DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i DFS Ungdomsutvalget MØTEREFERAT MANDAG 01. FEBRUAR SKYTTERKONTORET MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER DELTAKERE Nils Erik Lundon, Ungdomskonsulent DFS Utvalgsmøte Morten Bjerknæs Morten Bjerknæs, Knut Vik, Jan Erik Bjerklund, Olav Johan Lystad, Ole Hans Dyrhaug og Vidar Fossmo. Kurt Arne Berglund og Nils Erik Lundon Sak: 01/2010 Flere unge i feltløypa, feltundersøkelsen Undersøkelsen ble presentert i DFSU den 28. november. Det ble da bestemt at vi skulle følge opp saken i 2010, med støtte og deltakelse ved 4 feltstevner. DFSU skulle jobbe videre med saken, og lage en handlingsplan for videre fremdrift. Målet med undersøkelsen som ble gjennomført under Landskytterstevnet i Evje var å kunne få en bedre oversikt over hvilke tanker rek-jun skytterne selv har rundt feltskyting. Og da videre kunne få et bedre oversiktsbilde over hva som skal til for å få flere unge ut i feltløypa. Undersøkelsen gav en del svar som var noe overraskende. Selv om antallet som deltok i undersøkelsen var statistisk sett veldig bra, kan det være en god ide å følge opp undersøkelsen nærmere. Blant annet var det varierende svarandeler mellom landsdelene. Og ikke minst i mellom samlagene. Noen samlag hadde ingen eller så få svar at det ikke er stort nok utvalg til å konkludere. I tillegg er en del av svarene som kom frem slik at det bør undersøkes noe mer inngående før DFSU eventuelt kommer med noe endringsforslag i program og liknende. En ide kunne da være å motivere samlagene til å gjennomføre liknende samlinger i eget samlag, og så rapportere det inn til Skytterkontoret. Dette for å få et enda større og velbalansert utvalg. En annen ide kunne være at DFSU gikk inn og hjalp noen utvalgte arrangører som var villig til å prøve noe av de tiltakene undersøkelsen viste at kunne være aktuelle. Dette kunne tenkes at ble gjort både igjennom annonsering i NST og www.dfs.no. I tillegg kan DFSU bidra til en hvis grad økonomisk, og igjennom at minst en fra DFSU vil delta på feltstevnet.
På hvert av disse stevnene bør DFSU da også gjennomføre en ny undersøkelse som umiddelbart fanger opp reaksjonene på tiltakene som ble prøvd. DFSU vil da ha så mye tallmateriell og erfaring gjennom disse prøvestevnene at de skal kunne ha godt grunnlag for å komme med eventuelle forandringsforslag. DFSU vedtar å følge opp feltundersøkelsen aktivt i 2010. Dette skal gjøres igjennom skyttertidene, dfs.no, spørreundersøkelser og regionale prøvestevner. På disse stevnene ønsker DFSU å prøve ut følgende elementer, etter svarene gitt i undersøkelsen: variasjoner, skytetider, mulighet til å se skiva, stor kvalitet, god markedsføring etc. Følgende tidsplan for 2010 er foreløpig lagt for 2010. DFSU ønsker å følge opp feltundersøkelsen med flere tiltak i 2010. Presentasjon av feltundersøkelsen for Norges skytterstyre. Presentere resultatene til samlagene Presentere resultatene til skytterlag og skyttere. Oppfordre samlagene til egne undersøkelser Prøvestevne Østlandet og Sørlandet Prøvestevne Midt Norge Prøvestevne Nord Norge Presentasjon på LS 2010 Når Hvor Hvordan Ansvarlig Februar Gjennomgang Morten Bjerknæs av papirutgaven og Nils Erik Lundon Februar Februar NST 2 www.dfs.no og mail. Gjennom NST nr.2 Gjennom mail, www og NST August Flesberg Annonsering, premier, tilstedeværelse og egen undersøkelse?? Annonsering, premier, tilstedeværelse og egen undersøkelse?? Annonsering, premier, tilstedeværelse og egen undersøkelse August Elverum Vise resultatet av Flere unge i feltløypa på DFSU standen. Nils Erik Lundon Morten Bjerknæs og Nils Erik Lundon Nils Erik Lundon Morten Bjerknæs og Jan Erik Bjerklund Olav Johan Lystad Ole Hans Dyrhaug Nils Erik Lundon DFSU Sak: 02/2010 Klasse Aspirant
