Flere gjennom Sluttrapport

Transkript

1 Flere gjennom Sluttrapport 1

2 Forord Prosjektet Flere gjennom har de siste tre årene vært Nord-Trøndelag fylkeskommunes hovedsatsing på gjennomføring og fullføring av videregående opplæring. Prosjektet Flere gjennom ble første gang presentert på en temadag i Fylkestinget 8.mars 2007, og prosjektbeskrivelsen var et vedlegg til Kvalitetsmeldinga sak 07/42 samme år. Prosjektet startet 1.august 2007, og prosjektperioden gikk frem til 31.juli Det er en målsetning at innen 2012 skal 90 prosent av ungdomskullet ha fullført eller fortsatt være i videregående opplæring, fem år etter at de gikk ut av grunnskolen. I samme periode skal strykprosenten halveres fra 8 % til 4 %. Prosjektet har hatt en rekke delprosjekter og tiltak med fokus på forebygging av frafall og økt gjennomføring i videregående opplæring knyttet til skole og bedrift. Prosjektrapporten gir en oppsummering av de tiltak som er prøvd ut, resultatet av dette og anbefalinger til det videre arbeidet for at enda flere skal gjennomføre videregående opplæring. I tillegg har Trøndelag Forskning og Utvikling (TFU) laget en rapport som gir en ekstern vurdering av prosjektet med egne anbefalinger til det videre arbeidet. Mange av konklusjonene i rapporten er i samsvar med funn i nylig publiserte forskningsrapporter fra blant annet Gudmund Hernes og Eifred Markussen. Det er også et vesentlig poeng at de anbefalinger som gis, tilpasses den nasjonale satsingen som nå er signalisert gjennom Ny GIV fra regjeringen. Steinkjer, september 2010 Anne Marit Mevassvik Fylkesråd for utdanning 2

3 Innhold Forord 2 Innhold 3 Sammendrag 5 1. Innledning 7 2. Målsetting 8 3. Resultater i Nord-Trøndelag Elever som slutter i skole Heving av lærekontrakter Statistikk for gjennomføring i videregående opplæring i Nord-Trøndelag Grad av måloppnåelse framskriving av tall Oppsummering av resultater fra prosjektet Hva har prosjektet lykkes med? 5.1 Hva har prosjektet lykkes med? Generelle resultater Hva har prosjektet ikke lykkes med? Organisering av prosjektet Flere gjennom Tiltakene i prosjektet Flere gjennom 7.1 Tiltakene i prosjektet Overgang grunnskole videregående skole Tiltak i videregående skole Tiltak i overgang skole bedrift Styrket satsing på lærekandidatordningen og læringsmiljø i lærebedrifter Flere fylkeskommunale læreplasser 36 3

4 7.2 Prosjekter i regi av avdeling for videregående opplæring (AVGO) Intensive kurs Spørreundersøkelse Vg3 påbygging til studiekompetanse (3PÅ) Spesielle utfordringer 8.1 Gjennomføring i videregående opplæring påvirkes av utenforliggende årsaker Utfordring å finne et entydig årsak -/ virkningsforhold Flere gjennom et av mange tiltak Konklusjon / Vurdering 9.1 Fra prosjekt til implementering og fortsatt satsing på videregående opplæring Tiltak og kritiske virkemidler som har hatt effekt Vedlegg Litteraturliste 49 4

5 Sammendrag Sluttrapporten fra prosjektet Flere gjennom viser til tiltak på mange viktige områder som kan øke graden av gjennomføring for elever, lærlinger og lærekandidater. Rapporten omhandler utfordringer knyttet til overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Den viser også til hva som skjer med elevene etter at de er ferdig med Vg2 i skole. I løpet av perioden prosjektet Flere gjennom har pågått, har det vært en positiv holdningsendring og bevisstgjøring om at frafall fra videregående opplæring fortsatt er en samfunnsmessig utfordring. De videregående skolene, bedrifter, opplæringskontor og NAV har deltatt i et meget viktig samarbeid for å forebygge frafall i videregående skole. Forskning og sentrale myndigheter signaliserer en fortsatt satsing på gjennomføring i videregående opplæring. Antallet elever som slutter i skole, går ned. Imidlertid er det en økning av antall lærlinger som avbryter lærekontrakter. Det ble formidlet langt flere lærlinger i 2007 og 2008 sammenlignet med tidligere år. Det medfører at antallet hevede kontrakter kan stige. Samtidig er det i tillegg mange søkere som ikke får lærekontrakter. Det registreres at gjennomføring i videregående opplæring for kohorten jfr tall presentert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser en nedgang sammenlignet med målinger for kohorten. Dette er med og forsterker behovet for en langt større intensitet i arbeidet med økt gjennomføring i videregående opplæring. Fylkestinget initierte en satsing på lærekandidatordningen i Dette arbeidet har ført til at det er tegnet langt flere opplæringskontrakter i prosjektperioden, sammenlignet med tidligere år. Ordningen har også medført positiv oppmerksomhet fra bedrifter og øvrige samarbeidsparter. Det er viktig at en satsing også på alternative opplæringsmodeller videreutvikles, slik at flere kan nå mål om grunnkompetanse. 5

6 Det er hvert år en stor andel elever som har strøket i ett eller flere fag, eller ut fra andre forhold må avlegge ny eksamen. For disse målgruppene ble det gitt tilbud om intensive kurs. Målet for deltakerne var å bestå ny eksamen. Resultater fra de ulike eksamener vitner om at intensive kurs har en positiv virkning. Intensive kurs som metode er viktig å videreutvikle for at elever med strykekarakterer kan forbedre sine muligheter til å fullføre videregående opplæring. Innsamling av data og kvalitative tall er nødvendig for fremstilling av statistikk. Det er viktig å utarbeide gode rapporter som til enhver tid viser situasjonen for gjennomføring og frafall. Sentrale myndigheter vil forsterke oppfølgingen av arbeidet i fylkeskommunene med mer presise målsettinger, i form av konkrete måltall. I Nord-Trøndelag har det skjedd en positiv utvikling på dette området i prosjektet. Nyere nasjonal forskning og resultater omkring gjennomføring i videregående opplæring er med og underbygger prosjektets erfaringer og resultater. Det er også viktig å merke seg at nasjonale myndigheter øker opptrappingen på tiltak for å nå målet om økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er derfor viktig at også Nord-Trøndelag fylkeskommune fortsatt er en sentral hovedaktør i dette arbeidet. Tiltak og virkemidler som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring kan sorteres i følgende hovedområder: 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Sikre kvaliteten ved overganger innen utdanningssystemet 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse 6

