Innhold 1. Hva er trådløse nettverk?... 5 1.1. Muligheter og utfordringer med trådløse nettverk... 5 1.2. Hvordan fungerer trådløse nettverk?... 5 1.3. Rekkevidde... 6 1.4. IEEE-standarder... 6 1.5. Kompatibilitet... 6 2. Utstyr i et trådløst nettverk... 8 2.1. Basestasjon... 8 2.2. Klient... 8 2.3. Krav til basestasjoner... 8 3. Hvordan planlegge et trådløst nett?... 11 3.1. Kartlegg behovene... 11 3.2. Plassering og dekning NB! Med eksempel... 11 3.3. Sikkerhet... 15 3.4. Nettverkets infrastruktur... 15 3.5. Sjekkliste planlegging... 15 3.6. Utstyrsliste og krav til utstyr... 15 4. Installasjon... 16 4.1. Konfigurasjon av ruter/svitsj... 16 4.2. Kabling av infrastruktur... 16 4.3. Innkjøp av utstyr... 16 4.4. Montering av basestasjonene... 16 5. Administrasjon av trådløsnettet... 17 5.1. Kjenn ditt eget nettverk... 17 5.2. Overvåk systemene aktivt... 17 5.3. Sørg for god brukeradministrasjon... 17 5.4. Administrasjonsverktøy... 17 6. Lenker til kilder for mer informasjon... 18
Om UNINETT ABC UNINETT ABC veileder norsk utdanningssektor om IKT og teknologivalg på vegne av Kunnskapsdepartementet (KD). UNINETT ABCs veiledningstjeneste er et gratis og leverandørnøytralt tilbud til alle offentlige og private aktører som jobber med IKT i utdanningen. Mer informasjon om UNINETT ABC finner du på vårt nettsted www.uninettabc.no. Om dette heftet IKT som pedagogisk verktøy i skolen er i rask utvikling og endring. Det er også oppfatningene om hvordan vi best skal organisere elevene og skolen for å oppnå optimal læring. Det har bidratt til økt fokus på trådløse nettverk. Dette temaheftet skal gi skoleledere, skoleeiere og andre beslutningstakere en innføring i trådløse nettverk, og hva som er viktig å tenke på for å planlegge, installere og administrere et trådløst nettverk. Kapittel 1 gjør rede for hva som kjennetegner et trådløst nettverk, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i trådløse IKT-løsninger i skolen. Kapittel 2 gir en oversikt over hva slags utstyr som kreves i et trådløst nettverk. Kapittel 3 forteller hvordan dere kan planlegge et slikt nettverk med utgangspunkt i de behovene og ønskene dere har. Kapittel 4 gir innblikk i hvordan installere et trådløst nettverk. Kapittel 5 gir tips om hvordan dere best kan administrere nettverket. 1. Hva er trådløse nettverk? Med begrepet trådløse nettverk mener vi all form for datakommunikasjon som foregår uten kabel, men ved hjelp av radiobølger. Denne teknologien gjør at du kan koble en datamaskin til skolens nettverk uten å plugge inn en nettverkskabel. 1.1. Muligheter og utfordringer med trådløse nettverk 1.1.1. Muligheter Trådløse nettverk gir nye muligheter, og er derfor blitt veldig populære. Effektivt: Du får frihet til å velge den arbeidsplassen som er mest hensiktsmessig i øyeblikket, siden du ikke trenger å sitte i en datasal eller på et kontor for å ha nettverkstilknytning. Denne mobiliteten gjør ansatte og elever mer effektive i arbeidet, i tillegg til at det frigjør dataressurser og datarom. Tilgjengelig: Du kan ha nettverkstilknytning (og dermed også internett) der et kablet nettverk ikke fungerer eller er uhensiktsmessig for eksempel om bygningsmasse og vanskelig tilgjengelighet gjør det umulig eller uforholdsmessig dyrt å bruke kabel. Rimelig vedlikehold: Du reduserer vedlikeholdskostnadene. Å vedlikeholde fysiske nettverk, kabler, punkter i veggen og lignende er ofte svært kostbart. Trådløst nettverk vil dessuten gi signaler om at skolen er fremtidsrettet, moderne og følger med på teknologitrendene. For noen skoler og kommuner er dette viktige signaler både politisk og med hensyn til opplæringsmiljøet. 