Sikring mot radon i nybygg Bransjetreff 01.02.2017, Norsk Radonforening Marius Kvalvik, Siv.Ing/Forsker SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1
Litt om SINTEF og SINTEF Byggforsk SINTEF er et av Skandinavias største uavhengige forskningskonsern, ca 2 000 ansatte SINTEF Byggforsk ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt) og SINTEF Driver med forskning og utvikling, forskningsbasert rådgiving, produktdokumentasjon og kunnskapsformidling Jobber med radon i forbindelse med bl.a. anvisninger for byggebransjen, Tekniske Godkjenninger, laboratorieprøving og spesialrådgiving Spesielt opptatt av tiltak mot radon, både i eksisterende bygninger og ved nybygging SINTEF Byggforsk 2
Radonkilder Byggegrunnen Bygningsmaterialer Husholdningsvann C e P = 1/R q p w w ν C m S A w V A C a P = 1/R C g n C g C a C e C m Indoor Air Outdoor Air Building Materials Diffusion From Ground C g Air Leakage From Ground Hovedkilden til radon i norske bygninger er byggegrunnen, derfor vil resten av dette foredraget omhandle tiltak mot radon fra byggegrunnen. SINTEF Byggforsk 3
Byggegrunnen Hovedkilden til radon i norske bygninger Størstedelen av radon som kommer fra byggegrunnen transporteres med luft fra byggegrunnen og inn i bygningen Drivkraften for luftstrømmen er trykkforskjeller som hovedsakelig skyldes skorsteinseffekten Når det er kaldt ute, gir varm inneluft overtrykk øverst i bygningen og undertrykk nederst. Undertrykket kan få radonholdig jordluft til å trekke inn gjennom utettheter i konstruksjonen mot grunnen. SINTEF Byggforsk 4
Radonmembran En radonmembran er et luft- og diffusjonstett belegg som kan plasseres ulike steder i konstruksjonen Viktig at radonmembraner er lufttett i hele levetiden Skjøter, gjennomføringer og overganger er kritiske punkt Riktig valg av produkter og riktig utførelse er avgjørende for at radonmembranen skal fungere som tiltenkt SINTEF Byggforsk 5
Ulike plasseringer til radonmembraner i bruksgrupper SINTEF Byggforsk 6
Bruksgruppe A SINTEF Byggforsk 7
Asfaltmembran sveiset med åpen flamme SINTEF Byggforsk 8
Bruksgruppe B Gulv på grunnen med ringmur SINTEF Byggforsk 9
Bruksgruppe B Gulv på grunnen med betongvegg SINTEF Byggforsk 10
Bruksgruppe C SINTEF Byggforsk 11
Bruksgruppe C SINTEF Byggforsk 12
Tetting av rørgjennomføring med mansjett SINTEF Byggforsk 13
Tetting av rør i tett klynge med flytende masse SINTEF Byggforsk 14
Laboratorieprøving av lufttetthet til asfaltmembran, inkludert skjøter, gjennomføringer og overganger SINTEF Byggforsk 15
Andre forhold Bør etterstrebe et lavt antall gjennomføringer Vegger mot terreng bør utføres med radonsperre i form av lufttette materialer Vegger av betongelementer og plasstøpt betong av god kvalitet tetter godt mot luft fra grunnen såframt støpeskjøter og fuger har dokumentert varig tetthet Vegger av lettklinker eller andre luftåpne materialer medfører større radonfare enn betongvegger. Slike vegger kan pusses SINTEF Byggforsk 16
Tiltak som kan aktiveres ved behov Trykkendring og ventilering av byggegrunnen kan være effektive tiltak mot radon Disse tiltakene kan virke ved å skape lavere lufttrykk i grunnen enn inne i bygningen eller ved å ventilere byggegrunnen SINTEF Byggforsk 17
Radonbrønn Radonbrønn er en enhet som plasseres i pukklag under bygningen, for tilkobling til friluft med kanal og vifte SINTEF Byggforsk 18
Trykkendring og ventilering av byggegrunn Vifte suger opp luft fra grunnen og ut av bygning Senker lufttrykket i grunnen under huset I tillegg gir dette ventilering av grunnen og redusert radonkonsentrasjon i jordlufta Valg av antall brønner bør dimensjoneres Prinsippskisse for innvendig radonbrønn SINTEF Byggforsk 19
