Møteinnkalling Tjenesteutvikling Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.10.2010 Møtetid: Kl. 18.30 TIL BEHANDLING: TU-19/10 KOMMUNALE TJENESTER TIL BEBOERE PÅ TANDBERGLØKKA I ÅS KOMMUNE TU-20/10 FRITT BRUKERVALG TU-21/10 PSYKOSOSIALT KRISETEAM TU-22/10 VEDTDEKTSENDRINGER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Ski, 07.10.2010 André Kvakkestad leder
Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arknr.: 000 Arkivsak: 10/1247-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 19/10 20.10.2010 KOMMUNALE TJENESTER TIL BEBOERE PÅ TANDBERGLØKKA I ÅS KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Avtalen omhandlet i kommunestyrevedtak sak 70/1996 mellom Ski kommune og Ås kommune om gjensidig leveranse av kommunale tjenester reforhandles. 2. Ski kommune finner det ikke lenger hensiktsmessig å tilby barnehageplasser til beboere på Tandbergløkka. Av øvrige kommunale tjenester nevnt i avtalen kan Ski kommune tilby grunnskoleplass med tilhørende skolehelsetjeneste til selvkost til beboere på Tandbergløkka, i de tilfeller det er ledig plass på en av grunnskolene i Ski tettsted. Ingress/hovedbudskap Ski kommune ønsker å reforhandle avtalen av 1996 om gjensidig leveranse av kommunale tjenester. Ski kommune vil fortsatt tilby grunnskoleplass med tilhørende skolehelsetjeneste Saksopplysninger: I kommunestyrevedtak sak 70/1996, ble det vedtatt at Ski kommune skulle levere tjenester til beboere på Tandbergøkka i Ås, innenfor områdene; Barnehage Skole Sykehjem Bo- og aktivitetssenter Solborg Kirkelige tjenester Disse tjenestene skulle leveres mot at Ås dekket de kommunale utgiftene. Vedtaket presiserer at det forutsetter at uansett hvor tjenesten ønskes utført, skal søkere fra Tandbergløkka konkurrere på like betingelser med søkere fra Ski kommune. Om barnhageplass Barnehageloven i 12a. Rett til plass i barnehage, lyder: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Side 2
Ski kommune har de siste årene vært gjennom tøffe innsparingsprosesser innenfor barnehagesektoren, samt endrede sentrale krav om å tilby barn som bor i Ski barnhageplass. Fra 01.01.2009 har Ski kommune plikt til å tilby barn som bor i Ski en barnehageplass. Dersom barn, som bor på Tandbergløkka, skal konkurrere på like vilkår slik det framgår av avtalen fra 1996, betyr det at Ski kommune må bygge flere barnehager for å ha nok plass. til de som bor på Tandbergløkka. Dette skyldes at det ikke lenger konkurreres om plass, da alle har rett til plass. (Jf. Barnehageloven i 12a.) Det gjøres også oppmerksom på at Ås har avvist alle krav fra Ski om å betale den kommunale egenandelen for barn som bor i Ås. Ås har full barnhagedekning og kan derfor tilby barn på Tandbergløkka barnehageplass i egen kommune. Dette gjelder også barn med spesielle behov. Fra 01.01.2011 vil Ski kommune motta statlig støtte til barnehager gjennom rammetilskudd. Rammetilskuddet vil ta høyde for antall barn mellom 1-5 år, som bor i Ski, og ikke hvor mange barn som går i barnehagen, slik det var med øremerkede tilskudd. Etter sonderinger med Ås kommune våren 2010, fikk foresatte til førskolebarn som bor på Tandbergløkka, informasjon om at barnehageloven nå gir en individuell rett til barnehageplass i den kommunen barnet bor i, og at de derfor måtte søke plass i sin egen kommune, Ås Alle som bor på Tandbergløkka og som søkte barnehageplass i Ski våren 2010, ble kontaktet og gjort oppmerksom på at Ski kommune ville endre sine rutiner i forbindelse med opptaket som ble gjort i mars 2010. Dette skapte mye frustrasjon hos beboerne på Tandbergløkka, og alle henviste til kommunestyrevedtaket fra 1996. Barn som bor i andre kommuner enn Ski, kan tildeles barnehageplass, dersom det etter 1. august fortsatt er ledige plasser. Plassen beholdes til skolestart. Skoleplass Det eksisterer en avtale signert 101193 mellom ordførerne i Ski, Enebakk og Ås når det gjelder mulighet for gjesteelevplass. Det vises også til K.st.sak 16/94 av 230294, der det ble vedtatt at man fra skoleåret 1996-97 skulle betales refusjon i hht. Kirke, utdannings- og forskningsdepartementets fastsetting av gjesteelevssats eller tilvarende sats prisjustert ut fra nivået på denne. Helsetjenester Barn