EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/73/EF. av 10. august 2006

Nr. 23/333 KOMMISJONSDIREKTIV 2006/73/EF 2010/EØS/23/40 av 10. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF med hensyn til organisatoriske krav til og vilkår for drift av verdipapirforetak samt definisjon av begreper for nevnte direktivs formål(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter, om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF og 93/6/ EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF som opphever rådsdirektiv 93/22/EØF( 1 ), særlig artikkel 4 nr. 2, artikkel 13 nr. 10, artikkel 18 nr. 3, artikkel 19 nr. 10, artikkel 21 nr. 6, artikkel 22 nr. 3 og artikkel 24 nr. 5, og ut fra følgende betraktninger: 1) Direktiv 2004/39/EF fastsetter de rettslige rammene for finansmarkedene i Fellesskapet, som blant annet regulerer vilkårene for verdipapirforetaks yting av investeringstjenester, og eventuelle tilleggstjenester samt investeringsvirksomhet; organisatoriske krav til verdipapirforetak som utfører slike tjenester og slik virksomhet samt for regulerte markeder, rapporteringskrav med hensyn til transaksjoner i finansielle instrumenter og krav til åpenhet med hensyn til transaksjoner i aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked. 2) Tiltakene for gjennomføring av rammeregler for organisatoriske krav som får anvendelse på verdipapirforetak som utfører investeringstjenester, og eventuelle tilleggstjenester og investeringsvirksomhet på yrkesmessig grunnlag samt for regulerte markeder, bør være i samsvar med formålet i direktiv 2004/39/EF. Disse bør være slik utformet at de sikrer et høyt nivå for pålitelighet, kompetanse og soliditet i verdipapirforetak og foretak som utøver virksomhet på regulerte markeder eller MTF-er, og slik at de anvendes på en ensartet måte. 3) Det er nødvendig å spesifisere konkrete organisatoriske krav og framgangsmåter for verdipapirforetak som utfører slike tjenester eller slik virksomhet. Det bør særlig fastsettes strenge framgangsmåter på områder som overholdelse av krav, risikohåndtering, håndtering av klager, personlige transaksjoner utsetting samt identifisering, håndtering av og offentliggjøring av interessekonflikter. 4) De organisatoriske kravene til og vilkårene for tillatelse for verdipapirforetak bør fastsettes i form av et sett av regler som sikrer ensartet anvendelse av de relevante (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 241 av 2.9.2006, s. 26, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 21/2007 av 27. april 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 38, 9.8.2007, s. 26. ( 1 ) EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2006/31/ EF (EUT L 114 av 27.4.2006, s. 60). bestemmelser i direktiv 2004/39/EF. Dette er nødvendig for å sikre at verdipapirforetak har lik tilgang på samme vilkår til alle markedene i Fellesskapet og for å fjerne hindringer knyttet til framgangsmåter for tillatelse for virksomhet på tvers av landegrensene på området investeringstjenester. 5) Tiltakene for gjennomføring av rammeregler for vilkårne for yting av investerings og tilleggstjenester og investeringsvirksomhet bør gjenspile formålet med reglene. Det vil si at reglene bør slik utformes at de sikrer et høyt nivå med hensyn til vern av investorer og slik at de anvendes på en ensartet måte ved at det innføres klare standarder og krav for styring av forholdet mellom et verdipapirforetak og foretakets kunde. Derimot, og med hensyn til vern av investorer, særlig når det gjelder å gi investorer opplysninger eller å søke opplysninger fra investorer, bør det særlig tas hensyn til om vedkommende kunde eller potensielle kunde er en detaljkunde eller en profesjonell kunde. 6) Gjennomføringsbestemmelsene bør fastsettes i direktivs form slik at de kan justeres etter det særlige markedet og rettssystemet i hver medlemsstat. 7) For å sikre ensartet anvendelse av de ulike bestemmelsene i direktiv 2004/39/EF, er det nødvendig å innføre en harmonisert ramme av organisatoriske krav til og vilkår for drift av verdipapirforetak. Medlemsstatene og vedkommende myndigheter bør derfor ikke legge til ytterligere bindende regler ved innarbeiding og anvendelse av reglene i dette direktiv, bortsett fra i de tilfeller der bestemmelser i dette direktiv uttrykkelig fastsetter dette. 8) I unntakstilfeller bør det imidlertid være mulig for medlemsstatene å pålegge verdipapirforetak krav i tillegg til dem fastsatt i gjennomføringsbestemmelsene. Et slikt inngrep bør imidlertid være begrenset strengt til tilfeller av særlige risikoer for investorvernet eller markedets selvstendighet, herunder risikoer for stabiliteten til det finansielle systemet, ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til i Fellesskapets regelverk, og være strengt forholdsmessig. 9) Eventuelle tilleggskrav som medlemsstatene beholder eller pålegger i samsvar med dette direktiv, må ikke

Nr. 23/334 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 begrense eller på annen måte påvirke rettighetene til verdipapirforetak i henhold til artikkel 31 og 32 i direktiv 2004/39/EF. 10) De særlige former for risiko som omfattes av tilleggskrav som medlemsstatene beholder på datoen for dette direktivs ikrafttredelse, bør være av spesiell betydning for markedsstrukturen i vedkommende medlemsstat, herunder foretaks og forbrukeres atferd i vedkommende marked. Vurderingen av disse særlige formene for risiko bør foretas i sammenheng med de ordningene som er fastsatt i direktiv 2004/39/EF og nevnte direktivs detaljerte gjennomføringsregler. Enhver beslutning om å beholde tilleggskrav bør tas med behørig hensyn til formålene i nevnte direktiv om å fjerne hindringer for yting av investeringstjenester på tvers av landegrensene, ved å harmonisere førstegangs tillatelse og krav til driften av verdipapirforetak. 11) Verdipapirforetak kan variere svært mye når det gjelder størrelse, struktur og arten av virksomhet. Rammereglene bør tilpasses dette mangfoldet og samtidig pålegge visse grunnleggende reguleringskrav som er hensiktsmessige for alle foretak. Regulerte foretak bør overholde sine overordnede forpliktelser og treffe tiltak som er best anpasset til arten av og situasjonen til sin aktuelle virksomhet. 