Skytterkontoret har mottatt noen henvendelser angående klasse Aspirant, og aldersbegrensingene. Klasse Aspirant ble opprettet som en lavterskelklasse. Klassen skulle være en billig mulighet for en nybegynner å kunne starte med skyting, og å kunne få være med litt ute på stevner utenfor lagsplan. Når klassen ble innført var det for skyttere i alderen 10-15 år, som måtte skyte med reim og uten skytterjakke. De skulle ikke rangeres og alle skulle få lik premie. Etter innføringen av klassen har det stadig blitt forandringer i reglementet. Først ble det valgfritt om de ville bruke støtte eller reim. Så lenge det var ei klasse for rekruttering som ingen skulle rangeres ville ikke dette medføre noe konkurransefortrinn i forhold til premiering av klassen. Og de som var de aller ferskeste i skyttermiljøet kunne få en mulighet til å bli med ut i samlagene, og samtidlig få kjenne på stevnesituasjonen. Videre ble det fra 2010 lov å skyte med skytterjakke i klassen. Argumentene her var noe av de samme, nemlig å få en bedre mestringsfølelse før de eventuelt startet i en annen klasse. Så har både DFSU og enkelte som har henvendt seg til Skytterkontoret stilt spørsmål ved hva vi har å tilby en som har lyst til å begynne med skyting i alderen 16 eller 17 år. Pr i dag har han to valg. Enten begynner han i klasse junior, med da både liggende og knestående skyting. Eller så kan han begynne i klasse 1, da på 200/300 meter og grovfelt. Noe som også kan innebære at han må skyte grovkalibret ammunisjon. Et kal.22 lagsvåpen er i alle fall uaktuelt. Alternativet med å begynne i klasse junior kan for mange bli i vanskeligste laget, og det å måtte investere i masse utstyr kan være for dyrt for å prøve noe du ikke helt vet om du vil fortsette med. En mulighet hadde da vært å utvide klasse Aspirant til om med 17 år, med samme argumentasjon som har blitt bruk ved de foregående endringene. Altså at dette er en klasse som skal være en rein rekrutterings-/opplærings-/nybegynnerklasse. DFSU utsetter saken, og sender den ut til spørring på tillittsnett. Sak: 03/2010 Ungdomsutvalgene i Landsdelskretsene DFSU gir hvert år de 9 Landsdelskretsene 6000 kr hver til drift av ungdomsarbeidet i landsdelen. DFSU gir et årlig bidrag til Landsdelskretsenes ungdomsutvalg. Dette har vært gjort i mange år uten at det har blitt gjort noen undersøkelse på hva disse bidragene har blitt brukt til. Det er bestandig lurt med jevne mellomrom å kunne måle alle tiltak som er opp i mot
hva man får igjen av aktivitet for ressursene man bruker. Det hadde i den forbindelse kunne vært interessant å gjort en liten undersøkelse på hva disse pengene blir brukt til i de forskjellige Landsdelskretsene. Kanskje bruken noe varierende, og en slik gjennomgang kan da gi de ulike landsdele ideer som kan virke inspirerende. DFSU ber Landsdelskretsene om å rapportere inn på tillittsnett hva bidraget til ungdomsarbeidet er brukt til i 2009 Sak: 04/2010 Dopingreglementet og rekrutteringsklassene. Det nye dopingreglementet som virker fra 1/1-2010 omfatter alle skyttere i DFS, også rekrutteringsskytterne. Skytterkontoret har mottatt noen henvendelser fra foreldre der barna deres må bruke betablokkere på grunn av blant annet hjerteklaffeil og lignende. Det er etter det nye dopingreglementet 5 klasser som har unntak fra dopingsreglementet. Dette er klasse 1, 2, V55, V65 og V73. Bakgrunnen for dette har vært at klasse 1 og 2 skulle være nybegynnerklasser, mens det i veteranklassene pga alder har mange som trenger betablokkere mot hjertesykdommer og høyt blodtrykk. Når skytterkontoret har mottatt spørsmål rundt problemstillingen med betablokkere og skyttere i de yngste klassene har dette handlet om ungdom med blant annet hjerteklaffeil og lignende. DFSU ser på klassene rekrutt, eldre rekrutt og junior som klasser som skal virke rekrutterende til DFS, og i tillegg klasser som skaper mye aktivitet og et godt og trygt miljø å være i. Sansynligvis vil det være svært få i dette alderssegmentet som trenger slik medisin i sin helhet, om de ikke har en alvorlig medisinsk grunn. DFSU mener derfor at det faktum at dette er ungdomsklasser gjør at hensynet til å være inkluderende og ikke stigmatiserende veier svært tungt. Det kan argumenteres for at klasse junior ikke burde gis fritak. Juniorene skyter for eksempel knestående som er en mer teknisk stilling, der man kan tenke seg at eventuell bruk av betablokkere kan være til hjelp. I tillegg testes juniorer i andre idretter. Det er alikevell en del forskjeller på juniorer i for eksempel ski og tilsvarende idretter, der de definerer junior opp til 20-23 år, og våre juniorer som er 16-17 år. I tillegg konkurrerer de i egen klasse på 100 meter med sitt nettverk og sosiale miljø.