1.1.2. Utfordringer Til tross for mange fordeler, bør trådløse nettverk likevel kun være et supplement til, og ikke en erstatning for, et kablet nettverk. Lavere kapasitet: Kapasiteten til trådløse nettverk er langt mindre enn i kablede/fysiske nettverk, og dette gir betydelig lavere hastighet. Det betyr at det kan gå tregt å laste ned store filer. Tunge oppgaver legger dessuten beslag på store fellesressurser, slik at det går ut over andre brukere. Støy og hindringer: Trådløse nettverk er basert på radiobølger. Dermed er de også utsatt for de samme problemene som radiobølger med hensyn til støy og hindringer. Trådløse nett kan bli forstyrret av interferens/støy, eller fysiske hindringer som tak og vegger spesielt av massive materialer som betong eller mur. Sikkerhet: Trådløse nettverk sender signaler som rekker langt og flyter fritt. Derfor må de sikres mot avlytting og misbruk i mye større grad enn hva som er nødvendig for kablede nettverk. Brukerkapasitet: Trådløse nett har et mye lavere tak på antall brukere enn fysiske, kablede nett. 1.2. Hvordan fungerer trådløse nettverk? For at en datamaskin skal kunne kommunisere med et trådløst nettverk, må den ha et trådløst nettverkskort. I dag blir de aller fleste bærbare datamaskinene, og i større grad også stasjonære maskiner, solgt med et trådløst kort innebygd i maskinen. Et slikt kort er utstyrt med en antenne som kan kommunisere med trådløse basestasjoner, som igjen videreformidler signalene fra det trådløse nettverket til det kablede nettverket (se kapittel 2). 4 5
1.3. Rekkevidde Radiobølger, som trådløse nettverk er basert på, er sårbare med hensyn til støy og hindringer. Noe som også begrenser rekkevidden til trådløse nett er styrken på signalene som sendes ut, både fra det trådløse nettverkskortet i PC-en og fra basestasjonen. Ved fri sikt beregner vi vanligvis en rekkevidde på omtrent 20 meter innendørs, og på 150-200 meter utendørs. 1.5.3. Wi-Fi-sertifisering Wi-Fi Alliance er en interesseorganisasjon som skal sørge for god kompatibilitet mellom ulike 802.11-produkter. Et produkt som er Wi-Fi-sertifisert skal dermed kunne benyttes på en rekke 802.11-standarder og tilfredsstille bestemte sikkerhets- og multimediakrav (se figuren under). Foreløpig er det valgfritt å ha støtte for standardene 802.11h og 802.11d, samt tjenestekvalitet/multimedia. Se alltid etter Wi-Fi-logoen på produkter dere skal investere i. 1.4. IEEE-standarder Markedet tilbyr en rekke produkter og standarder for trådløse nett. Likevel er det IEEE 802.11-standardene som er mest utbredt i trådløs sammenheng. De omfatter blant annet: IEEE 802.11 gir hastigheter på 1 eller 2 Mb/s. IEEE 802.11b en utvidelse av 802.11 som tilbyr hastigheter på 5,5 og 11 Mb/s. IEEE 802.11a gir hastigheter på opp til 54 Mb/s. Med denne standarden er det imidlertid vanskeligere å kontrollere det utstrålte signalet. Derfor blir den brukt kun med begrenset styrke innendørs. IEEE 802.11g utvidelse av 802.11b. En standardforbedring som tilbyr hastigheter på opp til 54 Mb/s. IEEE 802.11h introduserer utstyr som kontrollerer den utstrålte signalstyrken. IEEE 802.11TGn standard under utvikling (per mai 2006) for å oppnå hastigheter på minst 100 Mb/s. Når denne er ferdig, blir den hetende 802.11n. De mest utbredte standardene er IEEE 802.11b og IEEE 802.11g, som prismessig ligger på omtrent samme nivå. Om linjehastigheter Husk at linjehastighetene som blir oppgitt på nettverksutstyr (for eksempel 11Mb/s) er hastigheten brukt på det fysiske mediet, som for eksempel radiobølger, kobberkabler eller fiberledninger. Hastigheten tilsvarer ofte ikke den effektive, eller opplevde, ytelsen, som i mange tilfeller er mindre. Dette skyldes både at selve kommunikasjonen i trådløse nettverk krever mye båndbredde, og at ressurser, som båndbredde, deles mellom flere klienter. 