12) Rammeregler som medfører for mye usikkerhet for verdipapirforetak, kan imidlertid redusere virkningen av ordningen. Vedkommende myndigheter forventes å utstede retningslinjer for fortolkningen av bestemmelsene i dette direktiv, særlig for å klargjøre den praktiske anvendelsen av kravene i dette direktiv for særlige typer foretak og situasjoner. Ikke-bindende retningslinjer av denne type kan blant annet avklare hvordan bestemmelsene i dette direktiv og i direktiv 2004/39/EF kommer til anvendelse i lys av utviklingen i markedet. For å sikre en ensartet anvendelse av dette direktiv og direktiv 2004/39/EF, kan Kommisjonen fastsette retningslinjer i form av meldinger om fortolkningen eller ved andre midler. Videre kan Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn offentliggjøre retningslinjer for å sikre tilnærming ved vedkommende myndigheters anvendelse av dette direktiv og direktiv 2004/39/EF. 13) De organisatoriske kravene som er fastsatt i direktiv 2004/39/EF, påvirker ikke ordninger som er fastsatt av nasjonal lovgivning om registrering av enkeltpersoner som arbeider i verdipapirforetak. 14) Når det gjelder bestemmelsene i dette direktiv som krever at et verdipapirforetak innfører, gjennomfører og opprettholder hensiktsmessige retningslinjer for risikohåndtering, bør risiko knyttet til foretakets former for virksomhet, prosesser og systemer omfatte risikoer knyttet til utsetting av kritiske eller viktige funksjoner eller av investeringstjenester eller investeringsvirksomhet. Slik risiko bør omfatte risiko tilknyttet foretakets forhold til tjenesteyteren samt mulige risikoer når den utsatte virksomheten til flere verdipapirforetak eller andre regulerte foretak er konsentrert på et begrenset antall tjenesteytere. 15) Det faktum at risikohåndteringsfunksjoner og funksjoner knyttet til overholdelse av regler blir utført av samme person, vil ikke nødvendigvis sette uavhengigheten til hver enkelt funksjon i fare. Vilkår om at personer som er involvert i funksjoner tilknyttet overholdelse ikke samtidig bør være involvert i utøvelsen av de funksjonene de fører tilsyn med samt at metodene for å fastsette godtgjøring for slike personer ikke med sannsynlighet bør påvirke objektiviteten negativt, kan være uforholdsmessige når det gjelder små verdipapirforetak. Dette vil imidlertid bare i unntakstilfeller være uforholdsmessig når det gjelder større foretak. 16) En rekke av bestemmelsene i direktiv 2004/39/EF krever at verdipapirforetak samler inn og oppbevarer informasjon knyttet til kunder samt tjenester som foretaket yter kunder. Dersom disse kravene omfatter innsamling og behandling av personopplysninger, bør foretakene sikre at de opptrer i samsvar med nasjonale tiltak for gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24.oktober 1995( 1 ) om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger. 17) Dersom flere suksessive personlige transaksjoner blir utført på vegne av en person i samsvar med forutgående instrukser gitt av denne personen, bør forpliktelsene i henhold til bestemmelsene i dette direktiv knyttet til personlige transaksjoner, ikke komme til anvendelse separat på hver suksessive transaksjon dersom disse instruksene fortsatt er gyldige og ikke er endret. På samme måte bør disse forpliktelsene ikke komme til anvendelse på opphør eller tilbaketrekking av slike instrukser, forutsatt at eventuelle finansielle instrumenter som tidligere var ervervet i henhold til instruksene, ikke blir avhendet samtidig med at instruksene opphører eller trekkes tilbake. Disse pliktene bør imidlertid komme til anvendelse når det gjelder en personlig transaksjon, eller ved starten av flere suksessive personlige transaksjoner, utført på vegne av samme person dersom instruksene blir endret eller dersom nye instrukser blir gitt. 18) Vedkommende myndigheter bør ikke underlegge tillatelse til å utføre investeringstjenester eller investeringsvirksomhet et generelt forbud mot utsetting av en eller flere kritiske eller viktige funksjoner eller investeringstjenester eller investeringsvirksomhet. Verdipapirforetak bør tillates å sette ut slik virksomhet dersom ordningene for utsetting som er fastsatt av foretaket, er i samsvar med visse vilkår. 19) Når det gjelder bestemmelsene i dette direktiv som fastsetter vilkår for utsetting av kritiske eller viktige driftsfunksjoner eller investeringstjenester eller investeringsvirksomhet, bør utsetting som medfører delegering av funksjoner i det omfang at foretaket blir ( 1 ) EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).

Nr. 23/335 et postkasseselskap, anses for å undergrave de vilkår som foretaket må overholde for å oppnå og å beholde sin tillatelse i samsvar med artikkel 5 i direktiv 2004/39/EF. 20) Utsetting av investeringstjenester eller investeringsvirksomhet eller av kritiske og viktige funksjoner kan utgjøre en vesentlig endring i vilkårene for tillatelse for verdipapirforetaket, som nevnt i artikkel 16 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF. Dersom slike utsettingsordninger skal innføres etter at verdipapirforetaket har oppnådd tillatelse i samsvar med bestemmelsene i kapittel I i avdeling II i direktiv 2004/39/ EF, bør disse ordningene meddeles vedkommende myndighet der dette kreves i henhold til artikkel 16 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF. 21) Dette direktiv krever at verdipapirforetak på forhånd gir vedkommende myndighet melding om eventuelle ordninger for utsetting av forvaltningen av detaljkundeporteføljer som foretaket har til hensikt å tre inn i med en tjenesteyter i en tredjestat, der visse nærmere bestemte vilkår ikke er oppfylt. Vedkommende myndigheter forventes imidlertid ikke å tillate eller på annen måte godkjenne slike ordninger eller vilkårene for dem. Formålet med denne meldingen er heller å sikre at vedkommende myndighet har mulighet til å gripe inn i tilfeller der dette er hensiktsmessig. Det er verdipapirforetakets ansvar å framforhandle vilkårene for eventuelle utsettingsordninger, og å sikre at disse vilkårene er i samsvar med foretakets forpliktelser i henhold til dette direktiv og direktiv 2004/39/EF, uten noe formelt inngrep fra vedkommende myndighet. 