i førskole- og grunnskolealder (pt (36 barn) bosatt på Tandbergløkka, omfattes av helsestasjon- og skolehelsetjenester). Dette som en konsekvens av at disse innbyggerne i området får barnehage og skoleplass i Ski kommune. Vurdering: Alle barn har nå en individuell rett til barnehageplass i hjemkommunen. Rådmannen finner det ikke lenger rimelig at man skal beholde en gammel interkommunal avtale fra en tid der man ikke hadde krav på barnehageplass, men måtte konkurrere om de plasser som fantes. Dersom avtalen fortsatt skal legges til grunn, vil det medføre at Ski kommune måtte bygge/etablere flere plasser enn det vi trenger for å oppfylle lovens nåværende krav. Rådmannen finner det derfor uhensiktsmessig at barn som ikke bor i Ski skal vurderes på lik linje med barn som bor i Ski. Rådmannen mener at Ski kommunes økonomiske situasjon tilsier at kommunen ikke har økonomi til å bygge og drive flere barnehageplasser enn det kommunen selv trenger for å sikre at alle foresatte som ønsker det, skal tilbys barnehageplass. Side 3
Når det gjelder barn bosatt på Tandbergløkka i Ås kommune, mener rådmannen at man kan forsette ordningen med at disse kan gå på en av grunnskolene i Ski tettsted, ved at Ås kommune, som nå, dekker kostnadene. En elevplass i skoleverket i Ski medfører også at elevene fra Tandbergløkka har skolehelsetjeneste knyttet til sin skoleplass. Ut fra en samlet vurdering mener rådmannen at avtalen av 1996 mellom Ski kommune og Ås bør reforhandles med tanke på å fjerne retten til barnehageplass for barn bosatt på Tanbergløkka i Ås kommune. Økonomiske konsekvenser: Ski kommune vil slippe å ha ekstra investeringskostnader ved ikke å ha ansvar for å tilby plasser til beboere på Tandbergløkka. Kostnadene ved at barn på Tandbergløkka har skoleplass med tilhørende skolehelsetjeneste, forutsettes fortsatt skal være til selvkost. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: De miljømessige konsekvensene vil avhenge av differensen i kjørelengden til/fra barnehagen avhengig av hvilke(-n) barnehage (-r) i Ski barna fra Tandbergløkka ville ha fått plass i og den/de barnehagene, som de nå får plass i Ås kommune. Konklusjon: Rådmannen mener at avtalen mellom Ås og Ski bør justeres i samsvar med gjeldende barnehagelov. Ski, 24.09.2010 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef, Oppvekst Vedlegg som følger saken: a), Brev fra Ås kommune datert 16.10.98 til Tanbergløkka Vel v/ole Johansen hvori gjengitt vedtak i Ski kommunestyrets sak 70/96. b) Kommunestyrets sak 16/94 Nye betalingssakster i forbindelse med elevoverføringer over kommunegrensene i Follo Side 4
Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arknr.: 033 Arkivsak: 10/1866-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet / Tjenesteutvikling 20/10 20.10.2010 Kommunestyret / FRITT BRUKERVALG Forslag til vedtak: 1. Det bevilges kr. 800.000 for 2011, til iverksetting og drift av fritt brukervalg innen praktisk bistand til rengjøring. For hvert av årene 2012 2014 bevilges det 1,1 mill. kroner. Midlene innarbeides i budsjett og handlingsplan 2011 2014. Ingress: Saken legges frem for å gi en orientering om framdriften i forarbeidet med innføring av fritt brukervalg i Ski kommune. For at arbeidet skal kunne videreføres i 2011 må det bevilges midler i forbindelse med behandlingen av budsjett og handlingsplan for 2011 2014. Saksopplysninger: Det vises til kommunestyresak 125/09 hvor det ble vedtatt at: 1. Fritt brukervalg søkes innført for praktisk bistand til rengjøring i løpet av 2010. 2. Igangsettingsressurser vedtas i budsjett for 2010. 3. Evaluering av ordningen gjennomføres etter 2 år, og det skal da tas stilling til om ordningen skal opprettholdes og om samme ordning også skal innføres for brukere av andre hjemmebaserte tjenester. I saksfremstillingen i sak 125/09 fremkom det at innføring av fritt brukervalg ville koste kr. 900.000 i oppstartsåret og 1,1 mill. kroner de påfølgende år. Det ble i kommunestyrets møte 16.12.09 fattet et vedtak om innføring av fritt brukervalg, men det ble kun gitt en engangsbevilgning på kr. 150.000 til formålet. For de bevilgede midlene har kommunen ansatt en medarbeider i en engasjementstilling for perioden medio august og ut året for å utarbeide et tydelig grunnlag for beregning av priser, modell og rutiner. Vurderinger: Konkrete opplysninger om Ski kommunes brukertall og dagens ansvarsplassering iht fritt brukervalg; I Ski kommune er det til enhver tid ca 300 brukere av tjenesten praktisk bistand, fordelt på alt fra ukentlige besøk til vask hver 6. uke. Til sammen utføres ca 190 timeverk hver uke til rengjøring. Standardytelse er 2 timer hver. 3. uke. Side 5
