Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune: Venstre spurte i en interpellasjon på fylkestinget den 12. juni 2012 fylkesordføreren om hva fylkeskommunen vil gjøre for å unngå at så mange unge blir uføre som følge av psykiske lidelser. I sitt svar viste fylkesordføreren til en rekke tiltak, som satsing på redusert frafall i videregående opplæring, overgangsarbeidsplasser og folkehelsetiltak. Ferske tall fra NAV viser at antallet unge uføre (18-29 år) i Rogaland har økt fra 872 personer ved utgangen av 2011, som lå til grunn for interpellasjonen, til 1 072 personer ved utgangen av 2014, altså en økning på 200 personer eller på 22,9 prosent. Bare i 2014 økte antallet med 87 personer eller med 8,9 prosent fra året før, den kraftigste økningen på ett år de siste ti årene. I ti års perioden fra 2005 til 2014 har antallet økt med 370 personer eller med 52,7 prosent. Hvordan vurderer fylkesordføreren utviklingen i antallet unge uføre i Rogaland og behovet for forsterket innsats fra fylkeskommunens side? Vil fylkesordføreren ta initiativ til at fylkestinget får en egen sak om hva fylkeskommunen kan gjøre for å forebygge uførhet blant unge? Fylkesordførerens svar: Svein Abrahamsen (V) viser til at antallet unge uføre i Rogaland, det vil si uføre i alderen 18-29 år, har økt fra 872 personer ved utgangen av 2011 til 1 072 personer ved utgangen av 2014. I samme periode har antallet unge i denne aldersgruppen i Rogaland økt med over 5000. NAV Rogaland opplyser at antallet unge uføre per mars 2015 er 1017. Unge uføre utgjør 1,4 prosent av den unge befolkningen i Rogaland, mot 1,5 i landet som helhet. Mellom 65 og 70 prosent av de unge uføre i Rogaland har diagnosen psykiske lidelser. Det er viktig å være klar over at psykiske lidelser også omfatter medisinske diagnoser som kromosmavvik (blant annet Downs syndrom), medfødte misdannelser, psykisk utviklingshemming og autisme. Svært få unge er uføre på grunn psykiske lidelser som affektive stemningslidelser og depresjon. Jeg skal redegjøre nærmere for dette. Reg.dato: 15.04.2015 Dok.type: X Saksnr: 11/21199-76/Elin Svensen Arkivnr: 033 &29 Løpenr: 24579/15
NAV har nylig publisert et notat med forskning om ung uførhet og psykisk sykdom. 1 Dette viser at de uføretrygdede i alderen 18-29 år med psykiske lidelser er en svært sammensatt gruppe. På den ene siden er det personer mellom 18 og 19 år som tidlig får uføretrygd på grunn av medfødte psykiske og kognitive funksjonsbegrensninger. Deres medisinske tilstand er i liten grad tilgjengelig for behandling. De har også gjerne begrensede muligheter for selvforsørgelse gjennom arbeid, selv med betydelig tilrettelegging. De fleste i denne gruppen har mottatt spesialundervisning i videregående skole, og de har gjennomført med kompetanse på lavere nivå. Unge i denne gruppen mottar uføretrygd selv om de går over i varig tilrettelagt arbeid. En viktig årsak til den betydelige økningen i antallet nye unge uføretrygdede med psykisk utviklingshemming, er bedret medisinsk behandling av for tidlig fødte barn og barn med kromosomavvik. Siden 1969 har spedbarnsdødeligheten for personer med Downs syndrom sunket dramatisk, og gjennomsnittlig levealder har økt fra 16 år i 1969 til 53 år i 2009. Det betyr at langt flere personer med Downs syndrom, og antagelig også personer med andre medfødte tilstander, lever til godt voksen alder. Det økte antallet voksne med psykisk utviklingshemming eller kromosomavvik kan forklare en del av økningen i nye tilfeller av uføretrygd blant personer i alderen 18 19 år. Antallet i denne gruppen er femdoblet siden 1977. På den andre siden har vi personer i alderen 25 29 år som i stor utstrekning har psykiske lidelser av alvorlig art; psykoser, atferds- og personlighetsforstyrrelser og angst- og depresjonstilstander. Disse medisinske tilstandene kan i større