1.5. Kompatibilitet 1.5.1. Dette er kompatibilitet Når vi sier at en standard er kompatibel med en annen, vil det si at de kan forenes de kan virke sammen. At en standard er bakoverkompatibel, betyr at utstyr av ny standard virker sammen med utstyr av en tidligere standard. 1.5.2. Bakoverkompatibilitet 802.11g bakoverkompatibel med 802.11b og 802.11, men ikke med 802.11a. I praksis betyr det at du ikke trenger å bytte ut 802.11b- eller 802.11-utstyr dersom du går over til den oppdaterte 802.11g standarden. Husk at hastigheten for kommunikasjonen blir bestemt av det svakeste leddet. I dette tilfellet vil det si utstyret av eldre standard. Derfor er det alltid smart å oppdatere hele nettverket med den nyeste standarden. 6 7
2. Utstyr i et trådløst nettverk Det finnes flere typer trådløst utstyr. De to mest vanlige er: Basestasjon Klient Du finner mer informasjon om andre typer utstyr i anbefalingen Innendørs trådløse nett i skolen. 2.1. Basestasjon 2.2. Klient Basestasjon kan også kalles aksesspunkt (engelsk: access point AP). Dette er en viktig enhet som (oftest) er koblet til det fysiske, kablede nettverket gjennom en nettverkskabel. Enheten har som oppgave å formidle signalene mellom det trådløse og det fysiske nettverket. En basestasjon kan behandle signaler fra mange trådløse klienter samtidig. En klient (engelsk: station adapter STA) er et trådløst nettverkskort som knytter seg opp mot en basestasjon for å få nettverksforbindelse. Trådløse nettverkskort kommer i mange varianter. Bærbare datamaskiner blir vanligvis solgt med innebygde trådløse kort. Nyere bærbare maskiner har kort av typen Mini PCI, mens korttypen PCMCIA finnes i eldre. Det finnes også trådløse nettverkskort for stasjonære datamaskiner; enten PCI-kort, som plasseres internt i den stasjonære maskinen, eller USB-kort som er eksterne og plasseres i en ledig USB-port. Trådløst nettverk: Stasjonær PC Det finnes også basestasjoner som støtter 802.11a. En slik basestasjon vil kunne gi mer kapasitet med tanke på en fremtidig utvidelse i form av antall brukere. Den er noe dyrere i innkjøp, som er årsaken til at denne modellen er lite utbredt. Det var, og er fremdeles, en del utstyr som ikke støtter denne standarden. Som standard på klientene er det i dag vanligst at man benytter 802. 11b/g. Enkelte kan få kjøpt 802.11a som ekstrautstyr, mens for andre produkter er det ikke tilgjengelig. Den viktigste forskjellen mellom b/g-standardene og 802.11a, er at de førstnevnte kan tilby 3 radiokanaler som basestasjonene kan operere på uten å forstyrre hverandre. 802.11a derimot, kan tilby flere. Dette gjør at man kan sette opp flere basestasjoner og tettere, noe som gjør at flere brukere kan benytte nettet samtidig. Om dere velger 802.11a må være en avveiningssak mellom økonomi og lite utbredelse på den ene siden, og behov for mer båndbredde med minst mulig støy på den andre. Dette med minst mulig støy kan være av spesiell interesse dersom man vet at det er mange andre trådløse nett med b/g-standard i området. Ved å bruke 802.11a er det mindre sannsynlig at en vil få like store problemer med støy. Man kan eventuelt inngå et kompromiss og skaffe seg utstyr som støtter både b/g-standardene og 802.11a ved fremtidige investeringer, så har man mulighet til utbedring av det trådløse nettet. 2.3.2. Støtte for VLAN VLAN står for Virtual Local Area Network, det vil si virtuelt lokalnettverk. Vi skal ikke gå dypt inn i denne typen nettverk her. Det er imidlertid viktig å være klar over at én og samme basestasjon kan brukes til å betjene flere ulike nettverk (VLAN). Dette er en hensiktsmessig løsning, fremfor å bruke én basestasjon for hvert enkelt nettverk. Med VLAN-støtte kan basestasjonen altså betjene flere nettverk. Husk at utstyret bør støtte IEEE 802.1Q-standarden. 