Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt. 2014 s. 934.
Strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Et Ph.D-prosjekt om spenningsfeltet mellom forvaringsdømt, samfunn og offer. http://www.uib.no/prosjekt/srf/62069/hvordan-behandler-vi-de-farligste-blant-oss
En av de store styrkene til norsk kriminalomsorg er at vi har denne noe rotete og sprikende samlingen av begrunnelser som alle sammen er i sving og balanserer hverandre. Det stadig fremforhandlede kompromisset er styrken ved systemet. Juridisk og filosofisk uryddig, men rimelig velfungerende, rimelig humant og rimelig strengt. Ugelvik (2014)
Forvaringsstraff
Hva er forvaring? Tidsubestemt frihetsstraff for særlige farlige tilregnelige lovbrytere Varigheten er knyttet til graden av gjentakelsesfare Egne krav til innholdet i straffen Eget løslatelsesregime, egen beslutningsstruktur og adgang til mindre liberale progresjonstiltak.
Forvaringsstraffen en hybrid Straff + særreaksjon = forvaring
Tidsakse
Prinsippavgjørelse om prøveløslatelse avsagt 16.10.2014
«Forvaring: Magnar Iløkken fikk forvaring etter dette bombeattentatet i Drammen.»
Saksforhold og problemstilling Tre saker hvor den forvaringsdømte hadde begjært seg prøveløslatt etter soning av en minstetid på ti år ble behandlet i fellesskap. Hva er det rettslige grunnvilkåret for prøveløslatelse fra forvaring?
Strl. 1902 39f første ledd (nå strl. 44) Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år To tolkningsalternativer: 39c-vurdering om nærliggende fare. Prøveløslatelse må være sikkerhetsmessig forsvarlig.
Hvorfor kom denne saken opp nå? Oppnådd minstetid i en del alvorlige saker Ønske om en smidigere norm Få til bedre progresjon Systemperspektiv Lovens strengeste straff Bevismessige utfordringer for PM => Norm som kombinerer samfunnsvernet og rehabiliteringen av den domfelte
Høyesteretts syn på spørsmålet: «[v]vurderingstemaet ved en begjæring om prøveløslatelse fra forvaringsdom etter 39c nr. 1, er om det må «antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en ny slik forbrytelse.» (avsnitt 49)
Om farevilkåret (avsnitt 52) Utgangspunkt for vurderingen: forvaringsdommen Ny og selvstendig vurdering Det nye som er kommet til er det mest sentrale Reell og kvalifisert fare Aktuelle vilkår for en prøveløslatelse må tas med i betraktningen
Tause om: Forholdet til de allmenne prinsippene for straffegjennomføring. At det å måle risiko er meget vanskelig.
Problemer i gjeldende regelverk
Ulike regelsett
Er progresjonen god nok? Retningslinjer om forvaring kap. 3: Forvaringen bygger i likhet med fengselsstraff på forutsetningen om en gradvis tilbakeføring til et liv i frihet. En slik gradvis tilpasning anses normalt tryggere enn løslatelse direkte fra restriktiv soningssituasjon. Som ledd i den sosiale tilpasning, bør domfelte derfor gis mulighet for overføring til mindre restriktive og mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet.
Progresjon? Én av fire forvaringsdømte løslates uten å ha gjennomført noen permisjoner. Flere med kortere permisjoner, fra noen timer opptil ett døgns varighet Kun ni forvaringsdømte har blitt løslatt fra fengsel/avdeling med lavere sikkerhetsnivå eller fra overgangsboliger. Argumentet om behov for mer tid til progresjon ikke gehør i retten. Likeså, «ureglementert atferd» forstås annerledes av retten enn krim.oms. Manglende progresjon er i noen tilfeller blitt møtt med liten forståelse i retten og også påtalemyndigheten. Dommer hvor retten pålegger krim.oms. progresjon. Har også løslatt pga. ikke flere muligheter i fengsel.
Fotlenkesoning for forvaringsdømte?
Er reglene om prøveløslatelse funksjonelle?
Dagbladet 18.3.2005 «Bilbombeofferet fra Drammen er meget lettet over at Høyesterett har skjerpet straffen og idømt hennes tidligere ektemann forvaring i 15 år med minstetid på 10 år.»
Takk!
Etter- og videreutdanning ved UiB Fleksibel etter- og videreutdanning på deltid Nettbasert og/eller med studiesamlinger ved UiB UiBs tilbud innen Kompetanse for kvalitet 2016 2017: Matematikk 1/ Matematikk 2 Naturfag 1/ Naturfag 2 Norsk 1/ Norsk 2 Les mer: www.uib.no/evu