SINTEF Byggforsk 20
Leilighetsbygg med radonbrønn under hver leilighet SINTEF Byggforsk 21
Andre forhold som har betydning for radon Lufttetthet Kravet til lufttetthet i bygninger medfører at også tettheten mot grunnen må være god Ventilasjon Kravene til ventilasjon, inneklima og energieffektivitet innebærer at de fleste bygninger må utstyres med balansert ventilasjon. Dette reduserer faren for høye radonkonsentrasjoner i innelufta SINTEF Byggforsk 22
Oppsummering, sikring mot radon ved nybygging Radonsperre mot grunn Tilrettelegging for egna tiltak i byggegrunn Generell god lufttetthet til bygningskroppen Balansert ventilasjonsanlegg SINTEF Byggforsk 23
Sikring mot radon ved nybygging hva sier lovverket? TEK 10 (gjeldende lovverk); Forslag til TEK 17; SINTEF Byggforsk 24
Forslag til ny veiledningstekst til TEK 17 Forslag til ny preakseptert ytelse til første ledd: Måling som viser verdi under 200 Bq/m3 utført i det antatt mest utsatte oppholdsrommet, må utføres i løpet av første driftsår. Forslag til ny preakseptert ytelse til annet ledd bokstav a om radonsperre: Gulv mot grunn må ha en radonsperre med dokumentert tilstrekkelig tetthet til å hindre inntrengning av radonholdig luft fra grunnen. Forslag til nye preaksepterte ytelser til annet ledd bokstav b om tilrettelegging for utlufting under bygning: Avtrekksrøret må merkes med en godt synlig beskrivelse. Avtrekksrør fra grunnen må utformes slik at avtrekksluften ikke trekker inn i huset eller gir høye radonkonsentrasjoner i oppholdssoner utendørs. Tilkjørt masse som benyttes under eller rundt konstruksjonen, må ha dokumentert lav radonavgivelse i de tilfeller massen legges over radonsperren. Radonfaren må være dokumentert i samsvar med publikasjon fra Statens strålevern; StrålevernInfo 6 :2015 Radon fra tilkjørte masser under bygg anbefalt grenseverdi. Forslag til nye preaksepterte ytelser til tredje ledd om unntak: Det er ikke påkrevet med tiltak etter annet ledd i bygning a. som står på pæler eller stripefundamenter b. som står i vann c. der det kan dokumenteres at bygningsutforming og grunnforhold er slik at tiltak ikke er nødvendig. Dette krever at måling som viser at radonkonsentrasjonen er under 100 Bq/m3 må foreligge etter første ordinære driftsår. Måling må være utført i samsvar med måleprosedyrene til Statens strålevern. SINTEF Byggforsk 25
TEK17 VS TEK10 hva er endret? Ingen radonkrav til bygninger som ikke inneholder rom for varig opphold, eksempelvis garasjebygning og ubetjent lager Angitt en metode for å kunne bekrefte at forskriftskravet er oppfylt. Det er ikke mulig å dokumentere oppfyllelsen uten måling, og måling må skje etter at bygningen er satt i drift. Det nye er at det presiseres at måling må gjennomføres i løpet av første driftsår. Åpner for at radonmembran og radonbrønn ikke påkred i tilfeller der det nærmest er umulig å få radonverdier innendørs i bygningen som overstiger grenseverdien på 100 Bq/m3. At radonkonsentrasjonen er under grenseverdien må måles i ettertid. Beskrevet to nye tilfeller der radonmembran og radonbrønn ikke er nødvendig; bygninger på pæler eller stripefundamenter og bygninger som står i vann SINTEF Byggforsk 26
Byggforskserien SINTEF Byggforsk 27
To anvisninger som omhandler radon SINTEF Byggforsk 28
Dokumentasjon av løsninger for radonsikring SINTEF Byggforsk 29
Takk for meg! SINTEF Byggforsk 30