Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Gjellum grendehus, Festsal (gamlesal) Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 20.05.2014 Gjellum grendehus ligger i Heggedal og har to store saler. I denne omgang er den gamle festsalen målt. Salen er i pen gammel stil og brukes i dag mest til sosiale sammekomster og utleie. Tidligere ble salen også benyttet til musikkformål (øvelser og noe konserter). NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
(ØNSKET) BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Kort om bruk evt ønsket(e) bruksområdet/bruksområder Målingen er bestilt av Asker kommune for å få en samlet vurdering av alle øvingslokaler og fremføringslokaler i Asker. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsterke grupper (korps med over 25 utøvere, storband, symfoniorkester med blåsere) er 10 m3 romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 1300 m3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsterke grupper er 25 m3 romvolum per person, dog minimum 750 m3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korpsøving (øving med lydsterke grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Rommet har i henhold til NS8178 en akustisk kapasitet på ca 15 blåsere. Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsvake grupper (kor med over 20 utøvere, strykeorkester) er 7 m3 (anbefalt 10 m3) romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 750 m3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsvake grupper er 20 m3 romvolum per person, dog minimum 600 m3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korøving (øving med lydsvake grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Rommet har i henhold til NS8178 en akustisk kapasitet på inntil ca 20 sangere/utøvere med lydsvake instrumenter. Norsk musikkråds norm for konsertlokale for forsterket musikk (band) er minimum 250 m3, ønsket takhøyde 4-5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for forsterket musikk (band) er 60 m3 romvolum, netto takhøyde skal være minst 2,7 meter. Om etterklangstid og bakgrunnsstøy I et rom på ca 600 m3, slik dette rommet er, gjelder følgende: Konsertlokale lydsterke grupper: uaktuelt Øvingslokale lydsterke grupper: uaktuelt Konsertlokale lydsvake grupper: ca 1,3-1,6 sekunder Øvingslokale lydsvake grupper: ca 1,2-1,4 sekunder Konsertlokale forsterket musikk: ca 0,6-0,8 sekunder Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene. Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet) for lydsterk og lydsvak akustisk musikk bør være 1,3 eller høyere. For forsterket musikk skal bassfaktor 1 være max 1,3, bassfaktor 2 være max 1,0. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring av akustisk musikk (både lydsvake og lydsterke grupper). For forsterket musikk er maksverdien 30 dba. De samme grenseverdier brukes også for øvingslokaler. Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR0220_07
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Middels dempet rom. Forholdsvis flat frekvenskurve og lite spredning mellom målepunktene. Noe lav bassfaktor (0,7-0,8). Tydelig sjenerende viftestøy fra ventilasjonsanlegget. Hører også tydelig biltrafikk utenfra. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1). Det er benyttet høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280 samt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. KONKLUSJON Rommet er for lite for lydsterke grupper (korps). Til lydsvake grupper (kor) er også rommet lite, men har et visst poetensiale for mindre vokalgrupper. Til dette bruk er imidlertid etterklangstiden for kort og ikke minst støynivået fra ventilasjonsanlegg for sterk. Rommet har best potensial for lett forsterket visesang, mindre jazzgrupper eller folkemusikkgrupper med noe forsterking, evt mindre trekkspillgrupper. For disse formålene er hovedutfordringen støyen fra ventilasjonsanlegget samt veitrafikkstøyen. Slik plasseres denne salen i forhold til Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): Akustikkrapport NMR0220_07 Side 3 av 12
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0220_07 Dato for målingen 05.03.2014 Oppdragsgiver Asker kommune Utarbeidet av Roy Botten og Jon G. Olsen Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Asker, Akershus Hus, rom Gjellum grendehus, Festsal (gamlesal) Type Konsert, noe øverom Publikumskapasitet ca 110 Antall konserter sist år Ukjent Sjanger Ukjent Hovedbruksformål Selskapslokale - bruk for sosiale sammenkomster, før i tiden også til musikkformål. Volum 460 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 16,9 x 7,8 x 3,5 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Rektanguært rom, lyst og pent i gammel tradisjonell stil. Absorbent i hele taket (kvadratiske 5 cm standard systemabsorbenter). Buet overgang mellom alle vegger og tak. Koselige vinduer langs 2 vegger (en lagvegg og en kortvegg). Ingen scene Overflate Tak: 5 cm absorberende systemhimling, nedsenket 15 cm. Vegger: 1 m stående brystningspanel, for øvrig gips montert på trestendere i alle vegger. Gulv: Lys parkett på bjelkelag. Etterklangstid, tom sal 0,80 sek Bassfaktor 1: 0,72 Bassfaktor 2: 0,86 Kommentar til etterklangtid 0,8 sek. Forholdsvis flat frekvenskurve og lite spredning mellom målepunktene. Noe lav bassfaktor (0,7-0,8). Bakgrunnstøy Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer 41 dba 41 dba. Tydelig sjenerende viftestøy fra ventilasjonsanlegget. Hører også tydelig biltrafikk utenfra. 20 stabler med middels polstrede stablestoler langs den ene kortveggen ved målingene. Ingen spesielle. Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR0220_07
TEGNINGER AV ROMMET Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0220_07 Side 5 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR0220_07
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,87 0,81 0,77 0,73 0,72 0,75 0,53 0,52 0,45 0,45 0,46 0,47 0,44 0,48 0,49 0,48 0,46 0,44 0,41 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 48 44 40 39 36 34 32 27 27 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 Akustikkrapport NMR0220_07 Side 7 av 12
BILDER Detalj fra overgang mellom tak og vegg. Merk den buede overgangen i trepanel. Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR0220_07
Detalj fra takabsorbent, metallkasse med innmontert absorbent. Vindusnisjer med lette gardiner. Akustikkrapport NMR0220_07 Side 9 av 12
Brystningspanel, rett på vegg Innluft og utluft i tak Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR0220_07
Stablestoler i rommet under målingene Akustikkrapport NMR0220_07 Side 11 av 12
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no