TRADISJONER FANER MERKER BERGENHUS HEIMEVERNSDISTRIKT 09

HV-01 HV-02 HV-0 Bergenhus heimevernsdistrikt 09 HV-07 HV-09 HV- TRADISJONER FANER MERKER BERGENHUS HEIMEVERNSDISTRIKT 09 HV-14 HV-15 HV Bjørn West oppstilt med fanen på Bergenhus festning august 2011

Heimevernets samlende merke, uforandret fra HVs opprettelse HVs kragemerke, bondeøksen og budstikken, symboliserer HVs folkelige tilhørighet. Regimentenes faner Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 (HV-09) startet sin virksomhet høsten 1947 under navnet Hordaland Heimevernsdistrikt 09 (HV-09), og i boken Også vi når det blir krevet.... Historien om Hordaland Heimevernsdistrikt 09 skriver Svein-Erik Grieg Smith på side 24: Det var om å gjøre å få folk til å oppfatte denne organisasjonen som sin egen, som folkets forsvar, tuftet på arven fra Milorg. Heimevernet ble således lansert som en videreføring av hjemmefronten, og gjennom arbeidet i denne organisasjonen skulle hver enkel få anledning til å delta og føle ansvar for de verdier alle gode nordmenn kjempet for under krigen. På denne bakgrunn var det naturlig at HV-09 førte sin historie tilbake til 2. Verdenskrig og de avdelinger som utgjorde Hjemmefronten på Vestlandet, ikke minst Bjørn West. Bjørn West ble etablert i Matrefjellene i oktober 1944. Ledelsen kom over fra England mens mannskapene var menn som rømte til fjells fordi de var i tyskernes søkelys. Bjørn West var i harde kamper mot tyske avdelinger, og mistet syv mann. Avdelingen kom til Bergen allerede 9. mai 1945. Styrken var da på 253 mann, og sjef var kaptein Harald Risnes, senere sjef for Fjordane Heimevernsdistrikt 10. De gamle Vestlandske regimentene, Hordaland Infanteriregiment nr. 9 (IR 9) og Fjordane Infanteriregiment nr. 10 (IR 10), ble reetablert 1946. Heimevernets tilhørighet til Landforsvaret ble allerede fra starten markert ved at heimevernsdistriktenes utskrivningsdistrikter falt sammen med regimentenes utskrivningsdistrikter, og ble navngitt og nummerert i samsvar med regimentenes nummer: Hordaland Heimevernsdistrikt 09 (HV-09) Hordaland Infanteriregiment nr.9 (IR 9). Fjordane Heimevernsdistrikt 10 (HV- 10) Fjordane Infanteriregiment nr. 10 (IR 10). I 1964 ble Forsvarsdistriktsordningen innført, og IR 9 fikk navnet Hordaland forsvarsdistrikt/hordaland infanteriregiment nr 9. (FDI 9/ IR 9). Ved denne organisasjonen fikk regimentet både et territorielt forsvarsansvar, FDI-delen, og et oppsetningsansvar, IR-delen. Denne organiseringen innebar et nært samarbeid mellom HV og regimentet om operativ planlegging, og at HV-09 ved mobilisering og krig ble underlagt regimentet. HVs avsnittssjefer gikk inn i regimentssjefen O-gruppe og distriktssjefen ble knyttet til regimentsstaben. Den historiske bakgrunn for motivvalget til den kronede ørnen var Håkon Håkonssons kroning på Holmen i 1247. Da sendte Paven kardinalen av Sabinia til Bergen som sin spesielle utsending. Gaven han brakte med seg var et septer med et utskåret ørnehode på toppen. FDI 9/IR 9s merke. Den kronede ørnen, sort på sølv/ hvit bakgrunn. HV-09s første fane HV-09s nye fane Landskapsbanderole Dette septeret ble båret fremst i kroningsprosesjonen. Det heter i Soga om Håkon Håkonsson : - - - so gjekk Sigurd kongsson og Munan bispeson og bar tvo kongsstavar av sylv, den eine med ein gullkross på og den andre med ei gullørn. So gjekk kong Håkon unge, som bar kruna, og Knut jarl, som bar vigslesverdet. Sigurd erkebisp og tvo andre bispar leidde kongen millom seg.- «Hærens øvrige avdelinger på Vestlandet fikk det samme merket med andre fargesammensetninger,: FDI 10/IR 10 Hvit ørn på blå bunn og Brigaden på Vestlandet (Brig V) etter opprettelsen i 1986 hvit ørn på sort bunn. I 1990 ble Heimevernsdistriktene faneførende avdelinger med ensartede faner i HVs heraldisk grønne farge. HV-09 fikk overrakt sin fane av Kong Harald 5. på Bergenhus i juni 1992. Fanene var imidlertid ikke helt ensartede. Legg merke til den kronede ørnen øverst til venstre (nærmest stangen). Den markerer HV-09s tilhørighet til det Vestlandske landforsvar. Etter Berlinmurens fall ble Forsvaret vesentlig omorganisert. FDI 