Omlegging av Føldalsveien, Rissa

RAPPORT Omlegging av Føldalsveien, Rissa OPPDRAGSGIVER Rissa kommune EMNE Datarapport geotekniske grunnundersøkelser DATO / REVISJON: 6. februar 217 / DOKUMENTKODE: 418379-RIG-RAP-1

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 418379-RIG-RAP-1 6. februar 217 / Side 2 av 1

Omlegging av Føldalsveien, Rissa Datarapport geotekniske grunnundersøkelser multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Myndighetskrav... 5 2 Grunnundersøkelser... 6 2.1 Tidligere grunnundersøkelser... 6 2.2 2.3 Feltundersøkelser... 6 Laboratorieundersøkelser... 6 3 Terreng og grunnforhold... 7 3.1 3.2 Områdebeskrivelse og kvartærgeologisk kart... 7 Kvikkleiresoner... 7 3.3 3.4 Grunnforhold - løsmasser... 8 Grunnforhold berg... 8 3.5 Grunnforhold - grunnvann... 9 4 Observasjoner fra utført befaring langs Refsåa ved Rønningan... 9 5 Referanser... 9 I. Vedlegg A Koordinater borpunkt... 1 TEGNINGER 418379-RIG-TEG - Oversiktskart -1 Borplan -1 Geotekniske data borpunkt 2-11 Geotekniske data borpunkt 4-12 Geotekniske data borpunkt 5-75.1 Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR-2, d= 2,25m. Plott A: sav ea, M og cv -75.2 Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR-2, d= 2,25m. Plott B: sav ea, k og ub/s -76.1 Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR-2, d= 4,35m. Plott A: sav ea, M og cv -76.2 Ødometerforsøk, CRS-rutine, PR-2, d= 4,35m. Plott B: sav ea, k og ub/s -9.1 Aktivt treaksialforsøk, PR-2, d=4,7, Deviatorspenningssti. NTNU-plott -9.2 Aktivt treaksialforsøk, PR-2, d=4,7m, Poretrykks- og mobiliseringsforløp. -9.3 Aktivt treaksialforsøk, PR-2, d=4,7m, Vannutpressing- tid, konsolideringsfase. -1 Profil A-A -11 Profil B-B -15 Borutskrift BP.1 og BP.1A VEDLEGG Vedlegg A Koordinater borpunkt GEOTEKNISKE BILAG Geotekniske bilag; Feltundersøkelser Geotekniske bilag; Laboratorieundersøkelser Geotekniske bilag; Oversikt over metodestandarder felt og lab 418379-RIG-RAP-1 6. februar 217 / Side 4 av 1

Omlegging av Føldalsveien, Rissa Datarapport geotekniske grunnundersøkelser multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Rissa kommune planlegger trafikksikkerhetstiltak ved gnr/bnr 12/3, hvor Føldalsveien går gjennom gårdstun. Se figur 1-1. Plassering i terreng og antatte grunnforhold ut fra kvartærgeologiske kart, gjør det nødvendig med nærmere vurderinger og eventuelle beregninger av stabilitet. I denne sammenheng er Multiconsult engasjert for å yte geoteknisk bistand. Det er nødvendig med geotekniske grunnundersøkelser på/ved tiltaksområdet, for å fremskaffe underlag for slike vurderinger og evt. stabilitetsberegninger. Hensikten med utførte geotekniske grunnundersøkelser er hovedsakelig å få frem et godt grunnlag for nærmere vurderinger og beregninger av stabilitet. Foreliggende rapport inneholder resultatene av de utførte geotekniske grunnundersøkelsene. Nærmere vurderinger vil fremkomme i eget notat. Figur 1-1: Oversikt planlagt vei (kilde: Asplan Viak AS og Rissa kommune) 1.2 Myndighetskrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 91:28 /1/. Oppdraget er også gjennomført i henhold til Eurokode EN-1997, del 2 Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver /2/ og tilhørende tilgjengelige metodestandarder. I tillegg er NS 8-serien benyttet ved utførelse av laboratorieundersøkelsene, mens feltundersøkelsene er utført i henhold til Norsk Geoteknisk Forenings meldinger. Se for øvrig bilag nr. 3 for samlet oversikt over utvalgte metodestandarder. 418379-RIG-RAP-1 6. februar 217 / Side 5 av 1

