Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008

Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 5 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 6 3.1 FORMÅL... 6 3.2 RISIKOOMRÅDER... 6 3.3 PROSESS FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 6 4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1)... 8 4.1 ANSVARLIG KAPITAL... 8 4.2 KREDITTRISIKO... 8 4.3 MARKEDSRISIKO... 11 4.4 OPERASJONELL RISIKO... 14 5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2)... 15 5.1 OPPSUMMERING... 15 5.2 KREDITTRISIKO... 16 5.3 MARKEDSRISIKO... 16 5.4 OPERASJONELL RISIKO... 16 5.5 LIKVIDITETSRISIKO... 17 5.6 FORRETNINGSRISIKO... 17 5.7 OMDØMMERISIKO... 17 5.8 EIERRISIKO... 17 5.9 VEKST... 17 6. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV... 18 Side 2 av18

1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht Pilar 1. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Det er et regulatorisk krav at banken rapporterer ICAAP første gang i 2008. Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og Side 3 av18

kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Det er et regulatorisk krav at banken skal rapportere Pilar 3 informasjon første gang i forbindelse med årsrapporteiringen av regnskapsinformasjon for 2008. Side 4 av18

2. KONSOLIDERING Oppstilling i tabellen Konsolideringsgrunnlag viser forskjellen i konsolideringsgrunnlaget ved konsolidering etter regnskapsreglene og ved konsolidering for kapitaldekningsformål for hvert datterselskap. Konsolideringsgrunnlag Konsolideringsmetode Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi Stemmerett Regnskapsformål Kapitaldekningsformål Selskaper som er fullt konsolidert Hemsedal Regnskap AS 100 286 100 % Full konsolidering Full konsolidering SpareBank 1 Gol Eigedom AS 100 840 100 % Full konsolidering Full konsolidering SpareBank 1 Hallingdal Invest AS 10 3 909 100 % Full konsolidering Full konsolidering SpareBank 1 Hemsedal Eigedom AS 500 8 880 100 % Full konsolidering Full konsolidering SpareBank 1 Ål Eigedom AS 500-4 138 100 % Full konsolidering Full konsolidering Selskaper som er forholdsmessig konsolidert EiendomsMegler 1 Geilo AS 2 548 12 770 85 % EK - metoden Forholdsmessig konsolidering Sum 88 586 Samarbeidende Sparebanker AS Bankens eierskap i SpareBank 1 Gruppen AS skjer gjennom Samarbeidende Sparebanker AS, som eier 19,89 % av aksjene i gruppen. Samarbeidende Sparebanker AS er en felleskontrollert virksomhet (FKV), der bankens eierandel i er 6,25 %. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS SpareBank 1-bankene kjøpte i 2008 100 % av aksjene i Glitnir Bank ASA, som senere har endret navn til BNbank ASA. Eierskapet ligger her direkte i regionbankene samt Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS, som er en felleskontrollert virksomhet eiet av SamSpar-bankene med eierandel. Selskapet eier 20 % av BNbank ASA og SpareBank 1 Hallingdal eier igjen 7,5 % av denne eierandelen. Side 5 av18

3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING 3.1 Formål Styring av risiko og kapitalanvendelse er et sentralt virkemiddel for å nå bankens målsettinger slik de er nedfelt i bankens forretningsstrategi. Konsernets lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle målsettingene overfor ansatte og samfunnet er avhengig av evnen til å identifisere, måle, styre og prise de risiki som oppstår i forbindelse med tilbudet av finansielle produkter og tjenester. Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og kvalitet En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en effektiv kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. Å unngå at uventede hendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. Konsernet har en moderat risikoprofil. Konsernet har en målsetting om å minimum opprettholde nåværende rating for derved å sikre en langsiktig god tilgang på innlån fra kapitalmarkedene. 3.2 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: Kredittrisiko: Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko: Risiko for tap som skyldes endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter. Detter inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko, og kan oppstå i instrumenter som føres både i og utenfor bankens balanse. Operasjonell risiko: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital), For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er svært lav. 3.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer konsernet på. Strategi Organisering og organisasjonskultur Risiko- og kapitalstyring Rapportering Oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) Strategi: Banken gjennomfører revisjon av konsernets strategi regelmessig. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter, endring i kundeatferd og krav til kompetanse og organisering. Side 6 av18