7 1. Innledning Nord-Trøndelag Fylkeskommune deltok i i det nasjonale prosjektet Satsing mot frafall. Dette prosjektet var en oppfølging av regjeringens Tiltaksplan mot fattigdom, og en del av et internasjonalt fokus på ungdom som gir opp skolegang og utdanning uten kompetansebevis. Det er knyttet stor nasjonal og internasjonal forskning til utfordringene med å redusere frafallet i videregående opplæring. Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) har vært en sentral aktør innenfor forskning på videregående opplæring. Eifred Markussen har sammen med flere forskere ved instituttet ledet forskningen, bla gjennom prosjektet Bortvalg og kompetanse. Den nasjonale forskningen er også av stor betydning for arbeidet som gjøres i Nord-Trøndelag. Eifred Markussen stiller spørsmål om videregående opplæring faktisk er for alle og bidrar til sosial utjevning, og om ungdom får et tilpasset opplæringstilbud, slik at samfunnets målsettinger med videregående opplæring for samfunnet og den enkelte nås. Gudmund Hernes presenterer i sin rapport Gull av gråstein en rekke forslag til tiltak, som i stor grad er i samsvar med de tiltak som er prøvd ut i Flere gjennom. Innsatsen nasjonalt på forebygging av frafall i videregående opplæring er økende i takt med forskning og regionale og lokale resultater. I Nord-Trøndelag erfarer vi nå i det siste prosjektåret positive resultater og stor oppmerksomhet fra politikere, skole, bedrift og næringsliv til allmennheten. Gjennom medias fokus, suksesshistorier fra skole og bedrift, og positive resultater fremkommer det et bredt engasjement og et positivt holdningsskapende arbeid. Ute i den enkelte virksomhet, det være seg skole eller bedrift, satses det på både generelle og forebyggende opplegg foruten spesielle tiltak der dette er nødvendig. 7

8 I siste fase av prosjektet Flere gjennom ble det tatt initiativ til å få en evaluering av både prosjektet og dokumentasjonen underveis i prosjektet. Trøndelag Forskning og utvikling (TFoU) har gjennomført en studie av prosjektet, hvor de har gjort en spørreundersøkelse i alle delprosjektene, intervju med utvalgte delprosjektledere og dokumentasjonsgjennomgang. Rapporten fra Trøndelag Forskning og Utvikling skal legges fram i forbindelse med behandlingen av sluttrapporten i fylkestinget. 2. Målsetting Hovedmål Fylkestinget har vedtatt en hovedmålsetting i prosjektet Flere gjennom hvor antallet elever og lærlinger som gjennomfører og består videregående opplæring til 90 %. Det er videre en målsetting å halvere antallet som blir stående med stryk fra 8 % til 4 %. Disse målene skal videregående opplæring i Nord-Trøndelag nå innen høsten I tillegg skal Nord-Trøndelag Fylkeskommune ha 40 løpende lærekontrakter/opplæringskontrakter i egne virksomheter Offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Målsettingen er fastsatt ut fra offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som offentliggjøres i september hvert år. Denne statistikken viser gjennomføringsgrad i det enkelte elevkull, og måles 5 år etter at elevene startet i videregående opplæring. Det vil si at de tallene som ble offentliggjort i september 2010, gjelder det kullet som startet i videregående opplæring i Det har vært en forutsetning at prosjektet skal forholde seg til den nasjonale måten å måle gjennomføring av videregående opplæring på. Det har vært en utfordring at hovedmålsettingen i prosjektet har vært satt i forhold til offisielle tall fra SSB. Disse tallene måler gjennomføring etter at det enkelte årskull har startet i videregående opplæring. Grunnen til at gjennomføring først måles 5 år etter oppstart er naturlig nok at ca 40 % av elevene har en målsetting om fagbrev eller kompetansebevis fra bedrift. Opplæringen i bedrift tar vanligvis 2-3 år. Nå når prosjektet er avsluttet, er det nylig publisert tall fra det kullet som startet i

9 Mange av disse elevene hadde avsluttet sin skolegang når prosjektet startet opp høsten Denne måten å måle gjennomføring på er et nasjonalt ansvar der de siste signalene er at det her vil bli en endring. Representanter for fylkeskommunen har flere ganger hatt kontakt med departementet om saken Gjennomføring i videregående opplæring Med gjennomføring menes at eleven oppnår grunnkompetanse (tidligere kompetanse på lavere nivå ), yrkeskompetanse, fagbrev eller studiekompetanse. Grunnkompetanse regnes i dag ikke som en del av gjennomført videregående opplæring, men dette vil bli endret fra I tallmaterialet fra SSB kommer elever med planlagt delkompetanse og lærekandidater som oppnår kompetansebevis i kategorien avbrudd. Etter henvendelse til Utdanningsdirektoratet er det nå bekreftet at de to elevgruppene vil regnes under fullført videregående opplæring ved utarbeiding av statistikk fra I Nord-Trøndelag utgjør gruppen lærekandidater fortsatt kun en liten andel av det totale elevkullet. Utdanningsdirektoratet har nå i forskrift endret benevningen av sluttkompetansen fra Kompetanse på lavere nivå til Grunnkompetanse. 9

10 3. Resultater i Nord-Trøndelag Elever som slutter i skole Det er en positiv utvikling i Nord-Trøndelag hvor antallet elever som slutter i skole, går ned. Utviklingen for elevene i Vg1 er positive hvor det er 29 færre elever som slutter skoleåret 2009/2010 sammenlignet med skoleåret 2007/2008, som hadde det høyeste antallet sluttere blant Vg1elevene i denne perioden. Tallmaterialet er hentet fra Extens, som er et registreringssystem for elevdata. Hensikten er å gi et bilde av utviklingen som er bedre oppdatert enn tallmaterialet fra SSB som publiseres gjennom Skoleporten. Elever som har sluttet i skole for årene 2007/08, 2008/09 og 2009/10: Figur 1 Viser utvikling av antall elever som slutter i hele skoleløpet. Kilde: Vigo Fig 1 viser antall elever som sluttet i skole i prosjektperioden Vi ser allerede nå en betydelig nedgang i antall elever som slutter i skole. Dette kan bety at tiltak har hatt positiv effekt for elever som har begynt i videregående opplæring etter

11 Figur 2 Viser utvikling av antall elever som sluttet i Vg1. Kilde: Vigo Figur 2 viser antall elever fra Vg1 som sluttet i skole i perioden Også her er det en positiv utvikling. Figur 3 Viser utvikling av antall elever som sluttet i Vg1 i prosent. Kilde: Vigo 11

12 Antall elever som slutter i skole, fordelt på den enkelte skole Figur 4 Viser utvikling av antall elever som sluttet fordelt på skole i prosent. Kilde: Vigo Figur 4 viser antall elever som sluttet i skole, vist i prosent fordelt på den enkelte skole. Meråker videregående skole har få antall elever som slutter, og tallet er stabilt i hele perioden. Ole Vig videregående skole har noen flere elever som slutter siste skoleår, sammenlignet med foregående år, men lavere antall enn skoleåret 07/08. Leksvik videregående skole har få elever som slutter og en nedgang det siste året. I skoleåret 07/08 var det ingen elever som sluttet ved skolen. Levanger videregående skole har hatt en tydelig nedgang i antall elever som slutter i hele perioden. 12