DFSU ønsker derfor å gi ungdommene samme unntak som klasse 1, 2 og veteranklassene. Når de så blir senior må de kunne velge å fortsette enten i klasse 2 om resultatene tilsier det, eller i klasse Åpen. DFSU anmoder Norges skytterstyre til å fremme følgende forslag til skyttertinget: Skytterboka 15.200 2 forandres til.. Dersom betablokkere er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og ikke for noen som skyter i klasse Aspirant, Rekrutt, Eldre Rekrutt, Junior, klasse 1 og 2 eller i veteranklassene V55, V65 og V 73 Sak: 05/2010 NC for ungdomsklassene Drammen skyttersamlag foreslår å innføre Norgescup for rekrutteringsklassene på lik linje med Norgescupen for klasse 3-5. Det er mange sider ved denne saken som må vurderes. Det man i alle saker må spørre seg om i slike saker er om tiltaket er aktivitetsskapende? Det er ikke godt å si, men DFSU tror nok at det i all hovedsak vil være en kjerne med de aller beste, og med foreldre som kan ha råd til det, som vil sates på en slik cup. Norgescupen går over ni stevner fordelt på tre helger. I 2010 går disse tre rundene i Bergensområdet, rundt Elverum og sisterunden går i distriktet rundt Molde. Geografisk er ikke dette så enormt mye kjøring for de som tilhører det sørlige Norge, men kommer du fra de nordlige deler av landet vil det bli lange reiser for å kunne delta i en slik cup. DFSU mener dette er unødvendige kostnader å påføre foreldrene, og at det i tillegg kan skape et vist form for press ovenfor foreldre som har gode rekrutteringsskyttere, men ikke nødvendigvis god råd. Dette er kostnader for den enkelte skytter DFSU mener ikke er nødvendig. DFSU mener at det bare er en fordel at rekrutteringsklassene ikke er helt like de voksne med alt. Det kan også være en fordel at det er en hvis for for progresjon, og noe å se frem i mot. Spørsmålet må da bli om vi tror flere vil fortsette med skyting når de blir klasseskyttere? Et annet aspekt ved saken er hva dette vil gjøre med lokale og reginale stevner som blir arrangert rundt om i de samme helgene. Vil dette minke grunnlaget for slike arrangement, eller vil en Norgescup for rekrutteringsklassene bli kun for noen få? Konklusjonen i DFSU er at en Norgescup vil bli en økonomisk stor utgift for foreldrene uten at det nødvendigvis vil skape noe mer aktivitet i DFS. Det er flott at alle klasser synes Norgescupstevnene er atraktive og spennende å delta i, men DFSU ønsker ikke å opprette en egen cup for ungdomsklassene.
DFSU anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag: Dagens reglement for Norgescup opprettholdes. Sak: 06/2010 50cm skive på 100meter. Østfold skyttersamlag foreslår at skiven på 100 meter reduseres fra 60 til 50 cm. Samtidlig ønsker de sikteblinken utvidet til og med sekserringen. Dette er en sak som har vært fremmet med jevne mellomrom. Det samme forslaget var til Skyttertinget i 1994 og 2008 uten å bli vedtatt. I tillegg trakk Akerhus sitt forslag i 2005. DFSU kan ikke se at det har kommet noen nye momenter i forhold til tidligere argumentasjon og drøfting. Drøftingene gjort i 1994, 2005 og 2008 har store likhetstrekk der fokuset ligger på en tilrettelegging for bredden og rekruttering generelt. Opplevelsen av mestring på 60 cm skive er en helt annen enn om vi skjerper inn kravet til presisjon og utstyr ved 50 cm skive. Den egenutvikling og mestring nye skyttere opplever er et viktig moment i rekrutteringsarbeidet i organisasjonen. Østfold foreslår å utvide sikteblinken til å gå dekke til og med sekserringen. Dette vil gjøre det tilnærmet likt å sikte på som dagens 60cm skive. Dvs. den blir 1 cm større en dagens. Dette vil eventuelt utgjøre svært liten forskjell fra i dag, men vil utløse noen investeringer for eksisterende anlegg i nye sikteblinker. Det er heller ikke tvil om at en 50 cm skive vil skille mer under vanskelige værforhold. Det vil da være en klar fordel å skyte tidlig om morgenen da vind og eventuell miragé vil innvirke på forholdene. Om forholdende skulle endre seg i løpet av en dag, vil det uansett gi større utslag ved redusert skivestørrelse. Når det gjelder 350 klubben kan det være greit med en total oversikt over nye skyttere som oppnår dette på landsbasis: - 1998 629 medlemmer 65 nye - 1999 673 medlemmer 44 nye - 2000 743 medlemmer 70 nye - 2001 815 medlemmer 72 nye - 2002 893 medlemmer 78 nye - 2003 992 medlemmer 99 nye