Organisasjonskultur: Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjelder organisasjonskulturen derfor som grunnmuren de andre elementene bygger på. Risiko- og kapitalstyring: Prosessen for risikoidentifikasjon dekker alle vesentlige risikoområder til konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av konsernets strategi- og budsjettprosess. Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoens egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmoter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. Risikostrategien godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Bankens kapitaldekningsmål skal sikre tilstrekkelig kapital til å oppfylle myndighetskrav i forhold til kapitaldekningen. Rapportering og oppfølging: Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innefor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Konsernets overordnede risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjon og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i konsernet. Compliance (etterlevelse): Konsernet er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter Det er gitt en nærmere beskrivelse av kreditt-, markeds- og operasjonell risiko i påfølgende avsnitt. Side 7 av18

4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) 4.1 Ansvarlig Kapital Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarligkapital, herunder kjernekapital. Morbank Konsern 2008 2008 Ansvarlig kapital / kjernekapital: Kjernekapital: Sparebankens fond 675 500 675 500 Andre fond 8 381 8 381 - Overfinansiering pensjonsforpliktelser (72%) - 5 927-6 227 - Utsatt skattefordel/goodwill - 298-14 705 Sum ansvarlig kapital / kjernekapital 677 656 662 949 - Bokf. ansv. lånekap. i andre finansinst. fradrag i h.h.t. 7f - Pålegg om kap.dekn.reserve - 61 126 Tellende ansvarlig kapital 677 656 601 823 4.2 Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom konsernets overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Konsernets risikoeksponering følges opp ved hjelp av konsernets porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp kvartalsvis, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Fagsjef finansiering følger opp kvaliteten og risikoområdene iht. bankens kvartalsvise internkontroll. Administrerende banksjef foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD): Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursykel. Sannsynligheten for mislighold beregnes bl.a. på grunnlag av historiske dataserier. Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD): LGD er en vurdering av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Side 8 av18

Porteføljeinformasjon (alle tabeller i hele tusen kroner) Tab.1: Samlet engasjementsbeløp fordelt på risikoklasse Engasjementstyper Brutto utlån Garantier Trekkrettigheter Individuelle nedskrivninger Svært lav risiko 1.733.399 262.068 246.787 - Lav risiko 624.790 94.155 58.459 - Moderat risiko 1.452.207 185.822 125.216 - Høy risiko 298.507 15.499 6.311 - Svært høy risiko 355.726 30.692 23.312 - Mislighold 150.879 3.147 166 7.305 Sum 4.615.508 591.383 460.251 7.305 Tab.2 : Engasjement fordelt på geografiske områder Engasjementstyper Hallingdal og Valdres Buskerud, øvrige Oslo/ Akershus Andre Sum Brutto utlån til kunder 3 042 751 479 065 1 060 809 32 883 4 615 508 Garantier 0 Ubenyttet kreditt 0 Sum brutto engasjement kunder 3 042 751 479 065 1 060 809 32 883 4 615 508 Tab.3 : Engasjement fordelt på bransjer Bransje Utlån Garantier Ubenyttet kreditt Sum Offentlig sektor 1 575 6 809 8 384 Primærnæring 207 365 31 617 36 217 275 199 Industri 65 640 13 912 9 945 89 497 Bygg og anlegg 258 132 107 607 53 493 419 232 Varehandel 98 998 34 578 26 687 160 263 Hotell, restaurant og reiseliv 264 380 18 084 8 419 290 883 Transport 69 713 23 304 5 459 98 476 Forretningsmessige tjenester 172 673 18 888 14 088 205 649 Eiendom 839 690 133 447 65 517 1 038 654 Personmarked 2 637 342 209 946 233 616 3 080 904 Sum 4 615 508 591 383 460 250 5 667 141 Tab.4 : Engasjement fordelt på gjenstående løpetid Engasjementstyper Uten forfall <1 år 1-5 år over 5 år Sum Brutto utlån til kunder 1 519 505 528 522 2 567 481 4 615 508 Garantier 591 383 591 383 Ubenyttet kreditt 460 250 Sum brutto engasjement kunder 1 051 633 1 519 505 528 522 2 567 481 5 206 891 Side 9 av18

