STUDENTRAPPORT FRA UNIVERSITÄT MANNHEIM VINTER 2003 SOMMER 2004 JAN OLAV EINSTABLAND, s991752 Jan Einstabland e-mail: S991752@stud.nhh.no
Det å reise på utveksling er virkelig en uforglemmelig opplevelse. Det gir en mulighet til å bli kjent med folk en ellers aldri ville blitt kjent med, og som en nesten ikke trodde fantes. Det finnes sikkert steder i denne verden som er mer interessante enn Mannheim. Steder der sola skinner hele året, og der språket er litt enklere. Men likevel vil jeg påstå at det finnes ikke mange land som er så spennende som Tyskland. Hvis en ofte har sett på Tyskland som litt grått og kjedelig, så må jeg nok skuffe med å si at sannheten er så det stikk motsatte som det går an. Et år i Sør-Tyskland og Mannheim har så utrolig mye å by på, både av tenkelige og utenkelige ting. Jeg vil nå prøve å gi noen gode tips om Mannheim, hvorfor man bør dra på utveksling dit, og litt om hvordan jeg opplevde mitt år der. For å være ærlig så er ikke Mannheim verdens flotteste by, men det er nå heller ikke Bergen når det regner. I Mannheim, derimot, er klimaet veldig behagelig. Det ligger i det varmeste området i Tyskland, og vind er et nesten ukjent begrep der. Hvis en sammenligner med bergenske forhold, så er det så å si alltid vindstille i Mannheim. Byen har noe over 300 000 innbyggere, men den har ikke så veldig storbypreg. Sentrum (Quadratet) er forholdsvis lite, og gatene har kun bokstaver som navn, og de er alfabetisk ordnet, noe som er veldig praktisk, slik at det er veldig enkelt å finne fram. Mannheim har lange tradisjoner som industriby, den ble sterkt bombet under krigen, så det meste av byen har ny bebyggelse. Universitetet, som er et gammelt barokkslott, er et av de få bygningene som har en eldre historie å vise til. Universitetet i Mannheim har et veldig godt rykte i Tyskland hva økonomistudier angår, og det er de selvfølgelig stolte av. Det regnes for å være et av de beste, og ofte troner de også på toppen i forskjellige rangeringer. Universitetet har også andre studieretninger som jus og humanistiske fag, men det er tydelig at det er økonomi som er den gjeveste studieretningen, og det er nok også der de fleste av universitetets ressurser settes inn. For eksempel var forelesningssalene til BWL- og VWL-studentene mye mer moderne og bedre enn salene til de andre fakultetene. Forberedelser: Ca tre måneder før semesterstart kommer et ganske så innholdsrikt brev med all mulig informasjon og skjemaer fra Uni-Mannheim. Tyskerne er veldig glad i skjemaer, så det er viktig at de rette skjemaer fylles ut og sendes inn fortest mulig. I tillegg står det hvilke dokumenter som trengs for å kunne immatrikuleres ved universitetet, og det er en del ting. Tidligere utvekslingsrapporter dekker emnet veldig nøye, så jeg skal ikke ramse opp alt om igjen. Det er bare å ta meg seg alle papirer man har fått, og følge den oppskriften Uni-Mannheim har laget, så går det greit. Det er ytterst viktig at alle papirer man får tilsendt fra universitetet, også tas med til Mannheim. Har man glemt et papir, om det er aldri så bagatellmessig, kan man få store problemer med immatrikulering og registrering i Mannheim. Det står gjerne at man må ha med et vitnemål fra videregående skole på engelsk. Det fikk jeg aldri bruk for, og er heller ikke nødvendig for utvekslingsstudenter. Jeg kan heller ikke huske at noen av de andre utvekslingsstudentene trengte å vise et slikt vitnemål. Når man har søkt om utveksling til Tyskland er det en stor fordel samtidig å søke om Ruhrgas-stipend. For mitt vedkommende betydde det 35 000 kroner ekstra pr semester, og i tillegg får man jo fullt lån og stipend fra Lånekassen.
