Kriminalstatistikk Crime Statistics D 403 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

D 403 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Kriminalstatistikk 2005 Crime Statistics 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonen Statistisk årbok. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys. The series are intended to serve reference and documentation purposes. The presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, in addition to concepts and definitions. A short overview of the main results is also included. The series also includes the publication Statistical Yearbook of Norway. Statistisk sentralbyrå, november 2008 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 978-82-537-7447-3 Trykt versjon ISBN 978-82-537-7448-0 Elektronisk versjon ISSN 0809-0742 Trykt versjon ISSN 1504-2421 Elektronisk versjon http://www.ssb.no/nos_kriminal Emnegruppe 03.05 Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 Forord Denne publikasjonen gir statistiske opplysninger om anmeldte lovbrudd, etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger i 2005. Noen tabeller gir tall for foregående år, derav tre tilbake til 1960. Statistikken er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås webside på Internett under emnet: Helse, sosiale forhold og kriminalitet (http://www.ssb.no/kriminalitet/ ). Publikasjonen er utarbeidet av Sølvi Røsvik, Mads Hjelle, Stian Lid, Kari Onshus, Vibeke Sky, Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen. Ansvarlig seksjonssjef er Elisabeth Nørgaard, Seksjon for levekårsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 22. september 2008 Øystein Olsen Johan-Kristian Tønder 3

Kriminalstatistikk 2005 Norges offisielle statistikk Preface This publication contains statistics on offences reported to the police, offences investigated, sanctions and imprisonments in 2005. Some of the tables give figures for the preceding years, three of which back to 1960. The crime statistics of 2005 have been published and can be found on the Internet at Statistics Norway s home page: http://www.ssb.no/en/crime/. This publication has been prepared by Sølvi Røsvik, Mads Hjelle, Stian Lid, Kari Onshus, Vibeke Sky, Reid J. Stene and Lotte Rustad Thorsen. Responsible for this publication is Head of Division Elisabeth Nørgaard, Division for Social Welfare Statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 22 September 2008 Øystein Olsen Johan-Kristian Tønder 4

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 Innhold Tabellregister...7 1. Innledning...11 2. Lovbrudd anmeldt...16 2.1. Statistikkens omfang... 16 2.2. Statistikkgrunnlag... 16 2.3. Begrep og kjennemerker... 16 2.4. Feilkilder og usikkerhet ved tallene... 16 3. Lovbrudd etterforsket...25 3.1. Statistikkens omfang... 25 3.2. Statistikkgrunnlag... 25 3.3. Begrep og kjennemerker... 25 3.4. Feilkilder og usikkerhet ved tallene... 27 4. Straffereaksjoner...61 4.1. Statistikkens omfang... 61 4.2. Statistikkgrunnlag... 61 4.3. Begrep og kjennemerker... 61 4.4. Feilkilder og usikkerhet ved tallene... 63 5. Fengslinger...111 5.1. Statistikkens omfang... 111 5.2. Statistikkgrunnlag... 111 5.3. Begrep og kjennemerker... 111 5.4. Feilkilder og usikkerhet ved tallene... 112 Vedlegg A. Fortegnelse over type lovbrudd... 129 B. Beskrivelse av lovbruddsgrupper... 133 5

Kriminalstatistikk 2005 Norges offisielle statistikk Contents List of tables... 9 1. Introduction... 13 2. Offences reported to the police...17 2.1. Statistical coverage... 17 2.2. Statistical basis... 17 2.3. Terms and variables... 17 2.4. Errors and reliability of estimates... 17 3. Offences investigated... 27 3.1. Statistical coverage... 27 3.2. Statistical basis... 27 3.3. Terms and variables... 28 3.4. Errors and reliability of estimates... 29 4. Sanctions... 63 4.1. Statistical coverage... 63 4.2. Statistical basis... 63 4.3. Terms and variables... 64 4.4. Errors and reliability of estimates... 65 5. Imprisonments... 112 5.1. Statistical coverage... 112 5.2. Statistical basis... 112 5.3. Terms and variables... 112 5.4. Errors and reliability of estimates... 113 Appendices A. Description of type of offences... 129 B. Description of groups of offence... 133 6

