GigaCampus Trådløs Campus. Trinn 2. Fredag

Transkript

1 GigaCampus Trådløs Campus Trinn 2 Fredag Jardar.Leira@uninett.no

2 Dagens tidsplan 09:00 Start Repetisjon Kanaler og kanalvalg Aktiv og passiv stumbling Manuell site survey (praktisk) 11:00-11:30 Lunch Kanaler, effekt og posisjon ved HiÅ (konklusjon) (konklusjon) Interferenskilder Sporing av interferenskilder Hva b gjør med g Enterprise vs. billige basestasjoner Konfigruasjon av Cisco Q & A 14:30 / 15:00 Slutt 2

3 Repetisjon Gårsdagens lærdom: Basestasjonene på maksimal effekt kan dekke en hel etasje av en blokk. De fleste basestasjoner må ha minimum effekt. 2-3 basestasjoner pr. etasje for vanlig bruk. bruk. 1-3 basestasjoner pr. auditorium Store auditorium har tykke vegger som stopper signaler godt. 3-4 basestasjoner i allmuen 3-4 basestasjoner i biblioteket/lesesal 3

4 Case: To auditorier Bør ha maksimal kapasitet, dvs. flest mulig basestasjoner Ligger ved siden av hverandre med lett vegg som vegg som skille Signalet bør holdes innenfor rommene Ønsket løsning: Minst 3 a/b/g basestasjoner pr. basestasjoner pr. rom. (= 3 * 11/54Mbps b/g + 3 * + 3 * 54Mbps a). 4

5 Site survey 3 AP med min. Effekt (1mW) Dekker rommet men blør litt litt ut i fellesareal og naboauditoriet. 5 Konklusjon: AP fra det ene auditoriet vil kunne være synlig men svak svak ved naboauditoriet. Gjenbruk av kanaler mulig men men lengst mulig avstand. AP mot yttervegg for mest avstand fra fellesareal.

6 Plassering av basestasjoner basestasjoner De to tetteste basestasjonene basestasjonene representerer representerer alternative plasseringer for en og samme samme basestasjon, event en en supplerende basestasjon med a. 6

7 Kanaler og kanalplan 7

8 Kanalene på 2.4GHz Tillatte frekvenser er: GHz Dette gir total båndbredde: 83.5 MHz Disse er fordelt på 13 kanaler Hver kanal har en senter-frekvens hvor signalet signalet er sterkest (maksimal signalamplitude) signalamplitude) Det er 5 MHz mellom senter-frekvensen i hver hver kanal. Hver kanal har en båndbredde på 22 MHz 8

9 DSSS kanalplan grafisk 9

10 DSSS kanalplan Kanal ID Frekvens (MHz)

11 Standard b standarden definerer at det kraftigste kraftigste signalet ved senterfrekvensen skal skal reduseres minimum 30 db ±11MHz fra senterfrekvensen og 50 db ±22 MHz fra senterfrekvensen. 11

12 Praksis Standarden sier IKKE at signalet skal være 0 db db ±22 MHz fra senterfrekvensen, bare at den den skal reduseres 50dB. Det er generelt antatt at signalet er for svakt til å svakt til å forstyrre andre ±22 MHz fra senterfrekvensen En tilstrekkelig kraftig kilde kan fremdeles ha nok ha nok energi til å forstyrre kanaler et stykke stykke unna. Det er mulig å bli forstyrret i kanal 11 av noen på noen på kanal 1. Dette er noe av grunnen til begrensningen på på 100mW utstrålt effekt. 12

13 Spektrumanalysator 13

14 Sammenlikning 14

15 Praktiske kanalvalg Tommelfingerregel: Hold mest mulig avstand mellom kanalene kanalene man bruker. Sterkere signal krever lengere avstand. Det må være MINST 22 MHz mellom hver senterfrekvens. (Kanal (Kanal båndbredde / 2 x 2). Regnestykke: 2412MHz (Kanal 1) + 22MHz = 2.434MHz Nærmeste neste kanal etter: 6 Avstand 1-6: 25MHz 2437MHz (Kanal 6) + 22MHz = 2.459MHz Nærmeste neste kanal etter: 11 Avstand 6-11: 25MHz Kanal ID Frekvens (MHz)

16 4 vs 3 kanaler Hva med 1, 5, 9, 13? De som ikke har 12 og 13 kan bruke en av av de andre basestasjonene. Krever at radiosenderne har lav effekt slik at slik at effekten blir redusert tilstrekkelig før tilstrekkelig før neste brukte kanal. Man kan ikke kontrollere effekten hos klientene (enda). 16

