oil tjeneste STUDIESIRKEL Hefte 3
DETTE ER HEFTE NR. 3 AV FIRT. F O R O R D Disse heftene er en del av studiesirkelopplegget " Politisk Militærtjeneste ", som er beregnet på de som er villige til å arbeide aktivt politisk i Forsvaret og som innser nødvendigheten av en grundig skolering på forhård. Opplegget kan også med endez modifikasjoner benyttes til sirkler inne i Forsvaret. For å gjøre Zirteraturheftene "fleksible" og praktisk anvendelige, er de delt opp i fire hefter. Dette er praktisk for de grupper som har forandret på visse deler av opplegget p.g.a. politisk uenighet eller alternativt syn på god litteratur. lleftene er satt sammen av utklivp, komier og lignende fra original-litteratur. Trykk-kvaliteten er derfor noe varierende, men det skulle være leselig, og det er det viktigste. Utseendet er en luksus vi må sette til side for effektivitet i studiearbeidet. Lykke til.
INNHOLD HEFTE 3: Arnulf Kolstad: Militærforskning ved universitetene, Lars G. Lingås: Fra pasifisme til politisk militærnekting, Martin Tranmel: Talet i lagretten, Adam Roberts: Fra "Hele folket i forsvar" ikkevoldellg motstandsteknikk, ikkevoldelig forsvarsstrategi, Lars Porsholt: Ikkevoldelig forsvar og fredspolitikk, side 82 92 95 98 110 120
Resultater som kommer fra USA-armeens biologiske laboratorier i Fort Detrich og fra armeens kjemiske forskningsanstalt i Edgewood Arsenal gjelder for det meste utforskningen av biologiske eller kjemiske våpen. kommentar 2, 1968 Det er karakteristisk for tilstandene at enkelte professorer måtte få sikkerhetsklarering for å lese doktor-arbeider skrevet av studenter som arbeidet med hemmelige forskninasprosjekt. US News & World report Ved Pennsylvania University, Institute for Cooperative Research - ble det drevet en omfattende biokjemisk krigsforskning. Prosjektet var konsentrert om fremstilling av plantegifter av den typen USA benytter i Vietnam I Panama, Bolivia og i nordistre India utprøves nye spesialvåpen med tanke på kommende frigjøringskriger. Studier som hår ligget til grunn for psykologisk krigføring har American University i Washington bedrevet. Oppdagelsen av at universitetene tjente en kilde for utvikling av nye våpentyper og krigsmetoder har i høy grad skjerpet protesten fra ds amerikanske intellektuelle mot USA's Vietnamkrig. kommentar nr. 1 og 2, 1968 Vi kan ikke utvikle de nødvendige våpen uten hjelp av universitetenes forskningslaboratorier. Robert C. Seaman US Air Force Secretary Militærapparatet ville sterkt svekket hvis forsvarsforskningen ble stanset ved universitetene. Ifølge offisielle kilder vil stadig mer vitenskapelig "brainpower" avstå fra forsvarsforskning. Den ak tive motstanden mot militærforskningen ved de amerikanske universitetene har skapt problemer for forsvaret. Viktige prosjekter er stanset, - andre er kuttet ut. USA's militærapparat kan bli sterkt svekket hvis den militante motstanden lykkes i å stanse krigsforskningen ved de amerikanske universitetene. US News & world report Radikale studenter angriper nå ROTC -Reserve Officers' Training Corps-progr nu som et hovedmål.de har hittil hatt liten fremgang i sine f:)n... V, delegqe en amerikansk institusjon som er mer enn 50 US News &. World report 83
Ti har en sterk følelse av at ROTC er et viktig bidrag til vår nasjons sikkerhet, og hvis en student ønsker å bli reserveoffiser, Så skal han ha mulighet for det samtidig med universitetsutdannel - sen. Russel.J. Thackrey Director for National Ass. o'f State Univ. råuniversiteter vil risikere å miste ROTC-programmene ved å frata åem akademisk status og "demilitarisere" lærerstaben. kv 343 universiteter som tilbyr ROTC i dag, nekter færre enn 10 % å gi kursene akademisk status. Ved enkelte universiteter har fakultetsrådene blitt enige om å stemme imot å gi akademisk status til ROTC-trening. Harvard, Yale, Stanford, Darthmouth, Cornell er blant dem som i den siste tiden har tatt et slikt standpunkt. I år venter US Army å utdanne 16 606 nye offiserer med ROTC-tjeneste. Til sammenligning vil West Point bare utdanne 750 offiserer. US Air Force vil iår få 5000 nye offiserer fra Air ROTC-programmet, mot 750 fra Air Force Academy i Colorado Springs. Selv US Navy, med et mer beskjedent NROTC program venter 3 utdanne 1700 offiserer fra ROTC-programmene, sammenlignet med 1150 fra Naval Academy. ROTC-utdannet personell har økt hvert år siden Vietnam-krigen startet. Konklusjonen på dette, slik Pentagon ser det, er at ROTC-programm - ene øker i popularitet blant mannlige studenter. Darthmouth C o l l e g e. 150 statspolitimenn ble 7.mai utkalt til Darthmouth CQ1lege i Hanover, N.H., for å kaste ut studenter fra en administrasjonsbygning. Politiet slo seg gjennom en dør for å komme inn, arresterte omkring 55 unge menn og kvinner og anklaget dem for ringeakt for retten. Senere ble 45 av dem dømt til ubetinget fengsel i 30 dager og en bot på 100 dollar. Studentene hadde okkupert bygningen i 12 timer til tross for at en rettsavgjørelse gikk ut på at de skulle forlate den. Det opprinnelige stridsspørsmålet: Studentene krevde øyeblikkelig avskaffelse av ROTC-programmene. US News & World Report 84