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 Tabellregister 2. Lovbrudd anmeldt 1. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddskategori og lovbruddsgruppe. 1993-2005. Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 19 2. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddskategori, lovbruddsgruppe og politidistrikt. Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 20 3. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddskategori, lovbruddsgruppe og gjerningssted (fylke). Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 21 4. Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1996-2005... 22 3. Lovbrudd etterforsket 5. Noen hovedresultater fra statistikk over etterforskede forbrytelser. 1960-2005... 30 6. Lovbrudd etterforsket, etter type lovbrudd. 1996-2005... 32 7. Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og type lovbrudd... 34 8. Lovbrudd etterforsket, etter antall siktede og type lovbrudd... 38 9. Lovbrudd etterforsket, etter lovbruddskategori, lovbruddsgruppe og politidistrikt... 40 10. Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og politidistrikt... 41 11. Oppklaringsprosent, etter type lovbrudd. 1994-2005... 42 12. Oppklaringsprosent, etter lovbruddskategori, lovbruddsgruppe og politidistrikt... 44 13. Siktede, etter alder og lovbruddskategori. 1996-2005. Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 45 14. Siktede, etter lovbruddskategori, kjønn og alder. Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 47 15. Siktede, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd... 48 16. Siktede for forbrytelser, etter kjønn, alder og gjerningssted (fylke)... 51 17. Siktede for forbrytelser, etter kjønn, alder og bosted (fylke). Absolutte tall og per 1 000 inbyggere... 52 18. Siktede for forbrytelser, etter politiets avgjørelse, kjønn og alder... 53 19. Siktede, etter antall lovbrudd, antall medskyldige, alder og kjønn. Absolutte tall og prosent... 54 20. Siktede, etter lovbruddskategori, lovbruddsgruppe og statsborgerskap... 55 21. Tilbakefall i femårsperioden 2001-2005 blant siktede i 2000, etter antall år med tilbakefall og siktedes kjønn og alder i 2000... 56 22. Tilbakefall i femårsperioden 2001-2005 blant siktede i 2000, etter politiets avgjørelse, lovbruddskategori og lovbruddsgruppe i 2000... 57 23. Tilbakefall i femårsperioden 2001-2005 blant siktede i 2000, etter siktedes alder og type hovedlovbrudd i 2000... 58 24. Tilbakefall i femårsperioden 2001-2005 blant siktede i 2000, etter lovbruddskategori og lovbruddsgruppe i 2000, og lovbruddsgruppe ved tilbakefall. Absolutte tall og prosent... 60 4. Straffereaksjoner 25. Noen hovedresultater fra statistikk over straffereaksjoner. 1960-2005... 66 26. Straffereaksjoner, etter type reaksjon og lovbruddskategori. 1997-2005. Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 67 27. Straffereaksjoner, etter type hovedlovbrudd. 1999-2005... 69 28. Straffereaksjoner, etter type reaksjon og hovedlovbrudd... 71 29. Straffereaksjoner, etter lovbruddsgruppe, kjønn og alder... 75 30. Straffereaksjoner, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd... 76 31. Straffereaksjoner, etter type reaksjon, kjønn og alder... 78 32. Straffereaksjoner i forbrytelsessaker, etter type reaksjon, tidligere straffeforhold og lovbruddsgruppe. Absolutte tall og prosent... 79 33. Straffereaksjoner i forbrytelsessaker, etter lovbruddsgruppe, tidligere straffeforhold, kjønn og alder. Absolutte tall og prosent... 80 34. Straffereaksjoner i forbrytelsessaker, etter lovbruddsgruppe og statsborgerskap... 81 35. Straffereaksjoner (unntatt forenklede forelegg), etter type reaksjon og gjerningssted (fylke)... 82 36. Straffereaksjoner (unntatt forenklede forelegg), etter kjønn, type rettsinstans og gjerningssted (fylke)... 82 37. Straffereaksjoner (unntatt forenklede forelegg), etter gjerningssted (fylke) og type hovedlovbrudd... 83 38. Straffereaksjoner (unntatt forenklede forelegg), etter alder og gjerningssted (fylke). Absolutte tall og per 1 000 innbyggere.... 87 39. Forenklede forelegg for forseelser mot veitrafikkloven, etter alder og gjerningssted (fylke). Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 88 7

Kriminalstatistikk 2005 Norges offisielle statistikk 40. Forenklede forelegg for forseelser mot tolloven, etter alder og gjerningssted (fylke). 2005. Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 89 41. Forelegg og idømte bøter, etter botens størrelse og type hovedlovbrudd. Kr... 90 42. Fengselsdommer, etter dommens sammensetning, utmålt fengselsstraff og type hovedlovbrudd... 92 43. Fengselsdommer, etter utmålt straff, kjønn og alder... 98 44. Gjennomsnittlig utmålt straff, etter type reaksjon og hovedlovbrudd... 100 45. Straffede etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd... 102 46. Straffede etter antall reaksjoner, kjønn og alder. Absolutte tall og prosent... 105 47. Straffede, etter kjønn, alder og lovbruddskategori. Absolutte tall... 106 48. Straffede, etter kjønn, alder og lovbruddskategori. Per 1 000 innbyggere... 107 49. Straffede etter hovedlovbruddsgruppe, kjønn og alder. Absolutte tall og per 1 000 innbyggere... 108 50. Straffede etter kjønn, alder, lovbruddskategori og bosted (fylke). Absolutte tall... 109 51. Straffede etter kjønn, alder, lovbruddskategori og bosted (fylke). Per 1 000 innbyggere... 110 5. Fengslinger 52. Noen hovedresultater fra statistikk over fengslinger. 1960-2005... 114 53. Innsatte i fengselsanstaltene ved årets begynnelse, etter kjønn, type reaksjon og type hovedlovbrudd... 115 54. Innsatte i fengselsanstaltene ved årets begynnelse, etter kjønn, type reaksjon og alder... 117 55. Nyinnsettelser, etter type reaksjon, kjønn og alder... 118 56. Nyinnsettelser, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd... 119 57. Nyinnsettelser i varetekt, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd... 121 58. Løslatelser, etter anstalttid, type reaksjon og alder... 123 59. Overføringer fra varetekt til soning av dom, etter lengden av varetektsoppholdet og alder... 124 60. Løslatelser, etter anstalttid og type hovedlovbrudd... 125 61. Tilganger til fengselsanstaltene, etter type tilgang og reaksjon... 127 62. Avganger fra fengselsanstaltene, etter type avgang og reaksjon... 127 63. Antall dager tilbrakt i fengselsanstaltene i løpet av året, etter kjønn, type reaksjon og type frihetsberøving 128 8