Bestillerkontorets er ansvarlig for vurdering og utmåling av søknader om praktisk bistand, og disse vedtakene formidles direkte over til aktuell utførerenhet i kommunen og til kommende private leverandører. I tillegg beregnes betalingssats og fakturering. Selve faktureringsarbeidet for brukernes egenbetaling utføres i dag av hjemmetjenesten. Ved innføring av fritt brukervalg er det bestillerkontoret som skal administrere brukervalget overfor enkeltbrukere. Dette arbeidet må deles inn i en informasjonsdel som sendes skriftlig til alle brukere av praktisk bistand med rengjøring. Parallelt skal bestillerkontoret opprette et system med aktuelle private leverandører for å sikre gode kontrollrutiner og journalføring av utført arbeid. Bestillerkontoret må også opprette et system for kontroll av kvaliteten på tjenestene som leveres fra private leverandører. Ski kommune må velge type organisering av private leverandører. I følge KS kan kommuner organisere kontraktsinngåelse med private leverandører etter to modeller: rammeavtaler eller tjenestekonsesjon. Så langt vi er kjent med andre bydeler og kommuner som har innørt fritt brukervalg, så er det rammeavtaler som er tatt i bruk. KS anbefaler bruk av tjenestekonsesjon. Ski kommune vil derfor se nærmere på hva tjenestekonsesjon innebærer, og vi er åpne for at dette kan være en ønsket løsning. Tjenestekonsesjon: Kort fortalt skal da kommunen autorisere den enkelte private leverandør og leverandøren skriver kontrakt med bruker. Ingen kommuner har til nå brukt denne modellen, men kommunen kan kjøpe juridisk konsulenttjeneste fra KS for å få hjelp til innføringen. KS anbefaler denne måten å organisere tjenesten på fordi den angivelig er en enklere måte å organisere dette arbeidet på. Rammeavtale: Kort fortalt skal da kommunen inngå kontrakt med den enkelte leverandør og kontraktsvilkårene er fastlagt når bruker velger mellom leverandørene. De kommuner og bydeler som til nå har innført fritt brukervalg har valgt rammeavtale med sine leverandører. Informasjon fra Oppegård kommune som innførte fritt brukervalg våren 2010: Oppegård kommune har omtrent like mange brukere av praktisk bistand som Ski. Oppegård har inngått rammeavtale med 2 private firmaer. Per i dag har ca. 1/6 av brukerne valgt private leverandører. Oppegård kommune opplyser at andelen brukere som bytter leverandør fra den kommunale til en privat er stigende, og de forventer at dette fortsetter. I inneværende år antar Oppegård kommune at de blir fakturert fra sine 2 private leverandører ca. kr 100.000 eller mer. Oppegård kommune opprettet en konsulentstilling som er plassert på bestillerkontoret til å administrere fritt brukervalg. Oppegård kommune bruker datasystemet Gerica i saksbehandling og registrering i brukersaker. Ski kommune bruker også Gerica, men kommunen mangler en modul i systemet for å kunne registrere fritt brukervalg. Plan for videre framdrift i inneværende år (engasjementperioden) i Ski kommune: Kommunens administrasjon må fortsette sitt arbeid med å drøfte og konkludere mht. valg av type avtale med private leverandører. Dette er en forutsetning før videre kravspesifikasjon og anbudsarbeid sluttføres. Kravspesifikasjonsarbeidet er påbegynt. Forarbeidet med anbud blir godt ivaretatt av innkjøpsavdelingen i kommunen. Informasjonsmateriell til brukere må utarbeides Serviceerklæring for praktisk bistand må revideres Side 6