PENTAGON PÅ NORSKE UNIVERSITET Forskning og eksperimentell utvikling som drives av utenlandske forskere, kan støttes av forsvarsdepartementet bare hvis det er slått fast at det klart imøtekommer De forente staters forsvarsbehov og det ikke kan utsettes, samt at minst ett av følgende vilkår oppfylles av det aktuelle arbeidet: (Her følger ialt 7 krav, hvorav ett refereres. A.K.) ' 3) Arbeidet kan henføres til høyt prioriterte militære behov (kursivering i originaldokumentet. A.K.) på områder der det ikke finnes spesialutdannet amerikansk personell tilgjengelig eller som krever supplement. Direktiv fra USA's forsvarsdeparte - ment. Nr. 3210,1 I 1966 satset Pentagon 28 millioner dollars på utenlandske forsknings- og utviklingsprosjekt. Bidrag ble gitt til mange land. Norske forskere mottok i 1968 ner). Det var 19 mottakere. 459 000 dollars (3.3 millioner kro- Utsnitt over tabell som viser forskningsbidrag fra Pentagon til utlandet i 1968: Land Beløp US- Antall dollar mottagere Australia 454.000 19 Belgia 364.000 21 Danmark 12o.000 12 Holland 252.000 15 Israel 1.154.000 58 Japan 436.000 57 Norge 459.000 19 Puerto Rico 553.000 8 Sverige 672.000 4o Sør-Afrika 187.000 3 Vest-Tyskland 1.148.000 68 kommentar nr.1, 68 Dei departement som har fått eller fr stønad til vitskapleg verksemd fra forsvarsdepartementet i USA er Forsvarsdepartementet Sosialdepartementet ' Industridepartementet Kyrkje- og undervisningsdepartementet Kjell Bondevik 3 Utlandet finansierte 20.7 mill. kroner eller 4 % av de totål forskningsutgifter i Norge i 1966. Fra Forskningsstatistikken 85
Under sosialdepartementet har einskilde forskarar ved universi - tetsklinikken fått slik stønad. Ved Sentralinstituttet for industriell forskning har det vore gjeve stønad fra US Air Force for ialt bortimot 1.1 mill kroner. I 1967 var tilskottet på ca. 180. 000 kroner og i 1968 lyder kontrakten på om lag 145.000 kroner. Når det gjeld SINTEF (Selskapet for industriell og teknisk forskning ved NTH), har det vore skipa slike kontrakter sidan 1958. Den totale stønad har vore på vel 35o.000 kroner og det siste tilskottet på ca. 7o.00o kroner vart gjeve i 1965. Kjell Bondevik Kan Pentagon gi bidrag via institusjoner som fordeler beløpene uten at det blir klart hvor bidragene kommer fra? kommentar nr.2, 1. 968 Forskningsrådet.har.i sin utgreiing peika på at det har vore vanskeleg å få eit fullstendig bilete av den forskningsverksemda som får slik stønad. Kjell Bondevik Fra USA's krigsmakt (Pentagon) hadde det ifølge undersøkelsen blitt utbetalt 417.622 dollar og 162.412 sv.kroner til svenske universitet. Beløpene fordelte seg slik: Uppsala universitet 162.052 dollars Lunds universitet 31.7oo dollars Gøteborgs universitet 102.15o dollars Stockholm universitet 162.417 sv.kroner Tekniske Høgskolen 103.7oo dollars Karolinska institutet 18.02o dollars kommentar nr.2, 1968 NAVF (Norges almenvitenskapelige forskningsråd) har registrert at det idag vert drive forskning med midlar fra det amerikanske forsvarsdepartementet ved dei t( universiteta i Oslo og i Bergen. Kjell Bondevik Det kan være grunn til å spørre hvor stort beløpet til NTH er i forhold til de 103.7oo dollar som er gitt til Tekniska Høgskolen i Sverige. Stortingsrepresentant Finn Gustavsen 4 I 1967 va- et ved Universitetet i Oslo utgiftsført ca. 450.000 kroner _Ular fra US Air Force/Army/Navy og NATO. Av desse var 23o.00o r.roner til satelittobservasjoner ved Astrofysisk institutt. Utanom Astrofysisk institutt har det vore utgiftsført midlar til: Nevrofysiologisk laboratorium Fysisk institutt Institutt for teoretisk meteorologi Institutt for termisk fysikk 86
Institutt for geofysikk Psykologisk institutt Kjell Bondevik Det er riktig at det amerikanske forsvarsdepartement insisterer vå at denne forskningen også må tjene forsvarsformål. Stortingsrepresentant Finn Moe 'Tor Universitetet i Bergen går det fram at det er registrert tilskott fra amerikanske kjelder til vitskapleg verksemd på ialt ca. 210.000 kroner Kjell Bondevik S Army om Research and DeVelopment Group, Europen Of:fice, seg I årene 1958-65 hadde SINTEF et antall prosjekter for dreier U visse meget grunnleggende problemer omkring sveiselysbuen - dels tekniske og dels metallurgiske forhold. Kjell Bondevik SINTEF, NTH OG FORSVARET Sitater fra en årsberetning; SINTEF 1968 5 Adskillig over halvparten av SINTEF's forsknings- og utviklings - ene. Opp arbeider skjer etter oppdrag fra dem som trenger resultat naturlige Oppik dragene dragene er prinsipielt konfidensielle og medfører sjoner når det gjelder publikasjon M.B.MUller, styrets formann SINTEF er en frittstående stiftelse, som står under kontroll av NTH ved at stiftelsens representantskap består av høyskolens professorer og ved at styret på 14 medlemmer oppnevnes av professor - rådet. SINTEF har 2 hovedformål: å bidra til en organisert utnyttelse av høgskolens ressurser 1. til dekning av næringslivets forskerbehov. å medvirke til den videre utbygging og utvikling av høgskolens 2. forskningspotensial. Professorenes og det øvrige høgskolepersonalets-kvalifikasjoner blir utnyttet på konsultativ basis. En del oppdragsarbeid blir sat' bort i sin helhet til høgskoleinstitutter. høgskolens utstyrsmessige ressurser utnyttes i betydelig grad, ide hele SINTEF's personale arbeider i høreskolens lokaler og i stor ut strekning bruker høgskolens utstyr. (Utdrag av fortegnelsen over oppdragsgivere 1967 og 1968. A.K.) 87 Kongsberg www.pdf-arkivet.no/soldat/ Våpenfabrikk, Kongsberg 2015
Hærens Våpentekniske Korps, Datagruppen, Oslo Luftforsvarets Forsyningskommando, Kjeller Marinens hovedverft, Horten Forsvarets Fellessamband, Trondheim Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller ELEKTRONIKKLABORATORIET, NTH OG FORSKNINGEN Sitater fra en årsberetning; ELAB 68 6 Statuttenes C 2: Elektronikklaboratoriet har til formål å drive forskning og oppdragsvirksomhet på det elektroniske område, og bidra til å styrke det faglige miljø innen denne sektor ved Elektroteknisk avdeling, NTH. I 1967-68 var det 28 konfidensielle oppdrag innen elektroakustikk. Ln tar sikte på optimal utnyttelse av de samlede personell- og utstyrsressurser til undervisning, forskning og industrielt rettet oppdragsvirksomhet, med en sterkest mulig gjensidia kopling mellom disse aktiviteter ved høgskolen. I Rådet sitter: Fra forsvaret: oberst A.Rørholt Fra Forsvarets forskningsinstitutt: forskningssjef H. Nøotvedt. Endel oppdragsgivere 1968: Forsvarets Forskningsinstitutt, avd. for elektronikk, Kjeller Forsvarets Fellessamband, Trondheim Kongsberg Våpenfabrikk, Kongsberg UNIVERSITETSFORSKNING FOR KAPITALISMENS MILITÆRAPPARAT I d e o l o g i e n, sitert etter "NATO and Science," Paris 1967 7 Den* økonomiske og militære styrken til de industrialiserte stater avhenger av deres vitenskapelige og tekniske kapasitet. Vestens fremtid avhenger av vitenskapens og teknologiens fremskritt. Det er av stor viktighet for NATO at forsøk fra medlemslandene:, side på å styrke økonomien og forsvaret ikke hindres ved mangel på personell eller utilstrekkelighet i vitenskap og teknologi, Det er i alle NATO-landenes interesse at tilgjengelige ressurser i forsvarsforskningen utnyttes ved forbedret samarbeid mellom medlemslandene. På det området NATO har et spesielt ansvar - det militære forsvar - er det viktig å bringe på det rene behovet for vitenskapelig og teknisk personell som er nødvendig for å gjennomføre nåværende og planlagte forsvarsplaner i NATO. 88