2.3.3. Sikkerhet Tilgangskontroll og datakryptering er ekstra viktig ved trådløse nett. For å kunne bruke IEEE 802.1X for tilgangskontroll, må basestasjonen støtte denne standarden. I tillegg bør basestasjonen støtte en tilstrekkelig grad av datakryptering. Det betyr i praksis TKIP (Temporal Key Integrity Protocol) eller AES (Advanced Encryption Standard). Les mer om hvilken grad av sikkerhet det trådløse nettet ditt behøver i temaheftet Sikkerhet i trådløse nettverk og i anbefalingen Innendørs trådløse nett i skolen. 2 Mbit/s Router Basestasjon 2.3.4. Valg av kanal og signalstyrke Automatiske kanalvalg på basestasjoner blir sjelden optimalt, og få basestasjoner kan justere signalstyrken. Dette er viktige egenskaper ved basestasjonen. Hvis signalstyrken ikke kan reguleres, vil det nemlig garantert oppstå problemer i områder med høy konsentrasjon av basestasjoner. Husk derfor at basestasjonen bør støtte både valg av fast kanal og valg av signalstyrke for 802.11b/g. 2.3. Krav til basestasjoner Bærbar PC 2.3.1. Valg av standard 802.11b er uten tvil den mest utbredte standarden i dag. Derfor bør dere ha en basestasjon som støtter denne standarden. 802.11g er en utvidelse av 802.11b. Siden den økonomiske forskjellen mellom disse to er minimal, og siden 802.11g er bakoverkompatibel med 802.11b, har det i de fleste tilfeller liten hensikt å kjøpe en ren 802.11b-stasjon. Sats derfor på en 802.11g basestasjon. 2.3.5. Roaming Roaming gir klientene mulighet til å bytte basestasjon uten at brukeren merker det, for eksempel hvis han eller hun må flytte seg fra ett rom til et annet. Forutsetningen er at basestasjonene opererer på samme nettverk. Husk at produkter fra ulike produsenter sjelden kan roame på tvers. 2.3.6. Lastdeling Vanligvis vil en klient knytte seg til den tilgjengelige basestasjonen med sterkest signal og minst belastning. Enkelte klienter har programvare som ikke vurderer dette optimalt. Dermed kan det oppstå ulik belastning på de forskjellige basestasjonene. Med funksjonen lastdeling (load sharing) kan basestasjonene fordele klientene mellom seg etter antall og den enkelte klientens kapasitetsbruk. Vær oppmerksom på at lastdeling sjelden fungerer på tvers av produkter fra ulike produsenter. 8
2.3.7. Power over Ethernet (PoE) PoE betyr at basestasjonen får strømforsyning gjennom nettverkskablene. Dette er svært nyttig når en utplasserer basestasjoner, i og med at det da ikke blir nødvendig med stikkontakter i nærheten. Standarden IEEE 802.3af gjelder for PoE, men ikke alle produkter følger den ennå. 2.3.8. Administrasjonsgrensesnitt Ikke alle produkter har et godt og anvendelig administrasjonsgrensesnitt. Innhenting av data, endring av konfigurasjon og oppdatering av firmware bør foregå sikkert, effektivt og enkelt for en hel gruppe enheter. Sjekk derfor at utstyret du kjøper har et godt administrasjonsgrensesnitt. 2.3.9. Serviceavtale Defekt utstyr kan skape frustrasjon, og ikke minst være tidkrevende og kostbart. Sørg derfor for at utstyret er av god kvalitet og har gode referanser. En god serviceavtale kan være gull verdt. I tillegg er det smart å ha noen ekstra deler i reserve. 3. Hvordan planlegge et trådløst nett? Sørg for en grundig planlegging når dere skal bygge trådløst nettverk. På lang sikt vil det spare mye tid, og optimalisere resultatet. Når dere skal planlegge et trådløst nettverk, må dere ta to hovedhensyn: 1. Radiosignaler er begrensede ressurser, både med tanke på kapasitet og ytelse, og med hensyn til sårbarhet for støy, hindringer og annet som kan forstyrre rekkevidden. 