Omlegging av Føldalsveien, Rissa Datarapport geotekniske grunnundersøkelser multiconsult.no 2 Grunnundersøkelser 2 Grunnundersøkelser 2.1 Tidligere grunnundersøkelser Multiconsult kjenner ikke til tidligere utførte geotekniske grunnundersøkelser i området. 2.2 Feltundersøkelser Feltarbeid for geotekniske grunnundersøkelser ble utført i uke 47 og uke 48, 216. Boringene ble utført av borleder Stian Langolf med Multiconsults beltegående borerigg 67H. Feltundersøkelsene omfattet følgende: 8 stk. dreietrykksonderinger 1 stk. totalsondering (borpunkt 4) Opptak av poseprøver og Ø54 mm sylinderprøver fra 3 borpunkt (borpunkt 2, 4 og 5) Befaring langs Refsåa i bunn av skråning ved Rønningan, med dokumentasjon via bilder og video Dreietrykksonderinger gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samt dybde til fast grunn. Utstyret har begrenset nedtregningsevne i steinholdig grunn og kan ikke benyttes til påvisning av berg. Totalsonderinger gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold, samtidig som metoden har god nedtrengningsevne og kan benyttes til bergpåvisning. Dreietrykksondering ble utført 2 ganger ved borpunkt 1 for å kontrollere i forhold til stopp like under terrengnivå. Totalsondering ble utført i tillegg til dreietrykksondering i borpunkt 4, for å kontrollere at det ikke finnes noe bløtere lag under det faste laget dreietrykksonderingen stoppet på. Dreietrykksondering i borpunkt 6 og 7 ble utført for å kontrollere hvor langt opp i skråningen bløtt lag tolket i borpunkt 2 strekker seg. Dette var viktig med tanke på nærmere vurdering i forhold til stabilitet. Borpunktene er satt ut og innmålt med DGPS utstyr (Trimble GeoExplorer 6 series GeoXR) av borleder. Systemet opplyses å ha en nøyaktighet på inntil +/- 2, cm i horisontalplanet, og noe dårligere i høyde. Alle høyder/kotenivå oppgitt i denne rapporten har NN1954 som referansesystem. Høyden i borpunkt 5 er hentet fra digitalt kartgrunnlag. Plassering av borpunktene er vist på borplanen, tegning nr. 418379-RIG-TEG-1. Sonderingsresultatene er presentert i profiler på tegningene 418379-RIG-TEG-1 og -11. Boringers utførelse og tilhørende resultater er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 1. 2.3 Laboratorieundersøkelser De opptatte prøvene er undersøkt i vårt geotekniske laboratorium i Trondheim med tanke på klassifisering og identifisering av jordartene, samt bestemmelse av prøvenes mekaniske egenskaper. Ved denne undersøkelsen er prøvene geoteknisk klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold og tyngdetetthet. For materiale fra sylinderprøvene er uomrørt og omrørt skjærfasthet bestemt, og derav materialets sensitivitet. 418379-RIG-RAP-1 6. februar 217 / Side 6 av 1

Omlegging av Føldalsveien, Rissa Datarapport geotekniske grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Terreng og grunnforhold Resultater av rutineundersøkelser er presentert som geotekniske data i tegninger 418379-RIG-TEG- 1 t.o.m. -12. Ødometerforsøk ble utført på utvalgte prøver for å kunne vurdere deformasjonsegenskapene til leira. Resultatene er presentert på tegningene 418379-RIG-TEG-75.1 tom. -76.2. Treaksialforsøk ble utført på utvalgt prøve for å få utfyllende data vedrørende leiras skjærstyrke. Resultatene er presentert på tegningene 418379-RIG-TEG-9.1 tom. -91.3. Utførelsen av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2. 3 Terreng og grunnforhold 3.1 Områdebeskrivelse og kvartærgeologisk kart Føldalsveien ligger øst for Rissa sentrum. Omlegging av veien skjer ved Rønningan. Veien skal flyttes lenger ned i skråningen mot elva Refsåa, sør for dagens bebyggelse. Veien ligger i det aktuelle området i dag på mellom kote +25 og +27. Skråningen mot Refsåa har helning mellom 1:3 og 1:6. Kvartærgeologisk kart viser at området består av tykk havavsetninger, som vanligvis består av silt og leire. Figur 3-1: Utsnitt fra kvartærgeologisk kart (kilde: www.ngu.no) 3.2 Kvikkleiresoner Nærmeste kjente kvikkleiresone er nr. 95 «Leira» ca. 8 meter sørvest for det aktuelle området. Kvikkleiresonen er klassifisert med faregrad middels. 418379-RIG-RAP-1 6. februar 217 / Side 7 av 1