Økonomiske konsekvenser: Det er ikke realistisk at fritt brukervalg kan igangsettes uten at det opprettes en fagkonsulentstilling som saksbehandler, registrerer, følger opp og kvalitetssikrer arbeid og kontakt med private leverandører. Kostnad 550.000,- per år. Utstyr, lokaler, opplæring, brosjyrer, rekvisita mv. kr. 100.000. Innkjøp av modul til datasystemet Gerica ca. kr 60.000,-. Betaling til private leverandører i oppstartsåret ca kr 100.000,-. Sum for 2011 ca. kr 800.000,-. Kostnaden i 2011 betinger at selve oppstarten av fritt brukervalg skjer når alle andre arbeider og forberedelser i saken er ferdig. En raskere oppstart vil medføre økte kostnader. I påfølgende år anslås utgiftene å utgjøre det samme som tidligere beskrevet, kr. 1,1 mill. kroner pr. år, dette da en nedbemanning av egne ressurser ikke kan gjøres før omfanget av privat kjøp er av en slik størrelsesorden at det utgjør en stilling. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Konklusjon: Rådmannen mener at det må bevilges midler for å kunne praktisere fritt brukervalg for praktisk bistand til rengjøring. Ordningen fordrer en rekke administrative tiltak som det ikke er rom for å ivareta innen dagens rammer. Videre må kjøpet av tjenestene dekkes inn. Egne ansatte hjemmehjelpere har et ansettelsesforhold som gjør at utgiftene til lønn løper selv om oppdraget er kjøpt fra privat leverandør. Det er først ved omfattende kjøp at kommunens egne ressurser kan reduseres. Ski, 04.10.2010 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen: 1) Kommunestyresak 125/09: Fritt brukervalg Side 7
Saksbehandler: Eli Thomassen Arknr.: X11 Arkivsak: 10/1906-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 21/10 20.10.2010 Kommunestyret / PSYKOSOSIALT KRISETEAM Forslag til vedtak: 1. Kommunens psykososiale kriseteam videreføres som et bredt faglig sammensatt team. 2. Teamet skal bistå kommunens kriseledelse ved ulykker og kriser. 3. Teamet kan etableres uten at kommunens kriseledelse er satt, men teamets ansvarsområde skal sterkt begrenses. I første omgang skal teamet benyttes ved voldsomme og omfattende hendelser. Annen bistand til enkeltpersoner ytes fra det ordinære hjelpeapparatet i - og utenfor kommunen. 4. Alle kommunale virksomheter skal skoleres i å håndtere alminnelige kriser som rammer brukerne/skolebarn mv. i egen virksomhet. 5. Det settes av budsjett for avlønning og kompetanseheving av det psykososiale kriseteamets medlemmer. Kr. 80.000 innarbeides i budsjett og handlingsplan 2011-2014. 6. Teamet avleverer årsmelding for sin aktivitet. Ingress: Det psykososiale kriseteamet er i første omgang etablert for bistå beredskapsledelsen ved større kriser og ulykker. I forlengelsen av dette har teamet blitt benyttet til å bistå i andre krisesituasjoner som ikke er i av en slik karakter at beredskapsledelsen er involvert. Aktiviteten har økt i omfang og det fremkommer nå uklarheter rundt når dette teamet skal kunne benyttes, samt hvem som skal kunne kalle de ut. Saken legges frem for å få konkretisert ansvarsområdet for det psykososiale kriseteamet og for å få avsatt nødvendig budsjett for dets aktivitet. Saksopplysninger: I de eksisterende retningslinjer har det psykososiale kriseteamet følgende mandat: 1. Kvalitetsmål: Gi rask og hensiktsmessig hjelp ved brå død og andre akutte kriser der den etablerte krise- og beredskapstjenesten (politi-, brann-, og redningsvesen, legevakt, prest) har behov for ekstra bistand. Suicidalteamet gir raskt tilbud om oppfølging etter selvmordforsøk for å unngå senskader eller gjentakelse av selvmordsforsøk I spesielle tilfeller å bidra til at nødvendig krisehjelp samordnes (pårørendesenter). Side 8
Suicidalteamet har endret navn til Oppfølgingsteamet og består av en gruppe som inngår som en del av det psykososiale kriseteamet. Oppfølgingsteamet fungerer etter en avtale med Aker sykehus, og er et bindeledd mellom sykehuset og Follo DPS i forhold til pasienter som har overlevd et suicidforsøk. Oppfølgingsteamet består, og vil i det følgende ikke omtales ytterligere. Det psykososiale kriseteamet oppsto for om lag 10 år siden, som en kjernegruppe i en ellers stor beredskapsgruppe. Kjernegruppa hadde som oppgave å være tilgjengelig når kommunen hadde behov for et pårørendesenter når kriseledelse var nedsatt. Siden den gangen har kjernegruppa utviklet seg til et kriseteam som også tar oppdrag gitt direkte av legevakt, politi, brannvesen mv. Slik det er i dag er det politi, brannvesen og legevakt som vurderer behovet for kriseteam, men det er kommunen som