9/IR 9 ble omdøpt til Bergenhus regiment, og ti år etter, i 2002, ble begge Vestlandsregimentene nedlagt. Da også HV-10 senere ble nedlagt, var HV-09 eneste Landforsvarsavdeling på Vestlandet. For å ta vare på de landmilitære tradisjoner ble Hordaland Heimeversdistrikt 09 omdøpt til Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. HV- 09 overtok FDI 9/IR 9/Bergenhus regimentsmerke den kronede ørn, og distriktet fikk ny fane. Den nye fanen har IR 9 og IR 10s farger, og på æresbanderolene er hedersnavnene fra de gamle regimentsfanene overført. Tradisjonen fra HV-09s første fane er ført videre i landskapsbanderolen. Riksvåpenet er fanens hovedmotiv, og at avdelingen tilhører HV fremgår av fanespydet. De to øverste naglene på fanestangen viser monogrammet til Kongen og datoen for overleveringen til avdelingen. HV-09 trekker med dette sin historie tilbake til 1628 da det Bergenhusiske Regiment ble opprettet som en del av den norske hær. Fanene som ble tildelt Hærens 15 regimenter etter hærordningen av 1909 var alle tredelt med forskjellig farge i hvert felt. Seks farger ble brukt og fordelt på ulik måte. De Vestlandske regimentene fikk fargene sort og hvitt basert på regimentets uniformsfarger fra slutten av det 17. århundre.

Banderole nr 1: STENE 1658 TRONDHJEM 1658 HALDEN 1660 BJELKEFEIDEN Banderole nr 2: VÆNERSBORG 1676 MARSTRAND-CARLSTEN 1677 GYLDENLØVEFEIDEN Banderole nr 3: JASMUND-NEUTIEF 1715 MOSS 1716 DYNEKILEN 1716 FREDRIKSTEN 1718 MARSTRAND-CARLSTEN 1719 DEN STORE NORDISKE KRIG Banderole nr 4: BERBY 1808 KRIGENE 1807-1814 Banderole nr 5: VOSSEAVSNITTET 1940 VALDRES 1940 MATREFJELLENE 1945 DEN ANDRE VERDENSKRIG Æresbanderole. Fanen til Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 har fem stykker Æresnavnenes opprinnelse finner vi ved å følge de Vestlandske regimenters historie fra 1628. 30 års krigen gikk i sitt tiende år, og Kristian 4. var engasjert i den delen som kalles Keiserkrigen. Hans behov for landstyrker var hovedårsaken til at han 18. januar 1628 undertegnet ordinansen som opprettet den norske hær, og som del av den det Bergenhusiske Regiment. Som den første sjefen for det Bergenhusiske Regiment ble utnevnt daværende lensherre på Bergenhus, Oluf Parsberg til Jernet. Det Bergenhusiske Regiment fikk sin ilddåp under Bielkefeiden 1658 1660. Regimentet var da organisert i kompanier som var gitt navn etter de områdene de var satt opp fra. Transporten fra Bergen til Trøndelag, ca 1600 mann i 40 båter, gikk med Skjærbåter. Vestlendingene var med på å gjenerobre Trondheim etter to måneders beleiring, og svenske forsterkninger ble stanset i Verdalen ved Stene gård. Etter seieren i Trøndelag og tilbakekomsten til Bergen fikk Regimentet høsten 1659 ordre om å sende tropper til Østlandet. 4 kompanier ble sendt; En total styrke på ca. 730 mann. Transporten fra Bergen gikk med båt til Lærdal og marsj over Filefjell og videre til Fredriksten festning ved Halden. Her møtte vestlendingene det svenske angrepet. Tre æresnavn på fanen skriver seg fra Bielkefeiden: Stene gård 1658, Trondhjem 1658 og Halden 1660. Krigene med Sverige fulgte tett på hverandre i denne tiden, og i 1675 startet Gyldenløvefeiden som varte til 1679. Det Bergenhusiske Regiment ble mobilisert høsten 1675 og dro til Østlandet med 8 kompanier. Regimentet var med på innmarsjen i Sverige og erobringen av festningen Vänersborg 26. juni. 19. juli året etter ble Marstrand inntatt, og Carlsten festning falt fire dager senere. Etter Gydenløvefeiden har Regimentets fane fått påskrevet navnene Vänersborg 1676 og Marstrand-Carlsten 1677. Det Bergenhusiske Regiments første befatning med Den Store Nordiske Krigen var landgangen på Rügen 1715. Regimentet var allerede i 1713 overført til København. Det ble der overført til Flåten, og var med som en del av styrken som ble landsatt på Rügen, og som 5/11 1715 kastet Karl 12 ut fra Stralsund. Etter denne operasjonen har fanen fått påført navnet Jasmund-Neutief 1715. 