reduceventilation Noen formål:

Like dokumenter
Passivhus krever moderne energieffektiv ventilasjon Hvorfor? Ulike systemløsninger Romregulering CO2 Beskrivelse og kontroll

VAV-prosjektering og innregulering Energibruk og sparepotensialet Ulike systemløsninger Anbefalte krav

reduceventilation Reduced energy use in Educational buildings with robust Demand Controlled Ventilation

reduceventilation Reduced energy use in Educational buildings with robust Demand Controlled Ventilation

Behovsstyrt ventilasjon - Erfaring fra ulike systemløsninger! Mads Mysen Seminar reduceventilation og ZEB

Behovsstyrt ventilasjon Forskjellige reguleringsprinsipper

Velfungerende og energioptimal behovsstyrt ventilasjon Prinsippløsninger Krav - Kontroll. Mads Mysen, SINTEF Seminar

Behovsstyrt ventilasjon - Kan vi stole på CO 2 - sensoren?

Fremtiden er behovsstyrt, er vi foreredt?

SFP - Teori og praksis! TEK 10 Gjennomgang & når gjeldende? SFP, Gjenvinner, energiforsyning

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson

Behovsstyrt ventilasjon Innregulering og overlevering

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Ventilasjon og Inneklima Gode krav og dårlig praksis?

VAV muligheter og begrensninger Mads Redigh Karlsen, Lindab. lindab vi förenklar byggandet

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt?

Det intelligente bygg. Rett anvendelse av teknologi. SD som verktøy

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring

Behovsstyrt ventilasjon

BEST VENT. BEST demand-controlled VENTilation strategies to maximize air quality in occupied spaces and minimize energy use in empty spaces

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

Micro Matic Norge Etablert 1969 I 42 ansatte I Hovedkontor i Asker I Omsetning på 229 mill. kr. i 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Aktiv energistyring i passive bygg

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser

Introduserer Halton Gruppen Svein Larsen og Henning Ask

Det intelligente bygg

Nordic-serien. Ventilasjonsaggregat for boliger. Nordic S2 Nordic S3 Nordic S4

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Opitmalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

Byggteknisk vinteruke

LCC - Som verktøy ved valg av konsept for ventilasjon

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Betraktninger om avvik mellom beregnet og virkelig forbruk. Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ingeniørhøjskolen Aarhus Universitet

Innregulering og overlevering av behovsstyrt ventilasjon

lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Energismart bygging ved involvering

Partnerseminar i ZEB og reduceventilation,

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

LUFTBASERT KJØLEHIMLING

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Oslo kommune. Designmanual SD-anlegg

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Depotbygget på Haakonsvern

Hyggelig å være her!

Oslo kommune. Designmanual SD-anlegg

Total Concept metoden

Det eneste du ikke kan måle, er potensialet

Drift novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Behovsstyrt ventilasjon, DCV forutsetninger og utforming

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

E T S K O L E B Y G G Å V Æ R E S T O L T A V

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

RAPPORT LEKKASJEMÅLING

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Energibesparende takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Energibesparende. takket være nye planleggingsspesifikasjoner som følge av EN for ventilasjons- og klimaanlegg

Passivhusstandarden NS 3701

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

KOMFORT PÅ KONTORET. Norsk Bygningsfysikkdag Steinar Grynning

Varmepumpe og kjøleaggregat i ett

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Medlemsmøte 23. mars 2006

(12) Kontinuerlig oppfølging

VURDERING AV CO2 KLIPPFISKTØRKER

Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

NY VEILEDER FRA GRØNN BYGGALLIANSE - AVANSERTE VERSUS ENKLE TEKNISKE SYSTEMER

SIMIEN Resultater vintersimulering

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444

Lønnsom gjenbruk av ventilasjonskanaler

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

BEBOERNES INNVIRKNING PÅ ENERGIBRUKEN

SIMIEN Resultater årssimulering

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

Transkript:

reduceventilation Noen formål: Utvikle og formidle konsepter med robust behovsstyring - skoler Produsere beregningsverktøy Utvikle kravspesifikasjon og innreguleringsprotokoll - tilpasset dynamiske systemer 1