Omlegging av Føldalsveien, Rissa Datarapport geotekniske grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Terreng og grunnforhold Figur 3-2: Kart over kvikkleiresoner. Det aktuelle området er markert med rød sirkel (kilde: NVE atlas) 3.3 Grunnforhold - løsmasser Sonderinger og prøvetaking i borpunkt 1, 3 og 4 viser at løsmassene nærmest Føldalsveien består av grovere masser av tørrskorpeleire, sand og grus i toppen. Videre ned i dybden er det fastere leire over antatt morene like over berg. Sørøstover ned skråningen mot elva viser sonderingene (borpunkt 2, 5, 6 og 7) og prøvetaking et lag av bløt leire over grovere masser. I borpunkt 2 er det påvist leire med sprøbruddsegenskaper fra ca. 2 meter under terreng. Fra ca. 3 meters dybde kan leira klassifiseres som kvikkleire, og ut fra sonderinger vurderes kvikkleira i borpunkt 2 å strekke seg helt ned til ca. 14 meter under terreng. Fra 14 meter dybde øker sonderingsmotstanden svakt før det ved ca. 17,5 meter dybde går over til et fastere lag av antatt morene. Lag av leire med sprøbruddsmateriale/kvikkleire vurderes ut fra sonderinger å strekke seg helt opp til like ovenfor borpunkt 7. I borpunkt 6 tolkes dette laget mellom ca. 3, og 9,5 meter under terreng. I borpunkt 7 tolkes dette laget å ikke være mer enn ca. 1 meter tykt, fra ca. 1,5 til ca. 2,5 meter under terreng. I borpunkt 5 er det et tynt lag av svært bløt leire ved ca. 2,5 meter dybde med svært lav omrørt skjærfasthet, dette tynne laget kan imidlertid ikke klassifiseres som verken kvikkleire eller leire med sprøbruddsegenskaper. Utførte ødometerforsøk i laboratorium på leire fra henholdsvis 2,25 og 4,35 meter dybde i borpunkt 2, viser at den er noe overkonsolidert. 3.4 Grunnforhold berg Berg er ved totalsondering påvist 7,7 meter under terreng i borpunkt 4. Dette var bare,7 meter dypere enn hvor dreietrykksondering i samme borpunkt ble avsluttet. 418379-RIG-RAP-1 6. februar 217 / Side 8 av 1

Omlegging av Føldalsveien, Rissa Datarapport geotekniske grunnundersøkelser multiconsult.no 4 Observasjoner fra utført befaring langs Refsåa ved Rønningan I borpunkt 1 er sondering avsluttet mindre enn 1 meter under terreng, noe som samsvarer med informasjon fra fastboende om at berg der ligger rett under terreng. Ut fra ovennevnt påvisning, info og sammenligning av sonderingsprofiler, vurderes det sannsynlig at bergoverflaten også kan ligge like under nivå for avsluttet dreietrykksondering i øvrige borpunkt (2, 3, 5, 6 og 7). 3.5 Grunnforhold - grunnvann Det ble ikke installert noen poretrykksmåler som del av grunnundersøkelsene. Oppkomme av vann ble registrert i borpunkt 2 etter utført dreietrykksondering. Dette ble varslet om til grunneier og tettet med trevirke. 4 Observasjoner fra utført befaring langs Refsåa ved Rønningan Befaring av elva Refsåa i bunnen av skråninga nedenfor Rønningen, ble utført av borleder Langolf og feltkoordinator Farstad mandag 28. november. Det hadde vært en del nedbør gjennom helgen, noe som ikke er uvanlig for denne tiden på året. Det ble ikke observert noen direkte blakking av vannet i elva, men leire var synlig flere steder i elvebunn og i elvesider. Vegetasjon og terreng inntil elveløpet viste flere plasser en helning og oppsprekking som tyder på at elva utgjør aktiv erosjon i bunn av skråning opp mot Rønningan. Det var tydelig at elva har endret løp regelmessig over tid, noe som også ble bekreftet av fastboende i området. Det ble av bormannskap også observert endringer og ny mindre overflateglidning ved en lokasjon fra uka før. Det ble under befaring ikke observert noe tegn på dypere utglidning typisk for de påviste grunnforhold i spesielt borpunkt 2. Det var ingen større langsgående sprekker lengre opp i skråninga, og man kunne heller ikke se noen større oppressing av masser i bunnen av skråninga. 5 Referanser /1/ NS-EN ISO 91:28. Systemer for kvalitetssikring. Krav (ISO 91:28). November 28. /2/ Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. NS-EN 1997-2:27+NA28. /3/ Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. NS-EN 1998-1:24+A1:213+NA:214 418379-RIG-RAP-1 6. februar 217 / Side 9 av 1