2. En basestasjon må alltid dele sin maksimale kapasitet på antallet samtidige brukere. Hvordan den enkelte brukeren benytter/belaster basestasjonen, vil derfor påvirke de øvrige brukere. 3.1. Kartlegg behovene 3.1.1. Lett eller krevende bruk? I mange tilfeller vil en IEEE 802.11b/g basestasjon gi en tilfredsstillende ytelse. Det avhenger imidlertid i svært stor grad av hvordan nettet blir brukt. Lett bruk av web, og bruk av e-post og instant messenger (IM), er såpass lite krevende og tilfeldig belastende at mange kan bruke samme basestasjon uten å oppleve at det går tregt. Tung bruk som videooverføring, filnedlasting og fildeling kan derimot sluke hele kapasiteten. Derfor er det viktig å finne ut hva nettet skal brukes til. Som en tommelfingerregel kan vi si at en basestasjon med 5-6 samtidige brukere gir en opplevelse av god hastighet. 20-30 samtidige brukere er derimot å presse grensen til hva som er tilrådelig. 3.1.2. Spredte eller konsentrerte brukerområder? Er brukerne tilfeldig fordelt på et område (for eksempel i et vrimleareal eller i en kantine), vil få brukere belaste hver enkel basestasjon. Da kan det være hensiktsmessig å satse på få basestasjoner med maksimalt signal. Dersom det er mange brukere på ett sted (som i en datasal, et lærerværelse eller klasserom) lønner det seg å satse på flere basestasjoner i området, men med lavere signaleffekt. Husk at brukerne i størst mulig grad må ha samme oppkoblingshastighet. Dersom én bruker har dårligere signal og dermed lavere hastighet, vil dette også påvirke de andre brukerne. De må nemlig vente på tur mens den tregere klienten får overført sin data, før de selv kan sende noe. Dersom dere ønsker å prioritere noen former for trafikk fremfor andre og tilby Quality of Service (QoS), er det smart å sette en manuell begrensning på den dataraten brukerne har tilgjengelig. Hvilken datarate hver klient vil oppnå, avhenger av kvaliteten på det trådløse nettverkskortet og signalet. QoS filtrerer bort brukere med for dårlig utstyr eller signal, slik at klienter med god signal og høy datarate blir prioritert. 3.2. Plassering og dekning NB! Med eksempel Allerede tidlig i planleggingsfasen bør dere skaffe dere oversikt over den radiomessige dekningen. En slik kartlegging av hvilke arealer de ulike basestasjoner vil dekke, kalles gjerne site survey. I dette temaheftet velger vi å kalle det dekningskartlegging. OBS: site survey kalles radioplanlegging av dekningsareal i anbefalingen Innendørs trådløse nett i skolen. Dette er en relativt omfattende jobb, men målingen gir en god pekepinn på hvor basestasjonene bør plasseres. 3.2.1. Dekningskartlegging Dette trenger dere For å utføre en slik dekningskartlegging, trenger dere gode plantegninger av bygningen(e) som skal dekkes, minst én basestasjon, men det beste er om du har tre stykker, en klient (bærbar datamaskin) med programvare for å se signalstyrken (i dbm desibel med referanse til en milliwatt) til én eller flere basestasjoner. 10 11
Slik utfører dere kartleggingen 1. Velg basestasjon. Det er best med tre basestasjoner for 802.11b/g-standarden, men det fungerer fint med bare én også. 2. Sett basestasjonen(e) til maksimal sendereffekt. 3. Plasser basestasjonen(e) i én aktuell posisjon, helst høyt oppe og i rett vinkel i forhold til gulvet. Andre hensyn dere bør ta: - Konstruksjoner i bygningsmassen som kan forstyrre signalet (som betong, vinduer med metalliske belegg mot sola og hønsenetting i lette vegger). - Andre forstyrrelser som mennesker (med 60-70 % vann!) og mikrobølgeovner. Husk at dekningen sannsynligvis vil variere avhengig av om lokalene er folketomme eller ikke. Dette bør dere teste og eventuelt justere for. - Også metallflater, som whiteboards og luftekanaler, kan forstyrre signalet. Derfor bør ikke basestasjonen plasseres i nærheten av slikt. 