13 Verdal videregående skole har hatt en betydelig nedgang i antall elever som slutter i perioden, bortsett fra en liten økning siste skoleår. Inderøy videregående skole har hatt en svingning i antall elever som slutter i perioden med noe økning siste skoleår. Steinkjer videregående skole har fått inkludert antall elever som slutter fra avd. Egge fom skoleåret 2008/2009. Skolen har en viss økning i antall elever som slutter skoleåret 2009/2010, men et lavere tall enn skoleåret 2007/2008. Mære landbruksskole har en økning i antall elever som slutter i løpet av prosjektperioden. Olav Duun videregående skole har hatt en jevn nedgang i antall elever som slutter ved skolen. Grong videregående skole har hatt en økning i antall elever som slutter de to siste årene. Likevel går tallet noe ned siste skoleår. Ytre Namdal videregående skole har en betydelig økning i antall elever som slutter det siste året. Tallet var også høyt i skoleåret 2007/2008. Samlet viser tallene at de skolene som har hatt den mest positive utviklingen, er Olav Duun, Leksvik og Levanger videregående skoler. Leksvik videregående skole hadde ingen elever som sluttet i skoleåret 2007/08. Ved Meråker videregående skole er antallet elever som slutter meget lavt i hele perioden. Verdal videregående skole har også hatt en positiv utvikling, bortsett fra en liten økning det siste året. 13

14 Vg3 Påbygging til studiekompetanse Figur 5 Viser utvikling av antall elever som har bestått og gjennomføring i prosent. Kilde: Vigo Fremstillingen i figur 5 viser en positiv trend for antall bestått og en liten økning i gjennomføring for skoleåret 2009/2010. Det er fortsatt en lav gjennomføringsgrad Heving av lærekontrakter I prosjektet Styrket satsing på lærekandidater og læringsmiljøet i lærebedriftene er det arbeidet med å forbedre læringsmiljøet for lærlinger og lærekandidater. Prosjektet hadde også som delmål å redusere antall hevede kontrakter til under 30 pr. år. I årene fra 2004 til 2009 har det i Nord-Trøndelag vært en stor økning i antall lære- og opplæringskontrakter. I årene 2007 og 2008 ble det henholdsvis inngått 702 kontrakter i 2007 og 705 kontrakter i

15 Dette er det høyeste antallet lærekontrakter som er inngått pr år. Det høye antallet hevinger av kontrakter og kontrakter som avsluttes uten at fagprøven er bestått, må ses i forhold til inngåtte lærekontrakter. For 2007-kullet er 128 kontrakter hevet eller avsluttet uten bestått fagprøve eller kompetanseprøve. Tallet for 2008 er også høyt med 91 hevinger til nå. Her kan det bli flere, i og med at de fleste kontraktene normalt skal avsluttes med fagprøve eller kompetanseprøve i løpet av Det er grunn til å anta at tallene også for 2009 vil øke. Det er gjennomført en dybdeundersøkelse blant lærlinger som hevet lærekontrakter i Her ble det blant annet spurt om årsak til heving. De fleste hevinger ble begrunnet med personlige årsaker/sykdom eller ikke oppgitt /annen årsak. Rapporten fra undersøkelsen viser at mange av lærekontraktene er hevet pga at lærlingen opplever mistrivsel, mangelfull eller dårlig opplæring. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet tiltak for å bedre denne utviklingen. Figur 6 Viser antall hevinger fordelt på årskull. Kilde: Vigo 15

16 Figur 7 Viser antall hevinger fordelt på årskull i prosent. Kilde: Vigo Figur 6 viser antall hevinger pr år og figur 7 viser antall hevinger i prosent av inngåtte lærekontrakter pr år. Det understrekes at tallene for 2008 og 2009 fortsatt vil være i endring. Det er et mål å redusere antall hevede kontrakter til under 30 pr år Statistikk for gjennomføring i videregående opplæring i Nord-Trøndelag De siste tallene som ble publisert fra SSB i juli 2010, gjelder for elevkullet som startet på videregående skole i Tallene viser at: 68 % gjennomførte på normert tid eller ved hjelp av ett år ekstra 6 % er fortsatt i videregående opplæring 8 % med stryk 19 % hadde avbrutt utdanningen 16

17 Statistikken viser at her i Nord-Trøndelag var det til sammen 33 % i 2004-kullet som ikke hadde oppnådd studiekompetanse eller fagbrev etter at de begynte på utdanningen, sammenlignet med 30 % i 2003-kullet, jfr figur 8. Dette er en økning på 3 prosent. Det kommenteres i kapittelet om målsettingen i prosjektet at den nasjonale måten å måle gjennomføring på er lite hensiktsmessig i forhold til å følge utviklingen fra år til år. Sammenlignet med nasjonalt nivå har Nord-Trøndelag en lavere gjennomføring på normert tid eller ved hjelp av ett år ekstra, jfr figur 9. Nord-Trøndelag ligger på det nasjonale snittet når det gjelder gjennomføring på mer enn normert tid, mens vi har flere som bruker lenger tid. Antallet som ikke har fullført er også høyere enn det nasjonale nivået. Kullet som startet opp i 2004 på yrkesfag var ferdig med Vg2 i Dette var året før prosjektet Flere gjennom startet. Derfor blir denne informasjonen lite hensiktsmessig i forhold til å måle eventuelle effekter av prosjektet. Men tellingen gir viktige signaler i forhold til fortsatt fokus og satsing på gjennomføring. For mange avbryter opplæringa etter Vg2. Økningen i antallet som ikke får læreplass, vil naturlig nok virke inn på gjennomføringa av videregående opplæring. For høsten 2010 er det godt over 100 søkere til læreplass som ikke får plass. Samtidig vet vi gjennom undersøkelser i Flere gjennom at av de som søkte 3.året påbygging til studiespesialisering (3PÅ) foregående skoleår, er det ca halvparten som gjennomfører med ståkarakter. Slår en sammen søkerne som ikke blir formidlet til læreplass og elevene som ikke går ut med ståkarakterer fra Vg3 påbygging studiespesialisering samt lærlingene som avslutter et læreforhold, blir dette over 300 elever / lærlinger pr år. På området innsikt i kritiske virkemidler er dette et vesentlig moment. Økt gjennomføring forutsetter at mange av virkemidlene settes inn på tiltak som styrker opplæringen etter Vg2. Dette gjelder spesielt tiltak for flere læreplasser, forebygge heving av lærekontrakter, styrke kvaliteten av 3PÅ og øke antallet elever / lærekandidater som går ut med grunnkompetanse. 17

18 Figur 8: Gjennomføring i Nord-Trøndelag Figur 9: Nord-Trøndelag fylke sammenlignet med nasjonalt nivå (2009) 18

19 3.1.4 Grad av måloppnåelse - framskriving av tall Antall elever som slutter i skole går ned i prosjektperioden. Hvordan denne nedgangen vil virke inn på tallet for gjennomføring i 2012 er komplisert å framstille. Likevel er det gjort et forsøk nedenfor: Kurven viser at tallet på elever som slutter i Vg1 har en nedgang på omkring 2 % i perioden. Det er naturlig å anta at kurven vil flate ut og ende på omkring 3 %. Ut fra erfaringstall vet vi også at antall elever som slutter på Vg2 vil ligge på noe under nivået for Vg1 (2 %). Det vil si at mellom 4 % 6 % avbryter opplæringen i løpet av Vg1 og Vg2. Vi vet også at ca dobbelt så mange avbryter opplæringen etter Vg2 (5 % x 2). Det betyr at klarer en å opprettholde den positive utviklingen vi har hatt i prosjektperioden vil vi ende opp med en størrelse mellom 14 % 16 % på kategorien Ikke fullført i Tallene fra SSB referert i kapittel 3 viser at denne kategorien utgjorde 19 % for de elevene som startet opp i

