Høringsuttalelse fra Sandnes kommune vedr. NOU 2009:18 Rett til læring

Like dokumenter
Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS

Nøtterøy kommune Sekretariatsseksjonen

Enhet for skole, avd. PP tjenesten

Det kongelige kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo

HØRING NOU 2009:18 RETT TIL LÆRING.

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks STAVANGER Sandnes,

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /2010

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo

Kongsberg kommune Pedagogisk- psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Nittedal kommunes høringsuttalelse - NOU 2009: 18 Rett til læring

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 11/

Viser til utsendt høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet datert, , 2.kommunens tilbakemeldinger på anbefalingene fra utvalget:

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov

SAKSUTSKRIFT. Høring - NOU 2009:18 Rett til læring. Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere:

Høringsuttalelse-NOU 2009:18 Rett til læring.

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 16/ Kari Veidahl Aagaard

Levanger kommune Rådmannen

Viktighet: Høy. Vedlegg: Saksprotokoll.DOC; pdf. Jeg oversender med dette høringsuttalelsen fra Ullensaker kommune:

Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Asbjørn Brustad Britt Tønne Haugan DNA/SP/KRF Hans Aalberg Mia Therese Silkoset FRP

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge

NOU 2012:1 Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene høringsuttalelse

Hva saken gjelder: Bergen kommune er høringsinnstans til NOU 2009 :18 "Rett til læring" og fristen for høringen er 27. november.

Ullensaker kommune Pedagogisk psykologisk tjeneste

Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune

Høringsuttalelse til Rett til læring (NOU 2009: 18) fra Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret), Universitetet i Stavanger.

høgskolen i oslo

NOU 2009:18."Rett til læring." Høring.

INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE Analyse, tiltak og konsekvenser

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende

-Ein tydeleg medspelar. Fagdag/Inntaksmøte. 19. April 2018 Jorunn Dahle

NOU 2009: 18 Rett til læring Høringssvar fra Helsedirektoratet

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2009/886-4 Borghild Hanssen Høringssvaret på NOU 2009: 18 Rett til læring anbefales vedtatt.

Sentraladministrasjon

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN

Avslutning av tilsyn - Felles nasjonalt tilsyn med forvaltningskompetanse

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

I høringsuttalelsen fremgår alle forslagene fra Midtlyngutvalget og Hedmark SVs innspill er således knyttet opp mot de enkelte forslag.

Om ny 1-4 Plikt til å tilby intensiv opplæring på 1. til 4. trinn

Spesialpedagogisk hjelp

Høringsuttalelse til NOU 2009:18 Rett til læring

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkivsaksnr.: 14/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN OG TILHØRENDE FORSKRIFTER

Svar på høring - NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial

Fylkesadministrasjonen

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte sak 78/09

Høring - Endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk psykologisk tjeneste gjeldende Kvalitetskriterier for PP-tjenesten

HØRINGSUTTALELSE NOU 2010:7, MANGFOLD OG MESTRING

Svar på Klage på pålegg i tilsynsrapport - Fylkeskommunen i Rogaland

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Lier kommune PP-tjenesten

NOU: 18 Rett til læring. Høringssvar fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede.

HØRINGSUTTALELSE FRA FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringsuttalelse NOU 2009: 18 Rett til læring, fra NTL, SFL, Utdanningsforbundet og Samfunnsviterne ved Nedre Gausen kompetansesenter

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?

Tvedestrand kommune Rådmannen

DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO ULB-09/10024 A24 & /

Buskerud fylkeskommune

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: 1119, Skogn barne- og ungdomsskole Dato: Tid: 13:00

Skole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Deres ref.: Vår ref.: Dato: YS200911/BS

Høring NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov. Saksordfører: Bijan Gharahkhani

FYLKESRÅDMANNEN Opplæringsavdelingen

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:

Høring NOU 2016:4 - Ny kommunelov

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Tilsynsrapport Sandnes kommune. Oppfølging av tilsynet i Tema: Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring

Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven

PP-tjenesten mandat er i utgangspunktet todelt.

Saksframlegg. Trondheim kommune

INVITASJON TIL HØRING OM LÆREPLAN FOR RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK I GRUNNSKOLEN

Utdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

FYLKESMANNEN I ROGALAND, UTDANNINGSAVDELINGA TILSYN MED SANDNES KOMMUNE

Vår ref: (Oppgis ved svar) Deres ref: Dato 2014/ /

HØRING NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/ Eva Berg

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Lovgivers forventninger til PPT Politikeres vilje til å satse på PPT

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/3506 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HØRING - RETT TIL LÆRING. Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje

Rapport fra. systemrevisjon med. Øvre Eiker kommune

Statens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven kapittel IV om fremmede organismer

Transkript:

Utvalg for kultur og oppvekst 09.11.09 sak 67/09 vedlegg 1 Fagstab Oppvekst, barn og unge Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Sandnes, 26.10.2009 Opplæringsavdelingen Deres ref: Vår ref: 200905442-2 Saksbehandler BHOLM Arkiv: E: A00 &13 Høringssvar, NOU 2009: 18 Rett til læring Høringsuttalelse fra Sandnes kommune vedr. NOU 2009:18 Rett til læring Viser til utsendt høringsbrev datert 22.07.2009. Generelle merknader: Sandnes kommune slutter seg til utredningens verdiprinsipp om en inkluderende opplæring og et opplæringsløp som tydelig ivaretar alle barn og unges behov og rettigheter. En del helt sentrale begreper i utredningens kapittel 14 framstår uklart for Sandnes kommune Det vises til kapittel 14, fra s 162. Utvalgets beskrivelse av grensesnittet mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring og det presenterte nye begrepet ekstra tilrettelegging av opplæringen. Framstillingen innbefatter ikke nødvendige definisjoner. I de ulike dissensene i utredningen kommer imidlertid disse manglene tydelig fram. Uten at sentrale begreper er helt presise blir framstillingen mange steder vanskelig å ta stilling til. Eksempel: I siste avsnitt i punkt 14.2 (s. 163 og 164) understreker utvalget at det ikke er noe skille mellom tilpasset opplæring og ekstra tilrettelegging av opplæringen. Samtidig foreslår utvalget (1. punkt i forslagsboks i innledningen til kap 14, s 162) at retten til spesialundervisning i Opplæringslova 5-1 erstattes av en rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen. Postadresse: Postboks 583, 4305 Sandnes. E-post: postmottak@sandnes.kommune.no www.sandnes.kommune.no Sandnes - i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn

Dette blir enda mer forvirrende gjennom å sammenligne innholdet i kap. 14.2.1., 3. avsnitt (s. 164) med 14.2.2., 4. avsnitt. Her mener utvalget at ekstra tilrettelegging av opplæringen ikke må forutsette en sakkyndig vurdering (14.2.1.) samtidig som det skal ligge til grunne en sakkyndig vurdering (14.2.2.). Dette gir for kommunen ingen klar retning for hva utvalget faktisk mener. Vedr PPT og krysspress ( kap. 8, pkt 8.1.8, s.95) Utvalget beskriver tydelig og klart mange av de utfordringer og kryssende forventninger som PPT stilles overfor. Dette er en kjente problemstilling også i Sandnes kommune. Vi vil hevde at utvalget ikke kobler dette opp mot egne forslag omkring saksbehandling. Vi viser her til I kap kap. 8.1.8. (s. 95) peker utvalget på fylkesmannens pålegg til PPT om å utarbeide mer utførlige sakkyndige vurderinger. Dette er en sentral oppgave for FM, nemlig å se til at rettigheter ivaretas og lovverket følges. De endringer som utvalget foreslår vil etter Sandnes kommune sitt syn føre til en mer skjønnspreget rettighetsforståelse. Med dette øker faren for uklare og divergerende forståelser mellom de ulike aktørene, både internt i kommunen, men også mellom kommune og fylkesmannen. Dette vil slik Sandnes kommune ser det føre til en forsterkning av det kryssende forventningspresset som PPT utsettes for, et press utvalget selv beskriver som problematisk. Kommunens merknader til Del III, Vurderinger og forslag Kap. 13. Tidlig innsats og forebygging. Plikt til språkkartlegging ved fylte 3, 4 og 5 år (boks 13.1, s. 154): Dette forslaget står etter vår vurdering i en viss motsetning til intensjonen om å begrense dokumentasjons- og rapporteringsarbeid til det som tjener barnets og elevens utvikling og læring. Med omfattende kartleggings og dokumentasjonsarbeid vil nødvendigvis mye ressurser bindes opp til dette, og da særlig unødvendig i forhold til barn som viser en helt tilfredsstillende utvikling. Det blir følgelig etter vår vurdering en selvmotsigelse mellom intensjon og konkret forslag. Vi ser positivt på å innføre et dokumentasjons- og vurderingssystem gjennom hele opplæringsløpet. Sandnes kommune mener at en grundig språkkartlegging ved fylte 2 og 5 år vil være tilstrekkelig for å få et godt bilde av det enkelte barns språkutvikling. Dette vil også være praktisk gjennomførbart. Et særlig fokus bør rettes mot barn med registrerte avvik.