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 List of tables 2. Offences reported to the police 1. Offences reported to the police, by category of offence and group of offence. 1993-2005. Numbers and per 1 000 population... 19 2. Offences reported to the police, by category of offence, group of offence and police district. Numbers and per 1 000 population... 20 3. Offences reported to the police, by category of offence, group of offence and scene of crime (county). Numbers and per 1 000 population... 21 4. Offences reported to the police, by type of offence. 1996-2005... 22 3. Offences investigated 5. Some main results from the statistics on crimes investigated. 1960-2005... 30 6. Offences investigated, by type of offence. 1996-2005... 32 7. Offences investigated, by police decision and type of offence... 34 8. Offences investigated, by number of persons charged and type of offence... 38 9. Offences investigated, by category of offence, group of offence and police district... 40 10. Offences investigated, by police decision and police district... 41 11. Offences solved, by type of offences. 1994-2005. Per cent... 42 12. Offences solved, by category of offence, group of offence and police district. Per cent... 44 13. Persons, by age and category of offence. 1996-2005. Numbers and per 1 000 population... 45 14. Persons charged, by category of offence, sex and age. Numbers and per 1 000 population... 47 15. Persons charged, by sex, age and type of principal offence... 48 16. Persons charged with crimes, by sex, age and scene of crime (county)... 51 17. Persons charged with crimes, by sex, age and place of residence (county). Numbers and per 1 000 population... 52 18. Persons charged with crimes, by police decision, sex and age... 53 19. Persons charged, by number of offences, number of accessories, age and sex. Numbers and per cent... 54 20. Persons charged, by category of offence, group of offence and citizenship... 55 21. Recidivism in the five-year period 2001-2005 among persons charged in 2000, by number of years with recidivism and sex and age of the person in 2000... 56 22. Recidivism in the five-year period 2001-2005 among persons charged in 2000, by police decision, category of offence and group of offence in 2000... 57 23. Recidivism in the five-year period 2001-2005 among persons charged in 2000, by age of the person and type of principal offence in 2000... 58 24. Recidivism in the five-year period 2001-2005 among persons charged in 2000, by category and group of offence in 2000 and group of offence at recidivism. Numbers and per cent... 60 4. Sanctions 25. Some main results from the statistics on sanctions. 1960-2005... 66 26. Sanctions, by type of sanction and category of offence. 1997-2005. Numbers and per 1 000 population 67 27. Sanctions, by type of principal offence. 1999-2005... 69 28. Sanctions, by type of sanction and principal offence... 71 29. Sanctions, by group of offence, sex and age... 75 30. Sanctions, by sex, age and type of principal offence... 76 31. Sanctions, by type of sanction, sex and age... 78 32. Sanctions in crime cases, by type of sanction, criminal record and group of offence. Numbers and per cent... 79 33. Sanctions in crime cases, by group of offence, criminal record, sex and age. Numbers and per cent... 80 34. Sanctions in crime cases, by group of offence and citizenship... 81 35. Sanctions (except on the spot fines), by type of sanction and scene of crime (county)... 82 36. Sanctions (except on the spot fines), by sex, type of judicial authority and scene of crime (county)... 82 37. Sanctions (except on the spot fines), by scene of crime (county) and type of principal offence... 83 38. Sanctions (except on the spot fines), by age and scene of crime (county). Numbers and per 1 000 population.... 87 39. On the spot fines for traffic misdemeanours and ticket fines based on automatic traffic control, by age and scene of crime (county). Numbers and per 1 000 population... 88 40. On the spot fines for misdemeanours against the Duty Act, by age and scene of crime (county). Numbers and per 1 000 population... 89 9

Kriminalstatistikk 2005 Norges offisielle statistikk 41. Ticket fines and fines, by the amount of the fine and type of principal offence. Kroner... 90 42. Sentences to imprisonment, by the composition of the sentence, term of imprisonment and type of principal offence... 92 43. Sentences to imprisonment, by terms of imprisonment, sex and age... 98 44. Average term of imprisonment and amount of fine, by type of sanction and principal offence... 100 45. Sanctioned by sex, age and type of principal offence... 102 46. Sanctioned by number of sanctions, sex and age. Numbers and per cent... 105 47. Sanctioned, by sex, age and category of offence. Numbers... 106 48. Sanctioned, by sex, age and category of offence. Per 1 000 population... 107 49. Sanctioned by group of principal offence, sex and age. Numbers and per 1 000 population... 108 50. Sanctioned by sex, age, category of offence and place of residence (county). Numbers... 109 51. Sanctioned by sex, age, category of offence and place of residence (county). Per 1 000 population... 110 5. Imprisonments 52. Some main results from the statistics on imprisonments. 1960-2005... 114 53. Prison population at the beginning of the year, by sex, type of sanction and type of principal offence... 115 54. Prison population at the beginning of the year, by sex, type of sanction and age... 117 55. New imprisonments, by type of sanction, sex and age... 118 56. New imprisonments, by sex, age and type of principal offence... 119 57. New imprisonments to custody, by sex, age and type of principal offence... 121 58. Discharges, by prison time, type of sanction and age... 123 59. Transfers from custody to serving sentence, by time in custody and age... 124 60. Discharges, by prison time and type of principal offence... 125 61. Entries to penal institutions, by type of entry and type of sanction... 127 62. Departures from penal institutions, by type departure and type of sanction... 127 63. Days spent in penal institutions during the year, by sex, type of sanction, and type of imprisonment... 128 10