20 I tillegg vet vi at elever med grunnkompetanse i dag av SSB også registreres i kategorien Avbrutt opplæring. Disse er anslått til å utgjøre mellom 5 % -7 % på landsbasis. Disse vil fra 2012 registreres som at de har gjennomført videregående opplæring. Dette betyr at kategorien Ikke fullført i Nord-Trøndelag anslås til å ligge på mellom 9 % - 11% fra Når det gjelder antallet som går ut med strykkarakter er målsettingen at dette skal halveres i perioden fra 8 % 4 %. Undersøkelser gjort i prosjektet viser at tredje års påbygg til generell studiekompetanse (3PÅ) er en betydelig størrelse i dette bildet(ca ¼). Her har det skjedd en bedring på 3 % i 2009/10 sammenliknet med foregående skoleår, men samtidig økning i forhold til det første året i prosjektet. Samarbeidet med NIFU STEP for å utvikle ordningen vil ytterligere gi et grunnlag for forbedring på området. Det har også vært en positiv utvikling for elever med stryk i forhold til innføring av ordningen med intensive kurs. Imidlertid er antallet som har gjennomført denne typen kurs i prosjektperioden så lavt at det ikke vil bety mye i forhold til den totale strykprosenten. Likevel er det grunn til å anta at det fram mot 2012 ligger et betydelig potensiale for en økning av antall deltakere ved blant annet å gjøre ordningen bedre kjent. Flere av delprosjektene har fokusert på bedre kartlegging av elever i forbindelse med overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Hvordan dette virker inn i forhold til sluttresultatet er det for tidlig å konkludere på, men det er naturlig å anta at dette vil ha effekt på bedre tilrettelegging som igjen vil redusere i en nedgang i antallet elever med strykkarakter. Når det gjelder antallet strykkarakterer pr. år er dette et tall som ikke er direkte sammenlignbart med prosenttallet en får i grunnlagstallene fra SSB. Dette har sammenheng med flere forhold, men det mest sentrale er at stryk i ett fag ett år ikke nødvendigvis medfører at du står med stryk 5 år etter påbegynt opplæring. 20

21 Det vil være naturlig at det fremover settes årlige måltall for en reduksjon av strykprosenten og målrettet innsats for å bedre inntaksgrunnlaget og kvaliteten av 3PÅ. Konklusjonen i forhold til gjennomføring i 2012 blir ut fra det som er nevnt over: Kategorien Ikke fullført anslås til å ligge på mellom 9-11 %. Kategorien elever med strykkarakter anslås til å ligge på maksimalt 8 %. Tar vi hensyn til at antall elever med grunnkompetanse fra 2012 regnes inn i kategorien, men at dette tallet er konstant i perioden utgjør dette en bedring i gjennomføringen på 3-5 % i forhold til de siste tallene som er publisert fra SSB. 21

22 4. Oppsummering av resultater fra prosjektet Elever som slutter i skole I prosjektperioden er antallet elever som slutter i skole redusert fra 220 til 197 I samme periode er antallet elever i Vg1 redusert fra 126 til Vg3 Påbygning til studiekompetanse Det er stor søking til Vg3 påbygging til studiekompetanse. Resultater viser at det er 50 % som avslutter opplæringen som følge av at de slutter underveis i skoleåret eller ikke består eksamen Lærlinger som ikke får læreplass Det er vel 200 søkere til læreplass som ikke formidles til lærekontrakter Lærlinger som hever kontrakter Det ble inngått 702 lærekontrakter i 2007, hvor 128 kontrakter er hevet eller avsluttet, uten bestått fagprøve eller kompetanseprøve. I 2008 ble det inngått 705 lærekontrakter, hvor det er registrert 91 hevinger til nå. Her kan det bli flere, i og med at de fleste kontraktene normalt skal avsluttes med fagprøve eller kompetanseprøve i løpet av I 2009 ble det inngått 646 lærekontrakter, hvor det er hittil er registrert 33 hevinger. Det er grunn til å anta at tallene også for 2009 vil øke. ca 50 % av hevingene er lærlinger med ungdomsrett, slik at det er viktig å skille mellom hvem som har ungdomsrett og voksenrett Konklusjoner Det er i underkant av 200 elever som slutter i skole hvert år. Til sammenligning er det vel 300 søkere som er ferdig med Vg2 i skole og som ikke fullfører videregående opplæring hvert år. 22

23 Dette har en følgende fordeling: elever som ikke fullfører eller består Vg3 Påbygging til studiekompetanse søkere som ikke får læreplass - 50 lærlinger med ungdomsrett som hever lærekontrakter 5. Hva har prosjektet lykkes med? 5.1. Faktaresultater: 1. Antall elever som slutter i skole I prosjektperioden er antall elever som slutter i skole redusert med omkring 30 elever. Dette er et positivt resultat som det er grunn til anta har sammenheng med de ulike delprosjekter som er utprøvd. Samtidig får vi en tilleggseffekt ved at prosjektet innebærer økt oppmerksomhet på gjennomføring.. Det er også naturlig å påpeke at et visst antall elever har gode grunner til å avbryte opplæringen. 2. Årlige måltall for gjennomføring Prosjektet har tydeliggjort behovet for årlige måltall for gjennomføring både på fylkesnivå, inklusiv antall hevinger av lærekontrakter, og måltall for den enkelte skole. Dette medfører behov for et mer sikkert registreringssystem, og systematisk og langsiktig oppfølging i forhold til dette. 3. Lærekandidatordningen I løpet av prosjektperioden er antallet opplæringskontrakter for lærekandidater økt fra 5 løpende kontrakter til 75 løpende kontrakter. Dette er en økning på mange hundre prosent. Selv om dette antallet har økt betydelig, er det fortsatt mange flere elever som lærekandidatordningen vil være aktuell for. 23

24 5.2 Generelle resultater: 1. Holdninger til gjennomføring Prosjektet Flere gjennom har som mål at flere gjennomfører og består videregående opplæring. Målsettingen har medført økt oppmerksomhet på gjennomføring og større bevissthet om hvor viktig det er at flere unge lykkes i videregående opplæring. Prosjektet har skapt debatt, og det uttrykkes forventninger om at flere unge fullfører videregående opplæring. Det har vært en klar holdningsendring fra det er naturlig at noen elever slutter i videregående skole, til at det i større grad stilles spørsmål om årsaken til at de slutter. 2. Forbedrede rutiner I løpet av prosjektperioden har vi jobbet med og utviklet forbedrede og nye rutiner. Dette gjelder for overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring, formidling av lærlinger og lærekandidater, heving av lærekontrakter, fraværsregistrering og føring av fravær etc. Rutinene er i dag bedre, men det gjenstår fortsatt å arbeide med rutinebeskrivelsene og å gjennomføre tiltak. 3. Bedre fraværsføring og registrering av elever som slutter i skole I prosjektperioden har det blitt bedre fraværsføring og sikrere registrering av antall elever som slutter ved skolene. For å kunne gripe inn tidligere, må det foreligge korrekte tallmaterialer. Det viser seg i dag fylkeskommunene har ulike måter og registre fravær på, og det er ut fra dette varslet et nasjonalt initiativ for å få mer sammenlignbare tall. Dette gjelder for grunnskolen også. 4. Undersøkelser som gir bedre dokumentasjon av det som skjer etter Vg2 Det er i løpet av prosjektperioden gjennomført flere ulike typer undersøkelser og delprosjekter som har vært med og gitt oss ulike funn og resultater, og som medfører ny viten og kompetanse. Eksempler på undersøkelser er: - 3 PÅ studiekompetanse - Psykososiale forhold blant elever i skole - Behov for arbeidstakere med grunnkompetanse i Levanger og Verdal - Årsak til heving av lærekontrakter. 25