betaler overtid til medlemmene. Det eksisterer ingen klare avtaler mellom kommunen og disse instansene hvordan dette arbeidet skal foregå. Teamet blir til tider kontaktet for oppdrag som man mener kunne vært ivaretatt enten av henvisende instans eller i det øvrige ordinære tjenesteapparatet. Det oppleves belastende for temaets medlemmer at de må gjøre avveiningene ut fra eget skjønn da det ikke finnes klare grenseoppganger for når de skal rykke ut. Det er derfor nødvendig å konkretisere grenseoppgangen mellom hvilke hendelser som skal få bistand fra det psykososiale kriseteamet og hvilke hendelser som enten skal håndteres i virksomhetene eller håndteres i det ordinære tjenesteapparatet. Det er ikke lovpålagt å ha et psykososialt kriseteam i kommunen. Kriseteamet har representanter fra Miljøarbeidertjenesten, Dagsenteret, PPT, Barneverntjenesten, Helsetjenester, NAV (sosialfaglig) og en prest. Medlemmene står oppført på en ringeliste, og har ingen vaktordning. Det betyr at i teorien kan ingen være tilgjengelig på henvendelsestidspunktet. Imidlertid har teamet 10 medlemmer noe som øker sannsynligheten for at noen av dem vil kunne nås. Teamet møtes for oppdateringer og påfyll 1-2 ganger hvert halvår. Grunnet manglende ressurser, har det ikke vært spesielle kompetansehevende eller mer systematiske teambyggende tiltak de siste 3 årene. Vurdering: Erfaringer viser at krisebegrepet er vanskelig å definere, og dermed får teamet uklare og mange bestillinger. De færreste krisene var av omfattende eller voldsom karakter. Med enkelte unntak vurderte kriseteamet det dit hen at sakene handlet om enkeltmennesker som for å hindre senfølgevirkninger, raskt trengte bistand/samtaler av kompetente personer, eventuelt kontakt med spesialisthelsetjenesten. Imidlertid var det ikke slik at alle disse nødvendigvis trengte et kriseteam som rykket ut på kvelden eller i helgene. De fleste trengte snarlig hjelp i form av samtale innen 1-2 dager. Dette kunne ha vært ivaretatt innen kommunens ordinære tjenesteapparat. Rådmannen vil for fremtiden besørge at disse krisesakene blir gitt prioritet slik at brukerne slipper å settes opp på ordinære ventelister for bistand, men tilbys hjelp i løpet av kort tid. Rådmannen anbefaler at det psykososiale kriseteamets ansvarsområde avgrenses til å gjelde alvorlige kriser og hendelser av et visst omfang. Medlemmene opplever at de blir oppringt på fritiden i et omfang som har blitt større enn forutsatt. Dette oppleves belastende og dersom ordningen skal videreføres må det trolig opprettes en beredskapsordning som vil bli kostnadskrevende for kommunen, dette i tillegg til en relativt hyppig utrykning utenom ordinær arbeidstid. Side 9
De krisene som bør ligge under det psykososiale kriseteamets ansvarsområde, bør begrenses til å være: Kriser hvor kommunens kriseledelse treger bistand Voldsomme og/eller omfattende hendelser hvor politiet er involvert og vurderer at personer trenger umiddelbar psykososial bistand Kriser hvor prest vurderer at det psykososiale kriseteamet bør ivareta hjelperollen i stedet for han/henne. Videre bør kriteriene være at det er innbyggere fra Ski kommune som er i behov av bistand fra teamet. Det er flere involverte i krisen, som for eksempel vitner eller pårørende som trenger hjelp og omsorg, og som ikke er i stand til å håndtere situasjonen uten hjelp. Det skal videre være reell bekymring omkring de enkelte aktørenes helse for at teamet skal aktiveres. Disse avgrensningene vil medføre at det kun er kommunens kriseledelse, politiet og prest som skal ha tilgang til kriseteamets telefonnummer. Legevakt og andre hjelpeinstanser kan sende e-post til kommunens aktuelle virksomheter for å melde behovet, slik at disse sakene kan ivaretas første virkedag. De økonomiske rammene innen de ulike virksomhetene har gjort arbeidet med kriseteam vanskelig. For virksomhetene blir overtidsutbetalingene en ekstrautgift som ikke er budsjettert og som går på bekostning av den ordinære driften. I tillegg har man ikke funnet rom for å gi kriseteamet kompetanseutvikling, noe som bør gjøres slik at kommunen prioriterer å ha et godt kriseteam til å bistå under alvorlige og omfattende kriser og ulykker. Kriseteamets