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 1. Innledning NOS Kriminalstatistikk gir et bilde av omfang og grupper av de registrerte og rettsbehandlede lovbrudd og lovbrytere, og består av fire type sstatistikker: Lovbrudd anmeldt, Lovbrudd etterforsket, Straffereaksjoner og Fengslinger. I tillegg til disse hovedenhetene inneholder NOS Kriminalstatistikk 2005 oversikter over siktede, tilbakefall, straffede og innsatte - samt tilganger til og avganger fra fengsel. Det publiseres også tabeller for oppklaringsprosent, utmålt straff, overføringer fra varetekt til soning og fengselsdøgn. De ulike statistikkenhetene blir blant annet fordelt etter type lovbrudd, gjerningssted, politidistrikt, alder, kjønn, bosted, statsborgerskap, politiets avgjørelse, reaksjonstype, dommens sammensetning, rettsinstans, type frihetsberøvning og anstalttid. Det gjøres spesielt oppmerksom på at innhold og nummerering fra og med tabell nummer 25 (Straffereaksjoner) er annerledes i NOS Kriminalstatistikk 2005 enn i de foregående år. Dette på grunn av de endringene som er foretatt gjennom utvidelsen av statistikk over straffede (se også kapittel 4). Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd og personer. For eksempel kan et lovbrudd bli ferdig etterforsket et annet år enn det året det ble anmeldt. Tabellene under anmeldte lovbrudd er derfor ikke direkte sammenliknbare med tabellene under etterforskede lovbrudd. Kriminalitet - lovbrudd, forbrytelser og forseelser Kriminalitet er betegnelsen på handlinger som bryter med norsk lov og som er belagt med straff. Kriminalitet omfatter vidt forskjellige handlinger, med ulike motiver hos gjerningspersonene og forskjellige konsekvenser for ofrene. Loven bestemmer hva som til enhver tid er straffbart og hvilken straff et bestemt lovbrudd kan medføre. Norsk straffelovgivning skjelner mellom forbrytelser og forseelser. En forbrytelse er en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser. Ved siden av denne strafferettslige gradsforskjell på forseelser og forbrytelser, er behandlingsmåten enklere for forseelser enn for forbrytelser. I forseelsessaker er det politiet som avgjør om det skal reises tiltale eller ikke, mens det i forbrytelsessaker er statsadvokaten. Forseelser kan i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det vanligvis ikke forsvarer. I kriminalstatistikken er både forbrytelser og forseelser behandlet som kriminalitet, men hovedvekten ligger på forbrytelsene. "Lovbrudd", "straffbare handlinger" og "kriminalitet" brukes som betegnelse på både forseelser og forbrytelser. Lovgrunnlaget De fleste lovbrudd er beskrevet i straffeloven, men også andre lover inneholder straffebestemmelser. Lovgrunnlaget kan endre seg over tid ved at straff for handlinger innføres, skjerpes, nedsettes eller faller bort - det vil si at handlinger kriminaliseres, oppkriminaliseres, nedkriminaliseres eller avkriminaliseres. Skal utviklingen over tid studeres, er det viktig å være oppmerksom på at lovendringer og andre forhold kan ha hatt betydning for bevegelser i tallene. Hvis endringer i lovgrunnlaget medfører konkrete endringer i statistikkene, gjøres dette rede for i publikasjonene for det enkelte året. Ingen endringer av lover eller registreringskoder har medført nye kategorier i standardene for lovbrudd. Innføringen av nye koder i løpet av 2004 og 2005, for eldre og nye straffebestemmelser (blant annet korrupsjon, utlendingsloven og andre spesiallover) kan imidlertid ha betydning for innholdet i enkelte deler av statistikkene. Se beskrivelse av standardene for type lovbrudd og lovbruddsgruppe i vedlegg A og B. For en detaljert beskrivelse av koder og standarder for lovbrudd, se vedlegg 9.3 i Dokumentasjon av statistikk over straffereaksjoner, Notater 2008/29. Mørketall og anmeldte forhold som ikke er lovbrudd Kriminalstatistikken omfatter bare den registrerte kriminaliteten, det vil si den politiet oppdager eller får kjennskap til. Politiets ressurser og prioriteringer, og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd, har stor betydning for hva som blir kjent. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert. Slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne statistikkens mørketall. Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet, tyder på at mørketallene varierer med type lovbrudd. Lovbruddets grovhet, synlighet, fornærmedes situasjon og nytten av å anmelde, vil være avgjørende. Forholdet mellom offer og gjerningsperson kan også spille en viktig rolle. Mørketallet varierer over tid, idet folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd varierer. Det ser for eksempel ut 11

Kriminalstatistikk 2005 Norges offisielle statistikk til at når mediene fokuserer på bestemte typer lovbrudd, påvirker det tilbøyeligheten til å anmelde slike. Det hender at etterforskningen avdekker at det anmeldte forholdet ikke var et reelt lovbrudd. Et slikt forhold kommer ikke med i statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd, men er med i statistikken over anmeldte lovbrudd det året det ble anmeldt. Begrep og kjennemerker Definsjoner av enheter og kjennemerker er gitt i kapitlene som omfatter de enkelte statistikkområdene, mens opplysninger av mer generell karakter beskrives her i innledningen. Definisjoner og beregningsmåter som avviker fra det som er beskrevet i tekstavsnittene, skal framgå av fotnoter i de berørte tabellene. I tabellene forekommer ulike klassifiseringer av lovbrudd. Den mest spesifiserte standarden, type lovbrudd, er nærmere beskrevet i vedlegg A sammen med henvisninger til de respektive lover og paragrafer. Type lovbrudd følger kapitlene og paragrafene i straffeloven og skiller ut forbrytelser mot spesiallovgivningen. Standarden for lovbruddsgruppe, en inndeling av lovbruddene i 10 hovedgrupper, er beskrevet i vedlegg B. Når en siktet person, straffereaksjon eller fengsling skal fordeles etter lovbrudd, vil det ofte være flere lovbrudd tilknyttet telleenheten. Personen, straffereaksjonen og fengslingen blir i slike tilfeller fordelt etter det såkalte hovedlovbruddet, det vil si det lovbruddet som etter loven kan ilegges strengest straff. I løpet av straffesaksgangen kan et lovbrudd medføre ulike typer strafferettslige avgjørelser. Hvilke avgjørelser som kan tas varierer ut fra straffesakens stadium, og klassifiseres i de ulike kriminalstatistikkene ut fra dette. Nye særreaksjoner (forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg) ble innført, og bestemmelsene om sikring opphørte, 1. januar 2002. Reaksjonen samfunnsstraff trådte i kraft 1. mars 2002, hvorpå samfunnstjeneste utgikk som begrep i loven. Disse reformene har medført endringer i grupperingene av type reaksjon i statistikkene over straffereaksjoner og fengslinger, og beskrives nærmere i kapittel 4 og 5. Regionale inndelinger følger SSB sine standarder. Fra og med 1. januar 2002 ble det opprettet ny struktur for politidistriktene. I ny standard for politidistrikt er antallet distrikt halvert, og de geografiske inndelingene er nå entydig bestemt ut fra en gruppering av kommuner. Mulighetene til å sammenlikne de nye distriktene med statistikkene over politidistriktene slik de var før 2002, er i stor grad begrenset. For politireformens betydning for datagrunnlaget og grupperinger i statistikkene over anmeldte og etterforskede lovbrudd, se kapittel 2 og 3. Kjennemerkene bosted og statsborgerskap er hentet fra Det sentrale folkeregister med den verdi som gjaldt 1. januar 2005, eller 31. desember 2005 dersom personen ikke fantes i registeret ved årets begynnelse. Disse opplysningene er fra og med 1991 supplert med bosted og statsborgerskap fra politiets registreringer. Ved å bruke to kilder er andelen med uoppgitt statsborgerskap redusert. Alder er i tabeller over siktede og straffereaksjoner definert som fylte år på gjerningstidspunktet. I tabeller over fengslinger er alder definert som fylte år per 1. januar i statistikkåret for innsatte, og alder per dato for tilgang og avgang. I beregninger hvor innbyggertall inngår, brukes det tall per 31. desember i statistikkåret, med unntak for statistikken over anmeldte lovbrudd og fengslinger hvor tall per 1. januar i statistikkåret er brukt. Fram til 1982 ble tall per 1. januar brukt for alle statistikkene. Mer informasjon I tabeller som går over to eller tre sider i bredden, er sidene utover den første merket b og eventuelt c i tillegg til tabellnummeret. I tabeller som går over flere sider i lengden, er sidene utover den første merket (forts.) i tillegg til tabellnummeret. Tabellene 37, 42 og 43 går over flere sider i både bredde og lengde og er derfor merket på begge måter. Kriminalstatistikken publiseres først på Internett. På grunn av ulikt omfang av bearbeiding publiseres de fire forskjellige statistikkområdene på forskjellige tidspunkt, normalt i løpet av året etter statistikkåret. Kriminalstatistikken utgis på Statistisk sentralbyrås egen hjemmeside på Internett, med adressen http://www.ssb.no/kriminalitet/. Dersom du trenger mer informasjon, ta kontakt med: Sølvi Røsvik (NOS Kriminalstatistikk) tlf. 21 09 48 15, e-post: solvi.rosvik@ssb.no Stian Lid (anmeldte lovbrudd), tlf. 21 09 49 81, e-post: stian.lid@ssb.no Reid J. Stene (etterforskede lovbrudd), tlf. 21 09 45 43, e-post: reid.jone.stene@ssb.no Lotte Rustad Thorsen (straffereaksjoner), tlf. 21 09 46 46, e-post: lotte.thorsen@ssb.no Vibeke Sky (fengslinger), tlf. 21 09 42 38, e-post: vibeke.sky@ssb.no 12

