Din veiviser i en verden av muligheter. NS 11001 Universell utforming av byggverk v/siv. ark. Lars Aasness
Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet
Hovedprinsipper for standardiseringsarbeidet Åpenhet alle kan delta; bedrifter, myndigheter, forskningsinstitusjoner, forbrukere og arbeidstakere Frivillighet basert på frivillig deltakelse fra interesserte/berørte parter Konsensus siktemålet er enighet, innebærer prosess og forhandlinger
På hvilke nivåer utføres standardisering for UU? Internasjonal = ISO ISO DIS 21542 Europeisk = EN? Forberedende arbeider er igang Nasjonalt = NS NS 11001 serien
Regjeringens handlingsplan følges opp med standarder: - NS 3041 Skilting - Veiledning for plassering og detaljer - NS 11010 Tilgjengelige reiselivsmål - Krav som grunnlag for merkeordning - NS 11001 Universell utforming av byggverk Del 1 Arbeids-/publikumsbygninger Del 2 Boliger - prns 11005 Tilgjengelighet i uteområder (arbeid pågår)
Komiteen for NS 11001 serien består av: Åse Røstum Norang, Undervisn.bygg, Oslo kommune (leder) Aina Tjosås, Husbanken Henriette Steineger, Sosial- og helsedirektoratet Lars Myhre, Boligprodusentene Lars Riese, Norske Arkitekters Landsforbund Liv Trengereid, Statsbygg Sigmund Asmervik, UMB Steinar Myrdal, Norges Handikapforbund Svein Jacobsen, FFO Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat
Mandat Komiteen skal utarbeide forslag til norske standarder for universell utforming av bygninger. I denne fasen avgrenses oppgaven til å gjelde nye arbeids-/ publikumsbygninger og boliger. Komiteen skal videre følge opp og vedlikeholde NS11001-serien av standarder. Komiteen skal også behandle forslag til standarder fra ISO/TC59/SC16, samt følge opp arbeidet i underkomiteen og eventuelt annet tilsvarende internasjonalt arbeide, og støtte de norske deltakerne i arbeidet. Den skal videre gi forslag til hvordan SN skal stemme i saker som blir forelagt av ISO/TC59/SC16 og behandle forslag til eventuelle norske tilleggsdokumenter til de standarder som blir vedtatt. Standard Norge vil sørge for nødvendig nasjonal høring. De saker komiteen skal behandle forelegges av Standard Norges administrasjon.
Hensikten med standardene og hvordan man kan bruke dem: Denne standarden kan gjøres gjeldende helt eller delvis der kontraktspartene ønsker det. Standarden kan også så langt det er hensiktsmessig nyttes som referanse i kommunenes planbestemmelser og utbyggingsavtaler. Standardens krav er tenkt gjennomførbare ved nybygging, men de er formulert slik at de er fullt anvendelige også ved hovedombygging.
Forskriftene med veiledning har detaljerte bestemmelser vedrørende universell utforming. Disse er preget av arbeidet som har pågått med standardene. Men vær oppmerksom på at forskriftene avviker noe fra dimensjonerende krav satt i standardene.
Universell utforming er forklart som: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming".
Begge standardene bygger på følgende prinsipper: Et universelt utformet bygg skal kunne brukes av alle. I bratt terreng er hovedprinsippet at bilvei tar opp høydeforskjellene slik at atkomstveiene fra parkering til bygningens inngang legges (langs kotene) med tilfredsstillende stigningsforhold. Der det anlegges felles uteområder skal disse kunne brukes av alle. Det skal være en naturlig sammenheng mellom bruken av bygningen og bruken av bygningens umiddelbare uteområder
2 Normative referanser (andre standarder som ligger grunn for valgt løsning) 3 Definisjoner (presiserer egne begreper som brukes i standarden) Eksempel: 3.7 atkomstvei forbindelse fra vei og parkeringsplass til byggverkets/ anleggets inngangsparti 3.46 parkeringsanlegg samlet areal for flere parkeringsplasser og manøvreringsareal
Hvilke konsekvenser kan slike definisjoner få i et større bygningskompleks? Les alltid definisjoner nøye og vurdér mulighetene. Valgene påvirker brukskvaliteten og kan få prismessige konsekvenser. Hva blir konkurransefortrinnet?