kompetanse kan benyttes til å bistå kommunens virksomheter i arbeidet med å utvikle egne kriseplaner slik at disse settes i stand til selv å håndtere situasjoner som oppstår på arbeidsplasser og blant medarbeidere. Mange ulykker/hendelser som involverer skole og barnehage krever særskilt oppfølging av barna og foreldrene. Kriseteamet kan i slike sammenhenger gi rektor/virksomhetsleder veiledning i hvordan hendelsen skal håndteres. Økonomiske konsekvenser: Det er i dagens ramme avsatt 12.000 kroner som en godtgjøring til teamets koordinator og 8.000 kroner til et av de øvrige medlemmene. Eventuelle kompetansehevende tiltak og overtidsbetaling ved utrykning har hittil blitt dekket innen den respektive virksomhets ramme. Knappe ressurser har vanskeliggjort teamets arbeid og det vurderes riktig at det avsette egne midler til teamets drift. Det foreslås at totalt kr. 100.000,- årlig avsettes til godtgjøringer, overtidsbetaling og kompetansehevende tiltak for teamets medlemmer. Side 10
Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Mennesker som selv utsettes for/er vitne til/er i en nær relasjon til personer som rammes av alvorlige og voldsomme kriser og ulykker, kan være i behov av akutt psykisk støtte. Ved å gi støtte på et tidlig tidspunkt vil man kunne forebygge alvorlige sein- og følgetilstander (kompliserte sorgreaksjoner ved dødsfall, kronifiserte/ invalidiserende angsttilstander ved ran m.m.). Ski, 04.10.10 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef levekår Vedlegg som følger saken: a) Administrative retningslinje av 15.05.07 Vedlegg som ligger i saksmappen: 1. Rundskriv IS-04/2005: Oppfølging i kommunene av personer som har vært berørt av ulykker og katastrofer Veiledning til kommunale instanser og fastleger. 2. Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane. Side 11
Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arknr.: 000 Arkivsak: 10/1639-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 22/10 20.10.2010 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / VEDTDEKTSENDRINGER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Forslag til vedtak: Ski kommunestyret vedtar vedlagte forslag til endring av vedtektene for kommunens barnehager, med følgende endringer: 1. Vedtektenes punkt 4 om opptak gis følgende tilføyelse under første avsnitt og to nye strekpunkt nr 8 og 9: Ledige barnehageplasser gjennom året vil bli tildelt på grunnlag av en nummerert venteliste. Når ventelisten er tom, lages en ny venteliste med nye søkere. Nye søkere som kommer under kriterium 1, 2, 3 og 4, vil gå foran søkerne på den nummererte søkerlista. - Barn som har fått tildelt plass i annen barnehage enn første ønske, og som har takket ja, vil ikke bli vurdert for plass i andre barnehager før ved neste hovedopptak. Dette gjelder ikke barn som kommer inn under kriterium 1, 2, 3, 4,7 og 8. Disse barna vil gis prioritet ved tildeling av plass etter første ønske. - Barn som bor i andre kommuner enn Ski, kan tildeles barnehageplass, dersom det etter 1.august fortsatt er ledige plasser. Plassen beholdes til skolestart. 2. Vedtektenes punkt 8 om oppholdsbetaling gis nytt avsnitt etter avsnitt 1: Barn skal i utgangspunkt ha med seg mat hjemmefra. Der melk/ frukt /mat fås, må det betales et tillegg. Kostpengene betales via oppholdsbetalingen. Kommunestyret vedtar nivået på kostbetalingen. Kostpenger settes på egen konto, som og er øremerket melk/frukt/mat. Bruken av pengene avklares i den enkelte barnehages samarbeidsutvalg. 3. Vedtektenes punkt 8 om oppholdsbetaling avsnitt 8 skal lyde: Barnet må til sammen ta fri fra barnehagen minimum 20 dager i løpet av barnehageåret. 15 av dagene må tas ut i 3 sammenhengende uker. Den siste ferieuka tar barn fri når de foresatte/foreldrene ønsker det. I tillegg gis det ikke barnehagetilbud de 5 enkeltstående dagene, som personalet har sine planleggingsdager. Ferien skal meldes på eget skjema til barnehagen innen 15.april, for sommerferien og 14 dager før for den siste uka. Familier som av særlig sosiale grunner ikke kan ta ut barnet fra barnehagen i 25 dager i løpet av året, kan søke barnehagekontoret om dispensasjon. Søknaden må sendes innen 1. april. 4. Vedtektenes punkt 7.2 om oppsigelse, strekpunkt 4 under 2. avsnitt, skal lyde: - dersom stengetiden i barnehagen ikke overholdes, vil det bli avkrevd et gebyr. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret én gang i året. 5. Vedtektenes punkt 11 leke- og oppholdsareal skal lyde: Barn 3-6 år: 4 m2 Barn 0-3 år: 5,5 m2 Side 12