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 1. Introduction NOS Crime Statistics gives a picture of the extent and groups of registered and court proceeded offences and perpetrators, and consist of four types of statistics: Offences reported to the police, Offences investigated, Sanctions og Imprisonments. In addition to these main units, NOS Crime Statistics 2005 includes summaries of persons charged, recidivism, sanctioned and prison population together with entries to and departures from prison. Tables on percentage offences solved, term of imprisonment and amount of fine, transfers from custody to serving sentence and number of days spent in penal institutions. The various statistical units are among other things distributed by type of offence, scene of crime, police district, age, sex, place of residence, citizenship, police decision, type of sanction, the composition of the sentence, type of judicial authority, type of imprisonment and time in institution. Call particularly attention to contents and numbering from table number 25 (Sanctions) being different in NOS Crime Statistics 2005 than in the previous years. This is due to changes made through extension of statistics on sanctioned (see also chapter 4). When using the crime statistics, it is important to be aware that the different parts not necessarily refers to the same population of offences and persons. The investigation of an offence may for instance be completed in a different year from when it was reported to the police. Tables on offences reported to the police are therefore not directly comparable to tables on offences investigated. Criminal behaviour - offences, crimes and misdemeanours Criminal behaviour is defined as acts carried out against current Norwegian law and which carry a penalty. Offences include very various acts, with various motives for the perpetrator and various consequences for the victims. The penal code provides what is at any time punishable, and what sentence a certain offence could result in. Norwegian penal legislation distinguishes between crimes and misdemeanours. Crimes are offences of a more serious nature, which according to the law may be punished by imprisonment for more than three months. Misdemeanours are less serious offences which can lead to imprisonment for up to three months. Legal basis The Penal Code defines the majority of offences against the law, but also other regulations carry penalties if broken. Ideally, the law should reflect the morals of society, or vice versa. In the same way as morality changes, so does criminality, or what is considered as criminal behaviour, and this will be followed up by legislation. When studying the development over a period of time, it is important to be aware of amendments in the Acts, and other conditions, which may be of significance for movements in figures. Amendments in law causing specific changes in the statistics, are given account for in publications the individual years. No amendments of the law or registration codes has resulted in new categories in the standards on offences. The introduction of new codes during 2004 and 2005 for older and new penal provisions (among other factors, corruption, the immigrant act and other special laws) can however be significant for the content in certain parts of the statistics. See description of the standards of type of offence and group of offence in appendix A and B. Missing figures and non-offences Crime statistics only cover registered offences, or more correctly, criminal behaviour coming to the knowledge of the police. Police resources and priorities, together with people s inclination to report offences, are of the utmost importance of what is known. An unknown number of offences are never registered, and are referred to as missing figures in the statistics. The missing figure vary over time, because people s inclination to report offences varies. Type of offence, relationship between offender and victim, and media focus could be some of the factors that influence the missing figures. In some cases, the investigation can conclude that the reported act was not breaking any Norwegian law. These cases will therefore be excluded from the statistics on offences investigated, but can be found in the statistics on offences reported to the police. Terms and variables The definitions of terms and variables are given in the chapters which cover the individual statistical areas, whilst information of more general character is included here. Definitions and methods of calculation which differs from what is described in the text, should appear in notes in the affected tables. Different classifications of offences occur in the tables. The most specified standard, type of offence, is described in appendix A, with reference to the respective laws and paragraphs. Type of offence follows the chap- 13