Oversikt over bevilgningsbeløp og forskere ved tet og forskningsinstitusjoner som har stått i Forsker Institusjon norske universi- NATO's tjeneste: Beløp i USdollar Tidspunkt Prof.A.Eliassen Univ. i Oslo 6000 1963 Dr.O.Dahl Chr.Michelsens inst. lo000. 1966 Dr.L.Bjerrum Norges geotekniske inst. 5000 1963 Prof.A.Kvale Universitetet i Bergen 104000 1962-66 Dr.O.Dahl s Universitetet i Bergen 240000 1961-66 Prof.H.Mosby _ Universitetet i Bergen 300000 1960-66 Dr.o.wiaas Inst. for medisinsk biokjemi Univ. i Oslo, sammen med Inst. for Biomedical Research, Chicago 5000 1966 Dr.A.Sanengen Sentralinstituttet 166000 1960 66 Prof.J.T.Ruud Universitetet i Oslo 17800 1963-65 Prof.H.Trefall Universitetet i Bergen 77000 1962-65 Dr.Finn Lied. FFI - radiometeorologi 35000 1964 Dr.Finn Lied FFI 145000 1963-65 D.T.Gjessing FFI - radiometeorologi 26000 1966 A.Gammeltvedt innen meteorologi 1966/67. T.E.Jakobsen Geofysisk inst.,bergen Dr.G.Randers Atomenergisentret 2700o 1960 Møte i NATO-regi arrangert i Oslo 1962: Feltspatforskning, v/prof. T.F.W.Barth, Mineralogisk/Geologisk museum, Medlem.av rådgivningspanelet 1959-65,, prof.s.rosseland, Kongelig Norsk Selskap. Administrator for NATO's forskningsprogram i Norge 1966: T.Hernes, Inter'essant oppgav,e. Orientering til personell som ønsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt: avtjene førstegangstjenesten Forsvarsdepartementet har bestemt at et visst antall vernepliktige soldater med full eksamen fra teknisk høgskole eller universitet gis anledning til å avtjene,sin førstegangstjeneste ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). De soldater som blir tatt ut til denne tjeneste, vil bli tilbeordret FFI etter gjennomgått rekruttutdan - nelse ved deres milit2re avdeling. _ Tjenesten ved FFI vil by på en rekke interessante og krevende arbeidsoppgaver: - Kjemisk og radiologisk krigføring - Organisk kjemiske oppgaver. FFI, J.W.Aalborgdsign personalsjef Utdrag av et oppslag på tavlene p Kjemiavdelingen, NTH 89
FRA STORTINGETS FORHANDLINGER - OG VIETNAM 125 millioner dollar står i r (1966) til aisposisjon for amerikanskeforskningslaboratorier til forskning i. kjemiske og bakteriologisk krigføring. Vietnam er et fors95ksfelt for alle slags gifte-. og brennstoffer. Peter. Weiss Dei forskningsprosjekta som det blir gitt tilskott til her i Norge, kan kome til å gagne Sambandsstatane sitt forsvar. Javel, eg er fullt merksam på det, og det er forden. Bent Røiseland 250 millioner napalmbomber er ferdigprodusert i de kjemiske fabrikkene i USA. En del av dem er blitt brukt i Kongo og Angola. Feter Weiss USA er vår allierte og vi har på den bakgrunn selvsagt ikke noe i- mot at man fra norsk 'ile bidrar til USA's forsvarsmessige forskning. Svenn Stray 638 000 tonn sprengbomber er det hensikten "'-'' (1966), -ifølge en melding fra Pentagon 70e marker ble ødelagt av eiiftstoffer i fjor. Peter r,leiss Sambandsstatane ei eå vel ikkie vår fiende? Bent Røiseland Over halvparten av alle dyr i disse områdene omkom som følge av dette. Mange barn, gamle og syke døde direkte av giftens virkning. Peter Weiss Det er klart at man ikke kan sel- te et skille når det gjelder anvendelsen av de resultatene den teknologiske forskning kommer fram til. Finn Moe Svangre kvinner eborterte. LC2 diegivende kvinner sviktet mell<en. Peter. Weiss Derved får dei fleste land kjennskap til resultata og kan nyteiegjere seg dei i r=ingsliv og andsliv. Ole Cjengedal 90
Ved disse angrepene -berøver overflodens land et hungerens land ik]: bare de siste livsmiddelressursene: ved systematisk avløving av skogen, forgiftning av planteveksten, dømmer den også de etterføda, ende generasjoner til nød. Peter Weiss Norge er et fritt 1Snd - med frihet for borgerne og også for for-. skerne. Svenn Stray Fra 1965 bruker de amerikanske troppene og deres forbundsfeller offisielt tåre- og brekningsgass som daglig rutine. Peter Weiss Med de begrensede muligheter vårt land kan by for grunnlagsforskning, er det grunn til å være USA takk skyldig for denne bistand, Egil Endresen Mens avlingene i landet tilintetgjøre med kjemiske midler f og mennesker og dyr faller som offer for ',I.c.stoff og brannbomber, fører krigen til et stort økonomisk oppsving for USA. Peter Weiss Vi er med andre ord interessert i at Arrycika forsvar som mulig. ha et så sterkt Finn Moe Industrigrenene noterer rekordmessige profitter. Arbeidsløsheten er redusert fordi fo]v : kan få arbeid i rustningsbedriftene. På sam me vis som Hitler vant beundring 1 vorden ved å bygge motorveier, metallindustri, kjemiske fabrikker og våpenfabrikker, stiller en stor del av USA og den vestlige verden seg bak Johnsons politikk, fordi det ser ut som om det sikrer det økonomiske oppsving og den økende levestandarden. Peter Weiss Vil vi at Sambandsstatane skal slutte med å forske når det gjeld forsvaret? Sambandsstatane er vår viktigste allierte. Cent Røiseland N c: 1) Ui. & Wor.(1 report:"growing Cost of Campus attacs and Å-rmsResearci: LXVI No.22,June 2, 1969, s.37 og "ROTC under Fire fine", Vol. LXVI No.20, Vev 19,1969. 91.