Behovsstyrt inneklima Hvorfor? Ulike systemløsninger Romregulering CO2 Beskrivelse-kontroll-SD anlegg Mads Mysen Solstrand 02.02.2011 2

reduceventilation Aktive partnere som delfinansierer: VKE, Skanska, Oslo Undervisningsbygg KF, Optosense Andre partnere: SINTEF Byggforsk, NTNU, HiO, DTU 3

Fremtiden er behovsstyrt! Behovsstyring: Stram behovsstyring av oppvarming, ventilasjon, lys og utstyr er helt avgjørende for å få et reelt lavt energibehov. Lavenergiprogrammet: Kunnskapsbehov for å innføre passivhus som standard Installasjoners energibruk må behovsstyres Ventilasjon og belysning størst potensial Krav i nye bygg fra 2015 Krav ved rehabilitering fra 2020 På sikt krav til behovsstyrt energibruk i alle (også eksisterende) bygg 4

Hvorfor behovsstyrt ventilasjon! Mindre Energi Kostnader Areal til teknisk rom og plass til hovedføringer Bedre/mer Inneklima - dokumentert Fleksibilitet Hva vi får: Anlegg som ikke virker uten at noen vet hvorfor Komplisert å utbedre, endre og drifte 5

Energi og behovsstyring Inspeksjon av 157 5te klasser Mean Min. Max. Standard deviation Pupils assigned to the class 22.3 13.0 28.0 3.5 Pupils present during inspection 20.9 13.0 28.0 3.6 Teachers present during inspection 1.3 1.0 3.0 0.5 Floor area of classroom [m²] 61.5 43.0 93.0 8.2 Volume of classroom [m³] 190.0 150.0 285.0 31.0 t use - Use of classroom during inspection day [h] 4.0 3.0 5.0 0.4

Analyse av ventilasjonsstrategier CAV: 30 occupants - 7 l/s person and an additional 1 l/s m² DCV-CO 2 : Actual number of occupants. The ventilation rate is then increased and regulated to keep the CO 2 concentration at a steady state level of 900 ppmv. Minimum airflow of 1 l/s m² when the CO 2 - level is less than 700 ppm. DCV-IR: 30 occupants - 7 l/s person) plus an additional 1 l/s m². Minimum airflow - when the classroom is unoccupied. Design airflow when the classroom is in use. Fan energy and heating energy

Driftstider og luftmengder i % av CAV 75 % 70 % 65 % 60 % % of CAV m³/day 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % Air volume DCV-CO 2 Air volume CAV Air volume DCV-IR Air volume CAV 6 9 12 15 18 21 24 T op [hours]

Driftstider og energibruk i % av CAV 75 % 70 % % of CAV kwh/yr 65 % 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % Energy use DCV-IR Energy use CAV Energy use DCV-CO 2 Energy use CAV 6 9 12 15 18 21 24 T op [hours]

samtidighetsfaktor for kanalsegment Samtidighet Maksimal samtidighet Dimensjonering Type bruker & antall 60 100% Brukssamtidighet For energiberegninger Kontorbruk: 30% - 50% Luftmengde: 40 60% 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Sannsynlighet for bruk av forsering i et avtrekkspunk 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1 10 100 Antall forserbare avtrekkspunkter betjent av kanalsegmentet 10

Velg vifte i forhold til normal driftstilstand

Motor & VFD combined efficiency Velg viftemotor i forhold til normal driftstilstand 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 0.73 kw (1 hp) 7.3 kw (10 hp) 73 kw (100 hp) 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 r, Fraction of maximum flow rate 3-fase motorer AC motor med direktedrift

SFP og energibruk P p V p n 12 k1 v k2 V 2 SFP tot V P Blir mindre ved lave luftmengder!