Kriminalstatistikk 2005 Norges offisielle statistikk ters and paragraphs in the Penal Code, and separate crimes which have special legislation. The offences are also classified in 10 main groups, group of offence, which are described in appendix B. When a person charged, a sanction or an imprisonment are to be distributed by offence, there will often be several offences connected to the counting unit. The person, sanction or imprisonment will in such cases be distributed by principle offence, that is the offence which by law can be given the longest sentence. During the criminal procedure, an offence may result in different types of criminal decisions. What decisions are taken, varies from the stage in which the criminal case is, and is from this classified in the different crime statistics. New special sanctions (preventive detention, compulsory mental health care and compulsory care) came into force, and regulations on security detention lapsed on 1 January 2002. The sanction community sentence came into force 1 March 2002, whereupon community service was discontinued as term in the act. These reforms have involved changes in the grouping by type of sanction in the statistics on sanctions and imprisonments, and are further described in chapter 4 and 5. Regional divisions follow Statistics Norway s standards. From 1 January 2002 a new structure for police districts was established. In the new standard for police districts the number of districts are halfed, and the geographical division is now precisely decided from a grouping of municipalities. The possibility of comparing the new districts with the statistics on police districts from before 2002, is to a large extent reduced. For the police reforms importance to data basis and groupings in statistics on offences reported to the police and offences investigated, see chapter 2 and 3. to 1982 the size of population refers to 1 January in the reporting years for all crime statistics. Further information In tables which need two or three pages across, the pages after the first one are lettered b and if necessary c in addition to the table number. In tables requiring more pages at length, the pages after the first one are marked (forts.) in addition to the table number. The tables 37, 42 and 43 need more pages both across and at length, and so they are marked in both ways. Statistics Norway s home page on the Internet is located at http://www.ssb.no. Crime Statistics is located at http://www.ssb.no/kriminalitet/ (also in english: ssb.no/en/crime/). If you need more information, please contact: Sølvi Røsvik (NOS Crime Statistics) tel.+47 21 09 48 15, e-mail: solvi.rosvik@ssb.no Stian Lid (offences reported), tel.+47 21 09 49 81, e-mail: stian.lid@ssb.no Reid J. Stene (offences investigated), tel.+47 21 09 45 43, e-mail: reid.jone.stene@ssb.no Lotte Rustad Thorsen (sanctions), tel.+47 21 09 46 46, e-mail: lotte.thorsen@ssb.no Vibeke Sky (imprisonments), tel.+47 21 09 42 38, e-mail: vibeke.sky@ssb.no The variables place of residence and citizenship are collected from the central population registry with the value being regarded 1 January 2005, or 31 December 2005 if the person was not in the registry at the beginning of the year. This information is from 1991 supplemented with place of residence and citizenship from police registrations. By using two sources, the share of unknown citizenship is reduced. Age, is in the tables on person charged and sanctions, defined as age of the person at the time of committing the offence. In the tables on imprisonments, age is defined as age at 1 January in the statistical year (population), and age by the date of entry to or departure from prison. As regards population estimates, the size of population refers to 31 December in the reporting year, with the exception of the statistics on offences reported to the police and imprisonment where 1 January is used. Up 14

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 Figur 1. Et lovbrudds gang gjennom rettssystemet (SSB Kriminalstatistikk) Forhold som ikke er lovbrudd Offer (person eller foretak) Henlagt, straffbart forhold foreligger ikke Lovbrudd begås Oppdages Anmeldes Etterforskes Oppdages ikke Anmeldes ikke Henlagt, manglende etterforskningskapasitet Henlagt, manglende opplysninger om gjerningsperson Mørketall Påtalemyndighet Person eller foretak mistenkes Henlagt, pga. bevisets stilling Påtalemyndighet Henlagt, gjerningsperson ikke strafferettslig ansvarlig Overført til konfliktråd Oppklart av andre grunner Påtaleunnlatelse Siktelse Tiltale Varetektsfengsling Uoppklart av andre grunner Forenklet forelegg Forelegg Domstol Inndragning Rettighetstap Bot Samfunnsstraff Betinget fengsel Ubetinget fengsel Forvaring Tvungent psykisk helsevern Tvungen omsorg Frifinnelse Vilkår Fengsel Helsevesen 15

Kriminalstatistikk 2005 Norges offisielle statistikk 2. Lovbrudd anmeldt En del lovbrudd blir aldri oppdaget, mens andre blir oppdaget men ikke anmeldt. Omfanget av mørketallene varierer med type lovbrudd. I noen sammenhenger kan lovbrudd tolereres i en periode før de blir anmeldt. Det kan derfor gå en tid fra et lovbrudd blir begått til det eventuelt blir anmeldt. Ofte er det opp til offeret eller mulige vitner å avgjøre om lovbruddet skal anmeldes, slik at politiet kan sette i gang etterforskning. Lovbrudd kan også oppdages av politiet selv. For flere typer lovbrudd skal politiet foreta etterforskning uavhengig av om det foreligger noen anmeldelse utenfra. I disse tilfellene sier vi at lovbruddet er underlagt offentlig påtale. Det er påtalemyndigheten som skal forfølge straffbare handlinger. Påtalemyndighetens leder er riksadvokaten. Under ham kommer statsadvokatene, politimestrene og politiembetsmennene. Gjennom etterforskning hender det at en anmeldelse viser seg å ikke være et reelt lovbrudd. Disse sakene kan komme med i statistikken over anmeldte lovbrudd, men ikke i statistikken over etterforskede lovbrudd. 2.1. Statistikkens omfang Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble registrert anmeldt i løpet av statistikkåret. Trafikk- og tollovforseelser som avgjøres med forenklede forelegg, regnes ikke som anmeldte, og er derfor ikke med i statistikken (se statistikk over straffereaksjoner). Statistikken over anmeldte lovbrudd ble revidert i 2005, statistikken over anmeldte lovbrudd inneholder nå reviderte tall tilbake til 1993 (for beskrivelse av revisjonens omfang, se NOS Kriminalstatistikk 2001). Statistikken gir opplysninger om anmeldte lovbrudd på lands-, fylkes- og politidistriktsnivå. Lovbrudd begått i utlandet kan bli anmeldt i Norge, og er derfor med i statistikken. Fra og med 2002 er disse spesifisert i tabeller etter gjerningssted (fylke). Fra og med 2002- årgangen er politidistrikt gruppert etter eierdistrikt (distrikt som etterforsker saken) etter årets slutt. Fra og med 1995 omfatter statistikken Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim). I denne publikasjonen er Økokrim likevel inkludert i tilbakegående tall før 1995. Etter 1.1.2005 kan KRIPOS og Politiets utlendingsenhet (PU) registrere egne straffesaker. Kategorien særorgan er derfor innført i statistikkene fordelt etter politidistrikt, hvor også Økokrim inngår. 2.2. Statistikkgrunnlag Statistikkgrunnlaget er materiale fra politiets sentrale straffesaksregister (BL/STRASAK/PAL), som dekker alle registrerte lovbrudd ved landets politidistrikter. Fra og med årgang 2002 er grunnlaget hentet fra Politiets analyse- og ledelsesverktøy (PAL), et register som skal inneholde de samme saker og statistikkopplysningene som STRASAK. SSB har som følge av omleggingene i politiets straffesaksregister (fra og med oktober 2002), endret rutinene for bearbeiding av statistikken over anmeldte lovbrudd. SSB har i tillegg foretatt en spesialbehandling av statistikkgrunnlaget til 2002-årgangen, ved å bruke flere uttrekk. 2.3. Begrep og kjennemerker Lovbrudd Et lovbrudd kan være en forbrytelse eller en forseelse. I tillegg til denne todelingen er antall anmeldelser gruppert relativt detaljert etter lovbruddets art, og i ti lovbruddsgrupper (se kapittel 1 og vedlegg A og B). Det kan i enkelte tilfelle være vanskelig for politiet å avgjøre om en straffbar handling skal registreres som ett eller flere lovbrudd. I 1994 ble det utarbeidet et direktiv for hvordan politiet skal registrere lovbrudd. Dersom anmeldelsen omfatter flere lovovertredelser, skal hvert forhold som kan utgjøre et selvstendig punkt i siktelsen registreres. Denne praksisen ble innført i løpet av høsten 1994 og 1995. Før dette var hovedpraksisen at det kun ble registrert ett lovbrudd når flere lovbrudd var begått ved én handling mot ett offer (det groveste ble registrert), når flere ensartede lovbrudd var begått av samme person i et tidsrom mot ett offer, når et lovbrudd var begått overfor en gruppe av ofre, og når et lovbrudd var begått for å bane vei for ett annet. Det ble imidlertid registrert flere lovbrudd når et lovbrudd ble begått for å skjule et annet. 2.4. Feilkilder og usikkerhet ved tallene Statistisk sentralbyrå har ingen mulighet til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering i de enkelte politidistrikt. Partielle frafall (det vil si at enkelte kjennemerker ikke er oppgitt på enkelte enheter) forekommer, men ved hjelp av interne kontroller i BL/STRASAK er disse begrenset til mindre sentrale kjennemerker. I tillegg til manglende registrering av kjente lovbrudd, vil det være mange lovbrudd som politiet aldri får kjennskap til. Revisjonen av statistikken tilbake til 1993-årgangen medførte bortfall av en stor feilkilde. Det er noe usikkerhet rundt slettingens presisjon, og om revisjonen har medført sletting av dobbeltregistreringer i like stort omfang for hele perioden. Statistisk sentralbyrå er imidlertid av den oppfatning at revisjonen har medført 16