Fra. pasifismt. rokfick InititarnAktnov ttar: 1..11 OS. Jeg har nektet å avtjene min verneplikt militært i Norge. Jeg ble etter søknad overført til sivil tjeneste. Min søknad var begrunnet med at jeg hadde en humanistisk/pasifistisk overbevisning en slags vag universell etikk, som gjorde at jeg ikke kunne avtjene verneplikten militært uten å komme i konflikt med denne overbevisningen. Uansett tid og sted ville jeg aldri gripe til våpen sa jeg. I dag ser jeg på min daværende overbevisning som naivt og irrasjonelt gymnasiastpjatt. (Med all respekt for de «rene» pasifister: dette gjelder mitt syn på meg selv). Jeg er kommet til den erkjennelse at det bare er den politiske situasjonen her og nå som kan utforme min holdning til bruk av vold. Dette er det eneste rasjonelle motiv jeg kan påberope meg: Den politiske situasjonen i Nnrse^...auliggjør at jeg går inn. norske eller natoiske styrker uten en samvittighetskonflikt. Jeg har avtjent 15 måneder sivil verneplikt og har 30 dager igjen. Min overbevisning endret seg i løpet av tjenesten, noe som har ført med seg ikke ubetydelige justisielle og byråkratiske problemer. Skulle jeg melde meg til justisdepartementet, eller skulle jeg bare la det skure og overlate anmeldelsen til motparten? Jeg er kommet til at det første må være riktig, så lenge jeg ønsker å stå solidarisk med de andre P 0- litiske militærnekterne. Mitt elven* neklionorunnlag Selv om jeg ikke lenger er pasifist, vil jeg nekte enhver befatning med det norske militæret, iallfall så lenge Norge gjennom sitt medlemskap i NATO er satelittstat for verdens største krigsmawww.pdf-arkivet.no/soldat/ 2015 skin USA. Jeg nekter på et po tisk grunnlag, fordi jeg er sosialist. Sosialistene i dagens Norge er ikke på Sovjets eller Warszawa-pakt-landenes side i en eventuell øst-vest-konflikt. Østvest-konflikten har overlevd seg selv. Samtidig som USA og Sovjet-Unionen styrker sine utposter i Europa og andre steder i verden, noe Hellas, Vietnam og Tsjekkoslovakia tydelig viser, snakker haukene i Washington og Kreml om fredelig sameksistens. Dette viser ikke bare at konflikten dem imellom har overlevd seg selv. Dei - viser også at «fredelig sameksistens» tjener en bestemt hensikt, nemlig å styrke de to stormaktenes politiske, økonomiske og ikke minst militære posisjoner. Blokkpolitikkens historie viser også at de våpen som i,11611.... ('- Hellas,i,..,,...,...,,,,a,,a var uoruat en kald krig, stadig mer er blitt rettet mot den tredje verden i en heit krig. Vi har hatt fravær fra krig i Norge siden NATO ble opprettet, men de NATO-land som ikke direkte har vært infiltrert i kriger mot utviklingsland, er i mindretall i alliansen. Og vi rettferdige «ikke-krigere» har gitt vår offisielle moralske støtte og vår våpenstøtte. Vi spiller rollen som internasjonal undertrykkernasjon. Både vårt parlamentariske og utenomparlamentariske indoktrineringsorganer er etter hvert blitt oppmerksom på at folk sulter ihjel i verden. Men når de samme organene skal prøve å analysere dette forholdet, retter de søkelyset mot sine innenrikspolitiske motparter, «de unge marxister». Resten av «analysen» deres går med til å bortforklare Norges del av skylden. Å sette det tragiske faktum, at millionvis av mennesker dør av sult hvert år i land som sogar fra naturens side er rikere enn Norge, i samband med systemer, er et utenkelig tankeeksperiment i våre tallrike borger-organer. 92
OM SYSTEMENE OG DERES FORHOLD TIL HVERANDRE Krisen for fiskere, småbrukere og industriarbeidere i Norge, gjør det snart unødvendig å lde velstand av vårt samfunn for å innse dets økonomiske og politiske struktur. Våre folkevalgte bøyer unna for storkonsemenes kapitalfråtseri på norsk jord og for amerikanske millteerplaner. Småpip fra venstrefløyen må i dag gjennom Høyres mørkeblå sensur. Det sies at vi vant over fascismen under siste verdenskrig, men det synes meg nier og mer klart at vi tapte mot den i fredstid: langsomt blir landet vårt solgt. Ser en på samfunnssystemene i utviklingslandene, finner en et helt spektrum av ulike systemer, fra India, som snart eies av USA, til Folkerepublikken Kina, u-landenes stormakt. Uansett hva man ellers måtte mene om Kina, folk sulter ikke ihjel der. Det gjør de i India. Og utgangspunktet var det samme for vel tjue år siden. I de utviklingslandene som ikke er frigjort fra utenlandsk kapital og amerikanske rakettbaser, har man svært mange fellestrekk. Strukturelt er de f. eks. alle mer eller mindre føydale samfunn. De industrialiserte lands samfunnssystemer (monopolkapitalisme og statskapitalisme) og u-landenes føydale samfunnssystemer er avhengig av hverandre. De industrialiserte, kapitalistiske samfunns eksistens er betinget av en aksellererende utvikling som skaffes til veie på hovedsakelig to måter: 1) gjennom en stadig mer utviklet teknologi, og 2) gjennom en stadig økende tilførsel av billige råvarer. I denne sammenheng bar det andre punktet mest interesse. Det er u-landenes billige råvarer som muliggjør den velferden vi har, i Norge for eksempel ved at handelsflåten frakter disse råvarene fra u=land til i-land, og ferdigproduserte varer den andre veien og i-land imellom. Vårt nasjonalbudsjett berges av skipsfartsinntektene. En imperialistisk handelspolitikk er med andre ord ett av vilkårene for at vårt nåværende samfunnssystem skal bestå. Det mest tragiske ved situasjoner, finnes imidlertid ikke i vårt samfunn. Systemene i de fattige land forandres meget seint. Med de store åpenlyse klasseforskjeller og i det bele tatt det grunnlag for revolusjonære tilstander en har i disse landene, kan det synes rart. En del av forklaringen ligger i at de rike lands militærvesen går inn for å opprettholde det gamle systemet, både direkte ved bruk av vold og indirekte ved sin militære overlegenhet. I ly av krigstruselen opprettholdes status qun, opprettholdes et stille folkemord, f't utsultningsfolkemord. De rike land har ofte grepet til våpen for å hindre en revolusjon i et u-land. De gjør dette fordi revolusjonen ville truet deres eget samfunnssystem. Vi har å gjøre med en ond cirkr1 Denne onde sirkelen ønsker jeg ikke å rotere å.,jet vil gjøre meg medskyldig i et folkemord som i omfang overgår Hitlers. På den tiden de har brukt å lese dette, har vel 200 mennesker sultet i hjel. Og det er systemene som er skyld i dette. Personene bak kan være både fredselskende og godtroende nok ja, like godtroende som Adolf Eichmann. Jeg ser det ikke som min oppgave å lage revolusjoner i føydale samfunn under andre himmelstrøk. Det sørger nok den vestlige kapital for selv. Men min oppgave her og nå er å kjempe mot at Norges militærvesen skal forbli et ledd i et storstilt internasjonalt kapitaltjueri og en bataljon mot de som kjemper for sin uavhengighet og frihet fra utenlandsk økonomisk og militær infiltrasjon. Dessuten ser jeg det som min oppgave I forandre samfunnssystemet i Norge, 93