Fraction of max SFP SFP og VAV SFP e N i 1 N i 1 Pi q v, i t t i i N i 1 SFP N i 1 q e, i v, i q v, i t i t i 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 Poor Normal Good Ideal r ² 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9 1 r, Fraction of maximum flow rate

SFP og energibruk til vifter? m³/h Luftmengde m² 1h 3600s SFP kw m³/s Driftstid h yr kwh Energibruk m² yr

SFP og energibruk ved r=0,6? CAV m³/h 10 m² 1h 3600s 2 kw m³/s 3000 h yr 17 kwh m² yr Dårlig styring konstant trykk m³/h 6 m² 1h 3600s kw 2 m³/s 3000 h yr 10 kwh m² yr Ideell styring m³/h 1h 6 m² 3600s 0,8 kw m³/s 3000 h yr 4 kwh m² yr

Fraction of max SFP SFP og VAV 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 Poor Normal Good Ideal r ² 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9 1 r, Fraction of maximum flow rate Kontroll av kapasitet Kontroll av energieffektivitet

Behovsstyrt inneklima Hvorfor? Ulike systemløsninger Romregulering Beskrivelse-kontroll-SD anlegg Mads Mysen Solstrand 02.02.2011 18

19

20

Digital Behovsstyrt Ventilasjon 21

Variable Air Supply Diffusor 22

VASD - Variable Air Supply Diffusor Innebygd måling, styring, sensorer Luftmengde Åpningsgrad Romtemperatur Kanaltemperatur Bevegelse IR-Link - fjernavlesing

Ideell løsning for konvertering fra CAV- VAV 24

Behovsstyrt inneklima Hvorfor? Ulike systemløsninger Romregulering CO2 Beskrivelse-kontroll-SD anlegg Mads Mysen Solstrand 02.02.2011 25

Romregulering- Sensorer Temperatur Tilstedeværelse CO2 VOC dokumentasjon? Kunstig nese 26

[CO 2 ] 1400 1200 1000 800 600 400 200 Combined CO 2 and temperature control Constant CO 2 control 0 18 20 22 24 26 Dry bulb air temperature in the breathing zone [ o C] 27

CO2- Sensorer Komfortventilasjon - (NDIR) ikke dispersive infrarøde sensorer Beer-Lamberts lov: IR-lys med bølgelengde 4,26 µm dempes proporsjonal med tettheten av CO 2 -molekyler i luften Kilde: Wuhan Cubic Optoelectronics Co.,Ltd? 28

Styring med sensorer Konsentrasjonen i uteluft varierer mellom 330 og 420 ppm (lokalisering, årstid, lufttrykk og temperatur). CO 2 -nivået - høyest vinterstid Behovsstyrer etter en kontinuerlig målt differanse mellom CO 2 -nivå ute og inne (500 ppm) Uteføleren bør stå i tilnærmet samme termiske miljø som inneføleren Bruker man sensorer som selvkalibrerer må inne- og ute-sensorer være av samme type og ha samme selvkalibreringsprosedyre. 29

Sensorer Sensitive - teknologi og materialvalg Målenøyaktigheten påvirkes over tid- kalibrering Effekten av aldring av lyskilde og elektronikk avh måleprinsipp, materialvalg og omgivelser. Fleste sensorleverandører angir en levetid på 15 år 30

Sensorteknologi Single-lamp single wavelength Dual-lamp single wavelength Single-lamp dual wavelength Single-lamp triple wavelength 31

Hvordan sikre sensorkvaliteten? Kilde: Wuhan Cubic Optoelectronics Co.,Ltd? 40 % av 208 sensorer hadde for stort avvik 15 sensortyper ingen var iht egen spesifikasjon CO 2 -styring fungerer, men kan blir bedre! Data ikke sammenlignbar 32

Hvordan sikre sensorkvaliteten? Sammelignbare data standard 3dje parts dokumentasjon Krav til måleusikkerhet Bruke måleusikkerheten ved luftmengdestyring Nattkontrollere med SD-anlegget 33

CO2-sensorer - Nattkontroll Ved overlevering eller mistanke om for stort avvik: Kjør ventilasjonsanlegg natt til stabil verdi = uteluftnivå For stor måleusikkerhet enten utbedre sensorer eller øke luftmengden Økt energikostnad og danner grunnlag for evt erstatningskrav mot sensorleverandør. Må stilles krav til måleusikkerhet ved uteluftnivå 34

Behovsstyrt inneklima Hvorfor? Ulike systemløsninger Romregulering Beskrivelse-kontroll-SD anlegg Mads Mysen Solstrand 02.02.2011 35

Rask endring - oppdatert kompetanse Alle ledd: Bestiller rådgiver - entreprenør leverandør kontrollør drift myndigheter forskere Spesielt for skoler driftskompetanse Tips: Velg en rådgiver som gjennom referanseanlegg dokumenterer god kompetanse på behovsstyring 36