Innføring av læringsbok ( boks 13.1, s 154) Læringsboka kan være et godt virkemiddel men dette blir i utredningen lite konkretisert hva skal innbefatte og hvordan driftes. En viktig intensjon må være å sikre gode overganger mellom ulike læringsinstitusjoner, jfr kapittel 15, s. 168, boks 15.1, strekpunkt 3, s. 168. Det er forøvrig ingen merknader til dette kapittel. Kap. 14. Rett til ekstra tilrettelegging av opplæringen Ekstra tilrettelegging i opplæringen ( boks 14.1 s. 162) Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen kontra dagens 5-1 i opplæringslova ; Sandnes kommune har gitt en prinsippiell kommentar til dette punktet tidligere i vår høringsuttalelse, se generell del. Sandnes kommune viser til særmerknader fra utvalgets medlemmer, Sandsmark og Hagtvet og deres forslag ( s 166, pkt 14.6.1 og s.167, pkt 14.6.2) Vedtak om ekstra tilrettelegging kan fattes uten sakkyndig vurdering (boks 14.1, pkt 14.2.1, s 164) Kommunen vurderer det i utgangspunket positivt at utvalget tilrår å løse opp i kravet om sakkyndig vurdering for å fatte enkeltvedtak, men det er i utredningen utydelig hva som vil anses som tilstrekkelig saksforberedelse. Denne skal skje i samarbeid med PPT. Dette forslaget reiser dermed flere spørsmål, bl a: Skal det bety at PPT må være kjent med vedtaket på forhånd, skal barnet være kartlagt av PPT eller skal PPT bare være kjent med skolens vurdering? Etter vår mening etterlater utvalgets forslag flere spørsmål enn svar. Her kan en stå i fare for å utvikle mange ulike forståelser og kulturer, både mellom skoler i samme kommune, men også på tvers av kommuner. Vi ser da den en fare for at praksis blir svært ulik. Hensynet til elevers rettigheter, men også samarbeidsmodeller mellom PPT, skole og foresatte, jf. hvilke betingelser som må være til stede for å utløse kravet om sakkyndig vurdering. Det er forøvrig ingen merknader til dette kapittel.

Kap. 15. Tilpassede og fleksible opplæringsløp Sandnes kommune har ingen merknader og støtter dermed utvalgets forslag til tiltak Kap. 16. PP-tjenesten og Statped tettere på PPT som rådgiver og støttespiller,boks 16.1, s. 178 amt pkt 16.2, fra s 180) PPT er kommunens faginstans på det spesialpedagogiske området, jf. 5-6 i Opplæringslova. Tjenesten gis stor plass i utvalgets innstilling blant annet ved at utvalget at utvalget understreker PPTs rolle som rådgiver og støttespiller gjennom hele opplæringsløpet, se pkt 16.2, s. 180. Dette synet støttes av Sandnes kommune. Ønsket om å posisjonere PPT tettere på barnehager og skoler (Boks 16.1, s 178) Dette forslaget støttes fullt ut. Her savner vi imidlertid en mer inngående analyse over hvilke betingelser som må være til stede for at en skal oppnå dette målet. Bør dette klargjøres nærmere i lovverket slik at en har et mer presist styringsverktøy. Dagens kap. 5 i opplæringslova er lite spesifikk når det gjelder PPTs konkrete oppgaver (utarbeide sakkyndige vurderinger, drive kompetanse- og organisasjonsutvikling). Utvalgets intensjon om at PPT skal være tettere på mangler allikevel konkret retning og nærmere beskrivelse av innhold. Statped organiseres i fire regionsentra (boks 16.1, s 178 ) Sandnes kommune støtter forslaget om å samle Statped funksjoner i fire regionssentre På samme måte er det positivt at disse regionssentrenes funksjoner og oppgaver tydeliggjøres inn mot de lavfrekvente brukergruppene jfr pkt 16.3 s 182 183. Dette kunne med fordel vært klargjort enda mer spesifikt inn mot Statpeds mandat og ansvar i forhold til kommune, skole, PPT og direkte mot bruker. Bestemmelse om PPT i barnehageloven (boks 16.1, s 178) Sandnes kommune støtter forslaget om en bestemmelse om PPT inn i barnehageloven. Vi har ingen merknader til de andre forslagene i dette kapittelet.

Kap. 17. Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Sandnes kommune har ingen merknader og støtter dermed utvalgets forslag Kap. 18. Økt kompetanse på alle nivåer. Masterutdanning, utdanningskapasiet med mer (boks 18.1, s 198 og pkt 18.4, s. 202) Forslagene om generell kompetansestyrking støttes. Vi vil særlig uttrykke støtte til at de disiplinorienterte masterutdanningene styrkes mht praktisk pedagogisk orientering, og at PPTs kompetanse bygges opp på disse områder.. Videre ser vi på en økning av utdanningskapasiteten for førskolelærere som det beste virkemiddelet for å sikre god kompetanse innenfor barnehagene. En god basisbemanning av fagutdannede i barnehagene vil etter vårt syn være helt avgjørende for å kunne nå de høye kompetansemål utvalget setter opp (s.198). Kap. 19. Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag Vi har ingen merknader til dette kapittelet. I utvalgets mandat var det som kjent lagt inn som forutsetning at forslagene skulle ligge innenfor dagens ressursramme (Jfr. kap. 4.1, s. 31). Slutt-kommentar Sandnes kommune anser NOU 2009:18 som et viktig grunnlagsdokument for utvikling og endring innenfor barn og unges opplæringsløp. Sandnes kommune savner samtidig en konkretisering av mange av endringsforslagene da det er vanskelig å ta stilling til tiltak som ikke er konkret beskrevet. Vår viktigste innvending er den inkonsekvente og etter vårt syn upresise begrepsbruken, som er redegjort for innledningsvis. Torill Jakobsen Kind kommunaldirektør Kari Bente Daae kommunaldirektør