22) For å sikre innsyn i regelverket, og for å sikre et egnet nivå med hensyn til sikkerhet for verdipapirforetak, krever dette direktiv at vedkommende myndighet offentliggjør en erklæring om myndighetens retningslinjer når det gjelder utsetting av forvaltningen av detaljkundeporteføljer til tjenesteytere i tredjestater. Denne erklæringen må gi eksempler på saker der vedkommende myndighet med sannsynlighet ikke vil motsette seg slik utsetting, og må inneholde en forklaring på hvorfor utsetting i slike tilfeller med sannsynlighet ikke vil være til hinder for foretakets evne til å overholde de generelle vilkårene for utsetting i henhold til dette direktiv. I forbindelse med forklaringen bør vedkommende myndighet alltid angi grunnene for hvorfor utsetting i vedkommende tilfeller ikke vil være til hinder for at foretaket på en effektiv måte får tilgang til alle opplysninger knyttet til den utsatte tjenesten, noe som er nødvendig for at myndigheten skal kunne utføre sine tilsynsoppgaver når det gjelder verdipapirforetaket. 23) Når et verdipapirforetak deponerer midler som det innehar på vegne av en kunde i et godkjent pengemarkedsfond, bør andelene i pengemarkedsfondet innehas i samsvar med de krav som gjelder for innehav av finansielle instrumenter som tilhører kunder. 24) Situasjoner som bør behandles som om de kunne føre til en interessekonflikt, bør omfatte tilfeller der det er foreligger en konflikt mellom interessene til foretaket eller til visse personer som har forbindelse med foretaket eller foretakets konsern og den forpliktelse foretaket har overfor en kunde; eller mellom de ulike interessene til to eller flere av foretakets kunder som foretaket hver for seg har en forpliktelse overfor. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket kan oppnå en fordel dersom det ikke samtidig er en mulig ulempe for en kunde, eller at én kunde som foretaket har en forpliktelse overfor, kan oppnå en fordel eller unngå et tap uten at det samtidig foreligger et mulig tap for en annen slik kunde. 25) Interessekonflikter bør reguleres bare der en investeringstjeneste eller en tilleggstjeneste ytes av et verdipapirforetak. Status til den kunden som tjenesten ytes til enten denne er detaljkunde, profesjonell kunde eller godkjent motpart er irrelevant i denne sammenheng. 26) Ved overholdelse av forpliktelsen til å utarbeide retningslinjer for håndtering av interessekonflikter i henhold til direktiv 2004/39/EF, som identifiserer omstendigheter som utgjør eller kan føre til en interessekonflikt, bør verdipapirforetaket rette særlig oppmerksomhet mot virksomhet som investeringsanalyser og rådgivning, egenkapitalhandel, porteføljeforvaltning og foretaksfinansiering, herunder garanti eller salg i et tilbud om verdipapirer og rådgivning om fusjoner og overtakelser. Det er særlig hensiktsmessig med spesiell oppmerksomhet i tilfeller der foretaket eller en person med en direkte eller indirekte kontrollerende tilknytning til foretaket, utfører en kombinasjon av to eller flere av disse virksomhetene. 27) Verdipapirforetak bør ha som mål å identifisere og håndtere de interessekonflikter som oppstår i tilknytning til foretakets ulike former for forretningsvirksomhet og konsernets virksomhet i henhold til utfyllende retningslinjer for håndtering av interessekonflikter. Særlig bør et verdipapirforetaks opplysninger om interessekonflikter ikke frita det for forpliktelsen til til enhver tid å oppretthold og anvende de effektive organisatoriske og administrative ordningene som kreves i henhold til artikkel 13 nr. 3 i direktiv 2004/39/EF. Selv om opplysninger om særlige interessekonflikter kreves i henhold til artikkel 18 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF, er det ikke tillatt i for stor grad å legge vekt på offentliggjøring uten å ta tilstrekkelig hensyn til hvordan konflikter kan håndteres på en hensiktsmessig måte. 28) Investeringsanalyser bør være en underkategori av den type opplysninger som er definert som en anbefaling i kommisjonsdirektiv 2003/125/EF av 22. desember 2003 som om gjennomføring av europaparlamentsog rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til korrekt framstilling av investeringsanbefalinger og opplysninger om interessekonflikter( 1 ), men dette gjelder i utgangspunktet for finansielle instrumenter som definert i direktiv 2004/39/EF. Anbefalinger av den definerte typen som ikke utgjør investeringsanalyser slik dette er definert i dette direktiv, er ikke desto mindre underlagt ( 1 ) EUT L 339 av 24.12.2003, s. 73.

Nr. 23/336 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 bestemmelsene i direktiv 2003/125/EF med hensyn til korrekt framstilling av investeringsanbefalinger og opplysninger om interessekonflikter. 29) De tiltak og ordninger som et verdipapirforetak har vedtatt for å håndtere de interessekonflikter som måtte oppstå av å framskaffe og formidle materiale som presenteres som investeringsanalyse, bør være egnet til å beskytte objektiviteten og uavhengigheten til finansanalytikere og til den investeringsanalysen de legger fram. Slike tiltak og ordninger bør sikre at finansanalytikere har en tilstrekkelig grad av uavhengighet fra interessene til personer hvis ansvar eller forretningsinteresser med rimelighet kan anses for å komme i konflikt med interessene til de personer som investeringsanalysene er formidlet til. 30) Personer hvis ansvar eller forretningsinteresser som med rimelighet kan anses for å komme i konflikt med interessene til de personer som investeringsanalyser blir formidlet til, bør omfatte personer innen foretaksfinansiering og personer som er involvert i salg og handel på vegne av kunder eller foretaket. 31) Særlige omstendigheter der finansanalytikere og andre personer med tilknytning til verdipapirforetaket som er involvert i framstilling av investeringsanalyser, med skriftlig forhåndsgodkjenning kan påta seg personlige transaksjoner i instrumenter med tilknytning til analysen, bør omfatte tilfeller der finansanalytikeren eller andre personer av personlige grunner knyttet til finansielle vanskeligheter, må avvikle en posisjon. 32) Små gaver eller mindre representasjon under et nivå som angis i foretakets retningslinjer for håndtering av interessekonflikter og som er nevnt i det sammendraget av disse retningslinjene som er gjort tilgjengelig for kunder, bør ikke anses som tilskyndelser i henhold til bestemmelser om investeringsanalyse. 33) Begrepet formidling av investeringsanalyser til kunder eller til allmennheten bør ikke omfatte formidling utelukkende til personer innen verdipapirforetakets konsern. 34) Gjeldende anbefalinger bør anses som å være de anbefalinger som foreligger i investeringsanalyser og som ikke er trukket tilbake og heller ikke er bortfalt. 35) De kravene som får anvendelse ved en vesentlig endring av investeringsanalysen som er utarbeidet, bør få lik anvendelse når analysen er utarbeidet av tredjemann. 