slik at vi kan overleve den dagen vår rolle som internasjonal heler og tjuv er ferdigspilt. Og da trenger vi et sosialistisk Norge. USA og NATO-landenes politikk har knekt pasifisten i meg, slik Hitler knekte mange pasifister for 29 år siden. Vold avler vold, javel, men hvem kan hindre en unnfangelse når fødselsveene har begynt? Jeg mener å ha gjennomskuet systemet, men nettopp derfor går jeg ikke inn i det. De som sto tiltalt i Niirnberg, gikk inn i et system som førte til folkemord. Dette systemet måtte tape, og de som gikk inn i det, fikk svi. De hadde fått svi om de ikke hadde gått inn i det også. Jeg nekter å gå inn i et system jeg mener forårsaker et folkemord. Dette systemet må også tape. Og da vil jeg heller ta den straff det koster meg ikke å gå inn i det, enn å være blant taperne. "Pax 2/ 7 NATO UT AV NORGE - NORGE FOR FOLKET REVOLUTION IN THE ARMY 94
Taite_m 4.63 riitten_ 77_ Cur ictrun, umnrriatt. Pcky Y? Under rettssaken om militærstreiken i 1924 mot Venstrekommunistisk ungdomsfylking (Dengang Arbeiderpartiets Ungdomslag), stod en rekke ledende folk innen Arbeiderpartiet og partiets presse anklaget som medansvarlige.') Anklaget ble die som var initiativtagere til oppropet om militærstreik, de som fulgte oppropet, og de redaktørene som hadde tatt oppropet inn i sine aviser. Martin Tranmæl var dengang redaktør i Arbeiderbladet, og talen som her er gjengitt, er den talen han boldt i lagretten. Den er sakset fra Arbeiderbladet 6. juni 1924. Jeg har ønsket å si noen ord på fordi vi kjemper for dette program, må de tiltaltes vegne for å presisere, hvad som er denne saks egentlige gjenstand. Det er kampen for omlegningen av samfundet, som det her egentlig strides om. Statsadvokaten stemplet oss og den bevegelse vi deltar i som samfundsfiender og som en samfundsfiendtlig bevegelse. Den samme dom har man hørt før i historien. Borgerklassen måtte også i sin tid kjempe mot den samme dom. Men likevel arbeidet den sig frem til seier. Efter statsadvokatens dom er arbeiderklassen rettsløs her i landet. Vi er ikke bare rettsløse. Eiendomsløse er vi også. Det et je nettopp situasjonen, at den klassen, som er med å fø og lde hele samfundet, den er selv både rettsløs og eiendomsløs. Se på arbeiderne i fabrikkene og vi komme i konflikt med alle maktorganer for den herskende klasse. Man anklager oss for å ha begått brudd mot den nuværende straffelov. Statsadvokaten taler inntrengende om nødvendigheten av å oprettholde «loven». All som vet litt om hvilken situasjon vi står i her i landet, må uvilkårlig stusse. Tusenvis av lovovertredelser har vi sett i det siste. Vi har sett alle dem, som overtrer prisforskriftene. Vi har sett alle dem, som tjener formuer på smugling. Vi har sett hele borgerpressen forsvare, ja tilskynde til denne smuglingen. Og påtalemyndigheten har stått maktesløs overfor disse lovovertrederne. De har brutt loven for personlig vinnings skyld, det usleste av alle motiver. Overfor dem står man verkstedene. Det verktøi de ke m-, ktesløs. Men overfor dem, som her deres. De produkter de ate,ljtinet, tiltalt, setter man straffeloven i hel ikke deres. Utenlandske og indenlandske og full anvendelse. Det er lett å anvende kapitalister eier alt hvad de fremstiller. den, når man vil. Det er bare å veie Det samme er tilfellet med småbønderne, hvert ord, å finne frem alle paragraffer, det samme med fiskerne. A gjenerobre som man kan dømme efter Men hvad!,..>idet for dem som bør eie det, det er er loven? Loven kommer alltid efter det vår bevegelse har til mål. Og oss utviklingen. Den går aldri foran, den kaller man samfundsfiender! Den nasjonale frigjørelseskamp måtte kjempe mot først kjempe sig frem. Først når det skaper aldri noe nytt. Alt det ny.: må de samme beskyldninger i sin tid. Men har seiret, blir det lov. Derved opstår vi vet, at den nasjonale kamp måtte føre konflikten mellem den bestående og den til sosial frigjørelseskamp. Vi vil et samfund, hvor det arbeidende folk eier pro- da: er det fornuftig å hindre utviklingen faktiske rettsbevissthet. Spørsmålet blir duksjonsmidlene. Et samfunn, som bygger på alles samvirke, ikke på spekula- for samfundet at man gjør det? Hvad ved hjelp av straffeloven? Er det heldig sjon og utbytning. Vi kjemper for nye er tanken med folkedomstolene? Er det former for omsetning og produksjon. ikke nettopp, at der skal reelle momen- Dette er vårt store samfundsprograrn. Og t...5 i forgrunnen? De skal tjene 9
loven, men ikke dens bokstav. De skal tolke lovens ånd. Folk som statsadvokat Grønet er. i virkeligheten lovens verste fiender. De som vil bringe lovens bokstav i anvendelse på den måte som statsadvokaten, de nedbryter i virkeligheten respekten for loven. Vi ser det av historien. Se på Hans Nielsen Hauge. Da det var hundre år siden hans fødsel, forleden blev han feiret i alle blader. selv de mest konservative. Men da han levet, dømte man ham. Nu reises der bautastener for ham. Men over den domstol som dømte ham er der reist en skamstøtte. Se på Markus Thrane. I tre dager talte advokat Dunker forgjeves for å få ham frikjent. Det var den sunde fornuft på den ene side, straffeloven på den annen side. Det var levende mennesker overfor den døde bokstav. Uretten seiret. Men den dom son blev avsagt,.,,,, dom over retten. beiviøs,..hg n eli t jeg ikke, at vår sak her kan sammenlignes i betydning med Hans Nielsen Hauges eller Markus Thranes. Men pomtet er det samme. De politiske spørsmål kan bare avgjøres av folkets dom. De kan ikke stenges inne i rettssalen. Ideen, saken lar sig ikke stenge inne. Det er meningsløst å trekke politiske spørsmål inn for straffedomstolene. Man svarer oss, at vi kan gå den parlamentariske vei. Vi går den vei. Men så viser det sig, at midt under vår fremgang på den vei er der makter utenfor parlamentet, som søker å skape organer for å hindre vår seier på den vei. Vi så det i Finnland, hvor arbeiderne fikk flertall i landdagen, men ble møtt med revolusjon. Vi har sett det i Italia. Mussolini forherliges av hele vår borgerpresse. Man likefrem roper på en mann som ham. Hvis ikke Stortinget tar sig sammen mot arbeiderklassen, må borgerne ta sig til rette, skriver man. Og