25 Hensikten med disse undersøkelsene, var å se på læringsmiljø og hva som skjer med eleven etter Vg2. Bakgrunnen for undersøkelsen for 3.året påbygging til studiekompetanse er det høye antallet elever som stryker og/eller slutter underveis på programområdet. Mange av de som ikke formidles til læreplass, har påbygging til studiekompetanse som 2.valg, samtidig med at mange elever velger bort lærlingordningen til fordel for påbygging. NIFU STEP har nå tatt initiativ til en landsdekkende undersøkelse, hvor Nord-Trøndelag er med av totalt fem fylker. En spørreundersøkelse blant de som hevet lærekontrakter i 2008, viser at årsakene til heving er mange. Samtidig er det viktig å se på hvorfor så mange velger å heve lærekontrakten når de nærmer seg en fullføring av opplæringen. Forskning viser at de fleste som slutter i videregående opplæring, er knyttet til yrkesfaglige programområder, og at de har under et halvår igjen av opplæringen sin. 5. Utfordringer og ekstra ressurser i skolene Prosjektet Flere gjennom medførte at skolene fikk anledning til å beskrive sine utfordringer, iverksette tiltak, erfare og etter hvert sette i gang tiltak som er et insitament til positiv endring og utvikling på den enkelte skole. 5.3 Hva har prosjektet ikke lykkes med? Prosjektet Flere gjennom har vært en betydelig satsing for å øke gjennomføringen av videregående opplæring. I prosjektet er det gjennomført til sammen 20 delprosjekter. Hvert av disse har gitt den enkelte skole eller andre eksterne virksomheter nyttige erfaringer og resultater til videre utvikling. I prosjektperioden har det vært for få samlinger for å dele disse erfaringene. Denne typen kompetansedeling kunne hatt et større omfang, og vil være sentralt i arbeidet videre når prosjektperioden er over. 26

26 Prosjektet har også hatt en målsetting knyttet til nasjonale tall for gjennomføring. Da prosjektet startet, var det en uttalt forutsetning at resultatet skulle måles mest mulig objektivt og at egne tall på dette tidspunktet ikke var tilstrekkelig målegrunnlag. Utfordringen er at de nasjonale tallene som innhentes av SS B og publiseres gjennom Skoleporten, gjelder for det elevkullet som startet 5 år tilbake i tid. Det ble ikke satt tallmessige delmål for det enkelte år. Dette er en sammensatt og kompleks problemstilling, blant annet på grunn av forhold knyttet til at videregående opplæring foregår i både skole og bedrift. Prosjektet hadde en klar målsetting om å øke antall lærekontrakter i fylkeskommunale virksomheter. Tross ulike tiltak har de ikke ført fram. Virksomhetene viser til at de økonomiske forutsetningene setter begrensninger for inntak av lærlinger. 27

27 6. Organisering av prosjektet Flere gjennom Prosjekteier har vært Nord Trøndelag Fylkeskommune ved Fylkestinget. Fylkesutdanningssjefen har vært prosjektleder. Styringsgruppa har vært ledergruppa i Avdeling for videregående opplæring (AVGO). Referansegruppa som var bredt sammensatt av eksterne interessenter, ble overført til prosjektet da karrieresentrene i Nord-Trøndelag ble etablert. Prosjektgruppa er en tverrfaglig sammensatt gruppe i Avdeling for videregående opplæring (AVGO). Det har vært 3 arbeidsgrupper; Arbeidsgruppe Karriereveiledning, Arbeidsgruppe Videregående skole og Arbeidsgruppe Overgang skole bedrift. Alle delprosjektene har dessuten hatt egne prosjektgrupper med ansvar for det enkelte tiltak med rapporteringsplikt til prosjektledelsen. 28

28 7. Tiltakene i prosjektet Flere gjennom De videregående skolene har tatt utgangspunkt i utfordringer de selv har definert som viktige i forhold til gjennomføringsproblematikk. De ble oppfordret til å samarbeide med grunnskole og/eller bedrift/opplæringskontor der dette var naturlig. Tiltakene som er valgt, har også bakgrunn i erfaringer fra prosjektet Satsing mot frafall og NIFU STEP s forskning Bortvalg i videregående opplæring (Markussen og Sandberg). 7.1 Tiltakene i prosjektet har vært sortert i følgende kategorier: 29

29 7.1.1 Overgang grunnskole videregående skole Et viktig ledd i arbeidet med å knytte skoleslagene tettere sammen er en godt koordinert karriereveiledning i grunnskole og videregående skole. Intensjonsavtalen mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune om det 13-årige opplæringsløpet er et godt utgangspunkt for dette arbeidet. Fylkesrådet har gått inn for å styrke koordinering av karriereveiledningsarbeidet. Det er tilsatt rådgivere ved karrieresentret både i Namsos og Verdal. De skal bidra til å utvikle en modell for karriereveiledningen i hele grunnopplæringen i fylket. Flere av tiltakene i prosjektet Flere gjennom omhandler området karriereveiledning. Blant annet gjelder dette tiltakene som fokuserer spesielt på en kvalitativt bedre overgang mellom grunnskole og videregående opplæring. Levanger videregående skole har i samarbeid med karrieresentret Verdal, Levanger kommune og Sjefsgården gjennomført prosjektet Karriereveiledning og helhetlig system for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring. Hensikten med prosjektet har vært å øke andelen av minoritetsspråklige elever som begynner i videregående opplæring og som fullfører med formell kompetanse. Hybelskole er et tiltak som er utviklet i samarbeid mellom Grong videregående skole og region Indre Namdal. Hybelskolen forbereder elevene i å flytte på hybel etter 10.årstrinn. Det utvikles modeller for gjennomføring av hybelskolen innenfor rammer gitt i Kunnskapsløftet. Erfaringer viser et tidligere og mer bevisst fokus på utdanningsvalg i og med at ungdommen sammen med foresatte starter prosessen tidligere. Ole Vig videregående skole kartlegger lese- skrive- og matematikkvansker i Stjørdal kommunes ungdomsskoler og setter i verk tiltak allerede i u-skolen som skal gjøre det mulig å fullføre opplæringa. Re-testene har vist gode resultater etter systematiske oppfølgingstiltak. Foreldre/foresatte, elever, lærere, PPT og skoleledere har gitt positive tilbakemeldinger, og det er vist stor motivasjon fra alle parter i utviklingsarbeidet. Ole Vig vil følge 2008/2009 elevene ved ungdomsskolen ut 2011 for å se effekten av dette prosjektet. 30