36) Finansanalytikere bør ikke delta i andre former for virksomhet enn utarbeiding av investeringsanalyser i tilfeller der slik deltaking ikke er i samsvar med vedkommende persons fortsatte objektivitet. Følgende former for deltaking bør normalt anses som uforenlig med vedkommende persons fortsatte objektivitet: Deltaking i investeringsbankvirksomheter som foretaksfinansiering og fulltegningsgarantier, deltaking i presentasjoner ( pitches ) av ny virksomhet eller promovering ( road shows ) av nye utstedelser av finansielle instrumenter eller på annen måte være involvert i forberedelser til markedsføring av utstedere. 37) Uten hensyn til bestemmelsene i dette direktiv om utarbeiding eller formidling av analyser, anbefales det at andre enn verdipapirforetak som utarbeider investeringsanalyser, bør vurdere å vedta interne retningslinjer og framgangsmåter for å sikre at de også overholder de prinsipper som er fastsatt i dette direktiv med hensyn til beskyttelse av analysens uavhengighet og objektivitet. 38) De krav som pålegges i henhold til dette direktiv, herunder de som er knyttet til personlige transaksjoner, til behandling av kunnskap om investeringsanalyser og til utarbeiding eller formidling av investeringsanalyser, får anvendelse uten å berøre andre krav i direktiv 2004/39/EF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF om innsidehandel og markedsmanipulering (markedsmisbruk)( 1 ) og direktivenes respektive gjennomføringstiltak. 39) Når det gjelder bestemmelsene i dette direktiv om tilskyndelser, bør et verdipapirforetaks mottak av en provisjon i forbindelse med investeringsrådgivning eller generelle anbefalinger, under omstendigheter der rådet eller anbefalingene ikke er partiske som et resultat av at det mottas en slik provisjon, anses som en metode for å bedre kvaliteten på investeringsrådgivningen til kunden. 40) Dette direktiv tillater at verdipapirforetak kan gi eller motta visse tilskyndelser, underlagt særlige vilkår og under forutsetning av at det opplyses om dem til kunden, eller at de gis eller mottas av kunden eller en person på vegne av kunden. 41) Dette direktiv krever at verdipapirforetak som yter andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning til nye detaljkunder, skal inngå en basisavtale med kunden, der foretakets og kundens viktigste rettigheter og plikter er angitt skriftlig. Direktivet pålegger imidlertid ingen andre plikter med hensyn til kontraktens form, innhold og utførelse for yting av investerings eller tilleggstjenester. 42) I dette direktiv fastsettes bare krav til reklamemateriell med hensyn til plikten i artikkel 19 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF om at opplysninger som er rettet til kunder, herunder reklamemateriell, bør være korrekte, klare og ikke villedende. 43) Dette direktiv stiller ingen krav om at vedkommende myndigheter skal godkjenne innhold i og form på reklamemateriell. Dette direktiv er imidlertid heller ikke til hinder for at vedkommende myndigheter gjør dette, i den utstrekning en eventuell slik forhåndsgodkjenning bare er basert på overholdelse av plikten i direktiv ( 1 ) EUT L 96 av 12.4.2003, s. 16.

Nr. 23/337 2004/39/EF om at opplysninger til kunder, herunder reklamemateriell, bør være korrekte, klare og ikke villedende. 44) Det bør innføres egnede og forholdsmessige opplysningskrav som tar hensyn til en kundes status som enten detaljkunde eller profesjonell kunde. Et av målene med direktiv 2004/39/EF er å sikre en forholdsmessig balanse mellom beskyttelse av investor og verdipapirforetaks plikt til å gi opplysninger. For dette formål er det hensiktsmessig at mindre strenge særlige opplysningskrav blir innarbeidet i dette direktiv med hensyn til profesjonelle kunder enn de som gjelder for detaljkunder. Profesjonelle kunder bør, med begrensede unntak, være i stand til selv å identifisere hvilke opplysninger som er nødvendig for at de skal kunne treffe en velfundert avgjørelse, og selv å be verdipapirforetaket om å gi disse opplysningene. I tilfeller der slike anmodninger om opplysninger er rimelige og forholdsmessige, bør verdipapirforetak gi slike tilleggsopplysninger. 45) Verdipapirforetak bør gi kunder eller potensielle kunder tilstrekkelige opplysninger om arten av finansielle instrumenter og den risiko som er knyttet til å investere i slike, slik at deres kunder kan fatte alle beslutninger om investering på et behørig velfundert grunnlag. Detaljnivået i slike opplysninger kan variere i henhold til kundens kategorisering som enten detaljkunde eller profesjonell kunde samt arten av og risikoprofilen til de finansielle instrumentene som tilbys, men bør aldri være så generelle at de utelater viktige elementer. Det er mulig at for enkelte finansielle instrumenter vil det være tilstrekkelig med opplysninger som bare viser til typen instrument, mens det for andre instrumenter vil være nødvendig med produktspesifikke opplysninger. 46) De vilkår som opplysninger gitt av verdipapirforetak til kunder og potensielle kunder, må overholde for å være korrekte, klare og ikke villedende, bør komme til anvendelse på materiell ment for detaljkunder på en måte som er egnet og forholdsmessig, idet det for eksempel tas hensyn til hvordan dette materiellet gis ut og hvilke opplysninger som materiellet er ment å gi til kundene eller potensielle kunder. Det vil imidlertid ikke være hensiktsmessig å anvende slike vilkår på reklamemateriell som bare består av en eller flere av følgende opplysninger: Navnet på foretaket, logo eller annet bilde som forbindes med foretaket, et kontaktpunkt og en henvisning til hvilke typer investeringstjenester som foretaket yter, eller til foretakets gebyrer eller provisjoner. 47) I direktiv 2004/39/EF og i dette direktiv bør opplysninger anses som villedende dersom de har en tendens til å villede den personen eller de personer de er gitt til eller de som opplysningene sannsynlig vil bli mottatt av, uansett om den personen som gir opplysningene, anser dem som villedende eller har til hensikt at de skal virke villedende. 