4. Bruk den bærbare pc en med programvaren til å kartlegge hvor basestasjonen(e) gir dekning med ønsket minimumshastighet. Sett den akseptable grensen til -70dBm/- 75dBm, som gir en hastighet på ca 54Mbps. Lavere verdier er for dårlig. Alt over denne grensen er godt signal. 5. Foreta kartleggingen ved å flytte pc-en rundt i området til den måler den laveste terskelen på signalstyrken (-70dB/-75dB). Avmerk posisjonen(e) på plantegningen. Marker også hele arealet med akseptabel dekning. Flytt basestasjonen(e) deretter til nye posisjoner. Foreta måling, og merk av igjen. Glem ikke å tenke i tre dimensjoner, slik at dere også måler over og under basestasjonene. 6. Husk at dersom dere vil tilby roaming, må også områdene mellom rommene ha tilstrekkelig dekning. 7. Fortsett til hele området er kartlagt. 8. Foreta så kanalvalg og vurder styrken på sendereffekten for minst mulig støy. 3.2.3. Eksempel: Valderøy ungdomsskule Valderøy Ungdomsskule i Giske kommune hadde et ønske om å innføre trådløst nettverk på skoleområdet. I denne anledning ble det gjennomført dekningskartlegging av skolens 2 etasjer (ved å gå gjennom de åtte stegene nevnt over). Programmet NetStumbler ble benyttet. Figurene på neste side viser resultatet av kartleggingen. Resultat: Det anbefales 10 basestasjoner i alt 5 i hver etasje. Plasseringene er avbildet med/som trådløs signal symboler i rødt. Kanalvalgene er angitt som tall med rød skrift på tegningene. Basestasjonene må utstråle lavere enn makismal styrke, for å unngå interferens (støy) alt fra halv effekt til minimal effekt. Dette må justeres ved utplassering av basestasjonene. Det ble tatt noen hensyn ved gjennomføringen: Ikke alle skoleareal er ønsket med trådløs dekning, slik som kantine, gymsal og tekstil/ sløyd/keramikk. Ved plassering av basestasjoner er optimal trafikk-kapasitet i bestemte skoleareal vektlagt fremfor dekning av store areal. Det tilbys roaming. Antar bruk av PoE (Power over Ethernet) for basestasjonene. Utplassering av basestasjoner er utført med tanke på optimal dekning også ved oppgradering til 802.11a. Unngå interferens/støy Når et område krever flere og tette basestasjoner for å få best mulig dekning, er det fare for interferens/støy. For å unngå dette må dere vurdere styrken på sendereffekten og kanalvalg. Prøv dere frem ved å justere basestasjonens sendereffekt til minimum eller halvparten, og foreta målingene. Standarden 802.11b/g har mulighet for tre kanaler (vanligvis 1, 6 og 11). Sørg for at basestasjoner som sender på samme kanaler ikke er plassert nær hverandre. Dette skal dere vite etter kartleggingen Kartleggingen av dekningsareal skal ha gitt svar på: Hvor mange basestasjoner som trengs for å gi ønsket ytelse og/eller kapasitet. Den optimale plasseringen av basestasjonene. På hvilken radiokanal de forskjellige basestasjonene skal overføre signalene sine for å begrense forstyrrelser dem i mellom. Hvilken signalstyrke basestasjonene skal ha for å unngå forstyrrelser dem i mellom. 3.2.2. Utstyr som forenkler jobben Det finnes en mengde utstyr som forenkler kartleggingen av dekningsareal. I utgangspunktet kan den bærbare maskinen inneholde en hvilken som helst programvare som er i stand til å oppgi signalstyrken (helst i db) til basestasjonen(e) den registrerer. Eksempler på programvare som kan brukes er NetStumbler, som finnes både til Windows og Pocket PC, og Kismet for Linux. Begge er gratis programvare. Dere kan også bruke kommersielle produkter som AirMagnet, Ekahau, LANPlanner fra Wireless Valley nå overtatt av Motorola og Cisco Wireless Control System. Se hjemmesidene til de enkelte produktene for mer informasjon. 12 13