- 2004 1075 medlemmer 83 nye - 2005 1190 medlemmer 115 nye - 2006 1283 medlemmer 93 nye - 2007 1397 medlemmer 114 nye - 2008 1511 medlemmer 114 nye Tallene viser at det har vært rimelig stabilt antall nye medlemmer i 350 klubben de siste årene. Dette på tross av at det i 2007 ble åpnet for en utvidet registrering til klubben. Problematikken Akershus pekte på sist, er at skytterne som har nådd dette nivået ofte gjentar bedriften, og at disse dyktige skytterne møtes til stadige dueller med små feilmarginer. Det er her, på dette toppnivået, at det kunne vært ønskelig med et bedre grunnlag for ferdighetsskille. Dette er forståelig, men rangering på innertiere synes fremdeles å være det beste alternativet fremfor andre tiltak. Det er gjort forsøk i skytterlag som vi ikke skal generalisere, men nevne, der resultatlisten ble sammenliknet ved 60 cm skive og 50 cm skive. Det var ingen endringer i toppen av resultatlisten, men utslagene gjorde seg gjeldende lenger ned på listen. DFSU tror dette er det som kommer til å skje. De beste vil fortsatt skyte fullt hus, mens de som i dag skyter rundt 245 eller mindre vil oppleve at avstanden opp til de beste blir mye større. Dette kan da kanskje virke mer avskrekkende i stede for motiverende. Så slik sett blir da spørsmålet om DFS har så stort problem med å skille de beste at vi kan ta mer hensyn til dette kontra bredden i rekrutteringsklassene. Konklusjon: Ut fra en bredde av skyttere får vi alltid noen som satser mer, har talent og skiller seg ut fra mengden. Dette er ikke et resultat av fokus på de beste, men en tilrettelegging for bredden. Vi skal til en hver tid tilstrebe oss å legge til rette for alle, på alle nivåer, men en tilskjerping i vanskelighetsgrad og gjøre veien lenger for uerfarne og middels skyttere synes ikke å være spesielt rekrutteringsfremmende. DFSU anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til Skyttertinget 2010: Dagens ordning med 60 cm skive på 100 m opprettholdes. Sak: 07/2010 10 412, rangering Østfold skyttersamlag foreslår å endre rangeringsreglene for mesterskap. De ønske at innertierne fra 25 skudden skal tas med inn i finalen der det skytes avsluttende finaler. Rangeringsreglementet har blitt forandret flere ganger de siste årene. I dag er reglene slik at alle 35 skudd gjelder ved rangering der det skytes fortløpende finaler. Der det arrangeres avsluttende finaler, slik som på samlagsmesterskap, landsdelskretsstevner og landskytterstevnet er slik skytterne
kun tar med seg poengen, og ikke innertierne. Denne regelen tar etter DFSU sitt syn desidert best høyde for at værforholdene kan variere stort igjennom de innledende skytingene. Når en konkurranse varer over et tidsintervall på kanskje flere dager kan været variere veldig mye. Faktisk så mye at man kanskje i enkelte tilfeller kan si det er en like stor prestesjon å skyte for eksempel 250 med 14 innertier i kraftig vind, som å skyte 250 med 20 innertiere i vindstille vær i samme konkurranse. I tillegg vil forskjellene på kal22 og 6,5mm bli enda mer markant i ruskette vær. DFSU anbefaler Norges skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Dagens rangeringsreglement, 10-412, opprettholdes. Sak: 08/2010 Skiskyttervåpen i rekrutteringsklassene Norges skiskytterforbund har i brev oppfordret DFS til å tillate skiskyttervåpen i alle rekrutteringsklassene. DFSU ser på dette som en god ide. Skiskyttervåpenene vil selv med sitt lette avtrekk neppe gi noe fordel i forhold til de pr. i dag godkjente våpen i DFS. Å åpne for bruk av skiskyttervåpen i rekrutteringsklassene vil kunne ha flere positive sider. Det vil med en slik åpning gjøre det betraktlig enklere for skiskytterene å kunne delta i skytterlagsaktivitet. Dette vil gi skiskytterne bedre mulighet til å kunne trene og konkurrere i skyting, og det vil kunne gi mer aktivitet i DFS. Altså en vinn vinn situasjon. DFSU anbefaler Norges Skytterstyre å gjøre følgende vedtak: Det åpnes for bruk av skiskytternes våpen i rekrutteringsklassene i DFS. Det må gjøres en vurdering av sikkerheten og funksjonaliteten med disse geværene, og reglement rundt våpenet utarbeides sammen med NSSF. 1. 350 klubben 2. Tidsplan LS 2010 3. Juniorene i klasse 3 Meldingssaker