Tab.5 : Kreditt- og forringelsesrisiko oppdelt etter signifikante bransjer Bransje Samlet engasjementsbeløp -engsjementer med verdifall -forfalte engasjementer Verdiendringer og nedskrivninger Resultatførte verdiendringer i løpet av perioden Offentlig sektor 0 Primærnæring 91-28 Industri 18 456 5 212 2 768 Bygg og anlegg 12 263 1 450-71 Varehandel 717 204 534 Hotell, restaurant og reiseliv 17 328 1 Transport 0 1 280 Forretningsmessige tjenester 7 336 Eiendom 82 003 Personmarked 6 245 439 535 Sum brutto engasjement kunder 0 144 439 7 305 5 019 Tab.6 : Separat angivelse av de samlede engasjementsbeløp Samlet engasjementsbeløp Geografisk område -forfalte engasjementer Offentlig sektor 0 Primærnæring 91 Industri 18 456 Bygg og anlegg 12 263 Varehandel 717 Hotell, restaurant og reiseliv 17 328 Transport 0 Forretningsmessige tjenester 7 336 Eiendom 82 003 Personmarked 6 245 Sum brutto engasjement kunder 0 144 439 Tab.7 : Avstemming av verdiendringer og nedskrivinger for engasjementer med verdifall Type verdiendring og nedskrivning Inngående balanse pr. 01.01.08 Beløp ført mot nedskrivninger Beløp som avsettes til eller tilbakeføres fra anslått tap Utgående balanse pr. 31.12.08 Individuelle nedskrivninger 5 333-1 023 2 995 7 305 Nedskriving på grupper av utlån 10 400 0 8 800 19 200 Spesifiserte tapsavsetninger garantier 0 Sum brutto engasjement kunder 15 733-1 023 11 795 26 505 Side 10 av18

Tab.8 : Minimumskravet til ansvarlig kapital Engasjementskategori Konsolidert Datter A Datter B Datter C Stater og sentralbanker 0 Lokale og regionale myndigheter 45 Offentlig eide foretak 464 Institusjoner 12 273 Foretak 154 690 Engasjement med pantesikkerhet i 88 198 eigedom Forfalte engasjement 12 476 Andeler i verdipapirfond 1 373 Øvrige engasjement 18 513 Sum 288 032 0 0 0 Bruk av ekstern rating SpareBank 1 Hallingdal benytter ikke ratingbyrå eller eksportkredittbyrå i kapitalvurderingen. Sikkerheter Sikkerheter som inngår i risikoklassifiseringen følger rutinen for engasjementsoppfølging eller ved opprettelse av ny sak på kunden. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør og landbruksløsøre. Banken har retningslinjer for beregning for verdivurderinger av panteobjekter. Det foretas individuell justering av verdien basert på vurdering av panteobjektets likviditet og pantbarhet. Verdigrunnlaget reduseres deretter med en standard reduksjonsverdi (i prosentpoeng) til normal realisasjonsverdi. Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Brutto engasjement med pant i bolig er 3.384 mill. kroner. Dette er risikovektet 35 %. Forfalte engasjementer utgjør kr 131,7 mill. kroner. Ingenting av dette er godkjente sikkerheter. 4.3 Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår hovedsaklig fra konsernets investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rente- og valutahandel. Styring og kontroll Markedsrisiko kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot rammer fastsatt av styret og løpende analyser av utestående posisjoner. Rammene for eksponeringer gjennomgås og fornyes minimum årlig. Økonomisjef har ansvaret for den løpende, uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen. Rammer for renterisiko er basert på et parallellskift i rentekurven. For valutarisiko og egenkapitalrisiko er det satt nominelle posisjonsrammer. Innenfor egenkapitaldelen er det dessuten fastsatt ulike konsentrasjonsrammer. Et verdipapirs verdi (obligasjon, sertifikat eller egenkapitalpapir) avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Konsernets generelle eksponering mot markedsrisiko er moderat. Side 11 av18