17 Aktiv og passiv stumbling 17

18 Hva er stumbling? Å snuble over trådløse nettverk Utnyttes ofte til WarDriving, dvs. kjøre/sykle/gå kjøre/sykle/gå rundt å lete etter (og kartlegge) kartlegge) trådløse nettverk. Mange (gratis) verktøy tilgjengelig for alle OS. OS. 18 Eks: NetStumbler ( Win MiniStumbler ( Pocket PC WiFiFoFum ( Pocket PC Kismet ( Linux KisMAC (kismac.binaervarianz.de) Mac OSX

19 Aktiv stumbling Aktiv stumbling er når klienten spør etter basestasjoner. Klienten sender en broadcast probe og mottar mottar broadcast beacon fra basestasjoner basestasjoner innen rekkevidde. Både i broadcast probe og broadcast beacon beacon er det informasjon om f.eks. MAC, hastigheter, kryptering og SSID. Mottaker legger legger til informasjon om signalstyrke og støynivå støynivå ved mottak. broadcast probe blir sendt ut til alle kanaler, en kanaler, en etter en. 19

20 Passiv stumbling Passiv stumbling er når klienten ikke sender ut sender ut noe men bare står og lytter. Klienten hopper fra kanal til kanal og lytter typisk typisk etter (men ikke nødvendigvis begrenset til) begrenset til) broadcast probe og broadcast broadcast request. Klienten analyserer dataene for å danne seg et seg et bilde av situasjonen. Med passiv stumbling kan man også kartlegge kartlegge andre klienter. 20

21 Aktiv vs Passiv stumbling Mange basestasjoner kan konfigureres til å ikke ikke svare på broadcast probe som ikke inneholder korrekt SSID. ( passive mode / closed ) Noen basestasjoner svarer men med blankt blankt SSID. Klienten vil sende korrekte SSID i sin broadcast broadcast probe. En Aktiv stumbling vil ikke kunne avsløre SSID til SSID til et passivt WLAN. Passiv stumbling vil vil finne korrekt SSID hos klientene i det aktuelle aktuelle WLAN i stedet. 21

22 Monitor-modus For å kjøre passiv modus må trådløskortet være i være i stand til å sniffe. Krever å kunne settes i monitor modus. Svært skjeldent støttet i standard Windows- Windows-drivere. Ofte støttet i Linux drivere til samme kort. 3dje-parts leverandører av typisk sniffer software software på Windows leverer med proprietære proprietære spesialdrivere. (AirMagnet, AeroPeek, Sniffer Pro). Men lite gratis programvare tilgjengelig. Ethereal + monitormonitor-driver fra nevnte leverandører? 22

23 Manuell site survey 23

24 Hvorfor En erfaring man bør ha gjort seg for å bedre bedre forstå prosessen og hvordan trådløse trådløse radiosignal brer seg. Nødvendig å gjøre om man skal se omfanget av omfanget av sitt trådløse nett og gjøre en god god plan. (En basestasjons rekkevidde ved gitt gitt effekt er forskjellig fra bygg til bygg.) Fremdeles foretrukket metode av enkelte tilbydere av survey-tjenester. Det koster i tid men krever ikke kostbar software software 24

25 Hvordan PC med NetStumbler (NDIS-driveren) som kan kan observere signalstyrke i db. Sett basestasjonen til minimum effekt (1mW). (1mW). Plasser basestasjonen på EN aktuell posisjon så posisjon så reelt som mulig (høyde, vinkel...) vinkel...) Anta akseptabel grense på -70dB/-75dB. Dvs. En Dvs. En lavere verdi (f.eks. -85dB) er for dårlig. dårlig. Bruk plantegning og markeringstusj og marker marker yttergrensen for hvor en oppnår akseptabelt signal. Marker hele arealet innenfor grensen når målingen er ferdig. 25

26 Etterpå... Presenter resultatet. Vurder konsekvensen av effektreduksjonen fra effektreduksjonen fra max til min. Filosofer over at dette er normalt en prosess man prosess man gjør for HVER ENESTE basestasjon. 26

27 Eksempel HiOF En farge pr. kanal. Grønn stjerne er posisjon til aktivt punkt. 27

28 LUNCH 28

29 Kanaler, effekt og posisjon posisjon Hvordan løser vi dette for Høgskolen i Ålesund? Ålesund? Vi ser på plantegningene og lager en løsning for: løsning for: Posisjon Effekt Kanalvalg 29