30 Nytteeffekten ved å bruke av digitale mapper for å overføre opplysninger fra grunnskole til videregående skole, er prøvd ut som et av delprosjektene knyttet til Kunnskapsløftet Fra ord til handling ved Olav Duun. Skolen har i samarbeid med nettverksleder for grunnskolen i inntaksregionen, systematisk utarbeidet en modell hvor resultater fra kartleggingsprøver i klasse, karakterutskrifter og andre relevante opplysninger overføres fra grunnskolene og ligger tilgjengelig som informasjon for videregående skole Tiltak i videregående skole Fraværsoppfølging De videregående skolene har utviklet gode rutiner på både føring av fravær og generell fraværshåndtering. Tettere oppfølging av elever med fravær ved hjelp av nye rutiner og det nye webregistreringssystemet Skolearena har også vært prøvd ut under prosjektperioden. Inderøy videregående skole har systematisk videreutviklet tiltakene for å nå egen målsetting om at elevene skal gjennomføre videregående opplæring uten udokumentert fravær og med gode læringsresultater. Aktuelle tiltak har vært økt samarbeid mellom skole og foresatte, kompetansepakke for kontaktlærer, pedagogisk veileder, MOT for å forbygge fravær og ressursgruppe mot fravær. Forsterket hybel inngikk også som et tiltak ved Inderøy, men de har ikke hatt behov for denne type tiltak i det siste skoleåret. Olav Duun viser også i deres rapport at skolens praksis når det gjelder dokumentasjon og oppfølging av elever med fravær har blitt bedre. Oppfølging av elever med lav skolemotivasjon Å få skolens støttefunksjoner og elevtjenester mer tilgjengelige har vært et mål på Verdal videregående skole med ønske om å minske antall elever som slutter ved å møte elevene før det å slutte blir et alternativ. Elevtjenesten har blitt plassert synlig og lett tilgjenglig for alle elevene, og dette har bidratt til at ungdommene har fått en trygg voksen å prate med. Den trygge synlige voksne har gitt hele skoleorganisasjonen jevnlige påminnelser, og det har gitt positive resultater. Rapporten viser også til at færre har sluttet i skolen, og at miljøterapeutene i langt større grad inkluderes i nye fora på skolen. 31

31 Alternative opplæringsarenaer For elever som ikke mestrer den ordinære videregående opplæringen, utvikles det ulike fullverdige og meningsfulle opplæringstilbud ved skolene Mære, Ytre Namdal, Levanger, Verdal og Steinkjer. Ved Mære er målet å gi elevene grunnkompetanse gjennom undervisning i arbeidslivsliknende opplæringssituasjoner innenfor et avgrenset fagfelt, hvor både elevens faglige og sosiale kompetanse vektlegges. I Ytre Namdal er det tett samarbeid mellom lokalt næringsliv, NAV og skolen ved OT -kontakt. Målet er å få tydelige arbeidsoppgaver som gir økt læring både i bedrifts- og skolesammenheng. En felles suksessfaktor for at gruppen elever med denne tilretteleggingen skal lykkes, er tydelige arbeidsoppgaver og tydelige voksne i miljøet. Verdal videregående skole har som mål å arbeide mer systematisk med utprøving av arbeidsområder og kartlegging av arbeidskapasitet hos aktuelle lærekandidater, i planlagte løp mot grunnkompetanse. Skolen peker på at det er en utfordring å finne tilstrekkelig med bedrifter hvor elevene kan få ulik yrkeserfaring. Dessuten er det for få bedrifter som er villig til å gi opplæring til lærekandidater. Skolen vil i samarbeid med Innherred Produkter avd Verdal (IPAS) forbedre arbeidsutprøving i ulike fagområder. De skal også kartlegge arbeidskapasitet og fungering, og slik kvalifisere flere elever for tiltak eller aktivitet etter videregående opplæring. Verdal videregående skole viderefører samarbeidet med IPAS. Individuell oppfølging Enkelte skoler har arbeidet systematisk med og prøvd ut tiltak med fokus på individuell oppfølging av elevene. Steinkjer videregående skole med avdelingene helse og sosialfag, design og handverk, restaurant og matfag og service og samferdsel har vektlagt å utvikle systematiske strukturer for individuell tilrettelegging. Dette har gitt elever utvikling i fag de tidligere har valgt å skulke og en bedre tilpassa opplæring som gir vurderingsmulighet. 32

32 Verdal videregående skole har fokus på tett oppfølging av en liten elevgruppe, hvor blant annet leksehjelp, økt bruk av praksis i bedrift og tett oppfølging har vært satt inn som tiltak. Meråker videregående erfarer at enkelte idrettstalenter trenger ekstra individuell oppfølging i allmenne fag. De har oppnådd gode resultater med å styrke fagene matematikk og norsk, gi leksehjelp og å øke systematisk erfaringsutveksling mellom lærerne. Leksvik videregående skole har gjennom prosjektet Ro ved Leksvik videregående skole hatt fokus på at ro og forutsigbarhet i skoledagen skaper trivsel og økt læring. De har i tillegg også etablert tverrfaglig samarbeid omkring enkeltelever med politi og helseetaten i kommunen. Skolen konkluderer i sin rapport med at flere elever gjennomfører videregående skole som følge av raske tiltak, god kontakt med elevene og tverrfaglig samarbeid. Styrking av fellesfag For skoleåret har det vært to prosjekter i matematikk. Ole Vig videregående skole har gjennomført kompetansehevende tiltak for matematikklærere. Meråker videregående har også deltatt i kompetansehevingen i regi av Ole Vig. Steinkjer videregående setter fokus på undervisningsmetodikk og leseferdigheter i faget. Steinkjer har i tillegg samarbeidet med de lokale ungdomsskolene med utveksling av metodikk under tittelen Kan formal -matematikken erstattes med forståelses -oppgaver? Kontaktlærerrollen / Klasseromsledelse Steinkjer videregående skole avd. Egge har i prosjekt Klasseromsledelse arbeidet med å øke kvaliteten på klasseromsledelse. God kvalitet forutsetter god kompetanse og at det legges til rette for gode møteplasser der en kan drøfte elevenes og klassens utfordringer. God ledelse er en viktig forutsetning i arbeidet med å øke elevenes motivasjon slik at de gjennomfører videregående opplæring. Den mest sentrale personen når det gjelder klasseromsledelse, er kontaktlæreren. 33

33 Tildeling av midler til styrking av opplæring av elever på Vg1 Det er mange elever som ikke er søkt inn på spesielle vilkår, som også trenger ekstra hjelp og/eller lengre tid til å gjennomføre videregående opplæring. En undersøkelse foretatt av riksrevisjonen viser blant annet at rektorer mener at den elevgruppen som er mest risikoutsatt, ikke er elever som får spesialundervisning, men elever uten spesialundervisning og med behov for ekstra hjelp. Selv om Opplæringslovens 1-3 fastslår at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, er det mye som tyder på at tilpassa opplegg for denne elevgruppen må tilrettelegges bedre. Lav motivasjon, høyt fravær og lave karakterer og en eller flere strykkarakterer er kjennetegn for mange av disse elevene. Det er satt i gang flere tiltak mot målgruppen innenfor prosjektene Flere gjennom og Bedre gjennom, men fylkesutdanningssjefen ønsker en ytterlig forsterking av innsatsen på området. For skoleåret 2009/2010 ble det avsatt 1,4 millioner kroner til nye tiltak for elever på Vg1 i første omgang. Dette betyr at alle de videregående skolene vil arbeide aktivt for dette formålet. Tiltakene er videreført for skoleåret 2010/ Tiltak i overgang skole- bedrift Et 2-årig prosjekt mellom Opplæringskontoret for byggfag Inntrøndelag(OBI) og Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor (OKS) og Steinkjer videregående skole, har utarbeidet en modell som bedre skal ivareta informasjonsoverføringen mellom avgiverskole og lærebedrift. Prosjektet har hatt som mål å forbedre overgangen fra skole til bedrift, der det kan være behov for tilrettelegging i bedriften. Resultatene av dette prosjektet kan ikke måles før høsten