Porteføljeinformasjon Tab. 9: Opplysninger om investeringer fordelt etter formål Formål Investering Beløp Gevinstformål - sertifikat og obligasjoner Norsk Stat 18/03/09 101 645 Norsk Stat 16/06/09 14 634 Landkreditt 05/10 7 964 DnB NOR Boligkreditt 07/10 12 955 Terra Boligkreditt 07/10 19 990 Terra Boligkreditt 6,27% 03/03/09 2 984 Sparebanken Sør 07/10 4 959 Sparebanken Sør 06/09 1 000 Kvinnherad Sparebank 08/11 3 000 Sparebanken Pluss 08/11 4 963 Troms Kraft 04/09 7 000 Sandnes Sparebank 3,9% 06/09 4 885 Lyse Energi 6,53% 07/04/09 5 000 BN Kreditt 08/10 15 000 Bank 1 Oslo 04/09 10 035 Olav Thon Eiendom 04/09 5 012 Statkraft 04/11 17 156 Tine BA 05/10 5 898 Sum Gevinstformål - sertifikat og obligasjoner 244 080 Gevinstformål - aksjer Acergy 590 Aker 296 Aker Solutions ASA 472 Atea ASA 261 Bonheur 309 Data Respons 261 Det Norske Oljeselskap 30 DnB NOR Asa 1 211 Fred Olsen Energy ASA 938 Frontline 120 Funcom 378 Golden Ocean 503 Jinhui Shipping & Transp. 115 Norsk Hydro As 904 Odim 350 Orkla AS 2 265 Petroleum Geo-Services 845 Prosafe 740 Renewable Energy Corporation 1 140 Seadrill 1 570 Sevan Marine AS 159 Songa Offshore Asa 919 Sparebank 1 Eiendomsinvest AS 2 820 StatoilHydro 1 824 Stolt-Nielsen 138 Storebrand 489 Subsea 7 Inc 64 Tandberg Asa 572 Telenor Asa 2 491 TGS Nopec 315 Vizrt 537 Yara International 2 231 Gevinstformål - aksjer 25 857 Side 12 av18

Gevinstformål - aksjefond Alfred Berg Global Quant 14 053 Alfred Berg Nordic Best Selection 2 330 Equity World Emerging 1 126 Sum gevinstformål - aksjefond 17 509 Strategiske formål - selskap Aal Skisenter AS 50 SpareBank 1 Boligkreditt AS 22 523 Ringerike/Hadeland Eiendomsmegler AS 3 553 Nordito AS 959 Spama AS 11 Sum strategiske formål - selskap 27 096 Strategiske formål - felleskontrollert virksomhsamarbeidende Sparebanker AS 61 276 Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS 4 763 Sum strategiske formål - felleskontrollert virksomhet 66 039 Strategiske formål - datterselskaper SpareBank 1 Hallingdal Invest AS 3 909 SpareBank 1 Hemsedal Eigedom AS 8 880 SpareBank 1 Gol Eigedom AS 840 SpareBank 1 Ål Eigedom AS - 4 138 Hemsedal Regnskap AS 286 EiendomsMegler 1 Geilo AS 12 770 Sum strategiske formål - datterselskaper 22 547 Sum 403 128 Tab. 10: Oversikt over bokført verdi og virkelig verdi, gevinster og tap Type investering Bokført verdi Virkelig verdi Samlede Samlede realiserte urealiserte gevinster eller tap i gevinster eller tap i 2008 2008 Gevinstformål - sertifikat og obligasjoner 244 080 243 987 319 325 Gevinstformål - aksjer 25 857 19 537 1 026-11 177 Gevinstformål - aksjefond 17 509 17 164-716 - 2 074 Strategiske formål - selskap 27 096 27 096 0 0 Strategiske formål - felleskontrollert virksomhet 66 039 Strategiske formål - datterselskaper 22 547 Beløp medregnet i kjernekapital eller tilleggskapital Sum 403 128 307 784 629-12 926 0 Tab. 11: Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer, unoterte aksjer i diversifiserte porteføljer og andre engasjementer Type Verdi Unotert 115 682 Omsatt på børs 43 366 Øvrige Sum 159 048 Side 13 av18

4.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter Systemer: Svikt i IKT og andre systemer Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Fagsjefer, økonomisjef og personalsjef har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Konsernet benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. Porteføljeinformasjon Tab. 12: Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko Forretningsområde Morbank Basismetoden 18 702 Sum 18 702 Side 14 av18