Det er en stor fordel å delta på et språkkurs i Mannheim før semesteret starter. Det finnes to muligheter; enten i regi av Goethe-Institut eller i regi av universitetet. Jeg deltok på universitetets kurs, og var fornøyd med det. Det beste med språkkurset er at det gir en myk start på oppholdet. Man blir kjent med byen og mange andre utvekslingsstudenter. I tillegg får man tid til alle andre praktiske ting som må ordnes før semesteret starter. Åpning av bankkonto, registrering, få oppholdstillatelse og immatrikulering. Dette og andre nødvendige registreringsting tar tid, og da er det veldig greit at man kan gjøre det i løpet av språkkurset og ikke må stresse like før semesteret begynner. Faglig sett var språkkurset helt kurant. Det er en god hjelp til å få frisket opp tysken, og er heller ikke overmåte krevende. Som utvekslingsstudent er en garantert å få hybel i en av studentboligene. De fleste blir da plassert i en av følgende tre: Hafenstrasse, Am Steingarten eller Ulmenweg. De aller fleste jeg gikk sammen med bodde i Hafenstrasse, og de var også ganske fornøyd med det. Selv bodde jeg ikke i noen av disse studentboligene, men hvis jeg skal anbefale en, så vil jeg anbefale Hafenstrasse. Den ligger nærmest sentrum, og man kan gå hjem om natta. De andre ligger lenger vekke, og man er avhengig av buss eller bane, noe som ikke er like enkelt om natta. Standardene på studentboligene er nokså lik alle plasser. Det som er det avgjørende er hvem man kommer på gang med. Hvis man ikke ønsker å bo i studentbolig, er det fullt mulig å skaffe seg noe privat i Mannheim. Dette krever litt mer innsats, men mange av de jeg kjente fant en hybel privat, uten for mye stress. Det er ganske gode muligheter for å finne en hybel som er ledig et eller to semestre. For å få tak i en slik hybel, er det en fordel å være tidlig ute, helst i slutten av det foregående semesteret, dvs i februar og juli/august. Da flommer det over av lapper på skolen av ledige hybler, eller man kan kjøpe en avis som heter Sperrmüll. Den er full av alle mulige annonser. En fordel med å bo privat, er at man da kan bo i kollektiv med tyskere. Det hjelper naturligvis veldig for å lære tysk, men det kan også være bra for å bli kjent med tyskere. Når en er på utveksling er det som oftest utvekslingsstudenter man blir kjent med, og få lokale. Det å bli kjent med noen tyskere er ikke alltid like lett, men blir man først kjent med de, får man en helt annen opplevelse enn hvis man bare går sammen med utvekslingsstudenter. Skolen/fag: Studiene og undervisningen i Mannheim er ganske lik den på NHH. Men noen forskjeller er det jo. Selve undervisningsformen er som regel plenumsforelesninger. Enkelte fag har også Übungen i tillegg til forelesningene. Disse kan være frivillige eller obligatoriske. Uansett er de svært nyttige for å få en mer praktisk forståelse av pensum. Mitt inntrykk av forelesningene var at de var gjennomgående mer teoretiske enn på NHH. Selvfølgelig var det variasjoner mellom fagene der noen var svært teoretiske og bare pugging, mens andre var mer praktisk-orienterte. Forelesningene varer 90 minutter, uten pause. Det var uvant og lenge i begynnelsen, men etter hvert blir man vant til det. Eksamenene er veldig korte. De fleste varer bare 45 eller 90 minutter. Selv om oppgavemengden også er tilsvarende liten, er det ganske hektiske minutter. Men en god trøst er at selv om man ikke blir ferdige med alle oppgavene, så er sjansene for å stå relativt stor. De ulike fakultetene opererer med ulike krav til hvor mange poeng man må ha for ikke å stryke, og enkelte fakulteter har rykte på seg til å være strengere og mer krevende enn andre. Som regel må man skrive de samme eksamenene som tyskerne, dvs ingen spesialordninger for utvekslingsstudenter. Rett nok finnes det unntak. Det finnes enkelte kurs som går på engelsk og som er spesielt rettet mot utvekslingsstudenter. I tillegg er noen professorer veldig
imøtekommende og arrangerer egne prøver for utvekslingsstudenter. På den annen side; hvis målet ikke er å få de aller beste karakterene, men man er fornøyd med en passelig god ståkarakter, så er det ikke noe uoverkommelig problem å bestå de vanlige eksamenene. Som utvekslingsstudent har man lov til å ta alle mulige kurs, uavhengig av fakultet. Nå er det vel kun BWL- og VWL-kurs som er relevante for en NHH-student. Det beste med Mannheim er at de har et utrolig rikt utvalg av fag, og det skal noe til for at man ikke klarer å finne noen fag som man synes er interessante. Her kommer en kort vurdering av de fagene jeg tok. Internationales Management 2 (IM2) og Internationale corporate Governance (ICG); Prof. Perlitz. Perlitz er en kjent foreleser og skal være høyt ansett internasjonalt. Han har også en del internasjonal erfaring. Forelesningene hans er til tider interessante, til tider kjedelige, alt ettersom hvor mye vas han prater. Han er glad i å prate, og av og til kan han skli litt ut. IM2 er et fag de fleste utvekslingsstudentene tar, og er et helt greit kurs. Pensum er overkommelig, boka til Perlitz er det som må leses, og da går det greit. Men ikke undervurder eksamen. Det kan komme noen finurlige