Licenced to stop Vtrl 37 Fjerning og forvaring av kjøretøy Nærmere om vegvesenets myndighet Thormod Gausdal
Hva sier Vegtrafikkloven 37. Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m. Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy a. som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller b. som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller c. som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud. Står kjøretøyet på et område som ikke er åpent for alminnelig trafikk, gjelder dette bare dersom eier eller bruker av grunnen krever at kjøretøyet blir fjernet. Myndighet etter første ledd bokstav b kan også utøves av regionvegkontoret.
2 hovedområder Statens vegvesen sitt kontrollpersonell er altså gitt myndighet til å: Kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg Personalet har tidligere hatt myndighet til å nedlegge bruksforbud når kjøretøyets hjul ikke sikrer tilstrekkelig veggrep eller at tilstrekkelig antall kjettinger ikke medbringes når føre eller kalender krever dette.
Når kan vi kreve fjerning? Vegvesenets adgang etter vtrl 37 tredje ledd om å treffe vedtak om fjerning eller om nødvendig selv besørge fjerning erstatter ikke politiets myndighet til fjerning etter samme bestemmelse Vegdirektoratet har i sine retningslinjer til regionvegkontorene uttalt følgende: «Vegvesenets hjemmel bør ikke tøyes utenfor de tilfellene hvor et kjøretøyet står klart til hinder og det er behov for øyeblikkelig handling av hensyn til brøyting og/eller øvrig trafikk.
Ekstremvær Vegvesenets hjemmel etter vtrl 37 tredje ledd er sekundær i forhold til politiets I forarbeidene til lovteksten står det: «På bakgrunn av politiets sitt syn på ansvarsforhold og rutiner ved anmodning om fjerning av kjøretøy spesielt i situasjoner med uvær/store nedbørsmengder kan det være behov for ressurser utover de politiet kan stille. Gjennom sine tjenestemenn i utekontrollen vil vegvesenet ha en ikke ubetydelig ressurs som kan nyttes som supplement til politiet på dette området. Det å gi vegvesenet myndighet til fjerning og tilbakeholdsrett vil i noen grad kunne avlaste politiet slik at de i en beredskapssituasjon får frigjort ressurser til andre, viktige politioppgaver». Kan vel bare nevne Dagmar i denne sammenhengen
Avtaler med Drift og vedlikehold Alle regioner har innført rutiner i tilfelle av ekstremvær I avtalen, gjeldende for Sogn og Fjordane, heter det bl.a.: Avtalen innebærer at personell fra TK skal, ved ekstremvær, rykke ut for å holde tilbake tunge kjøretøy med ikke tilfredsstillende dekk- og kjettingutrustning, samt å pålegge øvrige tunge kjøretøy å legge på nødvendig antall kjettinger, se vedlagt instruks om prioriteringer (se vedl.2). Ekstremvær, eller vær som forårsaker særlig vanskelige kjøreforhold, er det som pr kontrakt er å forvente 2-3 ganger pr vinter.
Krav til dekkutrustning: Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende. Vinterdekk er spesielt merket med M+S, MS, M&S, M- S, «Mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake» og særskilt fremstilt for vinterkjøring. Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel. Motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg, skal ha vinterdekk på alle aksler, med unntak av løftbar(e) aksler, under kjøring på offentlig veg fra og med den 15. november til og med den 31. mars. Fra 1. november 2013: Det er påbudt med vinterdekk for motorvogn over 3500 kg i perioden 15 november til 31 mars. Dette gjelder på styrende og drivende aksler på motorvognen. Det er krav om minimum 5 mm mønsterdybde både på motorvogn og henger i perioden 1. november til og med første mandag etter 2.påskedag. 15 oktober til og med 30 april i Nord-Norge.
Status dekkutrustning sist vinter Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen
Status vinteren 2011-2012 5 Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen
Hva er et vinterdekk? Særlig merkede dekk! M+S Drivhjul Styrende hjul Godkjent vinterdekk?