stats- advokaten gliper ikke inn mot dem, som skriver,let: Statsadvokaten har her i retten erkjent at når hæren optrer som ordensvern, da utvelges der særlige mannskaper. Det skulde bare mangle, at ikke det blev gjort, erklærte statsadvokaten. Samtidig utbredte han sig i rørende ordelag over hvad for en demokratisk institusjon vår hær var. På moen er det ikke forskjell på høi og lav, sa han, i trøia er alle de samme. Men når det gjelder hærens anvendelse i sosiale konflikter, da er det et helt annet billede av hæren som møter oss. Da er det utvalgte tropper, for ',de herskende glik.a;c 1, 4r helt pålitelige mannskaper som optrer. Det er en klassehær, som da trer frem. Og det er dette, som bestemmer vår stilling til denne hær. Vi står enig og " 1- -'d4- med Venstrekornmunistisk unguonist). kamp for militærstreiken. Riktignok er det så, at det er mange, som er i tvil om verdien av den tanke som her er utkastet. Men hvorvidt ideen om militærstreiken vil vise sig å bety noe effektivt eller ikke, det kan iallfall ikke avgjøres av Oslo lagmannsrett. Den avgjørelse må treffes av folket selv. Det er utviklingen, som vil avgjøre om vårt syn har været riktig. Jeg vil ikke slutte med noen appel til lagretten om å vise forståelse. Men en ting vil jeg gjøre den opmerksom på Hvis den opptrer i folkedomstolens ånd og dømmer ut fra den, da bidrar lagretten ikke til å svekke, men til å styrke autoriteten i landet og styrke lovens ånd. Den påskynder kanskje ikke vårt arbeid ved en frifinnelse. Kanskje gagner den oss best ved å dømme oss. Ingen har iallfall, uten å ville det gjort vår sak større tjenester enn statsadvokat Grøner. Vi har ikke påkalt hans hjelp. Men ingen har hjulpet oss mer enn han. 96
Alle krenkelser av rettferdigheten føler arbeiderklassen straks og følgen blir øket tilstrømning til oss, som krenkelsen går ut over. Men det er allikevel sikkert nok: ' Hvis lagretten viser forståelse i denne sak, da vil det ha vidtrekkende følger Det vil bety bedre utsikter til at de sosiale konflikter i vårt land kan utkjempes mei organisasjonens og åndens våben. Forutsetningen derfor er, at man søker å undgå de rettsovergrep, som virker stikk mot sin hensikt. Redaktør Traneel og partiformann Torp ble dømt til 5 mdr.s fengsel. En rekke andre fikk også fengselsstraff. Alle skulle de sone sine straffer før og under valget i 1924. På tross av påbud fra politi og regjering, nektet de ganske suverent å gå i fengsel. Noen ble holdt skjult, andre dro ut i landet og drev valgkamp under falskt navn. Kort sagt, det hele var en storstilt illegal kampanje, som interesserte kan finne mer om i DNA's beretning fra 1924-25. 97
Heå_ tket i. forsvarcur Acto,pyt. Rolxrts Ikkevoldelig motstandsteknikk i Gene Sharp er utdannet som sosiolog og har i mange år arbeidet ' med problemer omkring ikkevoldelig motstand. Blant hans mange publikasjoner er brosjyren Tyranny Could not Quell Them (om den norske lærerstreiken under krigen), to bøker om Gandhi og «The Political Equivalent of War Civilian Defence» (spesialnummer av International Conciliation, nr. 555, November 1965). Han har hatt flere studieopphold i Norge, og har forelest om ikkevoldsmotstand ved Institutt for Filosofi og Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er for tiden forsker ved Center for International Affairs ved Harvard University. Folk flest tror at det bare er militære kampmidler som fører fram i svært mange akutte konfliktsituasjoner. Det finnes imidlertid en annen måte å oppfatte sosiale og politiske konflikter på. Men ethvert forslag til en erstatning for krig til forsvar av frihet, må omfatte bruk av makt, en konfronta- sjon med en angripers militærapparat, og åa..lichliv kamp. Den ikkevoldelige motstandsteknikk vil selv om den er relativt ukjent og uutviklet kunne innfri disse kravene, og danne grtinnla, f,, tikk. Alternativt syn på kontroll av politisk makt Militær motstand er for en stor del basert på tanken om at den mest effektive måte å bekjempe en motstander på, er å bringe størst mulig ødeleggelser over hans hær, militærutstyr, transportsystem, fabrikker og byer. Det er det våpnene er til for: å drepe og ødelegge med maksimal virkning. Ikkevoldelig motstand er basert på et annet syn: å nekte fienden den hjelp og det samarbeid som er nødvendig om han skal' kunne øve kontroll over befolkningen. En slik 98
motstand er derfor basert på et mer grunnleggende og avansert syn på hva politisk makt innebærer, En herskers makt er i siste instans avhengig av støtte fra det folk han vil styre over. Hans moralske autoritet, økonomiske ressurser, transportsystem, byråkrati, hær og politi for å nevne bare noen få umiddelbare maktkilder avhenger i bunn og grunn av tilslutning og medvirkning fra andre mennesker. Hvis alle er enige, er herskeren mektig. Men folk gjør ikke alltid slik deres herskere vil. Det vet f.eks. den fabrikkeier som ser sine arbeidere forlate jobben og maskinene, slik at produksjonen stopper opp, eller oppdager at de ansatte ikke gjør arbeidet slik han foreskriver. Liknende situasjoner er vanlig på mange felter av det sosiale og økonomiske liv. En hersker kan ha trodd at makten hans var sikret, inntil han oppdager at undersåttene ikke synes han har noen moralsk rett til å bestemme over -m lenger, at de ikke lenger følger lovene hans, at landets økonomi lammes, soldatene og politiet hans svikter ham, eller gjør åpent opprør, og at heller ikke byråkratiet adlyder ordre lenger. Når dette skjer, bli, '- i tidligere hersker forvandlet; hans politiske makt fors,.ner, i likhet med,fabrikkeierens makt når arbeiderne ikke lenger vil samarbeide og adlyde. Utstyret til hæren ham kan være intakt, soldatene hans uskadd og i høyeste grad levende, byens bevart, fabrikkene og transportsystemet i fullt b ukbar stand, statens bygninger og kontorer uforandret. Men fordi den menneskelige hjelp som skapte og støttet hans politiske makt er blitt trukket tilbake, vil den tidligere hersker finne at hans politiske makt er smuldret opp.') Ikkevoldelig motsand Teknikken for ikkevoldelig motstand, som er basert på dette synet på kontroll av politisk makt og deltagelse i politisk kamp, har vært gjenstand for mange misforståelser; de to begrepene må derfor defineres. Teknikk brukes her for å beskrive alle mulige midler til å gjennomføre en aksjon eller en kamp. Man kan snakke om teknikken for geriljakrig, for konvensjonell krig, og for parlamentarisk demokrati. Ikkevoldelig motstand=) brukes om de metoder for pro- 99