48) For å avgjøre hva som kjennetegner meddelelse av opplysninger i god tid før et tidspunkt fastsatt i dette direktiv, bør et verdipapirforetak, under hensyn til hvor mye saken haster og den tiden som er nødvendig for at kunden skal kunne gjøre seg kjent med og reagere på de særlige opplysningene som gis, ta i betraktning kundens behov for tilstrekkelig tid til å lese og forstå opplysningene før vedkommende fatter en investeringsbeslutning. En kunde vil sannsynligvis trenge mindre tid til å gjennomgå opplysninger om enkle eller standardiserte produkter eller tjenester, eller et produkt eller en tjeneste av en type vedkommende har anskaffet tidligere, enn det som ville vært påkrevd for mer kompliserte eller ukjente produkter eller tjenester. 49) Dette direktiv inneholder ingen forpliktelsefor verdipapirforetak til å gi alle nødvendige opplysninger om verdipapirforetaket, finansielle instrumenter, utgifter og tilknyttede gebyrer eller om sikring av kundens finansielle instrumenter eller midler umiddelbart, forutsatt at de overholder den generelle plikten til å gi relevante opplysninger i god tid før det tidspunktet som er fastsatt i dette direktiv. Under forutsetning av at opplysningene meddeles kunden i god tid før tjenesten ytes, er det ikke noe i dette direktiv som forplikter foretak til gi slike opplysninger enten separat, som del av reklamemateriell, eller ved å innarbeide disse opplysningene i en kundeavtale. 50) I tilfeller der det kreves at et verdipapirforetak gir opplysninger til en kunde før en tjeneste ytes, er ikke hver enkelt transaksjon med hensyn til samme type finansielt instrument å anse som at det ytes en ny eller annen tjeneste. 51) I tilfeller der det kreves at et verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltningstjenester, skal gi detaljkunder eller potensielle detaljkunder opplysninger om hvilke typer finansielle instrumenter som kundeporteføljen kan inneholde og hvilke typer transaksjoner som kan utføres i slike instrumenter, bør slike opplysninger separat angi om verdipapirforetaket vil ha rett til å investere i finansielle instrumenter som ikke er opptatt til notering på et regulert marked, i derivater eller i illikvide instrumenter eller instrumenter med høy volatilitet; eller til å foreta salg uten dekning, kjøp med lånte midler, transaksjoner for verdipapirfinansiering, eller transaksjoner som innebærer marginbetalinger, sikkerhetsstillelse eller risiko ved utenlandsk valuta. 52) Når et verdipapirforetak gir en kunde et eksemplar av et prospekt som er utarbeidet og offentliggjort i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF av 4. november 2003 om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til notering( 1 ), bør dette ikke anses som om foretaket gir opplysninger til en kunde med henblikk på vilkårene for utøvelse av virksomhet i henhold til direktiv 2004/39/EF, som gjelder kvaliteten på og innholdet i slike opplysninger, dersom foretaket i henhold til nevnte direktiv ikke er ansvarlig for de opplysningene som gis i prospektet. ( 1 ) EUT L 345 av 31.12.2003, s. 64.

Nr. 23/338 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 53) De opplysningene som det kreves at et verdipapirforetak gir detaljkunder om utgifter og tilknyttede gebyrer, skal inneholde opplysninger om ordningene for betaling eller om vilkår i avtalen om hvordan investeringstjenestene skal ytes samt alle andre avtaler i tilknytning til et finansielt instrument som tilbys. For dette formål vil ordninger for betaling generelt være relevant der en kontrakt om et finansielt instrument blir avsluttet med et kontant oppgjør. Ordninger for hvordan avtalen utføres vil generelt være relevant der et finansielt instrument ved avslutning krever at det overleveres aksjer, obligasjoner, en tegningsrett, umyntet gull eller andre instrumenter eller varer. 54) Når det gjelder foretak for kollektiv investering som omfattes av direktiv 85/611/EØF av 20. desember 1985 om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsforetak)( 1 ), er det ikke dette direktivs formål å regulere innholdet i det forenklede prospektet som definert i artikkel 28 i direktiv 85/611/EØF. Det skal ikke legges til opplysninger i det forenklede prospektet som resultat av gjennomføringen av dette direktiv. 55) Særlig gir det forenklede prospektet tilstrekkelig informasjon om utgifter og tilknyttede gebyrer med hensyn til selve verdipapirforetaket. Verdipapirforetak som distribuerer andeler i verdipapirforetak bør imidlertid i tillegg informere sine kunder om alle andre utgifter og tilknyttede gebyrer i forbindelse med at de yter investeringstjenester når det gjelder andeler i verdipapirforetak 56) Det er nødvendig å fastsette ulike bestemmelser om hvordan vurdering av egnethet i artikkel 19 nr. 4 i direktiv 2004/39/EF og vurdering av hensiktsmessighet i artikkel 19 nr. 5 i nevnte direktiv skal anvendes. Disse vurderingene har ulikt virkeområde med hensyn til de investeringstjenester de er tilknyttet, og har ulike funksjoner og kjennetegn. 57) I henhold til artikkel 19 nr. 4 i direktiv 2004/39/EF kan en transaksjon være uegnet for kunden eller den potensielle kunden på grunn av risikoen ved de involverte finansielle instrumentene, typen transaksjon, typen ordre eller handelens hyppighet. En serie transaksjoner som hver for seg og isolert sett er egnet, kan være uegnet dersom anbefalingen eller beslutningene om å handle blir foretatt med en hyppighet som ikke er i kundens beste interesse. Når det gjelder porteføljeforvaltning kan en transaksjon også være uegnet dersom den vil føre til en uegnet portefølje. 58) I samsvar med artikkel 19 nr. 4 i direktiv 2004/39/ EF kreves det at et foretak skal vurdere egnetheten ved investeringstjenester og finansielle instrumenter for en kunde bare når foretaket yter tjenester som investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning til denne kunden. Når det gjelder andre investeringstjenester kreves det at foretaket i henhold til artikkel 19 nr. 5 i nevnte direktiv, skal vurdere hensiktsmessigheten til en investeringstjeneste eller et investeringsprodukt for en kunde, og da bare dersom produktet ikke tilbys utelukkende for ordreutførelse i henhold til artikkel 19 ( 1 ) EFT L 375 av 31.12.1985, s. 3. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2005/1/EF (EUT L 79 av 24.3.2005, s. 9). nr. 6 i nevnte direktiv (som gjelder ikke-sammensatte produkter). 