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 en betydelig kvalitetsheving av statistikken over anmeldte lovbrudd. Statistikkene over fylke og politidistrikt i NOS Kriminalstatistikk 1993 til og med 2000 er, på grunn av revisjonen, ikke direkte sammenliknbar med tilsvarende tabeller over anmeldte lovbrudd i senere årganger. Endringen av kilden for statistikkgrunnlaget, fra STRASAK til PAL, har medført endringer i uttrekk av data og bearbeidingen av statistikken. Konverteringen av STRASAK (fra og med oktober 2002) kan også ha hatt betydning for det totale antallet anmeldte lovbrudd. Politireformen, sammen med de endringer som er foretatt av SSB, kan med andre ord hatt en viss betydning for statistikkenes sammenlignbarhet over tid. Etter gjennomganger av ulike datagrunnlag og kriminalstatistikker, samt dialog med Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) og politidistriktene, mener SSB at statistikkene over anmeldte lovbrudd 2002-2005. likevel er blitt rimelig sammenlignbar med tidligere år. 2. Offences reported to the police 2.1. Statistical coverage The statistics cover all offences reported to the police during the statistical year in question. Traffic misdemeanours and misdemeanours against the Duty Act settled with on the spot fines, are not considered as reported to the police, and are not included in the statistics (see statistics on sanctions). Statistics on offences reported to the police was revised in 2005, and after this there exist statistics on offences reported to the police back to 1993 (for description of revision extent, see NOS Crime Statistics 2001). The statistics gives information on offences reported to the police on country-, county- and district level. Offences committed abroad may be reported to the police in Norway, and are included in the statistics. From 2002, these are specified in tables by scene of crime (county). From 2002, police districts are grouped by ownership district (the district which investigates the case) at the end of the year. Beginning from 1995, the statistics include The national authority for investigation and prosecution of economic and environmental crime in Norway (Økokrim), and this publication also includes Økokrim in figures from before 1995. After 1.1.2005 the Norwegian National Criminal Investigation Services (KRIPOS) and the Norwegian National Police Immigration Service (PU) can register their own criminal cases. The category special agencies is introduced in the statistics distributed by police districts, which also includes Økokrim. 2.2. Statistical basis The statistics are based on data from the central police registration systems (BL/STRASAK/PAL), which includes all offences registered in the various police districts in Norway. From the annual 2002 included, the data source is the police analysis and management tool (PAL), a register including identical cases and statistical data to STRASAK. As a consequence of the changes in the police registration system (from October 2002), Statistics Norway have changed routines for processing the statistics on offences reported to the police. In addition, Statistics Norway have made a special process of the statistical basis for the year 2002, by using several extracts. 2.3. Terms and variables Offence An offence may be a crime or a misdemeanour. In addition to this bisection, reports (absolute figures) are grouped relatively detailed by type of offence, and into ten groups of offence (see chapter 1 and appendix A and B). In some cases it can be difficult to decide whether an offence should be reported as only one or several offences. In 1994, a directive was made for how the police should register an offence. If the report includes several offences, each incident that could make an independent item in the charge should be registered. During the autumn of 1994 and 1995, this directive was implemented by all police districts. Until this implementation, the reporting was based on the rule that only one offence was reported when several offences were committed by one action against one victim (person) (the most severe was registered), when homogeneous offences were committed by one person against a victim over a period of time, when an offence was committed against a group of victims, and when an offence was committed to clear the way for another. Several offences were registered, however, when one of the offences was committed in order to conceal another. 2.4. Errors and reliability of estimates Statistics Norway has no possibility of checking the absence of units due to deficient registration in individual police districts. Partial non-response (in that certain variables are not given for some units) occurs, but with the aid of internal controls in BL/STRASAK these are limited to less important variables. In addition to failure to register known offences, there are many offences that the police never get knowledge of. 17