test, ikkesamarbeid og intervensjon hvor de kjempende -- uten bruk av fysisk vold nekter å gjøre ting som ventes eller kreves av dem at de skal gjøre, eller gjør ting som ikke ventes, eller som er forbudt dem å gjøre. I spesielle tilfelle kan det selvsagt bli tale om en kombinasjon av negativ og positiv handling. Denne motstand er ikkevoldelig, men det er motstand og handling, ikke det motsatte. Man må overvinne både passivitet, underkastelse og feighet hvis man skal kunne yte slik motstand. Det er en måte å delta i konflikter og føre kamp på, og den kan ikke sidestilles med (men kan godt følges sv) rent verbal uenighet eller utelukkende psykologisk innflytelse. Det er ikke 'pasifisme', 3 ) faktisk er det i langt de fleste tilfellene av ikkevoldelig motstand ikkepasifister som har stått bak. 4 ) Det kan være religiøse eller etiske motiver for å yte ikkevoldelig motstand, eller rene bensiktsmessighetsbetraktninger. Ikkevoldelig motstand er ikke ekropistisk overfor spørsmålet om vold: metoder' 'kei brukes overfor motstandere som holder seg til voldelige sanksjoner. Hvis den ene av partene i en konflikt er ikkevoldelig, betyr ikke det at også den andre parten vil avstå fra vold. Enkelte former for ikkevoldelig motstand kan betrakter gam form* på overtalelse ved handling, andre har ROCIr preg av tvang. inr skkevoldelig motstand Det er en svært lang rekke metoder eller former for ikkevoldelig motstand,3 ) og de faller i tre grupper: ikkevoldelig protest, ikkevoldelig ikkesamarbeid og ikkevoldelig intervensjon. Ikkevoldelig protest er stort sett symbolsk, den gjør en oppmerksom på at uenighet eksisterer. Den kan imidlertid ha stor virkning i enkelte situasjoner, spesielt under tyranniske regimer, hvor opposisjonen undertrykkes. Metodene for ikkevoldelig protest omfatter demonstrasjonsmarsjer, pilegrimsreiser, streikevakt, vigil (våkenetter), «plaging» av offentlige tjenestemenn, offentlige møter, utgivelse og distribusjon av protestlitteratur, avvisning av æresbevisninger, emigrasjon, og latterliggjøring av motstanderen. Ikkevoldelig ikkesamarbeid vil -- hvis tilstrekkelig mange 100
deltar gjøre det vanskelig for motstanderen å opprettholde systemets normale effektivitet og virksomhet, i ekstreme tilfeller true selve systemet. Metodene omfatter forskjellige typer streik (generalstreik, sit-down-streik, industristreik, gå-sakte-aksjoner (go-slow) og pinlig nøyaktig overholdelse av arbeidsreglementet (work-to-rule), forskjellige typer boikott (økonomisk boikott, kjøpeboikott, salgsboikott, skattenekting, internasjonal økonomisk embargo og sosial boikott) og forskjellige typer politisk ikkesamarbeid (boikott av statlige stillinger, valgboikott, inntektsnekting, sivil ulydighet og mytteri). Ikkevoldelig intervensjon har enkelte trekk felles med de to første gruppene, men motstanderen blir her utfordret mer direkte. Dessuten kan man hvis mot og disiplin ikke svikter oppnå uforholdsmessig mye med relativt små grupper, Metodene er sit-ins, sultestreik, omvendt streik, ikkevoldelig obstruksjon, ikkevoldelig invasjon og parallelt styre. De ulike metoder fra hver av de tre gruppene kan kombineres på mange forskjellige måter, alt etter situasjonen. Med motstanderne av systemet på den ene side, og systemet de er motstandere av på den annen side, kan man si at stort sett er risikoen for begge parter minst ved ikkevoldelig protest, og størst ved ikkevoldelig intervensjon. Ikkesamarbeid krever størst antall mennesker, men krever på den annen side lite spesialtrening hos alle deltakerne. Intervensjon fører som regel fram hvis deltakerne opprettholder høy indre disiplin og er villige til å risikere alvorlig undertrykkelse, ved siden av at taktikken må legges opp og anvendes med særlig omhu og innsikt. I valg av metoder i en gitt situasjon er det en rekke viktige faktorer som må tas med i betraktningen. Disse faktorene er: konfliktens art, motstanderens beskaffenhet, målsetting og styrke, hvilken type mottiltak han sannsynligvis vil foreta, hvor stor rolle følelsene spiller både blant befolkningen og hos ikkevoldskjemperne, graden av undertrykkelse ikkevoldskjemperne sannsynligvis vil kunne klare, strategien for kampanjen sett under ett, samt mengden av tidligere erfaring og spesialtrening hos befolkningen og hos fkkevoldskjemperne. På samme måte som man i militær kamp velger våpnene med omhu og tar hensyn til rekke- 101
vidde og virkning, slik er også valget av metoder svært viktig i den ikkevoldelige kamp. Tre fremgangsmåter Stort sett er det tre fremgangsmåter for ikkevoldelig kamp som kan medføre forandringer. Vanligvis har man en kom- I binasjon av de tre fremgangsmåtene som er: omvendelse, tilpasning og ikkevoldelig tvang. Omvendelse er ifølge George Lakey «når en motstander som resultat av handlinger foretatt av en ikkevoldelig person eller gruppe kommer til et nytt synspunkt som inkluderer ikkevoldskjemperens mål.» 6 ) Omvendelsen kan komme som resultat av fornuftig overveielse eller diskusjon, men kan under en ikkevoldsmotstand også være forårsaket av følelsesmessige og moralske faktorer, som for sin del kan være stimulert av den lidelse ikkevoldskjemperne må gjennomgå, som selv søker å nå sine mål uten å på- 4..1., "n 2.n-,eNker skade. i oistra f,a ~vendelse er imidlertid ikke alltid vellykket, og bør ikke gjøres i alle situasjoner. Tilpasning kommer her inn som en mellomform, og inneholder som regel elementer fra begge de to andre formene, omvendelse og ikkevoldelig tvang. Ved tilpasning bestemmer ikkevoldskjempernes motstander seg for trass i at han ikke er omvendt å imøtekomme il:kevoldskjempernes krav i en situasjon hvor han fremdeles har anledning til selv å velge hva han vil gjøre. Den sosiale situasjon han må operere innenfor er blitt endret så mye ved ikkevoldsmotstand at han blir tvunget til å endre sitt syn på konflikten; kanskje fordi han er begynt å tvile på berettigelsen av sitt eget standpunkt, kanskje fordi han ikke synes kampen er bryet verd, eller kanskje fordi han forutser nederlaget og i stedet ønsker å gi sitt samtykke på en pen måte eller med et minimum av tap. Ikkevoldelig tvang kan forekomme i tre tilfeller: når motstanden mot herskeren er så utbredt og massiv at han ikke klarer å kontrollere den ved hjelp av undertrykkelse, når det sosiale og politiske system er lammet, og når motstanden og ulydigheten mot herskeren blant hans egne soldater og agenter undergraver evnen til å øve undertrykkelse. Ikkevoldelig tvang blir mulig når ikkevoldskjemperne di- 3,02
