UTSLIPP AV METAN OG NMVOC FRA SOKKELINNRETNINGER. Frokostseminar i Miljødirektoratet 21 november Ved/Geir Husdal, add novatech as

Like dokumenter
Delrapport 3B Tiltaksmuligheter og reduksjonspotensialer

Sammendragsrapport M Kaldventilering og diffuse utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Utarbeidet for Miljødirektoratet

Delrapport 1 Kartlegging av utslippskilder

Delrapport 2 Utslippsmengder og kvantifiseringsmetodikk

Mongstad raffineriet. Open

Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel

Delrapport 4 Kontrollsjekk av beregningsmetoder for diffuse utslipp og smålekkasjer

Delrapport 3A Forslag til beste tilgjengelige teknikker (BAT)

Kartlegging av utslippskilder og gjennomgang av måleog beregningsmetoder

CO 2 reduksjoner - StatoilHydro

Utslipp fra Ormen Lange Landanlegget 2007

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015

Årsrapportering til Miljødirektoratet Hammerfest LNG landanlegg AU-HLNG-00004

Produksjon på Norne Endring av krav til lasting av råolje

Årsrapportering til Miljødirektoratet Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Rapporteringskrav ved bruk av CMR-modellen for bestemmelse av utslippsfaktorer for fakkelgass

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Utslipp fra Ormen Lange Landanlegget A/S Norske Shell. Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD)

Vedtak om endring av krav til VOC-utslipp ved lagring på Skarv

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

A /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2014

Kraft fra land til Utsirahøyden. En alternativ beregning utført for Energi Norge

Utslipp fra Ormen Lange Landanlegget A/S Norske Shell. Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD)

Utslipp fra Ormen Lange Landanlegg 2013

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Endring av krav til utslipp av flyktige organiske forbindelser ved lasting av råolje til skip offshore Jotun

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Årsrapport ytre miljø 2006

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

For hver kildestrøm CMR-modellen benyttes for skal dokumentasjonen minst inkludere følgende informasjon relatert til det aktuelle rapporteringsåret:

OD -seminar. Klimakur 2020

Petroleumsvirksomheten og miljøet

STORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS

Konferanse om bærekraftig utvikling

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og oppfølging for Gassco Kårstø

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Årsrapportering til Miljødirektoratet Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00067

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Tillatelse etter forurensningsloven

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

N-4065 Stavanger Norway

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Petoro Årsrapport 2012 Kapittelnavn. Årsberetning. Ytre miljø 2013

DEL A INNLEDNING TIL VEILEDNING OG STØTTEDOKUMENTER

Vedtak om midlertidig unntak fra krav om bruk av nmvocreduserende teknologi ved lagring av råolje på Heidrun B

Slam karbonbalanse og klimagasser

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

Vurdering av samordnet kraftforsyning

Utfyllende om konseptet

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for Noretyl AS

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Tillatelse etter forurensningsloven

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Forebygging av akutte utslipp i prosjekterings- og designfase - Eksempel fra Goliat. Ole Rekdal HSEQ Manager Goliat Project

Gass-verdikjeden i et nøtteskall

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Hydrokarbonlekkasjer hva har industrien gjort og hva gjør vi for å redusere antall hendelser?

Virksomhet: Esso Norge AS, Slagentangen Bedriftsnummer:

Årsrapport 2011 Vale AU-DPN OW MF-00112

Landanlegg. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

NOx-fondets støtteordning

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Grane - StatoilHydro

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17.

Virksomheten skal kunne dokumentere og fremlegge usikkerhetsberegninger for aktivitetsdata ved inspeksjon.

SAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Tillatelse etter forurensningsloven til pilotanlegg for energigjenvinning av CO-gass - Eramet Norway AS avd. Sauda

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for BKK Varme AS

Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Risikonivå i petroleumsvirksomheten. Akutte utslipp Norsk sokkel

Norske Skog Skogn 7620 SKOGN. Vedtak om godkjennelse av rapport for kvotepliktig utslipp i 2006 og fastsettelse av gebyrsats.