5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) 5.1 Oppsummering SpareBank 1 Hallingdals målsetning er å skape merverdi gjennom å påta seg risiko. Å identifisere, styre og kontrollere risiko er kjernen i driften av banken. Risikostyring er en prosess for å identifisere, håndtere og følge opp risikoen slik at samlet risikoeksponering er i samsvar med banken risikoprofil, og samtidig gir rimelig sikkerhet for måloppnåelse. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har konsernet fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men enkelte av risikotypene forutsetter likevel bruk av kvalitative vurderinger. I diagrammet nedenfor vises fordelingen av økonomisk kapital på de ulike risikogruppene med utgangspunkt i risikoeksponering pr 31.12.07. Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Forretningsrisiko Eierrisiko Vekst Totalt behov for økonomisk kapital pr 31.12.07 er beregnet til 585,5 mill. kroner før diversifiseringseffekter. Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter mellom risikogruppene, er behovet for økonomisk kapital beregnet til 512,5 mill. kroner. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. Tilgjengelig egenkapital utgjorde 662 mill. kroner ved årsskiftet. I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av Side 15 av18

beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 5.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er bankens største risikokilde. I beregningene av risikojustert kapital for kredittområdet er utlånsporteføljen delt i bedriftsmarkedet og privatmarkedet. Banken har valgt å benytte SpareBank 1- alliansens modell for beregning av misligholdssansynlighet (PD), forventet tap (EL) og uventet tap (UL). Modellen bygger på statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Kredittrisikoen i ICAAP-vurderingen settes lik uventet tap i modellen. Banken har en portefølje av rentepapirer i sin balanse. Forvaltningen av denne blir utført av ekstern forvalter. For å oppnå meravkastning i forhold til statspapirer tas noe kredittrisiko ved at utvalgte bank- og industripapirer tas inn i porteføljen. Risikovurderingen bygger på studie av forventet årlig tap for tilsvarende papirer. Bankens kredittrisiko knyttet til rentepapirer er lav. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Konsentrasjonsrisiko hensyntas i beregning av økonomisk kapital. Det siste elementet i beregning av kredittrisiko er knyttet til konjunktursvingninger. Økonomisk kapital for kredittrisiko er beregnet til 401,3 mill av det samlede behovet på 512,5 mill. 5.3 Markedsrisiko SpareBank 1 Hallingdal rapporterer ikke regulatorisk kapital (Pilar 1) for markedsrisiko. Det beregnes imidlertid økonomisk kapital for rente-, valuta- og kursrisiko for banken som til sammen utgjør bankens markedsrisiko. Grunnlaget for beregningen er stresstester som tar utgangspunkt i scenario med stor markedsforstyrrelse. Måling av økonomisk kapital er et viktig verktøy i forbindelse med intern rammestyring og kapitalallokering. Beregningene av økonomisk kapital avviker ikke bare modellmessig, men også til en viss grad porteføljemessig fra de regulatoriske kapitalberegningene. Dette skyldes blant annet at de interne beregningene av økonomisk kapital inkluderer renterisiko utenfor handelsporteføljen, hvilket ikke er underlagt standardmetodens minimumskrav til kapital. Stresstesten er et verktøy for å analysere hvor store tap forbundet med markedsrisiko banken kan bli påført dersom alle rammer er fullt utnyttet og markedsbevegelsene er ekstreme. I en normal situasjon vil ikke alle rammer være fullt utnyttet. Bankens samlede markedsrisiko er svært lav. Bankens renterisiko er i stor grad knyttet til fastrenteposisjoner i innlån (funding) og utlån. Banken har som policy å ha en liten renterisiko, og sikrer slike posisjoner i stor grad gjennom rentebytteavtaler. Videre tar ikke banken valutarisiko utover kontantbeholdning i utenlandsk valuta. Kursrisikoen vurderes også som lav som følge av diversifisering mellom aksjer og renter. I tillegg har rentepapirene lav durasjon. Økonomisk kapital for markedsrisiko er beregnet til 16,8 mill. 5.4 Operasjonell risiko Kapital for operasjonell risiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter pilar 2. Kapitalbehovet er beregnet med utgangspunkt i basismetoden. I tillegg vurderer konsernet behovet for buffer knyttet til kvaliteten på styring og kontroll. Side 16 av18