6. Vedtektenes punkt 12 om åpningstid første avsnitt skal lyde: Kommunens heldags barnehager holdes som et minimum åpent hverdager fra kl. 07.30 til kl.17.00. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag er barnehagen stengt. Ingress/hovedbudskap Med full barnehagedekning er det behov for å justere vedtektene når det gjelder opptak gjennom året. Krav til kostnadseffektiv drift og erfaring med bruk av barnehagene om sommeren, tilsier at det er behov for at barna tar ut tre uker sammenhengende ferie om sommeren. Saksopplysninger: Ski kommunes vedtekter for de kommunale barnehagene ble vedtatt i kommunestyrermøtet 01.04.1998, og ble siste gang endret 01.01.2009. Det er igjen behov for å gjøre nye endringer i vedtektene. En del av forslagene til endringer kommer på bakgrunn av krav om mer kostnadseffektive drift, og som følge av behov for reduserte netto driftsutgifter. Drift om sommeren. Personalet har fått økt ferien fra 20 dager/året til 25 dager/året. Det er dermed oppstått en differanse på 10 dager mellom hva personalet har rett til av ferie og hva barna må ta ut i ferie. I vedtektene pr i dag er det krav om at barnet i løpet av året skal ta ut 3 uker ferie, hvorav to uker er steng om sommeren. Erfaringen viser at de fleste foresatte /foreldre lar sine barn ha mer enn 3 ukers sommerferie. Utfordringen er at de ikke melder dette på forhånd, og at de tar ut barna kun i enkelt dager. Dette medfører at barnehagene er bemannet etter hva som er påmeldt av barn, med det resultat at man ikke har optimal driftsøkonomi. Med en obligatorisk 3 ukers sommerferie for barn, kan en løsning være at foreldrene gis mulighet for å ta ut barna i ferie én uke før eller én uke etter de to ukene barnehagen er stengt. I tillegg må barna tas ut av barnehagen en uke til i løpet av året. Dersom det er familier av særlige sosiale grunner som sliter med å ta ut fire uker fri, foreslås det å gi mulighet for å søke dispensasjon. Drift i påskeuka. Onsdagen før skjærtorsdag er en dag, som benyttes av relativt få barn. Etter kl. 12 denne onsdagen har de ansatte krav på 133 % helligdagstillegg i tillegg til vanlig lønn. Mye av vikar/overtidsmidlene som barnehagene har til disposisjon, brukes dermed for å holde oppe denne dagen. Erfaring fra påsken 2010 viser at det gjennomsnittlig bare var 18 % av barna som faktisk brukte barnehagetilbudet onsdag før skjærtorsdag. Arealnorm. I vedtektene står det en arealnorm på 6 kvm2 for barn under 3 år. Denne normen har tidligere vært benyttet ved bygging av noen få barnehager. Den mest vanlige arealnormen for barn under 3 år er 5,5 kvm2. (Statlig, veiledende norm er 5,33 m2). Betaling for kost. Det ble i 2008 vedtatt at det skulle innføres betaling for kost i barnehagen. Dette er ikke lagt inn i vedtektene. I dag betaler foreldrene 100 kr pr mnd i kost. Dette dekker kun melk og frukt. For at barna skal få et bedre tilbud, er det behov for å øke denne summen til 200 kr/mnd med årlig prisjustering. De ansatte og foreldre/foresatte i den enkelte barnehage sammen med kommer fram til bruken av kostpengene. Gebyrets størrelse ved for sent henting. Det er behov for å få fastsatt i vedtektene at det er kommunestyret som fastsetter gebyrets størrelse når barnet hentes for sent. I dag står det at det vil bli fastsatt et gebyr for barn som blir hentet for sent, men ikke hvem som fastsetter dette gebyret. Gebyret ved for sent henting er pt. kr 125 kr pr påbegynte halvtime, mens det i SFO er 175 kr pr. påbegynte kvarter. Mulighet for at det kan søkes plass for barn fra andre kommuner. Det kan være hensiktsmessig å kunne ha mulighet for å tilby barn fra andre kommuner plass i de periodene det måtte være ledig plass. Side 13