34 NAV Verran initierte våren 2009 et prosjekt hvor de arbeider med skjult ledighet blant unge i Verran kommune ved å kartlegge målgruppen, iverksette generelle tiltak, og utarbeide karriereplan for den enkelte. Prosjektet vil i tillegg utvikle gode rutiner på overgangen fra grunnskole til videregående skole. Det er inngått lokal samarbeidsavtale NAV Verran og Oppfølgingstjenesten (OT) med bakgrunn i overordnet samarbeidsavtale mellom NAV og NTFK. Prosjektet videreføres i 2010/2011 med videre utredninger og tiltak. Medlemsbedrifter i Opplæringskontoret for teknologiske fag (OTEK) har over flere år erfart at mange læreplassøkere ikke har grunnlag for å få ordinære lærekontrakter. Kombinasjonen høyt fravær, mye stryk og ikke fullført vg1 eller vg2 i skole er ofte hovedårsaker til at de ikke formidles som lærlinger. Aker Piping Technology (ATP) etablerte et samarbeid med NAV, NHO, OTEK, Verdal videregående skole, PPT og Verdal kommune. Resultatet er prosjektet Bøy av hvor flere ungdommer gjennom alternativ opplæringsmodell som lærekandidat, er i ferd med å skaffe seg kompetanse som kan være med å gi dem jobb i framtida. Enkelte av de som har startet i opplæringen, har også fått omgjort sine opplæringskontrakter til lærekontrakter. OTEK har oppfølging av lærekandidater og lærlinger i bedriften frem mot målet om kompetansebevis og fagbrev Styrket satsing på lærekandidatordningen og læringsmiljø i lærebedrifter Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok i styringsgrunnlag for utdanningssektoren for perioden at ordningen med lærekandidater skal tydeliggjøres som virkemiddel i satsingen på økt gjennomføring. Videre har Fylkestinget i sin satsing på prosjektet Flere gjennom og Langtidsprognose tilbudsstruktur vedtatt: Fylkeskommunen må i større grad ta i bruk lærekandidatordningen for å få flere gjennom videregående skole Fylkestinget ønsker en økt satsing på oppfølging av dagens lærlinger. 35

35 Lærekandidaten tegner opplæringskontrakt med en lærebedrift med sikte på å oppnå en lavere sluttkompetanse enn fag-/svennebrev. Målet for lærekandidatene er ved endt opplæring å få et kompetansebevis som dokumenterer hvilke deler av læreplanen som opplæringen har dekket, og som kandidaten mestrer. Målet om 30 nye opplæringskontrakter i 2008 ble nådd. Det ble skrevet 39 nye opplæringskontrakter i Målet om 40 nye opplæringskontrakter i 2009 anses derfor som nådd. Antallet nye lærekontrakter har gått ned i 2009 sammenliknet med de to foregående år. Dette må sees i sammenheng med at mange bedrifter har opplevd en nedgang i markedet, noe som fører til at inntaket av lærlinger og lærekandidater blir mindre. Det er håp om at effekten av et bredere samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV vil gi utslag i I år er det 50 personer som har søkt om opplæringskontrakt. Sannsynligvis vil ikke antallet opplæringskontrakter i Nord-Trøndelag bli så mye høyere enn dette i årene framover. Det er fortsatt viktig å holde trykket på informasjon om ordningen, og å fortsette karriereveiledning i grunnskole og videregående skole Flere fylkeskommunale læreplasser Alle fylkeskommunale virksomheter er besøkt i arbeidet med å nå målsettingen om 40 lærlinger/lærekandidater i fylkeskommunen. I 2008 var det 24 lærekontrakter/ opplæringskontrakter i fylkeskommunale virksomheter, mens det er kartlagt et potensial på i overkant av 40 læreplasser. Pr er det 20 kontrakter med lærlinger/lærekandidater i fylkeskommunale virksomheter. Generelt for virksomhetene er at alle ønsker seg den ressursen som lærlingene representerer. Det er en omforent positiv holdning i virksomhetene til å ta inn lærlinger. Inntaket begrenses dessverre av både manglende areal, kontorplasser og utstyr, og ikke minst av økonomi. 36

36 7.2 Prosjekter i regi av avdeling for videregående opplæring (AVGO) Intensive kurs Et høyt antall av elever som søker lærlingplass, har stryk i ett eller flere fag. Med bakgrunn i en interpellasjon om sommerskole fra Fylkestinget i juni 2009, ble det planlagt å starte intensive kurs for elever med strykkarakterer. Et intensivkurs skal være et lavterskeltilbud som flest mulig kan delta på. Kurset må være fleksibelt i tid og rom, og det må ha lærere som behersker denne elevgruppen spesielt godt. Målgruppe: - Alle elever som har strøket i standpunkt/eksamen i ett eller flere fag våren 2009, og som har søkt om formidling som lærlinger høsten 2009 (antall 122) - Lærlinger som allerede er under opplæring, og som har strøket i ett eller flere fag - Lærlinger etter R-94 som har strøket, og hvor våren 2010 er siste frist for å melde seg opp til ny eksamen etter gammel læreplan Målet for deltakerne var å bestå ny eksamen. Det ble gjennomført intensive kurs i fagene norsk, naturfag og engelsk våren Det ble avlagt eksamener med til dels meget gode resultater, hvor et klart flertall bestod ny eksamen. Karakterene vitner om meget gode resultater for de kandidatene som meldte seg på kurs og avla ny eksamen. Det var til sammen 25 flere elever som bestod eksamen i skoleåret 2009/2010 med følgende fordeling: Fag Antall elever Naturfag 16 Norsk 4 Engelsk 5 Det settes i gang nye intensive kurs høsten Det er utlyst kurs i fagene naturfag, norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. 37

37 7.2.2 Spørreundersøkelse om Vg3 Påbygging studiekompetanse(3på) AVGO har gjennomført en undersøkelse om gjennomføring i Vg3 påbygging til studiekompetanse. Bakgrunnen for undersøkelsen er at det er et høyt antall elever som slutter underveis i skoleåret og som stryker ved eksamen. Undersøkelsen viser at det er forskjeller mellom skolene. Skolene med høy gjennomføringsgrad kjennetegnes ved: Høy andel som går direkte fra Vg2 til Vg3 Høy andel elever fra Service & Samferdsel (SS) og Media & Kommunikasjon (MK) Elevene bruker kontaktlærer og karriereveileder i større grad for å drøfte utdanningsvalget Elevene oppgir at hovedårsaken for å gå 3PÅ er for å få studiekompetanse, men 1 av 5 oppgir at de er der for å ha noe å gjøre. Elevene oppgir lav motivasjon, høy vanskelighetsgrad og stor arbeidsmengde som viktige årsaker til avbrudd. Undersøkelsen fastslår følgende suksessfaktorer for gjennomføring: Motivasjon, ha et tydelig mål med skoleåret Variasjon i læringsmetoder og medbestemmelse i læringssituasjonen Tydelig tilbakemelding fra lærer om hvordan å bli bedre, er viktig for å fullføre Læreren skal fremme læringsglede Mer praktisk arbeid med fagene Praksisretting Karriereveileder må gi et riktig bilde av arbeidskrav som settes i 3PÅ 38