30 Interferenskilder Ikke bg: Bluetooth FH Trådløs lyd/bilde Enkelte telefoner Div utstyr Konkurrerende installasjoner Rouge AP (bevisst, ulovlig oppsatte) Ad-hoc nettverk 30

31 Deteksjon/sporing For ikke bg trenger man en spektrumanalysator for deteksjon og peiling/triangulering eller sporing. For abg kan man bruke en vanlig PC med med noe software. F.eks. NetStumbler for å finne å finne Ad-hoc og AP men en passiv analysator analysator som f.eks. Kismet eller AirMagnet AirMagnet Analyzer for å finne klienter. 31 Peiling og triangulering kan gjøres med en direktiv antenne. Ved sporing følger man signalstyrken frem til til målet.

32 Ad-hoc Ad-hoc = mange-til-mange forbindelser mellom flere flere PCer. Ikke behov for AP. Alle PCer er klient og og AP samtidig. Kan vise seg å være den største interferenskilden i en interferenskilden i en skole. PCer med en viss type klient (les: WinXP) oppretter oppretter automatisk et Ad-hoc nett med samme SSID samme SSID som det nettet den ikke lenger finner. finner. Brukere er svært ofte uvitende til at de kjører Ad-hoc. Ad-hoc. Uvitende offer risikerer å koble seg opp mot en Aden Ad-hoc i stedet for skolens reelle nett og skjønner skjønner ikke hvorfor ikke nettverket virker. (Et mottiltak: Kjør 802.1X! ;-) 32

33 FINN_MEG Bruk en stumbler som f.eks. NetStumbler. Ett sted i bygget gjemmer det seg en Ad-hoc hoc bruker med SSID FINN_MEG. 33 Finn vedkommende! Møt her etterpå. (Tilsvarende øvelse v. annen skole: 3 minutter!) minutter!)

34 b vs g g standarden spesifiserer bakoverkompabilitet med b. Det er fremdeles mange klienter som kun har b har b (eks. PDAer, IP-telefoner, m.m.) Rene b-kort vil eksistere i mange år fremover. 34

35 Problem 1 Når noen bruker trege b så går det på på bekostning av tiden g har til rådighet rådighet for å sende data. Å sende over f.eks byte tar lengere tid ved tid ved 11Mbps enn ved 54Mbps Den som har 54Mbps må fremdeles vente på på den som har 11Mbps. 35

36 Problem b skjønner ikke OFDM-pakkene til g og vil derfor prøve å sende samtidig samtidig CDMA/CA fungerer ikke b g g skjønner CCK pakkene til b CDMA/CA fungerer g b Når g-nett får b-klienter så brukes brukes en beskyttelsesmekanisme g g enheter vil alltid sende en CTS-pakke i pakke i CCK-modulasjon (1Mbps) før alle OFDM- OFDM-modulerte pakker. Dette skjønner b b klinter og ligger unna. CTS-prosessen stjeler veldig av tidslukene. 36

37 Enterprise vs. billige AP Hvorfor velge en basestasjon til flere 3+ tusen når man kan kjøpe en til kjøpe en til under 1? God SNMP støtte for administrasjon og overvåkning. Administrasjonsystem, enten egne verktøy/script eller kommersielt kommersielt tilgjengelig. Gjerne gode debug-muligheter for feilsøking Vedlikehold og hyppig oppdatert firmware God støtte av gjeldende protokoller God roaming og load sharing (IAPP) Power over Ethernet (802.3af) IEEE 802.1Q (VLAN) og flere SSID pr. basestasjon (MSSID) Mulighet for avanserte filter Mulighet for QoS (IEEE e) Mange konfigurasjonsmuligheter for radioroller (ap, bridge, repeater, repeater, scanner) og radioens oppførsel (effekt, kapasitet, hastighet, hastighet, spesialfunksjoner) Gjerne fysisk mere solid (og mulighet for sikring) Konfigurasjonsfiler 37

38 Konfigurasjon av Cisco Vi ser på konfigurasjon av Cisco der det er relevant med tanke på radio. Radioroller (AP, WB, Relay...) Kanalvalg Effekt Hastigheter (CCK, OFDM, roaming) Preamble SSID/MSSID, BSSID/MBSSID, Guest mode...og ellers annet man lurer på 38

39 Q&A Management/Administrasjon Hvordan gjøre det enkelt? Pr. base, manuelt, Light-weight 39