59) Når det gjelder de bestemmelser i dette direktiv som krever at verdipapirforetak vurderer hensiktsmessigheten til investeringstjenester eller -produkter som tilbys eller etterspørres, bør en kunde som er engasjert i en rekke av handler som innbærer en spesiell type produkt eller tjeneste og som begynner før tidspunktet for anvendelsen av direktiv 2004/39/EF, antas å ha nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå hvilke risikoer som er forbundet med vedkommende produkt eller investeringstjeneste. Når en kunde deltar i en rekke av handler av den nevnte type gjennom tjenestene til et verdipapirforetak, og disse begynner etter tidspunktet for nevnte direktivs anvendelse, kreves det ikke at foretaket skal foreta en ny vurdering ved hver enkelt transaksjon. Foretaket overholder sin plikt i henhold til artikkel 19 nr. 5 i vedkommende direktiv under forutsetning av at det foretar den nødvendige vurderingen av hensiktsmessigheten før det begynner å yte tjenesten. 60) En anbefaling eller forespørsel som ble foretatt, eller rådgivning som ble gitt, av en porteføljeforvalter til en kunde om at kunden bør gi eller endre et mandat overfor porteføljeforvalteren som definerer grensene for porteføljeforvalterens skjønn, bør anses som en anbefaling i henhold til artikkel 19 nr. 4 i direktiv 2004/39/EF. 61) For å avgjøre om en enhet i et foretak for kollektiv investering som ikke overholder kravene i direktiv 85/611/EF og som er godkjent for markedsføring til allmennheten, bør anses som ikke-sammensatt, bør de omstendigheter der verdsettingssystemene vil være uavhengig av utsteder, inkludere de tilfeller der de er under tilsyn av en depositar som har tillatelse som yter av depositartjenester i en medlemsstat. 62) Dette direktiv stiller ingen krav om at vedkommende myndigheter skal godkjenne innholdet i basisavtalen mellom et verdipapirforetak og foretakets detaljkunder. Dette direktiv er imidlertid heller ikke til hinder for at dette skjer, i den grad en slik godkjenning bare er basert på at foretaket overholder sine plikter i henhold til direktiv 2004/39/EF om å opptre ærlig, rettferdig og profesjonelt i samsvar med sine kunders beste interesser og å etablere et register som setter opp rettighetene og pliktene til verdipapirforetak og deres kunder samt andre vilkår for foretakets yting av tjenester til sine kunder. 63) De opplysninger et foretak skal oppbevare, bør tilpasses til typen virksomhet og område for investeringstjenester og virksomheter som utføres, forutsatt at pliktene til å oppbevare slike opplysninger i henhold til direktiv 2004/39/EF og dette direktiv er oppfylt. Når det gjelder rapporteringsforpliktelser med hensyn til porteføljeforvaltning er en transaksjon med en betinget forpliktelse en transaksjon som innebærer enhver faktisk eller potensiell forpliktelse for kunden som overstiger kostnaden ved å anskaffe instrumentet.

Nr. 23/339 64) Ved anvendelsen av bestemmelsene om rapportering til kunder bør en henvisning til ordrens type forstås som en henvisning til ordrens status som en limitordre, markedsordre eller en annen særlig type ordre. 65) Ved anvendelsen av bestemmelsene om rapportering til kunder bør en henvisning til ordrens art forstås som en henvisning til ordrer om å tegne verdipapirer eller om å utøve en opsjon eller en tilsvarende kundeordre. 66) Når et verdipapirforetak skal fastsette sine retningslinjer for ordreutførelse i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i direktiv 2004/39/EF, bør det fastsette den relative betydningen av de faktorer som nevnes i artikkel 21 nr. 1 i nevnte direktiv, eller i det minste fastsette framgangsmåten for å bestemme den relative betydningen av disse faktorene, slik at det kan levere best mulig resultat til sine kunder. For å realisere disse retningslinjene bør et verdipapirforetak velge de omsetningssteder som gjør at det konsekvent kan oppnå best mulig resultat for utførelsen av kundens ordrer. Et verdipapirforetak bør anvende sine retningslinjer for ordreutførelse på hver enkelt kundeordre det utfører for å oppnå best mulig resultat for kunden i samsvar med disse retningslinjene. Plikten i henhold til direktiv 2004/39/ EF om å treffe alle rimelige tiltak for å oppnå best mulig resultat for kunden, bør ikke behandles som at det krever at et verdipapirforetak skal inkludere alle tilgjengelige omsetningssteder i sine retningslinjer for ordreutførelse. 67) For å sikre at et verdipapirforetak oppnår best mulig resultat for kunden når det utfører en ordre for en detaljkunde og i mangel av særlige instrukser fra kunden, bør foretaket ta i betraktning alle faktorer som gjør at det kan levere best mulig resultat når det gjelder et samlet vederlag, som representerer prisen på det finansielle instrumentet og utgifter knyttet til utførelsen. Hurtighet, sannsynlighet for utførelse og oppgjør, ordrens størrelse og art, markedspåvirkning og andre implisitte transaksjonsutgifter kan bare gis presedens over de umiddelbare pris- og kostnadsvederlagene i den grad de er medvirkende til å levere best mulig resultat med hensyn til samlet vederlag for detaljkunden. 68) Når et verdipapirforetak utfører en ordre etter særlige instrukser fra kunden, bør foretaket bare behandles som om det har oppfylt sine best mulige plikter med hensyn til utførelse for den delen av eller siden ved ordren som kundens instrukser gjelder. Det faktum at kunden har gitt særlige instrukser som omfatter en del av eller en side ved ordren, bør ikke behandles som at det løser verdipapirforetaket fra sine forpliktelser til beste utførelse når det gjelder andre deler av eller sider ved kundeordren som ikke omfattes av slike instrukser. Et verdipapirforetak bør ikke påvirke en kunde til å instruere foretaket om å utføre en ordre på en særlig måte, ved for eksempel eksplisitt å indikere eller implisitt foreslå innholdet i instruksene til kunden, når foretaket med rimelighet burde vite at en instruks om dette trolig vil forhindre foretaket i å oppnå best mulig resultat for denne kunden. Dette bør imidlertid ikke forhindre at et foretak inviterer en kunde til å velge mellom to eller flere nærmere angitt omsetningssteder, forutsatt at disse omsetningsstedene er i samsvar med foretakets retningslinjer for ordreutførelse. 69) Et investeringsselskaps transaksjoner for egen regning med kunder bør anses som utførelse av kundeordrer, og derfor underlagt kravene i henhold til direktiv 2004/39/EF og til dette direktiv og særlig forpliktelsene som gjelder beste utførelse. Men dersom et verdipapirforetak gir en kunde en pris og denne prisen oppfyller verdipapirforetakets plikter i henhold til artikkel 21 nr. 1 i direktiv 2004/39/ EF dersom foretaket utførte ordren til denne prisen på det tidspunktet det ble opplyst om denne prisen, vil foretaket ha oppfylt de samme pliktene dersom det utfører ordren til oppgitt pris etter at kunden har godtatt den, forutsatt at, under hensyn til de endrede markedsforholdene og den tid som har gått mellom det tidspunkt da prisen ble tilbudt og da den ble godtatt, prisen ikke er åpenbart utdatert. 