38 8 Spesielle utfordringer 8.1 Gjennomføring i videregående opplæring påvirkes av grunnlaget hos den enkelte elev Bedre gjennomføring av videregående opplæring er ikke bare et nasjonalt fenomen. Den høge prosenten som skal gjennomføre videregående opplæring, er viet stor oppmerksomhet internasjonalt. Det er utarbeidet en nordisk studie om frafall i utdanning for åringer i Norden. Et felles kjennetegn for landene i Norden er at de er på samme nivå når det gjelder gjennomføring. Forskning viser at frafallet starter allerede i grunnskolen. Senter for økonomisk forskning (SØF) har på vegne av Utdanningsdirektoratet studert og analysert forskjeller mellom skoler og kommuner ved å analysere nasjonale prøver fra 2008, i Rapport nr 01/10: Prestasjonsforskjeller mellom skoler og kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008 viser at det ikke nødvendigvis er de skolene med størst lærertetthet som får de beste resultatene på prøver. Like viktig er et godt samarbeid mellom barnehage og skole med tilrettelegging for tidlig intervensjon. Også kommunenes størrelse og skolestruktur er avgjørende for resultatet. Dessuten kan kommunenes utøving av skoleeierrolle og befolkningens utdanningsnivå virke inn på resultatene. Eifred Markussen, NIFU STEP, viser også i sin forskning til at sosiokulturelle forskjeller kan være avgjørende hvorvidt om unge vil gjennomføre videregående opplæring eller ikke. SØF viser også til sammenhengen mellom grunnskolekarakterer og mulighetene for at de unge fortsetter i videre studier og jobb, eller blir arbeidssøkere og mottakere av offentlige stønader. I tillegg teller også rammefaktorer som geografi, bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå og om eleven bor sammen med begge foreldre eller mor eller far. 39

39 SØF viser i deres rapport nr 3/10 Årsaker og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring til at: Grunnskolekarakterer er den klart viktigste kilden til individuelle variasjoner i fullføring av videregående opplæring. En økning i gjennomsnittskarakteren med ett karakterpoeng øker sannsynligheten for å fullføre med nesten 30 prosentpoeng. Fullføring av videregående opplæring har gunstige effekter på arbeidsmarkedstilknytningen. Fullføring reduserer sannsynligheten for å være arbeidssøker, mottaker av offentlig stønad eller for å komme i fengsel. I tillegg til å øke fullføringssannsynligheten har gode grunnskolekarakterer en direkte positiv effekt på arbeidsmarkedstilknytningen. 8.2 Utfordring å finne et entydig årsaks / virknings forhold Hva som er årsak - virkning av de ulike tiltakene som er utprøvd i skole og bedrift gjennom prosjektet Flere gjennom, er utfordrende. En ser av resultatene som er vist i kapittel 3 at skolene som helhet har hatt en nedgang i antall elever som slutter i skole i prosjektperioden. Det er også naturlig å anta at på skoler med gode delprosjekter er nedgangen styrt, men ut fra de faktorer som er nevnt tidligere, vil en ikke trekke opp en bestemt årsak virkningsforhold her. Frafall fra videregående opplæring oppsummeres som komplekst. Enkelttiltak eller summen av tiltak som virker i en virksomhet, trenger nødvendigvis ikke å ha samme effekt eller være direkte overførbar til andre virksomheter. Likevel erfarer vi at det er viktig med erfaringsutveksling og å dele suksesshistorier med hverandre. Dette styrker troen på at det nytter og at økt gjennomføring i videregående opplæring er veien å gå, bla for å forebygge økte sosiale forskjeller i fremtiden. 40

40 8.3 Flere gjennom et av mange tiltak Prosjektet Flere gjennom er bare et av mange tiltak som er med og forebygger frafall og vektlegger økt gjennomføring. Mange av de tiltakene som vi jobber med lokalt i Nord-Trøndelag, har bredt fokus både nasjonalt og for øvrig i Norden. Rådgivning og karriereveiledning er av høy prioritet. Det er særlig ut i fra tanken om at best mulig rådgivning skal gi grunnlag for at de unge tar et riktigere valg. Etablering av alternative opplæringsløp som vier spesiell oppmerksomhet til ungdom som er i faresonen og trenger ekstra oppfølging, er viet stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Sett fremover, er det viktig å ha fokus på å bedre de unges skoleprestasjoner og deres sosiale og faglige identifikasjon og engasjement i forhold tilskolen. Tiltakene må settes inn på flere nivåer med tidlig innsats i barnehage og grunnskole. Jobben med å lykkes i videregående opplæring starter allerede der. 41

41 9 Konklusjon / Vurdering 9.1. Fra prosjekt til implementering og fortsatt satsing på videregående opplæring Det er naturlig å anta at det som virker for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring i Nord-Trøndelag, har sammenheng med hva som virker i resten av landet. Her ser vi at konklusjonene i ulike rapporter, blant annet fra Eifred Markussen, Gudmund Hernes og Senter for økonomisk forskning, i stor grad er sammenfallende med erfaringene som er gjort i prosjektet Flere gjennom. Vi kan med sikkerhet slå fast at karaktergrunnlaget inn til videregående opplæring får stor betydning for hvor mange prosent som gjennomfører. Vi vet også at kvaliteten på rådgivningen og kartlegging av ferdigheter som blir gjort i forkant, påvirker utfallet. I prosjektet er det også prøvd ut ulike tiltak som retter seg mot den tida eleven er i videregående opplæring, og her ser vi at dette virker. Tallet på antall elever som slutter i skole har gått ned i prosjektperioden. På den annen side har ikke tallet på antall sluttere i forhold til hele opplæringsløpet den samme positive utviklingen. Dette skyldes ulike faktorer, og flere av disse har sammenheng med det som skjer med elever på yrkesfag etter Vg2. Det store antallet som ikke gjennomfører eller stryker på Vg3 Påbygging er en del av dette bildet. Mangel på læreplasser og lavt antall lærekandidater en annen. På dette området er ikke fylkeskommunen alene om ansvaret, og det vil være viktig å ytterligere styrke samarbeidet / relasjon med offentlig og privat næringsliv for å komme videre. Utfordringen med å skaffe til veie læreplasser starter enda mens eleven er i skole. I sitt prosjekt har Steinkjer videregående skole konkret jobbet med å gjøre elevene mer robust og formidlingsbar til bedrift som lærekandidat eller lærling. Ennå mens eleven er i skole har eleven Prosjekt til fordypning (PTF), hvor timene i stor grad legges opp til praktisk erfaringslæring i bedrift. Allerede her legges mulighetene for en fremtidig lære-/ opplæringskontrakt som lærling eller lærekandidat. 42