Kriminalstatistikk 2005 Norges offisielle statistikk The revision of the statistics back to the annual 1993 involves the elimination of a considerable source of error. Some uncertainty is still tied to the accuracy of the revision, and whether the revision may have caused the same extent of deletion of double entries during the whole period. Statistics Norway is, however, of the opinion that the revision has entailed a considerable quality increase of the statistics on offences reported to the police. Statistics on county and police district in NOS Crime Statistics 1993-2000, is due to the revision, not quite comparable to corresponding tables on offences reported to the police in older annuals. The change of source for the statistical basis, from STRASAK to PAL, has caused changes in extract of data and processing the statistics. The conversion of STRASAK (from October 2002) may also have been of significance of the total number of offences reported to the police. The police reform, together with the changes made by Statistics Norway, may have been of certain significance for the statistics comparability over time. After a thorough examination of different data basis and crime statistics, in addition to dialogue with Norwegian Police Data and Procurement Service (PDMT) and the police districts, Statistics Norway is of the opinion that the statistics on offences reported to the police 2002-2005 is reasonably comparable with previous years. 18

Norges offisielle statistikk Kriminalstatistikk 2005 1. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddskategori og lovbruddsgruppe. 1993-2005. Absolutte tall og per 1 000 innbyggere Offences reported to the police, by category of offence and group of offence. 1993-2005. Numbers and per 1 000 population År Year I alt Total Lovbruddskategori Category of offence Forbrytelse Crime Forseelse Misdemeanour Økonomisk kriminalitet Economic offences Annen vinningskriminalitet Other offences for profit Voldskriminalitet Offences of violence Seksualkriminalitet Sexual offences Lovbruddsgruppe Group of offence Narkotikakriminalitet Offences of narcotics Skadeverk Damage to property Miljøkriminalitet Environment offences Arbeidsmiljøkriminalitet Work environment offences Trafikkkriminalitet Traffic offences Annen kriminalitet Other offences Absolutte tall Numbers 1993......... 327 466 230 180 97 286 6 680 187 422 16 096 2 173 12 714 16 208 3 355 766 49 750 32 302 1994......... 332 771 234 941 97 830 6 375 190 686 16 865 2 102 13 550 17 084 3 686 872 47 226 34 325 1995......... 377 478 267 925 109 553 7 872 207 242 18 076 2 244 21 435 24 258 3 867 1 017 53 945 37 522 1996......... 385 446 271 205 114 241 6 698 208 813 19 299 3 518 25 009 24 665 3 711 998 52 805 39 930 1997......... 402 252 284 695 117 557 6 968 214 865 19 288 3 372 31 217 27 592 3 866 1 206 55 657 38 221 1998......... 415 472 293 799 121 673 7 502 219 949 19 839 2 945 35 144 30 470 3 813 1 260 57 370 37 180 1999......... 407 277 291 924 115 353 7 545 213 183 20 371 2 804 37 426 30 171 3 607 985 54 268 36 917 2000......... 424 918 306 526 118 392 8 280 221 577 23 572 2 772 40 730 28 828 3 383 963 56 391 38 422 2001......... 417 166 299 714 117 452 8 014 207 041 24 180 3 058 46 251 25 396 3 454 945 57 202 41 625 2002......... 437 250 319 523 117 727 7 950 226 285 25 289 3 142 45 092 22 809 2 900 887 59 339 43 557 2003......... 420 762 303 824 116 938 15 951 214 973 24 478 3 322 36 657 21 618 2 391 793 59 537 41 042 2004......... 407 377 287 821 119 556 7 915 206 250 24 874 3 608 37 259 20 345 2 399 801 62 606 41 320 2005......... 394 301 275 684 118 617 8 097 192 369 25 064 3 311 37 597 20 908 2 647 862 61 825 41 621 Per 1 000 innbyggere Per 1 000 population 1993......... 76,2 53,5 22,6 1,6 43,6 3,7 0,5 3,0 3,8 0,8 0,2 11,6 7,5 1994......... 76,9 54,3 22,6 1,5 44,1 3,9 0,5 3,1 4,0 0,9 0,2 10,9 7,9 1995......... 86,8 61,6 25,2 1,8 47,7 4,2 0,5 4,9 5,6 0,9 0,2 12,4 8,6 1996......... 88,2 62,1 26,1 1,5 47,8 4,4 0,8 5,7 5,6 0,8 0,2 12,1 9,1 1997......... 91,6 64,8 26,8 1,6 48,9 4,4 0,8 7,1 6,3 0,9 0,3 12,7 8,7 1998......... 94,0 66,5 27,5 1,7 49,8 4,5 0,7 8,0 6,9 0,9 0,3 13,0 8,4 1999......... 91,6 65,7 25,9 1,7 48,0 4,6 0,6 8,4 6,8 0,8 0,2 12,2 8,3 2000......... 94,9 68,4 26,4 1,8 49,5 5,3 0,6 9,1 6,4 0,8 0,2 12,6 8,6 2001......... 92,6 66,6 26,1 1,8 46,0 5,4 0,7 10,3 5,6 0,8 0,2 12,7 9,2 2002......... 96,6 70,6 26,0 1,8 50,0 5,6 0,7 10,0 5,0 0,6 0,2 13,1 9,6 2003......... 92,4 66,7 25,7 3,5 47,2 5,4 0,7 8,1 4,7 0,5 0,2 13,1 9,0 2004......... 89,0 62,9 26,1 1,7 45,1 5,4 0,8 8,1 4,4 0,5 0,2 13,7 9,0 2005......... 85,6 59,8 25,8 1,8 41,8 5,4 0,7 8,2 4,5 0,6 0,2 13,4 9,0 19