For å bidra til økt forståelse i målgruppen inneholder standardene et eget punkt: 4 Orienterende innledning om ulike funksjonsnedsettelser: - Bevegelse og forflytning - Syn - Hørsel - Kognitive evner - Miljø (astma/allergi)
Sitat fra : 4.2 Bevegelse og forflytning Denne standarden er basert på de kravene til bygninger og omgivelser som bruk av manuelle - eller elektriske rullestoler for innendørs og utendørs bruk medfører. I tillegg er redusert gangfunksjon, redusert kraft i armer og redusert håndfunksjon lagt til grunn. Se for øvrig mer informasjon om bevegelse i tillegg A.
4.3 Nedsatt synsevne Denne standarden er basert på de nødvendige kravene en 80 - åring statistisk sett må ha til belysning for å kunne oppfatte kontraster og farger. En nærmere beskrivelse av synet, samt kurver og tabeller for synlighet av farger og kontraster for svaksynte, finnes i tillegg B. Luc Costerman fartsrek. for blinde 308km/t
Viktig forskjell mellom premissene i standardene Dimensjonerende snusirkel for rullestol i arbeids-/ publikumsbygning = 1600 mm Dimensjonerende snusirkel i boligbygning = 1500 mm
5.2 Dimensjonering av atkomstvei til bygning Atkomstveien for gående/rullestolbrukere skal ikke være brattere enn 1:20. Unntaksvis, for avstander < 3 meter, kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12. Atkomstveien skal ha en fri bredde på minst 1,8 m. Det skal ikke plasseres hindringer slik at den minste frie bredden reduseres. Tverrfallet skal være høyst 2 %. Atkomstveien skal ha et horisontalt hvileplan ved stigningens begynnelse og slutt, samt et horisontalt plan for hver 0,6 m stigning. Dybden på planet skal være minst 1,6 m. Det skal være minst 2,25 m fri høyde i full bredde langs hele atkomstveiens definerte gangsone - inkludert i krysningspunkter.
6.5 Mål på parkerings- og oppstillingsplasser Biloppstillingsplasser for forflytningshemmete skal dimensjoneres med 4,5 meters bredde og 6,0 meters lengde. Denne dimensjoneringen anbefales uansett biloppstillingssystem. Ved parkering etter hverandre skal det i tillegg være en sone for løfteplattform bak kjøretøyet (2,0 meter).
Delsitater fra : 7 Inngangsparti 7.1Generelt Hvis mulig, skal hovedinngangen være synlig fra atkomst til tomt og fra parkeringsplass. Inngangspartiet skal være logisk plassert og godt synlig. Inngangspartiet skal være skjermet for nedbør og vind. Utformingen bør inngå i en overordnet veifinningsstrategi. Informasjon om alle hovedfunksjoner i bygningen bør plasseres i nærheten av inngangspartiet.
8 Planløsning 8.1 Generelt Planløsning i en bygning er av grunnleggende betydning for brukernes orienterings- og bevegelsesmulighet. Virkemidler for å oppnå tilfredsstillende løsninger: Logisk planløsning Det skal være enkelt å finne fram til viktige funksjoner. Virkemidler for å oppnå dette kan være differensiering av og størrelse på kommunikasjonsveier og rom, takhøyder, dørbredder/-høyder samt lys, farger og akustikk. Sentrale funksjoner plasseres på repeterende faste steder per etasje; Materialbruk Bevisst bruk av materialer, farger, lys og akustiske egenskaper;
9 Horisontal kommunikasjon i bygningen 9.1 Generelt I planfasen må det tas høyde for at faste installasjoner ikke skal komme i konflikt med sirkulasjonssonene. Innvendige kommunikasjonsveier skal være hinderfrie og tilfredsstillende i forhold til bygningens bruk. Hva betyr det i praksis?
Del sitat fra: 10.4 Håndlister for trapper og ramper skal plasseres og utformes etter følgende kriterier: - det skal være håndlister i to høyder på begge sider i trappeløpet eller i rampen, og disse skal monteres i høyder på henholdsvis 700 mm og 900 mm; -håndlist skal følge hele trappe-/rampeløpet sammenhengende der dette er mulig og avsluttes horisontalt minst 300 mm forbi trappe-/rampeløpet i begge ender; -håndlister skal føres til vegg, gulv eller tilbake til håndlist for å unngå hekting; -håndlister skal ha luminanskontrast på minst 0,4 til bakgrunnen;
10.3.2 Heisstol Minst én heisstol skal ha et innvendig gulvareal med en bredde på minst 2000 mm og en dybde på minst 1400mm, se figur 8. (Merknad Dette er type 3 i tabell 1 i 2003-utgaven av NS-EN 81-70). Alternativt til første avsnitt kan heis for båretransport anvendes. En slik heisstol skal ha et innvendig gulvareal med en bredde på minst 1100 mm og en dybde på minst 2100 mm. Øvrige personheiser skal ha et innvendig gulvareal med en bredde på minst 1100 mm og en dybde på minst 1400 mm. (Meknad Dette er type 2 i tabell 1 i 2003 utgaven av NS-EN 81-70). Største heisstol skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i bygningen.