70) Forliktelsen til å levere best mulig resultat ved utførelsen av kundeordrer gjelder for alle typer finansielle instrumenter. Med henblikk på forskjellene i markedsstrukturer eller finansielle instrumenters struktur, kan det likevel være vanskelig å identifisere og anvende en ensartet standard på og framgangsmåte for beste utførelse som vil være gyldig og effektiv for alle klasser av instrumenter. Forpliktelsene til beste utførelse bør derfor anvendes på en måte som tar hensyn til de ulike omstendighetene i tilknytning til utførelsen av ordrer knyttet til særlige typer finansielle instrumenter. Transaksjoner som for eksempel involverer et spesialtilpasset ikke-børsomsatt finansielt instrument som innebærer et unikt kontraktsmessig forhold skreddersydd for kundens omstendigheter og verdipapirforetaket, er kanskje ikke sammenlignbare for beste utførelse med transaksjoner som innebærer aksjer omsatt på sentraliserte omsetningssteder. 71) Ved fastsettelsen av hva som er beste utførelse når en detaljkundeordre utføres, bør utgifter knyttet til utførelsen omfatte verdipapirforetakets egne provisjoner eller gebyrer som faktureres kunden for begrensede formål, dersom det finnes flere enn et omsetningssted på listen i foretakets retningslinjer for ordreutførelse som kan utføre en bestemt ordre. I slike tilfeller bør det tas hensyn til foretakets egne provisjoner og utgifter ved å utføre ordren på hver av de godkjente omsetningsstedene for å vurdere og sammenligne resultatene for kunden som ville oppnås ved å utføre ordren på hver av disse stedene. Det er imidlertid ikke hensikten å kreve at et foretak sammenligner de resultater som ville vært oppnådd for foretakets kunde på grunnlag av foretakets egne retningslinjer for ordreutførelse og egne provisjoner og gebyrer, med resultater som kunne ha vært oppnådd for samme kunde av andre verdipapirforetak på grunnlag av andre retningslinjer for ordreutførelse eller en annen struktur når det gjelder provisjoner eller gebyrer. Det

Nr. 23/340 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 er heller ikke hensikten å kreve at et foretak skal sammenligne forskjellene i egne provisjoner som skyldes ulikheter i arten av de tjenester som foretaket yter kundene. 72) Bestemmelsene i dette direktiv som fastsetter at utgifter ved utførelsen skal omfatte et verdipapirforetaks egne provisjoner eller gebyrer som faktureres kunden for foretakets yting av en investeringstjeneste, bør ikke komme til anvendelse ved fastsettelse av hvilke omsetningssteder som må inkluderes i foretakets retningslinjer for ordreutførelse i henhold til artikkel 21 nr. 3 i direktiv 2004/39/EF. 73) Det bør anses at et verdipapirforetak strukturerer eller fakturerer sine provisjoner på en måte som urettferdig diskriminerer mellom omsetningssteder dersom foretaket fakturerer en annen provisjon eller margin overfor kunder for utførelse på ulike omsetningssteder, og denne forskjellen ikke gjenspeiler faktiske forskjeller i foretakets utgifter ved å utføre ordren på disse stedene. 74) Bestemmelsene i dette direktiv med hensyn til retningslinjer for ordreutførelse berører ikke et verdipapirforetaks generelle plikt til, i henhold til artikkel 21 nr. 4 i direktiv 2004/39/EF, å kontrollere effektiviteten i sine ordninger og sine retningslinjer for ordreutførelse, og regelmessig vurdere omsetningsstedene i foretakets retningslinjer for ordreutførelse. 75) Dette direktiv har ikke som formål å kreve en dobling av arbeidet med hensyn til beste utførelse mellom et verdipapirforetak som yter tjenester som å motta og formidle ordrer eller porteføljeforvaltning, og et annet verdipapirforetak som det første verdipapirforetaket oversender sine ordrer til for utførelse. 76) Forpliktelsen til beste utførelse i henhold til direktiv 2004/39/EF krever at verdipapirforetak treffer alle rimelige tiltak for å oppnå best mulig resultat for sine kunder. Kvaliteten på utførelsen, som omfatter saker som hurtighet og sannsynlighet for utførelse (ordreutførelsesgrad) samt tilgjengelighet og hyppighet med hensyn til prisforbedring, er en viktig faktor ved levering av beste ordreutførelse. Tilgjengelighet, sammenlignbarhet og konsolidering av opplysninger knyttet til kvalitet på retningslinjer for ordreutførelse på de ulike omsetningsstedene, er avgjørende for å sette verdipapirforetak og investorer i stand til å identifisere de omsetningsstedene som leverer høyest kvalitet når det gjelder ordreutførelse for sine kunder. Dette direktiv foreskriver ikke offentliggjøring etter omsetningssteder av opplysninger om deres ordreutførelseskvalitet, siden omsetningssteder og leverandører av opplysninger bør tillates å utvikle løsninger for levering av opplysninger om ordreutførelseskvalitet. Kommisjonen skal innen 1. november 2008 framlegge en rapport om den markedsstyrte utviklingen på dette området, for å kunne vurdere tilgjengelighet, sammenlignbarhet og konsolidering på europeisk plan av opplysninger om ordreutførelseskvalitet. 77) Ved anvendelse av bestemmelsene i dette direktiv om behandling av kundeordrer, bør en ny fordeling av transaksjoner anses for å være til skade for en kunde dersom det som en virkning av en slik ny fordeling gis urettferdig forrang til verdipapirforetaket eller til en bestemt kunde. 78) Uten at direktiv 2003/6/EF berøres, bør kundeordrer, ved anvendelse av bestemmelsene i dette direktiv om behandling av kundeordrer, ikke behandles som ellers sammenlignbare dersom de mottas på ulike medier og det ikke ville være praktisk mulig å behandle dem i rekkefølge. Videre og med hensyn til de nevnte bestemmelsene, bør enhver bruk i et verdipapirforetak av opplysninger knyttet til en ikke utført kundeordre for å handle for egen regning i de finansielle instrumentene som kundeordren er knyttet til eller i tilknyttede finansielle instrumenter, være å anse som et misbruk av slike opplysninger. Det faktum alene at markedspleiere eller organer med fullmakt til å opptre som motparter begrenser seg til sin rettmessige virksomhet med kjøp og salg av finansielle instrumenter, eller at personer med fullmakt til å utføre ordrer på vegne av tredjemann begrenser seg til pliktoppfyllende utførelse av en ordre, bør imidlertid ikke i seg selv anses som misbruk av opplysninger. 