1. etg. 6 3.3. Sikkerhet Trådløse nettverk er potensielt usikre nettverk, og sikkerheten varierer stort. Noen nettverk er åpne og frie, mens andre har gjensidig identitetssjekking og beste form for kryptering. Det er svært viktig å ha oversikt over de ulike sikringsmetodene slik at dere kan velge riktig nivå. Dere må imidlertid også ha oversikt over hvilke behov dere har: Hva skal nettet brukes til, og hva skjer dersom uvedkommende får tilgang til nettet? Dette kalles definering av sikkerhetspolicy. Du kan lese mer om dette i UNINETT ABCs temahefte Sikkerhet i trådløse nettverk. 3.4. Nettverkets infrastruktur 1 11 Når dere har kommet så langt i planleggingsprosessen, skal dere kunne skissere en ønsket nettverksstruktur basert på kunnskapen dere har fått ved å gjennomgå punktene over. Ta også i betraktning det nåværende nettverket, og avgjør om det trenger forbedringer eller endringer. 11 Nå skal dere kunne plassere basestasjonene riktig med hensyn til ønsket dekning og bruk. Da gjenstår beslutninger om kabling og bruk av PoE, nødvendigheten av rutere, svitsjer osv. 1 Forbindelsen til internett går via en ruter som kan betjene flere nettverk. Dere må også velge om dere skal bruke VLAN (Virtual LAN). I så fall vil trafikken fra de forskjellige nettverkene samles i en VLAN- beholder, før de overføres til svitsj, som pakker ut trafikkstrømmene og fordeler dem til de ønskede nettverksportene. 2. etg. 1 6 Til tross for at det kan virke praktisk å sette trådløse basestasjoner på samme nettverk som andre bruksnett, er det ikke anbefalt. Husk derfor at dere bør definere et eget nettverk for trådløsnettet. 3.5. Sjekkliste planlegging 1 11 Under planleggingsprosessen skal dere ha skaffet dere kunnskap om: Hvilket kapasitetsbehov dere har. Basestasjonenes dekningsområder. Teknologivalg for basestasjonene. Sikkerhetsbehov. Ønsket nettverksstruktur. 6 På basis av denne kunnskapen er dere nå i stand til å utforme Krav til basestasjonene. Utstyrsliste. 3.6. Utstyrsliste og krav til utstyr Merk: Fordelingen av basestasjonene mellom etasjene. De dekker motsatte sider av bygningen. Dette er spesielt godt fremtredende i venstre fløy. Årsaken er at basestasjonene dekker også 3-dimensjonelt, altså opp og ned i etasjene, noe man må ta hensyn til. Plasseringen av basestasjonene for å mest mulig dekke gangene mellom rommene for å tilby roaming. Kanalvalg. Basestasjonene som sender på samme kanal, skal ikke stå nær hverandre. Når dere har gjennomført dekningskartleggingen og andre kartlegginger, skal dere være i stand til å lage en utstyrsliste. Den bør omfatte: Kabler Basestasjoner Ruter Svitsj Dere bør også ha besluttet hvilke krav dere vil stille til utstyret. Det gjelder først og fremst valg av standard, PoE, sikkerhet osv til basestasjonene. 14 15
4. Installasjon Ved oppsett av et mindre nett (3-5 basestasjoner), kan dere sannsynligvis gjøre mye selv. Blir nettet større, kan det være smart å få hjelp. 5. Administrasjon av trådløsnettet God administrasjon er viktig både for at alt skal fungere, og for å ivareta sikkerheten. Her finner du noen huskeregler for god administrasjon. 4.1. Konfigurasjon av ruter/svitsj Kontakt en tjenesteleverandør dersom dere ikke har erfaring med konfigurasjon av ruter/svitsj. Leverandørene kan tilby alle tjenester som opplegg av nettverkskabling og strøm, og konfigurasjon og montering av basestasjoner, i tillegg til å konfigurere ruter/svitsj. Husk imidlertid at ikke alle leverandører er like dyktige og erfarne på større installasjoner. Sjekk grundig at firmaet har riktig kompetanse og erfaring på de aktuelle oppgavene. Be om referanser, og sjekk erfaringene til disse referansene. 