette tidspunktet? Mors venn beskriver selv over at han knapt nok hadde sett far på dette tidspunktet! Var det fordi de omgikk hverandre privat og at mors venn hadde fortalt Håland om konflikten? Hadde mors venn henvendt seg til politiet før barna ble flyttet til [gården]? Hvilken grunn hadde mors venn til å gå til et så drastisk skritt som å involvere politiet lenge før barna ble flyttet til Norheimsund? På hvilken måte var det far skal ha truet mor og mors venn?? Hvor er dette beskrevet? Er det mors påståtte frykt for far vi ser beskrevet? Hva besto den av for henne som på den tiden stadig oppsøkte far? Det handlet om familievoldsaker? Hvor er beskrivelsene av at far er voldsmann? Hvem står bak denne omfatende svertekampanjen mot far? Er det mors påstander vi ser gjengitt av andre slik mor bruker de fleste hun kommer i kontakt med i sitt syke spill som hevn mot at far skilte seg fra henne?? Her er det en del ting som ikke stemmer i de beskrivelser den sakkyndige gir. Hvorfor vurderer ikke den sakkyndige dette materialet mer inngående og kritisk? Om far er både ekstrem, en voldsmann og av mor beskrevet som Psykopat! Hvorfor går ikke den sakkyndige inn å gjør alvorlige vurderinger av dette? Er ikke dette noe som burde vært av meget vesentlig karakter for barna? Hvorfor viser dokumentasjonen at mor ville ha en slik ekstrem person som far tilbake? Igjen hvor er den helt elementære kildekritikk? Er det far som kanskje har grunn til å føle seg krenket i denne saken? Dette viser at Håland aldri skulle hatt noe med saken å gjøre. Han var involvert av mors venn lenge før saken om overgrep kom opp. Han er i realiteten inhabil i saken! Hvorfor vurderer ikke den sakkyndige dette opplagte moment!] Politijurist Kjetil Kvalvik [Odda] har nå oversendt saken til statsadvokaten, med innstilling om at saken henlegges som intet straffbart forhold.
9 I telefonsamtale med politibetjent Håland 240603, blir den sakkyndige innformert om at statsadvokaten har henlagt saken som intet straffbart forhold bevist. [Hva kan man vente av en innhabil barndomsvenn av mors venn. Dette burde vert en sak for SEFO! Barnevernets avhør og press på det eldste barnet er ufaglig og kritikkverdig, politiets subjektive påstander har ikke noe med en objektiv vurdering å gjøre i det hele tatt! Dette er et ansvar den sakkyndige har når det gjelder innhold i rapporten. Det kan ikke være særlig tvil om at den sakkyndige bevist deltar i en svertekampanje mot far med slike ensidige angrep! Slik går det når man utsettes for avansert psykopat-dynamikk uten å ha kunnskap om dette!] Konklusjon Det fremgår meget tydelig at denne politimannen er inhabil i saken. Hans nære relasjoner til stefar (lenge før saken kom opp) er i høyeste grad problematisk. Hans beskrivelser vitner om nær kjennskap til mors venn og de avsløres da også som barndomsvenner! Hans nære tilknytning til SEFO gir grunn til å stille spørsmål ved om han ikke burde vite bedre enn dette! Når man så ser disse negative beskrivelser av far i sammenheng med barnevernets delaktighet med å frikjenne stefar, blir dette alvorlig! Hvordan kan en politimann vite det han påstår om far, uten noen gang ha verken sett eller snakket med far?? Denne beskrivelsen må også sees i sammenheng med politibetjent Straumstein sin involvering i saken, slik han beskriver saken i et notat av 30.9.2002 i forbindelse med at far er i tvil om han skal bringe barnet tilbake til mor og stefar, som nå er anmeldt for seksuelle overgrep på barnet! Stefars bekjente i politiet, ved Straumstein, mener dette er greit, og har ingen forståelse av barnets situasjon.