Utdrag fra NS 11001-2 Boliger ; punkt 10.4.2 Lastbærere Minst én lastbærer skal ha et innvendig gulvareal med en bredde på minst 2000 mm og dybde på minst 1400 mm. (Merknad Dette er type 3 fra tabell 1 i 2003 utgaven av NS-EN 81-70). Øvrige lastbærere skal et innvendig gulvareal med en bredde på minst 1100 mm og dybde på minst 1400 mm (Merknad Dette er type 2 i tabell 1 i 2003- utgaven av NS-EN 81-70). Den største lastbæreren skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i bygningen. For å ivareta sikkerheten skal lastbæreren være fullstendig lukket med vegger, gulv og tak og bare med åpninger tillatt for brukeratkomst, ventilasjon og andre nødvendige åpninger
Utdrag fra NS 11001-2 Boliger ; punkt 10.3.4 Betjeningstablå for heiser Betjeningstablået skal ha synlig luminanskontrast i forhold til bakgrunnen/veggen. Luminanskontrasten mellom knappene og tablået skal være minst 0,4. Aktuell etasjebetegnelse skiltes på veggen med taktil skrift og punktskrift i umiddelbar nærhet av betjeningstablået. Skrifthøyden skal være minst 30 mm. Betjeningsknappene skal være utført slik at signal kan gis med en kraft på mellom 2,5 5 N. Når signalet er mottatt, skal dette vises med både lys- og lydsignal. Betegnelser på knapp, tall eller symboler, skal være utført med taktil skrift. Det skal framgå i utformingen av stoltablået hvilken etasje som er utgangsetasjen. Punktskrift skal være plassert til venstre for knappen, se figur 9. Eksempel på tastatur for heistablå
11 Veifinning og informasjon Dette kapitlet påpeker sammenhengen mellom ulike virkemidler for oppnå god veifinning. Terminologi knyttet til bruk og utforming av bygde ledelinjer er lite enhetlig og tildels sprikende, men gjennomgående for de bygde ledelinjene at de består av tre elementer med tilhørende funksjon. Disse er: 1) Ledelinje (retningselement) 2) Oppmerksomhetsfelt (element som skal påkalle oppmerksomhet). 3) Farefelt (element som varsler fare)
12 Tekniske installasjoner og betjeningsutstyr 12.1Generelt Alt montert betjeningsutstyr skal være utformet slik at bruk krever liten kraft, og slik at det gir et godt grep eller er enkelt å betjene. Plassering av betjeningsknapper for lys, varme, ventilasjon og lignende skal være plassert mellom 800 mm og 1100 mm over gulv.
13.2 Om inneklima Faktorer som er viktige for å skape et godt inneklima: -sikre lav fuktighet i materialer og ferdig bygning; -sikre inntak av ren uteluft, slik at organisk materiale, støv, snø og annen fuktighet ikke suges inn; - velge lavemitterende materialer som ikke gir helseskadelig eller irriterende avgassing; - velge materialer og byggevarer ut i fra produktdokumentasjon som viser egenskaper med hensyn til avgassing; - unngå varmekilder med høy overflatetemperatur; - velge overflater av rengjøringsvennlige materialer;
Standardene har tillegg med utdyping om temaene: Nedsatte bevegelsesevner, synsevner, hørselsevner, kognitive evner, Overfølsomhet for luft og materialer. Tillegg C (informativt) Om nedsatt hørselsevne. Dette tillegget peker på ulike former for nedsatt hørsel og gir noen grunnleggende kriterier som kan bidra til å ivareta selvstendig deltagelse. Delsitat fra tillegg C: Akustiske forhold i ulike rom Med riktig etterklangstid i rom der flere personer skal kommunisere, kan man sikre god forståelse av tale (for eksempel møterom, undervisningsrom, auditorier, kantiner). I slike lokaler er det som regel behov for spesielle akustiske tiltak. Det er flere ulike parametere som benyttes i vurdering av lydkvalitet i ulike rom og lokaliteter. Se NS 8175: 2008.