Karbonfangst, transport og lagring

Fra Industriutslippsdirektivet (IED) til norske forskrifter. Høringsmøte mandag 9. september 2013

Last ned Norsk olje og klima - Helge Ryggvik. Last ned

Last ned Norsk olje og klima - Helge Ryggvik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk olje og klima Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Lokal luftkvalitet og industri. Bente Rikheim, Industriseksjon 1 Pål Amdal Magnusson, seksjon for transport og luftkvalitet

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Vedtak om godkjennelse av rapport for kvotepliktige utslipp i 2007 og fastsettelse av gebyr for Naturkraft AS

Utfordringer på norsk sokkel

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Formålstjenlige risikoanalyser 16. november 2016

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Transkript:

UTSLIPP AV METAN OG NMVOC FRA SOKKELINNRETNINGER Frokostseminar i Miljødirektoratet 21 november 2016 Ved/Geir Husdal, add novatech as

Hovedemner Bakgrunn og formål Metode Hva vi har lært 3

Hvorfor utslipp av metan og NMVOC fra sokkelinnretningene? Dette er utslipp av hydrokarbongass (hovedingrediens i naturgass) Deles i og rapporteres som metan og NMVOC (Non Methane Volatile Organic Compounds = C 2 +) Forekommer på alle anlegg som prosesserer olje og naturgass 3 grunner til utslipp fra innretningene Uforbrent naturgass fra gassturbiner, dieselmotorer, fyrte kjeler, gassfakler Utslipp ifm. bøyelasting av olje på sokkelen Direkteutslipp av hydrokarbonholdig gass 4

Årsakene til utslippene To hovedgrupper: 1. Prosessrelaterte utslipp ( venter /ventileringspunkter) Utslipp som er planlagt ved konstruksjon av innretningen Er avgasser fra diverse prosesser og operasjoner Noen avgasser består av ren naturgass, andre av naturgass blandet med andre gasser En rekke potensielle utslippskilder Utslipp skjer gjennom lokale venter og gjennom felles venter Utslipp fra enkelte kilder kan elimineres, fra noen bare reduseres, og fra enkelte er det lite eller ingenting en kan gjøre 2. Lekkasjer / diffuse utslipp Uplanlagte (og uungåelige) utslipp Kan reduseres, ikke elimineres 5

Bakgrunn for prosjektet Eksisterende kvantifiseringsmetoder var lite presise: Etablert i 1993 Dekket ikke alle utslippskilder Tok ikke hensyn til at enkelte kilder består av delkilder der avgassproblemene kan løses på forskjellig måte Upresise og i noen tilfeller uriktige beregningsmetoder Behov for mer presise og troverdige beregningsmodeller og riktigere utslippsdata Få bedre oversikt over mulighetene for reduksjon av utslippene 6

Hovedemner i prosjektet Kartlegge utslippskildene Vurdere og eventuelt revidere kvantifiseringsmetodene De fleste utslippskildene krever kildespesifikke metoder Utarbeide reviderte utslippsdata Foreslå BAT (best tilgjengelige teknikker) Vurdere tiltaksmuligheter og reduksjonspotensialer Sjekke beregningsmetoder for diffuse utslipp og smålekkasjer 7

Gjennomføring Prosjektoppstart oktober 2014 Detaljert gjennomgang av 15 innretninger Spørsmålsliste til de resterende 53 innretninger Prosjektet ferdigstilt i april 2016 Prosjektet dokumentert i 5 delrapporter og en sammendragsrapport Oppdraget gjennomført i nært samarbeid med myndighetsetater og industrien Arbeidsgruppe med repr. Fra MDir, OD, Petil, Norsk olje og gass og ni operatørselskaper 8

Viktige funn - Utslippskilder Totalt 47 potensielle utslippskilder og delkilder ble identifisert Viktig å splitte noen kilder opp i delkilder fordi avgassen kan håndteres forskjellig fra forskjellige delkilder under samme hovedkilde Kun noen få kilder forekommer på alle innretninger De fleste innretningene har bare et fåtall av de potensielle utslippskildene 9

Kvantifiseringsmetoder Kvantifisering av direkte hydrokarbonutslipp er ikke enkelt Kildespesifikke metoder må stort sett benyttes Fordi de prosesstekniske forhold avviker fra kilde til kilde «Riktige»/troverdige utslippsdata krever bruk av et omfangsrikt bibliotek av kvantifiseringsmetoder. Noen metoder kan være komplekse. Generelle kvantifiseringsmetoder anbefalt for de fleste utslippskilder Måling/prøvetaking Prosess-simuleringer/bruk av spesialprogrammer Utnytte registrerte måledata Registrering av hendelser (for ikke-kontinuerlige utslipp) Leverandørdata For et lite antall utslippskilder er innretningsspesifikke metoder anbefalt. For kilder med lite bidrag anbefales påslagsfaktor 10