17 mars 1716 angrep Karl 12 Norge. Avdelinger fra Regimentet var med å nedkjempe svenske styrker i Moss to ganger, 26 mars og 23 april. Deler av regimentet var på ny fordelt til Flåten, og Bergenhusingene var med Tordenskjold under slaget i Dynekilen. Dette er opprinnelsen til æresnavnene Moss 1716 og Dynekilen 1716. I 1718 angrep Karl 12 på ny Norge. Da var det Bergenhusiske Regiment gruppert med ni kompanier ved Svinesund, ett på Fredriksten festning og fem kompanier på Flåten. Da Karl 12 ble skutt på Fredriksten festning ved Halden sier sagnet at kulen kom fra grenader Jo Vedlo Hodne ved det Bergenhusiske Regiment. Dette beretter monumentet på Myking i Lindås om, og regimentets fane fikk påskrevet navnet Fredriksten 1718. Krigen sluttet ikke med Karl 12s død. Det Bergenhusiske Regiment måtte hente forsterkninger fra legdene hjemme, og Kongen i København ville utnytte Karl 12s død til å få tilbake noe av alt han hadde tapt. Grensen til Sverige ble på ny overskredet, og felttoget rettet mot Båhuslen og Göteborg. Bergenhusingene var med også denne gangen å erobre Marstrand og Carlsten. Felttoget førte til at årstallet 1719 ble ført til etter navnet Marstrand-Carlsten på fanen. Danmark/Norges deltakelse i Napoleonskrigen førte til ny mobilisering. Krigen i 1807-1814, 7 års krigen for 17. mai som oberst Angell har kalt den. Flere bataljoner fra det Bergenhusiske Regiment dro til Østlandet. Under krigens første del, frem til 1809, deltok Grenaderbataljonen og Musketerbataljonen. Grenaderbataljonen gjorde seg sterkt gjeldende under trefningen 12. september ved Berby, og fanen fikk påskriften Berby 1808. Da stridighetene blusset opp igjen i 1813 marsjerte tre andre bataljoner østover, og den Bergenhusiske skarpskytterbataljon og det Leirdalske jegerkompani deltok i kamphandlinger på grensen i august 1814 før unionen med Sverige ble bekreftet ved Konvensjonen i Moss 14. august 1814. Det gikk 132 år før regimentenes faner ble påført nye navn etter Den andre verdenskrig. 9. april 1940 da tyskerne invaderte Vestlandet lå 2. bataljon av IR 9 som nøytralitetsvakt på Ulven. Bataljonen var i strid med tyskerne langs Bergensbanen til Voss og i Skjervet mellom Granvin og Voss til 25. april. 1. bataljon av IR 9 og 1. og 2. bataljon av IR 10 mobiliserte på Voss. Bataljonene ble satt opp i 4. Brigade og overført til Valdres med tog 16. april. 4. Brigade kjempet mot tyskerne fra Dokka til Fagernes inntil 30. april. Etter kampene på Vestlandet ble regimentenes faner påført navnene Vosseavsnittet 1940 og Valdres 1940. Frigjøringskampen på Vestlandet er hedret med æresnavnet Matrefjellene 1945. Dette æresnavnet har tidligere ikke stått på noen fane.

Fungerende distriktssjef Helge Orbekk med distriktsfanen i fanehallen. Bilde av distriktssjefer og GIHV i forbindelse med faneoverrekkelsen Kristian Kristiansen Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 har helt fra det ble opprettet i 1947 vært en del av det militære miljø på Bergenhus, et miljø som kan føre sine linjer nesten tusen år tilbake. Det er imidlertid tradisjonsmessig naturlig å starte med opprettelsen av den Norske Hær i 1628 da det Bergenhusiske Regiment fikk standkvarter på festningen. Siden den gangen har det også eksistert et Kommandantskap som frem til 2002 hadde en Kommandant som også førte operativ kommando. Avdelinger med standkvarter på Bergenhus 1814 1905 1940-1945 1628 1640 1718 1789 1817 1866 1888 1911 1930 1947 1960 1995 2002 Bergenhusiske Regiment 2. Søndre Bergenhusiske Regiment 1. Nordre Bergenhusiske Regiment Bergenhusiske gevorbne Musketerkorps Hardangerske Musketerkorps Artilleri avdelinger HV-09 HV-10 Underoffiserskolen Brigademusikken 2. Søndre Bergenhusiske Regiment som Søndre Bergenhus Infanteriregiment nr. 9 (IR 9) som Hordaland Infanteriregiment nr. 9 (IR9) som Bergenhus Regiment. 1. Nordre Bergenhusiske Regiment som Nordre Bergenhus Infanteriregiment nr.10 (IR 10) som Fjordane Infanteriregiment nr. (10 IR 10). Bergenhusiske gevorbne Musketerkorps som Bergen bataljon som Bergen korps. Hardangerske Musketerkorps som Hardanger bataljon som Hardanger korps. Artilleriavdelinger som 2. Bergbatteri som 2. Bergbataljon. Brigademusikken som Divisjonsmusikken som Forsvarets (Distrikts)musikkorps Vestlandet.