Beskrivelse-Kontroll-Drift Viktig for bedre funksjon Egen arbeidsgruppe 12 deltagere Fokus: Finne etterprøvbare og tydelige krav som bidrar til god funksjon koble mot øk. kompensasjon Beskrivelser av behovsstyrte ventilasjonsanlegg Kontrollrutiner og kontrollpunkter ved overlevering av behovsstyrte ventilasjonsanlegg Driftsrutiner for å opprettholde funksjonen til behovsstyrte ventilasjonsanlegg 37

Krav dynamiske systemer Viktige funksjoner logges/kan kontrolleres (vifteeffekt, spjeldstillinger) Tilfredsstille maksimal samtidighet og fungere optimalt i normalområde. Ikke unødvendig struping langs kritisk vei 39

Ansvar Ved innkjøp: Klar ansvarsplassering Systemleveranse Funksjonsleveranse Performance Contracting Ved drift av skoler: Drifts- og vedlikeholdssansvar som ikke er underlagt skolens adminstrasjon (fokus på pedagogiske mål) 40

Momenter beskrivelse Krav SFP i to driftssituasjoner/sfp-bane Definere SFP Minst et VAV-enhet/sonespjeld- er maks (80-90%) åpen til enhver tid Kommunikasjon/felles grensesnitt SD-anlegget Logge viktige driftsparametre (vifteeffekt, luftmengder spjeldstillinger, behov) Krav til VAV-enheter målenøyaktighet avh av sensor Samordnet funksjonstesting egen post Krav til spjeldstillingsområde 41

Momenter beskrivelse Regulerbare enheter utstyres med kontakt for anslutning for SD-anlegg og mobilt avlesningsutstyr CO2-sensorer måleusikkerhet levetid kalibreringsprosedyre ute-inneføler styring (krav måleusikkerhet) plassering 42

Funksjonstesting av Formål: sikre at anlegget fungerer variabel belastning Eliminere produkt/signal/kablingsfeil Er totalluftmengden tilfredsstillende? Får alle rom riktig maksimal og minimal luftmengde ved normale driftstilstander Arbeider VAV-spjeld i gunstige spjeldposisjoner SFP iht krav Sett av tid! Ha en på forhånd avtalt økonomisk konsekvens for entreprenør ved eventuelle avvik fra krav, for eksempel relatert til økt energikostnad gjennom driftstiden 43

Momenter i overleveringsprotokoll Kontroll av SFP-verdi ved definerte driftstilstander Anlegget tvangskjøres balansert til maks luftmengde For anlegg med %dimensjon av maks må luftfordeling defineres Hovedluftmengder måles (leses av) Vifteeffekter leses av eller måles - SFP beregnes Anlegget tvangskjøres balansert til redusert luftmengde Hovedluftmengder måles Vifteeffekter leses av eller måles - SFP beregnes 44

Momenter i overleveringsprotokoll Kontroll av spjeldstillinger og rom/sone-luftmengder Anlegget tvangskjøres til nesten maks luftmengde Min og maks luftmengde og spjeldstilling måles og noteres i hvert rom/sone Anlegget tvangskjøres til redusert/min luftmengde Min og maks luftmengde og spjeldstilling måles og noteres i hver sone Kontroll endring viftepådrag ved endring av behov i rom/sone 45

Momenter for å sikre god drift Utnytte SD-anlegget, evt fjernavlesning Nattkontroll av CO2-sensorer alarm Dokumentere inneklima i alle rom (CO2 og temperatur) Feilsøke med SD-anlegget alarmer og tiltaksliste ved alarm/feil Rutine for kontroll av regulerende enheter med tilgjengelig mobilt avlesningsutstyr Enkelt å kontrollere og skifte alle bevegelige og regulerende komponenter (noen på lager) 46

Fraction of max SFP Oppsummert - bedre behovsstyring Plassere ansvar + etterprøvbare krav SFP Tydelig definisjon To kontrollnivåer CO2 Delta CO2 500 ppm Sensorkvalitet - måleusikkerhet SD-kontroll 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 Poor Normal Good Ideal r ² 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9 1 r, Fraction of maximum flow rate 47