Behandling av forslaget til vedtektsjusteringen Forslaget til endring i vedtektene har blitt utarbeidet av tre styrere, tillitsvalgte, seksjonsleder, barnehagekonsulent. Det har blitt grundig behandlet i styrergruppa, og blant personalet og tillitsvalgte ute i barnehagene. Forslaget har vært på høring i barnehagenes brukerråd. Forslagene har blitt mottatt ulikt. Personalet ser fordelen av endringer på ferien. Noen brukere ønsker at barnehagene kan stenge tre uker. Noen vil ha det som det er, slik at man kan ta ferie også andre tider på året. Andre igjen viser forståelse for - og mener det ikke er problematisk - å ta ut fire uker ferie på sommeren. På bakgrunn av tilbakemeldingene, er det gjort noen endringer i det foreliggende forslaget. Når det gjelder stenging onsdag før skjærtorsdag, mener de fleste i personalet at dette er ok. Foreldregruppa er delt i synet på stenging av barnehagene onsdag før skjærtorsdag. Fagforbundet og Utdanningsforbundets ønsker at de ansatte, som ikke har opparbeidet seg avspasering, skal gis mulighet for å jobbe onsdagen før skjærtorsdag, selv om barnehagen er stengt for ordinær drift. Når det gjelder økning i kostpenger, mener de fleste at det er greit med 200 kr pr mnd, men ikke mer. Andre mener at dette bør kommunen betale. De fleste mener at gebyret ved for sent henting bør ligge på samme nivå som SFO, der gebyret er 175 kr pr påbegynt kvarter. Argumentet for å ta 250 kr pr påbegynt ½ time er at personalet ved overtid, i følge tariffavtalen, skal ha betalt for en 1/2 time uansett om de bare jobber overtid 10 min. Samtidig er lønna til personalet i barnehagen gjennomsnittelig høyere enn på SFO da ½ parten av de ansatte har høyskoleutdanning. 175 kr dekker derfor ikke de faktiske utgiftene til en førskolelærer. Det vises for øvrig til vedlegget med oppsummering av høringen fra brukere og ansatte. Vurdering: Etter rådmannens vurdering er de fremlagte forslagene til endring gunstig for å imøtekomme kravene til effektiv og forsvarlig barnehagedrift. Rådmannen vil særlig kommentere forslaget om at alle barn skal tas ut av barnehagene til 3 ukers sammenhengende sommerferie. Rådmannen mener at én ukes ekstra fravær i barnehagen for barn, vil gi bedre bemanning resten av året og dermed styrke kvaliteten på tilbudet. Samtidig anbefaler rådmannen, som det står i forslaget - at familier som av særlig sosiale grunner sliter med å ta ut den foreslåtte økte ferien, skal gis mulighet for å søke dispensasjon. Rådmannen vil videre peke på at det ikke er økonomi til å ta inn vikarer i all ferie. Det er inneffektiv ressursbruk at man på sommeren har betydelig mer bemanning enn nødvendig. Det er færre barn som faktisk kommer enn det som er påmeldt. Personalet får dermed ikke avviklet om sommeren så mye av sin ferie, som driftsmessige forhold burde tilsi. Personalet må derfor ta ut resten av ferien ellers i året, med fullt belegg av barn. Dette fører, etter rådmannens vurdering, til økt press på de gjenværende ansatte, med fare for økt sykefravær og redusert kvalitet på tilbudet til barna. Rådmannen vil i sitt forslag til Handlingsplan med budsjett foreslå at gebyret for sent henting av barn for 2011 settes til 250 kr pr påbegynt ½ time. Dette begrunnes i de faktiske utgifter som påløper når barn hentes for seint i barnehagen. Rådmannen har merket seg at Fagforbundet og Utdanningsforbundets ønsker at de ansatte, som ikke har opparbeidet seg avspasering, skal gis mulighet for å jobbe onsdagen før skjærtorsdag, selv om barnehagen er stengt for ordinær drift. Dette kan løses ved at nevnte ansatte kan rydde, reparere leker, foreta mindre utbedringer mv. Økonomiske konsekvenser: Ved å stenge onsdag før skjærtorsdag, slik det foreslås, vil man slippe å bruke anslagsvis kr 60.000 av et knapt overtids- og vikarbudsjett. Man vil derfor ikke spare penger ved denne endringen, men vil ha mulighet for å sette inn vikar og benytte overtid, i noe større grad enn i dag. Økning fra 100 kr til 200 kr pr mnd. til kost til barna, vil føre til at man kan fullfinansiere kosttilbudet. Side 14
Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen nevneverdige Ski, 05.10.2010 Audun Fiskvik rådmann Kjell Arne Ekeberg kommunalsjef Oppvekst Vedlegg som følger saken: a) a) Gjeldende vedtekter for de kommunale barnehagene i Ski b) Forslag til nye vedtekter c) Oppsummering av høring fra brukerne og ansatte. Side 15