rekte eller indirekte lykkes i å avskjære herskeren vt nødvendige kilder til politisk makt. Hans makt vil da smuldre opp, og han er ikke lenger i stand til å kontrollere situasjonen trass i at han fremdeles ønsker det. Ikkevoldelig motstand kontra vold Ingen tror at en motstander plutselig vil avstå fra bruk av vold fordi han møter en opposisjon som utelukkende holder seg til ikkevoldelige metoder. Men ikkevoldsmotstand kan påvirke motstandere som både er i stand til og villige til å bruke voldelige sanksjoner. Den kan møte deres vold på en måte som får dem til å miste balansen politisk, som en slags politisk jiu-jitsu. Ikkevoldskjemperne møter ikke motstanderens soldater og politi med samme slags styrker; de går mer indirekte til verks. Ikkevoldskjempernes mål er å vise at undertrykkelsen ikke kan kue befolkningen og å frata motstanderen støtte, slik at evnen og viljen til fortsatt undertrykkelse undergraves. Så langt fra som noen påvisning av ikkevoldsmotstandens fiasko tjener undertrykkelsen i stedet ofte til å understreke ubarmhjertigheten i vedkommende politiske system. Undertrykkelse er ofte en slags tilkjennegivelse fra motstanderens side av at ikkevoldsmotstanden representerer en alvorlig trusel mot hans politikk og regime, en motstand han finner det nødvendig å bekjempe. På samme måte som i krig, der soldatene i frontlinjen ikke alltid tvinges til panikk og flukt på grunn av faren for fiendtlig ild, slik fører heller ikke undertrykkelse under en ikkevoldsmotstand rtdigvis til underkastelse. Undertrykkelsen kan rik,. effektiv, men det er langtfra sikkert at den kan klare å stanse motstanden. Følgende virkninger kan oppstå når undertrykkelsen rammer en ikkevoldsgruppe som står ansikt til ansikt med den og opprettholder høy indre disiplin: Befolkningen som helhet kan frastøtes av regimet, med økt sannsynlighet for at den vil gå med i motstanden, motstanderens sedvanlige. støtter og agenter kan frastøtes, og det begynnende ubehag hos dem kan vokse til indre opposisjon, ikkesamarbeid og ulydighet, og den offentlige opinion (hjemlig og internasjonalt) kan samle seg til støtte for ikkevoldskjemperne. Hvis undertryk-
på denne måten øker antallet ikkevoldskjemp;*e, slik at motstanden øker, og hvis den på den annen side fører til indre uenighet blant dem som støtter motstanderen, slik at motstandsevnen reduseres, da har undertrykkelsen selvsagt -ammet motstanderen selv. Ikkevoldelig motstand vil naturligvis aldri i noe tilfelle fungere likt fra situasjon til situasjon, på grunn av de mange variablene bl.a.: de stridende gruppers beskaffenhet, hvilke saker det strides om, bakgrunnen for striden, undertrykkelsesmidlene og ikkevoldsmetodene. Det er likevel mulig å beskrive i svært alminnelige ordelag på hvilken måte man kan nå fram. Ikkevoldsmotstand er selvsagt blitt slått ned enkelte ganger: ingen motstandsteknikk kan garantere utøveren hurtig seier i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid viktig i wre klar over at når en ikkevoldsmotstand mislykkes, behøver det ikke skyldes noen iboende Romeot ved teknikken. Det kan like gjemt skylde ihears4.,sc styrke ved den bevegelse som bruker den, eller ved den strategi og taktikk som anvendes. Stigme& er like viktig i ikkevoldelig motstand soll, i militær motstand. Selv om militære strategiske begreper og prinsippet ikke automatisk kan overføres til ikkevoldsforsvar fordi dynamikken og formene for militær og ikkevoldelig kamp er så forskjellige så er den grunnleggende betydning av strategi og taktikk på ingen måte redusert. De strategiske og taktiske problemer i forbindelse med ikkevoldsforsvar må derfor ta meget stort hensyn til den ikkevoldelige kamps spesielle dynamikk og former. Dessuten tnå man ta hensyn til de generelle strategiske og taktisk, prinsipper overensstemmende med teknikken både de som er bixakeilic for den og de som kan overføres fra strategien i militære og andre typer konflikter. En indirekte måte å møte motstanderens makt på Ikkevoldelig motstandsteknikk og den politikken et ikkevoldsforsvar fører, basert på denne teknikken, kan betraktes som ekstreme former for den indirekte måte å møte motstanderens makt på som Liddell Hart på militærstrategie-s område har kalt «the strategy of indirect approach». Han hevder at en direkte strategi hvor man står ansikt-til-an- 104
sikt med motstanderen grunnfester motstanderens makt. «Å følge de naturlige forventningers linje sikrer motstanderens balanse og øker på den måten hans motstandskraft.» En indirekte måte derimot, hevder han, er militært sett bedre, og det har som regel blitt gode resultater av det når en handlingsplan har vært «så indirekte at motstanderens rådløshet med hensyn til å møte motstanden har vært sikret». Avgjørende for å kunne seire, framholder han, er at man klarer å bringe fienden i «uorden», som deretter må følges av «utnyttelse» av de muligheter fiendens usikkerhet har skapt. Det blir derfor viktig å «oppheve motstanden ved å lamme motstandskraften», og å «få fienden til å gjøre feil». Disse generelle, og ved første øyekast også abstrakte, strategiske prinsipper kan få konkret form ikke bare i visse typer militær motstand, men også i ikkevoldelig motstand, og derfor også i sivilt forsvar. Det er stor sannsynlighet for at invasjonsstyrker og andre usurpatorer vil være best utrustet til å bruke og slåss med militære og andre voldelige kamp- og undertrykkelsesmidler. Men ikkevoldskjemperen møter ikke motstanderen på dette plan, han baserer i stedet 5111 motstand på en helt annen kampteknikk og et helt annet «våpensystem». Konflikten får derfor en svært spesiell karakter: de stridende slåss, men med ulike våpen. En utstrakt, besluttsom og dyktig anvendelse av ikkevoldelig motstand kan skaffe motstanderen helt spesielle problemer som hindrer en effektiv utnyttelse av hans egne styrker. Som vist ovenfor kan motstanderens ensidig bruk av voldelige undertrykkelsesmidler bare øke motstanden og skaffe ikkevoldskjemperne mer støtte. Til og med motstanderens medhjelpere, agenter og soldater kan begynne å tvile på berettigelsen av hans politikk, for til slutt å gå over i indre opposisjon. Ved ikkevoldsmotstand kan man således redusere eller fjerne motstanderens maktkilder uten noen gang å møte ham direkte med hans egne voldelige motstandsmidler. Kampen kan betraktes som et forsøk fra ikkevoldskjemperne på på den ene side å øke sin styrke på de ulike områder, ikke bare blant sine egne tilhengere, men også hos tredjemann og i motstanderens leir, på den annen side på forskjellig vis å redusere motstanderens styrke. En slik 105