Prosjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum
Rammer for SU-prosjekter Lovgivning Særlovgivning og generell lovgivning Generelle forvaltningspolitiske rammer St.meld. nr. 17 (2006-2007), Eit informasjonssamfunn for alle St.meld. nr. 19 (2008-2009), Ei forvaltning for demokrati og fellesskap Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Statlig kommunikasjonspolitikk Digitalt førstevalg Prinsipper for IT-arkitektur Virksomhetsspesifikke rammer Prosjektspesifikke rammer og føringer MANDAT Føringer i tildelingsbrev IKT-strategi Kommunikasjonsstrategi Vektlegge og aktualisere generelle og virksomhetsspesifikke rammer Føringer vedr.: Automatisering/skjønn mv Systemets bindende virkning og rutiner for avvik Rettslig dynamikk og oppdatering Støttefunksjoner/brukervennlighet
Prosjektetablering og -sammensetning Behandlingsansvarlig Direkte involverte avdelinger Brukerrepresentasjon Andre forvaltningsorganer Daglig ansvarlig = systemeier? Eksterne konsulenter Prosjektgruppe Prosjektgruppen som forum for saksforberedelse Identifisering av prosesser og sammenhenger Overlappende kompetanse IKT-avdeling Fagavdeling Administrasjonsavdeling Forvaltningsinformatikerens rolle? Livssyklus organisering under utvikling, videreutvikling og drift
Delegasjon? Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Outsourcing? Avtaleregulering Oppdragstaker Statens standardavtaler (?) Forvaltningsorgan Nærmere om styring av SU-prosjekter Underliggende forvaltningsorgan
Rettslige systemavgjørelser og outsourcing For at automatisert rettsanvendelse skal være mulig, må rettsregelen transformeres og uttrykkes ved hjelp av et programmeringsspråk.! Spørsmålet vi må stille oss er hvorledes vi skal se på denne transformeringen. Hva slags rettslig beslutning(sprosess) er det tale om? Mellom disse utsagnene ligger det en påstand om at transformering handler om å utføre rettslige aktiviteter! Årsaken er 1) at utviklingsarbeidet innebærer rettslige fortolkninger som 2) har klare og omfattende rettslige virkninger! Må ofte anses som myndighetsutøvelse, og da kan delegasjonslæren komme til anvendelse forskrift? Neppe grunn til å se på outsourcing av rettslige deler av SU som annet enn saksforberedelse Rettslige systemavgjørelser instruks? enkeltvedtak?
Aktuelle rettskilder i utviklingsarbeidet Lover Forskrifter Stortingets plenumsforslag EUs direktiver og forordninger Lovforarbeider Internasjonale traktater og konvensjoner Rettsavgjørelser Forvaltningsinterne regler (generelle instrukser og retningslinjer om rettsanvendelse og skjønnsutøvelse) Forvaltningens presedensavgjørelser Avgjørelser i eksterne klageorganer Uttalelser fra Sivilombudsmannen Uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling Rettsoppfatninger i juridisk litteratur Avtaler Standarder Programkode fra andre relevante beslutningssystemer
De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (klargjøring) 1 Valg av grunnlagssystem (hvilke pålitelige informasjonssystemer kan vi gjøre bruk av?) 2 Utvalg av rettskilder fra grunnlagssystemet/-systemene (hva skal velges ut og hvorledes skal utvalget skje?) Subjektivt utvalg? Nei! Anvendelse av utvalgskriterier? Ja! Begrunnelse: Fullstendighet, stabilitet over tid, gjennomsiktighet Benytte mest mulig stabile og vurderingsfrie kriterier: Type rettskilde, tidsangivelser, ansvarlig organ, hjemmel osv Eksempler: Alle forskrifter gitt med hjemmel i ligningslovens kapittel 6. Alle høyesterettsdommer som det er vist til i etaten [X]s arkiv [Y] og som i fulltekstversjonen inneholder henvisning til lov [a] og forskrifter [b, c eller d] fortsettes...
De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (fortsatt) 3 Organisering i dokumentrekker NOU Prop. L Innst. L (lovvedtak) høringsbrev mv forskrift(er) Instrukser om rettsanvendelsen forvaltningspraksis fortsettes...
De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (fortsatt) 4 Innarbeiding av faste strukturer: Henvisninger innen dokumentet Henvisninger til andre dokumenter Henvisninger og bruk av legaldefinisjoner 2-4. Avtaler om arbeidstakere mv. på kontinentalsokkelen Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.) om rettigheter og plikter får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv [ ] 1-8. Arbeidstaker Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Henvisning Og da skulle alt være klart for nærmere fortolkning og spesifisering av programkoden!