grad behandles, slik at brukerne kan nå en bedre funksjonsevne i både dagliglivet og arbeidslivet. For denne gruppen er det viktig å prøve arbeidsrettede tiltak. Bekymringen rundt økt uføretrygdrate blant de yngste, er gjerne basert på en antakelse om at noen blir uføretrygdet for tidlig, uten at alle muligheter er utprøvd. Rapporten fra NAV viser at svært mange av de nye tilfellene av uføretrygd på grunn av psykiske lidelser, skyldes en økning av alvorlige funksjonshemminger i de yngste aldersgruppene. Det gjelder også i Rogaland. Dette utelukker samtidig ikke at noen tilfeller av uføretrygding i den eldste aldersgruppen kunne vært unngått ved god bruk av ulike tiltak, kombinert med et bedre tilbud av egnede arbeidsplasser for unge med nedsatt funksjonsevne. Rogaland fylkeskommunes samfunnsoppdrag er å gi ungdom en god videregående opplæring som setter dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeid. Vi vet mye om hvor viktig det er for den enkeltes voksenliv å lykkes med å få en videregående opplæring, både når det gjelder nivået på egen inntekt og sannsynligheten for å være mottaker av trygdeordninger som arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp som voksen. 1 https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/kunnskap/analyser/arbeid+og+velferd/arbeid+og+velferd/_ attachment/406225?_download=true&_ts=14b917a4b70 Reg.dato: 15.04.2015 Dok.type: X Saksnr: 11/21199-76/Elin Svensen Arkivnr: 033 &29 Løpenr: 24579/15
Psykiske lidelser som angst og depresjoner blant ungdom som strever med overgangen til voksenlivet er en samfunnsutfordring. Dette er ungdom som med riktig behandling og tilrettelegging kan få et godt voksenliv. Rogaland fylkeskommune har ikke helse- og sosiale tjenester i vår portefølje. Det viktigste bidraget vi kan gi for denne gruppen, er å samhandle med kommunene og andre instanser om tverrfaglige tjenester til denne gruppen slik at de blir i stand til å delta i videregående opplæring. Her har skolehelsetjenesten og Oppfølgingstjenesten en viktig rolle. Vi vet at videregående opplæring er en viktig tilfriskningsarena for unge med lettere psykiske lidelser, og det er viktig at våre skoler har en kompetanse på området som gjør det mulig å tilpasse opplæringen til unge med psykiske lidelser. Dette er noe vi jobber med, og som vi vil fortsette å forbedre. Gjennom Program for bedre gjennomføring har Rogaland også etablert et tilbud for å tilbakeføre ungdom som har vært ute av opplæring til opplæring eller arbeid. Dette er en gruppe som ofte har store levekårsutfordringer, og som har behov for samtidiggitte tjenester fra kommunene, spesialisthelsetjenesten, NAV og fylkeskommunen for å kunne nyttiggjøre seg videregående opplæring. Vi er i tett dialog med NAV for å finne best mulig samhandling for denne gruppen. Oppsummert kan vi si at kvaliteten vi tilbyr på videregående opplæring i Rogaland fylkeskommune, ikke avspeiles i tallene for unge uføre. Jeg kommer derfor ikke til å ta initiativ til at fylkestinget får en egen sak om hva fylkeskommunen kan gjøre for å forebygge uførhet blant unge. Unge uføre har alvorlige medisinske diagnoser. Men vi vet sannsynligheten for at ungdom står utenfor arbeidslivet som voksne, øker dramatisk dersom de ikke gjennomfører videregående opplæring. Rogaland fylkeskommune er derfor opptatt av at vi i samarbeid med kommunene og andre aktører skal tilrettelegge opplæringen også for unge med ulike psykiske utfordringer, slik at de i størst mulig grad skal bli i stand til å delta i utdanning og arbeidsliv. Dette gjør vi blant annet gjennom program for bedre gjennomføring og det kontinuerlige kvalitetsutviklingsarbeidet vårt i skoler og lærebedrifter. Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Reg.dato: 15.04.2015 Dok.type: X Saksnr: 11/21199-76/Elin Svensen Arkivnr: 033 &29 Løpenr: 24579/15