79) Rådgivning om finansielle instrumenter i en avis, et tidsskrift, et magasin eller i en annen publikasjon rettet til allmennheten (herunder på Internett), eller i en fjernsyns- eller radioutsending, bør ikke anses som en personlig anbefaling med hensyn til definisjonen av «investeringsrådgivning» i direktiv 2004/39/EF. 80) I dette direktiv respekteres de grunnleggende rettigheter og overholdes de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, særlig artikkel 11, og artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Dette direktiv begrenser i den henseende ikke på noen måte medlemsstatenes anvendelse av sine forfatningsregler for pressefrihet og ytringsfrihet i mediene. 81) Generell rådgivning som gjelder en type finansielle instrumenter er ikke investeringsrådgivning i henhold til direktiv 2004/39/EF, ettersom dette direktiv fastsetter at i henhold til direktiv 2004/39/EF bør investeringsrådgivning være begrenset til rådgivning om bestemte finansielle instrumenter. Dersom et verdipapirforetak imidlertid gir generelle råd til en kunde om en type finansielt instrument som foretaket framholder er hensiktsmessig for, eller er basert på en vurdering av omstendighetene til vedkommende kunde, og dette rådet faktisk ikke er hensiktsmessig for vedkommende kunde, eller ikke er basert på en vurdering av kundens omstendigheter, vil foretaket trolig, avhengig av omstendighetene i vedkommende sak, opptre i strid med artikkel 19 nr. 1 eller 2 i direktiv 2004/39/EF. Særlig vil et foretak som gir en kunde slik rådgivning sannsynligvis opptre i strid med kravet i artikkel 19 nr. 1 om å opptre ærlig, rettferdig og profesjonelt i samsvar med sine kunders beste interesser. På samme måte eller alternativt vil slik rådgivning sannsynligvis være i strid med kravet i artikkel 19 nr. 2 om at slike opplysninger som et foretak gir en kunde, skal være korrekte, klare og ikke villedende.

Nr. 23/341 82) Handlinger som utføres av et verdipapirforetak og forbereder handlinger før en investeringstjeneste ytes eller før en form for investeringsvirksomhet foretas, bør anses som en integrert del av vedkommende tjeneste eller virksomhet. Dette vil for eksempel omfatte et verdipapirforetaks generelle råd til kunder eller potensielle kunder før eller mens det utføres investeringsrådgivning eller annen investeringstjeneste eller form for investeringsvirksomhet. 83) At det gis en generell anbefaling (det vil si en anbefaling som er ment for ulike distribusjonsmåter eller for allmennheten) om en transaksjon i et finansielt instrument eller en type finansielle instrumenter, utgjør en tilleggstjeneste i henhold til avsnitt B nr. 5 i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF, og direktiv 2004/39/EF og det vern som omtales i nevnte direktiv, kommer også til anvendelse på en slik anbefaling. 84) Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn, nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2001/527/EF( 1 ), er rådspurt med hensyn til teknisk rådgivning. 85) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den europeiske verdipapirkomité VEDTATT DETTE DIREKTIV: KAPITTEL I Virkeområde og definisjoner Artikkel 1 Formål og virkeområde 1. Dette direktiv fastsetter nærmere regler for gjennomføringen av artikkel 4 nr. 1 nr. 4 og artikkel 4 nr. 2, artikkel 13 nr. 2 8, artikkel 18, artikkel 19 nr. 1 6, artikkel 19 nr. 8 og artikkel 21, 22 og 24 i direktiv 2004/39/EF. 2. Kapittel II og avsnitt 1 til 4, artikkel 45 og avsnitt 6 og 8 i kapittel III og, i den utstrekning de har tilknytning til disse bestemmelsene, kapittel I og avsnitt 9 i kapittel III og kapittel IV i dette direktiv kommer til anvendelse på forvaltningsselskaper i samsvar med artikkel 5 nr. 4 i rådsdirektiv 85/611/EØF. I dette direktiv menes med: Artikkel 2 Definisjoner 1) «distribusjonskanaler» distribusjonskanaler i henhold til artikkel 1 nr. 7 i kommisjonsdirektiv 2003/125/EF, 2) «varig medium» enhver innretning som gjør en kunde i stand til å lagre opplysninger som er rettet personlig til ( 1 ) EFT L 191 av 13.7.2001, s. 43. denne kunden og på en slik måte at denne i framtiden kan få tilgang til opplysningene i en periode som er tilstrekkelig for opplysningenes formål og som tillater uendret gjengivelse av de lagrede opplysningene, 3) «relevant person» i tilknytning til et verdipapirforetak, er enten a) et styremedlem, en partner eller tilsvarende, en leder i eller tilknyttet agent til foretaket, b) et styremedlem, en partner eller tilsvarende, eller en leder for en tilknyttet agent til foretaket, c) en ansatt i foretaket eller hos en tilknyttet agent til foretaket, såvel som enhver annen fysisk person hvis tjenester er stilt til rådighet og er under kontroll av foretaket eller en tilknyttet agent til foretaket og som er involvert i foretakets investeringstjenester og investeringsvirksomhet, d) en fysisk person som er direkte involvert i yting av tjenester til verdipapirforetaket eller til foretakets tilknyttede agent på grunnlag av en avtale om utsetting inngått med henblikk på foretakets yting av investeringstjenester og investeringsvirksomhet, 4) «finansanalytiker» en relevant person som utarbeider innholdet i investeringsanalyser, 5) «konsern» i tilknytning til et verdipapirforetak, den gruppen som foretaket utgjør en del av, og som består av et morforetak, dettes datterforetak og foretak der morforetaket eller dets datterforetak innehar en kapitalinteresse samt foretak i et innbyrdes tilknytningsforhold i henhold til artikkel 12 nr. 1 i rådsdirektiv 83/349/EØF om konsoliderte regnskaper( 2 ), 6) «utsetting» en ordning i enhver form mellom et verdipapirforetak og en tjenesteyter der denne tjenesteyteren utfører en prosess, en tjeneste eller en virksomhet som ellers ville vært utført av verdipapirforetaket selv, 7) «person som en relevant person har et familieforhold til» enten a) ektefellen til den relevante personen eller denne personens partner som i henhold til nasjonal lovgivning er sidestilt med en ektefelle, b) et forsørget barn eller stebarn til relevant person, eller c) alle andre slektninger av den relevante personen som har delt husholdning med denne personen i minst ett år på datoen for vedkommende personlige transaksjon, ( 2 ) EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1.