4.2. Kabling av infrastruktur 4.2.1. Hva slags kabel? Til basestasjonene brukes det kabler/ledninger som tilsvarer minst Cat5-kvalitet. Disse kablene inneholder fire par ledere (wire). For å unngå mye kabling, kan denne typen ledning deles i to, slik at det kobles to enheter til den (hver enhet får dermed to par hver). Dersom dere skal bruke PoE (Power over Ethernet), kan dere ikke dele ledningen, men må bruke hele. Grunnen er at ledningen skal føre både datastrømmen og strømforsyningen. 4.2.2. Hvor legge kabelen? Dere bør så langt det er mulig legge kablene/ledningene i sikrede kanaler og på steder som er utilgjengelig for uvedkommende. Dersom dere velger andre løsninger enn PoE, må dere sørge for å plassere strømuttak i nærheten av basestasjonene. 4.3. Innkjøp av utstyr Utstyrslista som dere satte opp under planleggingsprosessen, vil gjøre innkjøpet til en smal sak. Husk å sjekke følgende før dere handler: Hvilke anbudsregler gjelder? Kan dere benytte eksisterende innkjøpsavtaler? Tilfredsstiller alt utstyret de kravene dere har stilt? 4.4. Montering av basestasjonene 4.4.1. Hvor? Basestasjonene bør plasseres høyt og helst ute av syne. Dersom dere er utsatt for tyveri, kan dere vurdere å låse dem fast. Unngå å plassere basestasjonene tett ved eller i skjul bak metallflater som luftekanaler og whiteboards. 5.1. Kjenn ditt eget nettverk For å kunne vite når noe er galt, må dere også vite hvordan nettverket fungerer når det er i orden. Da må dere kjenne til den fysiske plasseringen av alt utstyr, nettverksadresser til alle basestasjoner, nødvendige passord, sikkerhetsmetoder og VLAN som er brukt, hvilke radiokanaler som er i bruk, og hvilke nye/konkurrerende basestasjoner som kan påvirke egne basestasjoner med hensyn til signalkvalitet/støy. 5.2. Overvåk systemene aktivt Sjekk jevnlig at basestasjonene virker og at de er på riktig sted, at konfigurasjonen i basestasjonen ikke er manipulert, for pirat-/nye/konkurrerende basestasjoner i nærmiljøet, bruksmønster og belastning for hver basestasjon. 5.3. Sørg for god brukeradministrasjon God og effektiv brukeradministrasjon sparer dere for arbeid og bedrer sikkerheten. 5.4. Administrasjonsverktøy Administrasjonsverktøy for nettverk hjelper administratorene med å forstå og drifte nettverket sitt. Det finnes en rekke forskjellige slike systemer, både kommersielle og åpen kildekode programvarer. Disse systemene gjør det lettere å ha oversikt og kontroll over nettverket. Hovedfokuset er på fem kategorier: Feiladministrasjon Konfigurasjonsadministrasjon Ytelsesadministrasjon Sikkerhetsadministrasjon Kostnadsadministrasjon 4.4.2. Test nettet Før basestasjonen monteres, bør den konfigureres for administrasjon via nettverket. Etter monteringen stiller dere inn kanalvalget etter planen. Foreta deretter en ny radioplanlegging av dekningsareal/måling av trådløsdekning. 16 17
6. Lenker til kilder for mer informasjon UNINETT ABCs anbefaling Innendørs trådløse nett i skolen http://www.uninettabc.no/dok/anbefaling_tradlostinnendors.pdf UNINETT ABCs temahefte Sikkerhet i trådløse nettverk: www.uninettabc.no/ IEEE-standardene: http://www.ieee.org/ Interesseorganisasjonen Wi-Fi Alliance: http://www.wifialliance.com/ Programvare som forenkler kartleggingen av dekningsareal Gratis progamvare: NetStumbler for Windows og Pocket PC: www.netstumbler.com. Kismet for Linux: www.kismetwireless.net. Begge er gratis programvare. Kommersielle produkter: AirMagnet: www.airmagnet.com. Ekahau www.ekahau.com. LANPlanner fra Wireless Valley/Motorola: http://www.motorola.com/enterprise/contentdir/en_us/enterprise/files/lanplanner.pdf. Cisco Wireless Control System: http://www.cisco.com/en/us/products/ps6305/index.html. 18