Omlegging av Føldalsveien, Rissa Datarapport geotekniske grunnundersøkelser multiconsult.no I Vedlegg A Koordinater borpunkt I. Vedlegg A Koordinater borpunkt Tabell I-1: Oversikt over innmålte koordinater (UTM 32V). Borpunkt Type N E Høyde (NN1954) 1 og 1A Dreietrykksondering 75329.28 5551.157 +23,2 2 " 753132.632 5567.933 +9,4 3 " 753215.163 55567.591 +19,6 4 Dreietrykksondering og totalsondering 753277.536 5561.468 +22,6 5 Dreietrykksondering 753244.96 55639.76 +15,9 6 " 753173.86 55587.53 +13, 7 " 753194.712 55576.871 +13,9 418379-RIG-RAP-1 6. februar 217 / Side 1 av 1

3 25 2 15 1 5 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 5 1 15 2 Aksiell tøyning, ε a [%] 1 2 3 4 5 6 7 8 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Deformasjonsmodul, M [MPa] 9 1 11 12 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 1 2 3 4 5 6 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 1 11 12 Densitet ρ (g/cm 3 ): 1,87 Vanninnhold w (%): 39,27 Rissa kommune Omlegging av Føldalsveien, Rissa Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa): 29,13 Tegningens filnavn: 418379-RIG-TEG-75-h2,d2,25m.xlsx Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: σ av ' - ε a, M og c v. MULTICONSULT AS Sluppenveien 15 737 Trondheim Tlf.: 73 1 62 Faks: 73 1 62 3 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 6.1.217 2,25 2 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 kjt / vt THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 418379 RIG-TEG-75.1 CRS Godkjent: OAA Programrevisjon: 24.6.216

Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 Aksiell tøyning, ε a [%] 25 2 15 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Permeabilitet, k [m/år],,2,4,6,8,1 1 2 3 4 5 6 7 8 1 11 12 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 9 1 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Poretrykksforhold, u b /σ [%] 2 4 6 8 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 11 12 Densitet ρ (g/cm 3 ): 1,87 Vanninnhold w (%): 39,27 Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa): 29,13 Rissa kommune Omlegging av Føldalsveien, Rissa Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Tegningens filnavn: 418379-RIG-TEG-75-h2,d2,25m.xlsx MULTICONSULT AS Sluppenveien 15 737 Trondheim Tlf.: 73 1 62 Faks: 73 1 62 3 6.1.217 2,25 2 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 kjt / vt THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 418379 RIG-TEG-75.2 CRS Godkjent: OAA Programrevisjon: 24.6.216

3 25 2 15 1 5 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 5 1 15 2 25 3 Aksiell tøyning, ε a [%] 1 2 3 4 5 6 7 8 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Deformasjonsmodul, M [MPa] 9 1 11 12 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 1 2 3 4 5 6 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 1 11 12 Densitet ρ (g/cm 3 ): 1,99 Vanninnhold w (%): 39,27 Rissa kommune Omlegging av Føldalsveien, Rissa Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa): 49,15 Tegningens filnavn: 418379-RIG-TEG-76-h2,d4,35m.xlsx Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: σ av ' - ε a, M og c v. MULTICONSULT AS Sluppenveien 15 737 Trondheim Tlf.: 73 1 62 Faks: 73 1 62 3 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 6.1.217 4,35 2 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 2 kjt / vt THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 418379 RIG-TEG-76.1 CRS Godkjent: OAA Programrevisjon: 24.6.216

Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 3 Aksiell tøyning, ε a [%] 25 2 15 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Permeabilitet, k [m/år],,2,4,6,8,1 1 2 3 4 5 6 7 8 1 11 12 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 9 1 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Poretrykksforhold, u b /σ [%] 2 4 6 8 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, σ av ' [kpa] 11 12 Densitet ρ (g/cm 3 ): 1,99 Vanninnhold w (%): 39,27 Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kpa): 49,15 Rissa kommune Omlegging av Føldalsveien, Rissa Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: σ av ' - ε a, k og u b /σ. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Tegningens filnavn: 418379-RIG-TEG-76-h2,d4,35m.xlsx MULTICONSULT AS Sluppenveien 15 737 Trondheim Tlf.: 73 1 62 Faks: 73 1 62 3 6.1.217 4,35 2 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 2 kjt / vt THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 418379 RIG-TEG-76.2 CRS Godkjent: OAA Programrevisjon: 24.6.216