oppgaver, så vær forberedt. ICG omhandler et veldig interessant tema, pensum er forholdsvis lite, men en ikke alltid engasjert Perlitz ødela noe av interessen. Internationales Management in den Märkten Ostasiens, Lateinamerikas und Schwarzafrikas og Internationale Marktbearbeitungsstrategien; Dr. Proff. Disse kursene var kun for utvekslingsstudenter, og eksamen var multiple choice, dvs man var garantert ikke å stryke, så godt som i hvert fall. Forelesningene var forholdsvis kjedelige, men i og med at det kun var fire forelesninger pr fag, og 5 ECTS-poeng pr fag, så er det billige poeng å ta med seg. Proff har nå sluttet i Mannheim, så det er ikke sikkert at fagene eksisterer lenger. Verkehrsbetriebslehre 1 og Verkehrsbetriebslehre 2; Prof. Bjelicic. Disse to fagene var nok de jeg likte best. Det var det flere årsaker til. Bjelicic var veldig interessant, han brukte mange praktiske eksempler, og utvekslingsstudentene trengte bare en muntlig prøve for å bestå; en stor fordel. Fagene var en del av logistikkfagene og det ene tok for seg luftfarten, hvordan rammebetingelsene der er, og hvordan luftfart brukes i logistikksammenheng. Det andre tok for seg temaene veitransport, jernbane og båttransport og deres rammebetingelser i logistikksammenheng. Er man interessert i transport og logistikk er anbefaler jeg kursene på det varmeste. Internationale Rechnungslegung og Unternehmensbewertung; Prof. Wüstemann. Wüstemann er en dyktig foreleser som kan sitt fag. Problemet er bare at det ble for teoretisk og tørt etter min smak, og lite praktisk anvendelse. Disse to fagene var også veldig arbeidskrevende, og krevde mye forståelse. Språket var også ikke alltid like enkelt å forstå. Pensum er overkommelig, man må bare lese litt jevnt. Her nytter ikke skippertaksmetoden. Det som var veldig positivt var at forelesningene var godt strukturert med gode forelesningsnotater. Eksamen er ikke enkel, men heller ikke umulig å bestå, men for å like disse fagene må man ha stor interesse for regnskap og revisjon.
Entscheidung; Dr. Langer. Langer er en dyktig og ung foreleser. Han greide å gjøre forelesningene interessante og var flink til å bruke praktiske eksempler. Selve faget var også interessant, beslutningsanalyse på en veldig grundig måte. I tillegg til forelesningene var det også Übunger, noe som er bra for å få en bedre forståelse av faget. Pensum er sånn passe stort nok, man må jobbe en del med det, men greit å forstå. Spieltheorie; Prof. Kirchkamp. Dette var det eneste VWL-kurset jeg tok. Kirchkamp er også en dyktig foreleser og flink til å engasjere i forelesningene. Kurset var forholdsvis praktisk lagt opp, med mye oppgaveløsning i forelesningene. I motsetning til den spillteorien man lærer på NHH er dette faget mye mer matematisk orientert, noe som forresten går igjen i all tysk undervisning. Men ingen grunn til fortvilelse av den grunn, det er absolutt overkommelig. Det holdt også å lese og forstå forelesningsfoliene, ikke nødvendig å lese ekstra litteratur for å bestå. Eksamen er relativt grei, men må ikke undervurderes. Operations Management; Dr. Thun. Thun er en grei og jovial foreleser med imponerende power point-presentasjoner, men ikke kjempeengasjerende. Faget omhandlet mange av temaene fra VTP på NHH, men var veldig teoretisk. I og med at forelesningen var på engelsk, var det mange utvekslingsstudenter som fulgte kurset. Pensum var relativt lite, men fikk også bare 3,75 ECTS-poeng. Det var nok å lese forelesningsnotatene for å bestå eksamen. Alt i alt et helt greit fag. Fritidstilbud: Det sportslige tilbudet ved universitetet er veldig bra. Det tilbys både tenkelige og utenkelige sportsgrener. Det meste er også gratis. Noen av aktivitetene krever påmelding, men på de fleste er det bare å møte opp. Hvis det kreves påmelding, må man være tidlig ute. Ellers finnes det et par fine og store parker; Herzogenriedpark og Luisenpark. Det koster en liten slant å komme inn i parkene, men man kan kjøpe årskort. I parkene kan man foreta seg det meste av aktiviteter; spille fotball, slappe av, spille utesjakk, osv. I tillegg finnes det en rekke fribad rundt omkring i Mannheim. Disse kan være greie å ha om sommeren når varmen setter inn. Dette er stort sett den eneste muligheten til å kjøle seg ned om sommeren så det kan gjerne bli noe folksomt på de varmeste dagene. Ellers er området langs ved Rhinen et flott naturområde. Det er et fint område for jogging, og ikke minst er det et bra sted å treffes for grilling og slikt på varme sommerkvelder. Nordmenn i Mannheim: Tradisjonelt sett har det alltid vært en del nordmenn som har studert fast i Mannheim. De siste årene har antallet blitt mindre, og dette året var vi ca 20, hvorav 15 studerte fast. I og med at det ikke er så mange nordmenn blir de som er der ganske sammensveiset. Før hver fest er det som oftest vorspiel hos en av nordmennene, og da dukker som regel de fleste opp. De faste nordmennene er også veldig behjelpelige overfor nye nordmenn som kommer til Mannheim. Hvis en er på utkikk etter en hybel, er det bare å kontakte en av de norske, så kan en bo hos en av dem noen dager mens man er på leting etter et sted å bo.