Noen flere eksempler på egnethet:
Kombinasjon av dekk og tørr svingskive? Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen
Konsekvenser? Tenker vi bare fremkommelighet og glemmer bremsestrekning? På virkelig glatt føre er det hjulene som er merket røde som utfører det meste bremsearbeidet!
Takk for meg! Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen
Hvor omfattende er problemet? Bergingsoppdrag på E16 og Rv 52 Tidsperiode Totalt vintersesongen 2006/2007 Nasjonalitet NOR SWE DK PL LT LV EST RUS CHZ Slovenia D TYR SK FIN E B Ukraina P A Lastebil 6 1 Buss 1 1 Semi 50 24 7 56 4 5 2 1 7 9 11 1 1 1 2 2 Vogntog 27 4 2 5 1 1 1 1 1 Vinterdekk 78 3 1 Sommardekk 5 26 9 62 4 6 2 2 7 8 12 2 1 2 1 2 2 Kjetting på 18 11 2 36 1 3 1 1 3 5 8 1 1 1 Ikkje kjetting på 55 13 6 19 3 3 4 1 3 2 1 1 Ikkje kjetting med 10 5 1 7 1 1 3 1 1 1 1 Stod fast 26 19 4 47 2 4 1 1 4 7 11 2 1 1 1 2 Utforkøyring 36 8 4 13 1 1 1 2 2 1 1 1 1 Møteulukke 21 2 1 2 1 1 1 1 Bart Snø/isdekke 60 29 9 62 4 6 2 2 7 9 12 2 2 2 1 2 2 Antall køyretøy 83 29 9 62 4 6 2 2 7 9 12 2 0 0 1 2 1 2 2 Ikkje N køyretøy 152 Køyretøyfordeling NOR NOR m/kjetting 18 dvs. 22 % NOR m/sommardekk 5 dvs. 6 % Lastebil 6 dvs. 7 % NOR u/kjetting 55 dvs. 66 % NOR m/vinterdekk 78 dvs. 94 % Buss 0 dvs. 0 % Nor ikkje kj. med 10 dvs. 7 % Semit. 50 dvs. 60 % Ikkje N m/kjetting 74 dvs. 49 % Ikkje N m/sommardekk 148 dvs. 97 % Bil/tilh. 27 dvs. 33 % Ikkje N u/kjetting 56 dvs. 37 % Ikkje N m/vinterdekk 4 dvs. 3 % Ikkje N ikkje kj. med 22 dvs. 14 % Køyretøyfordeling ikkje N Ant. NOR som: Ant.ikkje N som: Lastebil 1 dvs. 0,7 % Stod fast 26 dvs. 31 % Stod fast 107 dvs. 70 % Buss 2 dvs. 1 % Utforkøyring 36 dvs. 43 % Utforkøyring 36 dvs. 24 % Semit. 133 dvs. 88 % Møteulukke 21 dvs. 25 % Møteulukke 9 dvs. 6 % Bil/tilh. 16 dvs. 11 % Alle tall er basert på registreringar Viking har gjort ved bergingsoppdraget.
Hvor omfattende er problemet?
Vilkår for bruk av kjøretøy 1-4. Hjul 1. For motorvogn som har hjul og er konstruert for fart over 30 km/t, gjelder følgende: a) Dekk på bil, motorsykkel, moped, traktor, motorredskap, tilhenger eller tilhengerredskap skal ha mønsterdybde minst 1,6 mm. Dekk på kjøretøy som nevnt i første ledd skal likevel ha mønsterdybde minst 3 mm i tiden fra og med 1. november til og med mandag etter 2. påskedag. I tilsvarende periode skal dekk på kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg ha mønsterdybde minst 5 mm. I Nordland, Troms og Finnmark gjelder kravene til mønsterdybde fra og med 16. oktober til og med 30. april. Mønsterdybde måles i hovedrillene i de midterste ¾ av slitebanens bredde og rundt dekkets omkrets, bortsett fra der det er plassert slitasjevarslere. b) Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper. c) Hjulene må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse. 2. Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende. Vinterdekk er spesielt merket med M+S, MS, M&S, M-S, «Mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake» og særskilt fremstilt for vinterkjøring. Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel. Motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg, skal ha vinterdekk på alle aksler, med unntak av løftbar(e) aksler, under kjøring på offentlig veg fra og med den 15. november til og med den 31. mars. Kjøretøy som er 30 år eller eldre og som ikke brukes i kommersiell transport, kjøretøy som brukes i anleggsarbeid og til og fra slike anlegg, og kjøretøy i forsvarets tjeneste som hovedsakelig kjører i terreng, unntas fra kravet i andre ledd.