Arbeidet med ny metodikk og systemer for å styre den operasjonelle risiko er en prioritert oppgave for banken. Banken er i ferd med å bygge opp ein historikk fra eget arbeid med kvalitetssikring / internkontroll. Denne historikken tilsier et lavere kapitalbehov enn beregninger etter basismetoden, men siden egen historikk ikke er tilstrekkelig grunnlag, legges basismetoden til grunn. Økonomisk kapital for operasjonell risiko er beregnet til 18,7 mill. 5.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene. Likviditetsrisiko er en risiko som kan defineres som en være eller ikke være-risiko. Banken er derfor av den formening at det ikke er mulig å sikre seg mot denne risiko ved å avsette kapital. For å ha kontroll og styring med denne risikoen er det derfor avgjørende med en policy som sikrer spredning av bankens funding på ulike finansieringskilder og løpetider. Videre fokuserer banken på at likviditetsrisikoen er nært knyttet til andre risiki i banken. Ved vurdering av kapitalbehov blir dette vurdert opp i mot hva som er nødvendig for å ha god tilgang på fundingkilder under vanskelige markedsforhold. 5.6 Forretningsrisiko Forretningsrisiko defineres som fall i forventede inntekter fra ulike forretnings- eller produktsegmenter. Risikoen er knyttet mot konjunktursvingninger eller endret kundeatferd. I modellen er det særlig fokus på svikt i rentemargin. Økonomisk kapital for forretningsrisiko er beregnet til 25,9 mill. 5.7 Omdømmerisiko Omdømmerisiko defineres som svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter og myndigheter. Omdømmerisiko kan knyttes til egen virksomhet, til SpareBank 1 alliansen og til finansbransjen generelt. Banken har ikke beregnet økonomisk kapital for omdømmerisiko. 5.8 Eierrisiko Eierrisiko defineres som tap av innskutt kapital eller nødvendig påfyll av ny kapital i strategiske eierselskaper som følge av den risikoen som det enkelte selskapet påtar seg i sin drift. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Økonomisk kapital for eierrisiko er beregnet til 65 mill. 5.9 Vekst Risiko knyttet til vekst beregnes som en økning av forventet tap som følgje av forventet utlånsvekst i kommende 36 måneders periode som tilsvarer tidshorisonten i bankens strategiske plan. Banken har lagt til grunn 13% vekst i 2008 og 10% i 2009 og 2010. Økonomisk kapital for risiko knyttet til vekst er beregnet til 57,8 mill. Side 17 av18

6. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV I grafen nedenfor er det gjort en sammenligning mellom minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar 1) og behovet for økonomisk kapital (pilar 2). Det er også redegjort for hovedårsaken til forskjellene mellom de to pilarene. 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 Vekst Eierrisiko Forretningsrisiko 100 000 Operasjonell risiko Markedsrisiko 0 Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) inkl overgangsregler Økonomisk kapital før diversifisering (Pilar 2) Kredittrisiko Hovedforskjellene mellom økonomisk kapital (Pilar 2) før diversifiseringseffekter på 72,9 mill. kroner og minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) på 257,5 mill. kroner skyldes i hovedsak: Kredittrisiko: Ved beregning av økonomisk kapital for kredittrisiko legges SpareBank 1 alliansens scoringsmodell til grunn mens den ved beregning av minimum ansvarlig kapital er sjablongmessig fastsatt i henhold til Forskrift om kapitalkrav. I tillegg beregnes økonomisk kapital for kredittrisiko knyttet til konsentrasjon innenfor bransjer, størrelse og geografiske områder og konjunktursvingninger. Markedsrisiko: Markedsrisiko beregnes ikke i forbindelse med minimumskravet til ansvarlig kapital. Andre forhold: Ved beregning av økonomisk kapital vurderes kapitalbehovet knyttet til forretningsrisiko, eierrisiko og vekst. Disse forholdene inngår ikke i beregning av minimumskrav etter Forskrift om kapitalkrav. Side 18 av18