Heraldikk og merker Den militære heraldikk omfatter utforming og bruk av militære merker, flagg og faner. Heraldikkens opprinnelse kan tidfestes til korstogstiden. Først bestemte pave Urban II at korsfarerne skulle bære et kors på bryst og skulder. For å skille styrkene fra hverandre ble det så, under det tredje korstog, fastsatt at de franske styrkene skulle bære røde kors, de engelske hvite - og flamlenderne grønne kors. Men når ridderne var kledd i sine rustninger var det likevel vanskelig å fastslå hvem som var hvem, og når middelalderens krigere tørnet sammen, var det i kampens hete enda vanskeligere å skille venn fra fiende. Utover 1200-tallet utviklet det seg derfor et system av personlige kjennetegn ved bruk av farger, mønstre og symboler. Denne type merker omtales som «våpen» på de fleste språk, og utvikling fant sted omtrent samtidig over hele det vestlige Europa. Dette er grunnlaget for heraldikken slik vi kjenner den i dag. Flagg og flaggsymboler var imidlertid i bruk lenge før heraldikken ble utviklet. Den kinesiske strategen Sun Tzu skrev i sitt store verk «Kunsten å krige» om bruk av flagg på slagmarken allerede for over 2400 år siden, og i 4. Mosebok er Israelittenes bruk av banner og merker i strid omtalt. Romerne gikk til kamp under sine merker og fra vår egen historie vet vi at kong Olav Haraldson brukte både bannere og merker under slaget på Stiklestad i 1030. Riksvåpenet De heraldiske våpen var til å begynne med rent personlige og den første tiden var det bare konger som hadde slike våpen. Men etterhvert spredte bruken seg, og merkene utviklet seg til å bli tegn for slekt, tilhengere og enheter. Senere ble de også merker for landskap og nasjoner. Den første norske konge som førte et personlig heraldisk våpen var trolig Magnus Berrføtt. I Kongesagaene står det at da han døde i 1103 hadde han et rødt skjold med en gull løve og en rød skjortel med en gull løve foran og bak. Løven ble ført videre av kongene etter ham. Det var ikke uvanlig at den som overtok våpenet endret dette for sitt bruk. Den første løve med øks finner vi under Håkon den unge (f 1232, d 1257). Ved Magnus Lagabøters død i 1280 gikk det personlige kongevåpen over til å bli et slektsvåpen. Han sønn, kong Erik Magnusson gav løven krone og St. Olavs øks, mens hans yngre bror brukte løven uten krone og øks. Fra 1300-tallet har løven med krone og øks vært Kongeriket Norges våpen, og alle konger har siden ført dette merket som sitt våpen eller som del av sitt våpen (dansketiden). Slik er løven med krone og øks blitt vårt riksmerke. Det norske riksvåpen er blant de eldste i Europa. Faner Faner er merker som ble brukt til å lede avdelinger på slagmarken. Fanene er derfor knyttet til de stridende avdelinger og tilhører krigsorganisasjonen. I en leiehær sverget soldatene troskap til fanen. Når avdelingen så ble oppløst og soldatene sendt hjem, rev sjefen faneduken av stangen som tegn på at de nå var løst fra sine forpliktelser. Fanen er med andre ord symbolet på avdelingens liv. I en vernepliktshær som vår, hvor soldatene skiftes ut, består avdelingene og derved fanene selv om soldater dimitteres. Først når avdelinger legges ned, slik som ved nedleggelsen av regimentene, og nå sist ved nedleggelsen av de 18 HV-distriktene, tas fanene ut av bruk. Vi river ikke av faneduken, men de gamle fanene oppbevares nå ved Forsvarsmuseet. Dagens norske hær daterer sin opprettelse til Kong Christian IVs ordinans av 18. januar 1628. Han gav landet en militær inndeling i 5 regimentsdistrikter og 2 selvstendige kompanidistrikter. Hæren skulle utgjøre 6000 soldater, og regimentene som ble satt opp ble tildelt faner. Disse fanene hadde Riksløven på rød bunn som sitt merke. Tekst: Oberst (P) Vigar Aabrek