Vilkår for bruk av kjøretøy I kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg skal det, hvis det kan ventes kjøring på offentlig veg som er snø- eller isdekket, og i alle fall i tiden fra og med 1. november til og med mandag etter 2. påskedag, medføres kjetting som er tilpasset kjøretøyets hjul og som er slik at det alltid er kontakt mellom kjetting og vegbane. Kjettingen skal være laget av metall/stål, være egnet for føreforholdet og tåle den påkjenning den blir utsatt for ved kjøring på vinterføre. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 16. oktober til og med 30. april. Antall kjettinger som skal medføres etter fjerde ledd: a) I motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg skal det medføres minst tre kjettinger, hvorav en er tilpasset motorvognens forhjul og to er tilpasset drivhjul. b) I vogntog bestående av motorvogn og tilhenger hvor begge kjøretøyene har tillatt totalvekt over 3500 kg, skal det medføres minst sju kjettinger dersom motorvognen har tvillinghjul på drivakselen. En kjetting skal være tilpasset motorvognens forhjul, fire kjettinger skal være tilpasset motorvognens drivhjul og to skal være tilpasset tilhengerens hjul. Dersom motorvognen har enkle hjul på drivaksel eller det nyttes dobbeltkjetting, er fem kjettinger tilstrekkelig, hvorav to er tilpasset motorvognens drivaksel. c) I motorvogn som er utstyrt med automatisk opererte kjettingslynger for drivhjulene («on spot») erstatter dette to kjettinger i de tilfellene motorvognen har tvillinghjul på drivakselen. 3. Piggdekk eller kjetting må ikke brukes i tiden fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober om ikke føreforholdene gjør det nødvendig. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1. mai til og med 15. oktober. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra dette forbudet.
Vilkår for bruk av kjøretøy 4. a) Dersom bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg, tilhenger/tilhengerredskap som er konstruert for fart over 50 km/t og som har driftsbrems eller motorsykkel utstyres med piggdekk, skal kjøretøyet ha piggdekk på alle hjul. Bil som nevnt i foregående ledd kan likevel ha piggdekk på en aksel og kjetting ellers. b) Dersom bil med tillatt totalvekt over 3.500 kg utstyres med piggdekk, skal den ha piggdekk på hjul som sitter på samme aksel. Det samme gjelder traktor/motorredskap som er konstruert for fart over 50 km/t. c) Det er tilstrekkelig at bare ett hjul i tvillingmontering har piggdekk så framt piggdekkene plasseres symmetrisk om kjøretøyets lengdeakse. d) På kjøretøyet skal det være tilnærmet like mange pigger i alle piggdekk. e) Reservehjul må bare brukes når det oppfyller de krav som gjelder kjøretøyets øvrige hjul. Ved tilfeldig skade på et dekk kan det likevel kortvarig brukes piggdekk på sommerføre eller sommerdekk på vinterføre. I slikt tilfelle kan ulike dekktyper blandes. På personbil er plass-sparende eller lett reservehjul tillatt. Dekket eller felgen må være merket med høyeste fart. Bruken må være beskrevet i anvisning som følger hjulet eller er tatt inn i bilens instruksjonsbok. Hjulet må bare nyttes under nødvendig transport til nærmeste reparasjonssted. 5. Kjøretøy må ikke volde uforholdsmessig skade på vegbanen.