Det største høydepunktet for nordmennene i Mannheim må nok sies å være den årlige Norwegerfeten som arrangeres på universitetet i løpet av sommersemesteret. Som regel er den mot slutten av semesteret og alle tyskerne skryter veldig av denne festen, og den er også semesterets beste. Alle nordmennene er utkledd i potetsekker med påmalt norsk flagg og vikinghjelm. Hvis en ikke har vært populær hos jentene før så blir en det i hvert fall denne kvelden. I tillegg er det gratis øl for nordmenn, så ingen tvil om at dette er en opplevelse. Uteliv: Alle klager over at utelivet i Mannheim ikke er noe bra. Hvis en sammenligner med storbyer som Hamburg og Berlin kan jeg nok forstå de som klager, men for min del har jeg aldri festet så mye som jeg gjorde i Mannheim. Det gjelder bare å orientere seg litt og utnytte de mulighetene som finnes. Sommerhalvåret er selvfølgelig den tiden det skjer mest. Av tradisjonelle utesteder har Mannheim et noe begrenset utvalg, men det har bedret seg. Bare det året jeg var der, åpnet flere nye diskoteker/klubber. I tillegg har også Heidelberg som ligger 20 minutter unna et veldig bra utvalg av diskoteker/klubber. Kneiper derimot, har Mannheim mange av. Jeg oppdaget nye kneiper hele året, og selv om de har forskjellig kvalitet, og noen er mer brune og harry enn andre, så har de virkelig sjel. Det er ofte besøkene i ei brun kneipe kl. 8 om morgenen etter ei lang natts festing man husker best. På universitetet arrangeres naturligvis også fester. De ulike fakultetene og studentorganisasjonene arrangerer hver uke fest, som regel torsdag. I vintersemesteret er de i mensaen eller i katakombene. Det kan ofte bli temmelig varmt på disse festene, men som studentfester flest, kan det ta skikkelig av. I sommerhalvåret foregår festene utendørs, i Schneckenhof. Det at festene er utendørs gjør at stemningen heves ti hakk, må bare oppleves. Til disse festene må man ha billetter for å komme inn, og det må sies at det er stor rift etter billettene, noen fester mer enn andre. Vær derfor oppmerksom når billettene selges og vær tidlig ute. Alt dette og bilder fra festene finner man på www.schneckenhof.de. Tyskerne er mestere i å feire, og i løpet av sommerhalvåret finnes det en rekke fester rundt omkring. Eksempler er Stadtfest i forskjellige byer med all mulig alkohol og musikk, bryggerifester, vinfester og ølfester. De beste, og som bare må oppleves er: Wurstmarkt i Bad Dürkheim (vinfest) 45 minutters trikketur fra Mannheim, Oktoberfest i München (egentlig en selvfølge) og Volksfest i Stuttgart (en mindre versjon av Oktoberfest, men vel så moro). Reising: Mannheim ligger egentlig midt i hjertet av Europa, og det er gode muligheter for å reise litt rundt når man først er der. Frankfurt med sine to flyplasser ligger like i nærheten. Mannheim er også et knutepunkt for jernbanen, og med de raske ICE-togene kan man komme langt på kort tid. Å reise med ICE er ganske dyrt, men hvis man kjøper Bahncard 50 får man uansett halv pris, og studenter kan kjøpe kortet til halv pris, i mitt tilfelle 100 Euro. Et annet alternativ er å sitte på med andre folk. Dvs hvis man skal kjøre et lengre stykke, for eksempel Mannheim Hamburg, kan man gå inn på følgende side, www.mitfahrzentrale.de. Der kan man finne andre folk som skal samme veien, og som har ledig plass i bilen, og det er ganske gunstig. Noen av de amerikanske utvekslingsstudentene som var i Mannheim samtidig gjorde nesten ikke annet enn å reise. De reiste Europa på kryss og tvers, men hvis jeg skal anbefale et par plasser, må det være følgende. Bodensee i Sør-Tyskland er kjempeflott om sommeren. Strasbourg rett over grensa til Frankrike er en nydelig by med et visstnok enormt julemarked i desember. Freiburg skal også være en flott by, men selv rakk jeg aldri å se den. Køln er også en fantastisk by med et utrolig uteliv.