4 35 3 25 2 15 1 5 1% 2% 1.5%.5% 4% 6% 1% 5 1 15 2 25 3 35 4 45 5 55 6 Effektiv radiell spenning, σ' r [kpa] Maks. skjærspenning, τ max = (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): 59,17 Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): 38,6 Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = ΔV/V : 3,56 Baktrykk u b (kpa): 5 B - verdi = u/ σ c (-):,93 Vanninnhold w i (%): 31,4 Densitet ρ i (g/cm 3 ): 1,99 Rissa kommune Omlegging av Føldalsveien Treaksialforsøk. Deviatorspenningssti. NTNU-plott. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 15, 7486 TRONDHEIM Tlf.: 73 1 62 Faks: 73 1 62 3 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 4.1.217 4,7 2 Forsøk nr.: Tegnet/kontrollert lab: Kontrollert: 1 kjt / vt THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 418379 RIG-TEG-9.1 CAUa e/e o (-):,8 Tegningens filnavn: 418379-RIG-TEG-9-h2,d4,7.xlsx Godkjent: OAA Programrevisjon: 15.12.214 418379-RIG-TEG-9-h2,d4,7m / Plott spenningssti NTNU

5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 2%1.5% 1%.5% 4% 6% 1% 5 1 15 2 25 3 35 4 45 5 55 6 Effektiv gjennomsnittsspenning, (σ a '+σ r ')/2 [kpa] Maks. skjærspenning, τ max = (σ' a - σ' r )/2 [kpa] Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): 59,17 Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): 38,6 Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = ΔV/V : 3,56 Baktrykk u b (kpa): 5 B - verdi = u/ σ c (-):,93 Vanninnhold w i (%): 31,4 Densitet ρ i (g/cm 3 ): 1,99 Rissa kommune Omlegging av Føldalsveien Treaksialforsøk. Deviatorspenningssti. NGI-plott. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 15, 7486 TRONDHEIM Tlf.: 73 1 62 Faks: 73 1 62 3 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 4.1.217 4,7 2 Forsøk nr.: Tegnet/kontrollert lab: Kontrollert: 1 kjt / vt THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 418379 RIG-TEG-9.2 CAUa e/e o (-):,8 Tegningens filnavn: 418379-RIG-TEG-9-h2,d4,7.xlsx Godkjent: OAA Programrevisjon: 15.12.214 418379-RIG-TEG-9-h2,d4,7m / Plott spenningssti NGI

Tid, t [sek,5 ] Utpresset porevann i konsolideringsfasen, V [cm 3 ] 1, 8, 6, 4, 2,, 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26-2, Tid, t [sek,5 ] Volumtøyning i konsolideringsfasen, ε vol = V/V [%] 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 Konsolideringsspenning, aksial: σ' ac (kpa): 59,17 Konsolideringsspenning, radial: σ' rc (kpa): 38,6 Volumtøyning i konsolideringsfase: ε vol (%) = ΔV/V : 3,56 Baktrykk u b (kpa): 5 B - verdi = u/ σ c (-):,93 Vanninnhold w i (%): 31,4 Densitet ρ i (g/cm 3 ): 1,99 Rissa kommune Omlegging av Føldalsveien Treaksialforsøk. Vannutpressing - tid, konsolideringsfase. MULTICONSULT AS Sluppenvegen 15, 7486 TRONDHEIM Tlf.: 73 1 62 Faks: 73 1 62 3 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: 4.1.217 4,7 2 Forsøk nr.: Tegnetkontrollert lab: Kontrollert: 1 kjt / vt THVA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 418379 RIG-TEG-9.3 CAUa e/e o (-):,8 Tegningens filnavn: 418379-RIG-TEG-9-h2,d4,7.xlsx Godkjent: OAA Programrevisjon: 15.12.214 418379-RIG-TEG-9-h2,d4,7m / Plott vannutpressing-tid

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x11 mm eller 65x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2-,63,63-2 2-63 63-63 >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS816), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS815), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 815) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/1)(1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 85) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2

Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (212) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (21) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 1, rev.1 (29) NGF 11 rev.1 (212) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO 22475-1 (26) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 28 (21) Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8 (1982) NS81 (1982) NS82 (1982) NS83 (1982) NS84 (1982) NS85 (199) NS81 (1982) NS811 (1982) NS812 (1982) NS813 (1982) NS814 (1982) NS815 (1987) NS816 (1987) NS817 (1991) NS818 (1993) NS14688-1 og -2 (29) NS-EN ISO/TS 17892-8 + -9 (25) Statens vegvesen Håndbok 15 (25) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2