NS 11001-2 Boliger Tillegg F (normativt) Om bygging av boliger med ulik grad av tilgjengelighet Framtidens bolig skal inneha kvaliteter som gir brukbarhet for flest mulig. I dette tillegget vises det til mulige tilgjengelighetskvaliteter: -universelt utformet bolig - livsløpsbolig - bolig forberedt for universell utforming Tabell F.1 viser hva som menes i praksis med denne inndelingen.
Type Definisjon Merknad Universelt utformet bolig Livsløpsbolig Bolig forberedt for universell utforming Bolig der atkomst og alle boligfunksjoner er universelt utformet Bolig der atkomst og alle nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan er universelt utformet Bolig der atkomst og inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett bad/toalett/vaskerom og uteplass er universell utformet For øvrige boligfunksjoner skal universell utforming kunne etableres. Med boligfunksjoner menes: inngangsparti/entré, stue, kjøkken, alle soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplasser og uteplasser. I tillegg regnes alle fellesarealer. Med nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan menes: inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett soverom (parsengsrom), minst ett bad/toalett/vaskerom, oppbevaringsplass og uteplass. Unntak: Der det er et annet parsengsrom i boligen, kan parsengsrommet på inngangsplanet vises som stiplet løsning. Valgt løsning skal vises på tegning og i beskrivelser/dokumentasjon. Det forutsettes at endringen ikke forringer boligens planløsning. Med øvrige boligfunksjoner menes alle soverom og oppbevaringsplasser/ boder. Det skal avsettes plass og gjøres konstruksjonsmessige forberedelser slik at øvrige etasjer kan nås trinnfritt ved installasjon av heis/løfteplattform internt i boenheten. Det forutsettes at endringen ikke forringer boligens planløsning. Valgt løsning skal vises på tegning og i beskrivelser/dokumentasjon.
Nå har vi: Tydelige lover på overordnet nivå Tydelige ytelses-/ funksjonsforskrifter Veiledning til forskriftene Utdypende standarder Da er vel alt veldig enkelt?
Samfunnet er ikke tjent med å fortsette på dette nivået BAE-næringen må fortsette med løsningsorienteringen. Det gir konkrete resultater. Statens vegvesen har ansvar for fylkesvegene, mens kommunen har ansvar for å måke disse fortauene. Kommunen hadde brukt to timer på å håndfrese gangfeltene over Nybrua da Statens vegvesen kom og veltet all snøen og isen fra vegbanen over på gangfeltet. Det er umoralsk, hevder Ole Petter Hoem.
Konstruktiv uenighet bringer samfunnet framover Det er duket for utvikling og forbedringer innen temaet universell utforming
Hvordan skal prosjekterende makte å holde styr på om alle lover/forskrifter/pålegg/ krav er innfridd? En masteroppgave fra UMB inneholder: - analyser av reglene i NS11001 standardene - finnes det en regel som må utføres/ kan utføres/bør utføres, skal håndheves? Kan den anbefales eller frarådes? - kan regelen brukes i en digital regelsjekker eller må den sjekkes manuelt? Resultatene fra denne oppgaven vil kunne danne basis for utviklingen av digitale regelsett.
Fra undersøkelser i NS 11001 DEL 1
Fra undersøkelser i NS 11001 DEL 1
Fra undersøkelser i NS 11001 DEL 1
Fra undersøkelser i NS 11001 DEL 1 SN 9.FEBRUAR 2011
Forskriftenes krav til evakuering gjelder oss alle. Hvordan håndteres dette best? Bygningsmessige tiltak? Organisatoriske tiltak?
Alt henger sammen med alt? I korridorer og rømningsveier er det neppe tilstrekkelig med vanlig evakueringsskilting. Belysning må planlegges både som et supplement til evakuering og som et hjelpemiddel for vanlig veifinning.
Hva er logisk planløsning? Fagavhengig? Tradisjonsavhengig? Kulturavhengig? Personavhengig?
Viktig å ha evne til å erkjenne at ikke alle resonerer likt. Være mottakelig for andres brukerbehov. Dette er særlig viktig i planlegging av universell utforming.
Hvorfor er det slik? Fordi alt ikke er avklart. Det finnes ikke noen endelig løsning. Vi vet det er ulike brukerbehov. BEA-næringen må tilstrebe løsninger som ikke går på bekostning av enkelte brukergrupper.
Utfordringene er mange - ikke minst klimaet og sikring av tilgjengelighet til bygninger hele året. Standardene gir grunnlag for videre utdyping av mange nye temaer som for eksempel : Enhetlig standard for veifinnningssystem
2 nyttige adresser angående UU for bygninger. www.standard.no laa@standard.no