Utslippsestimat (fordelt på utslippskilder) Hovedkilde: Metan (tonn/år) NMVOC (tonn/år) VOC (tonn/år) % av total Tørre kompressortetninger 2 500 1 100 3 600 18 % Fellesvent (som måles) 1 950 1 350 3 300 17 % Produsertvannhåndtering 2 300 600 2 900 15 % HC spyle og teppegass 1 100 1 300 2 400 12 % Gasslekkasjer 1 250 950 2 200 11 % Fakkelgass som ikke brenner 1 500 600 2 100 11 % Glykol regenerering 550 1 000 1 550 8 % Kompressor Tetningsolje 900 300 1 200 6 % Andre kilder 300 250 550 3 % Total 12 350 7 450 19 800 100 % Reelle tall vil først foreligge i 2018 (utslipp for 2017) 11

Usikkerheter Usikkerhetene i det presenterte estimatet antas å være høyere enn i fremtidige data rapportert etter de foreslåtte metoder Fordi en ikke har hatt grunnlag for å benytte disse for alle kildene og innretningene Desidert størst usikkerhet knyttet til gasslekkasjer Utslippsestimatet: kanadiske faktorer Følsomhetsberegning: etter NS 15446: 6 ganger høyere ved bruk av defaultfaktorer Ny foreslått metode: OGI «leak/no leak». Kan tidligst tas i bruk for 2017 For andre kilder er usikkerhetene mindre, men neppe under noen 10-talls % for flere av de større utslippskildene 12

Hva betyr usikkerhetene? Sammenligning Metan (tonn/år) NMVOC (tonn/år) Rapporterte utslipp 2015 (tonn/år) Gammel metode 22 400 13 300 Estimerte utslipp 12 350 7 450 Estimerte utslipp - Lekkasjer etter NS 15446 18 200 11 900 Usikkerheten virker begge veier: Den totale usikkerheten er lavere enn summen av bidragsyterne. I flere av de foreslåtte metoder inngår konservative forutsetninger Det er like viktig å ha kvantifiseringsmetoder som gir riktige og konsistente trender over tid som å minimalisere usikkerheten hos de enkelte bidragsytere. 13

Utslippstallene i perspektiv Estimatet over metanutslipp tilsvarer: Ca. 2% - 3% av klimagassutslippene fra norsk oljevirksomhet, målt i CO 2 -ekvivalenter Utslippene av metan og NMVOC utgjør: Ca. 0,02% - 0,03% av gassproduksjonen på norsk sokkel i 2015 (117 mrd Sm 3 ) 14

Muligheter for reduksjon av utslippene Utslippene fra en rekke potensielle kilder / delkilder kan teoretisk elimineres ved: Resirkulasjon og gjenvinning av hydrokarbonrike avgasser. Bruk av riktig gass til Tetningsgass i gasskompressorer Spyle- og teppegass Smarte tekniske løsninger Slike løsninger er valgt for en rekke innretningene i drift i dag. Relativt enkelt å implementere på nye innretninger Kostbart å bygge om eksisterende innretninger Men utslipp fra noen kilder kan ikke elimineres, i beste fall reduseres 15

Reduksjonspotensialer og mulige mål Reduksjonspotensial fra eksisterende innretninger (samlet): Teoretisk potensial: Ca. 2/3 av utslippene Praktisk potensial: Mindre enn teoretisk potensiale, bla. avhengig av tiltakskost på de enkelte innretninger Nye innretninger: Maks utslipp: 10 tonn (metan + NMVOC)/år pr innretning bør være oppnåelig (kanskje bortsett fra lekkasjer). Høyere utslipp må forventes fra FPSO er. Ytterligere reduksjoner utover dette anses vanskelig 16

Oppsummering Alle sokkelinnretningene kartlagt. 47 potensielle lekkasjekilder identifisert. Nye og mer konsistente kvantifiseringsmetoder etablert for alle kilder Nye oppdaterte utslippsestimater indikerer noe lavere utslipp enn tidligere rapportert Nye oppdaterte utslippsdata vil bli rapportert for rapporteringsåret 2017 Usikkerheter vurdert kvalitativt. Må leve med usikkerheter på flere 10-talls % i fremtiden, men vesentlig bedre enn tidligere Utprøvd teknologi for eliminering av utslippene fra flere kilder foreligger. De fleste nye innretninger bør kunne bygges slik at utslippene av metan og NMVOC samlet kan komme ned mot 10 tonn/år pr. innretning, med usikkerhet knyttet til de diffuse utslippene. For FPSO er vil et slikt mål være svært vanskelig, men maks. 30 tonn/år bør være oppnåelig. Reduksjon av utslippene fra eksisterende innretninger vil kreve ombygginger og kan bli kostbart. 17

Takk for oppmerksomheten! 18