Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB

Like dokumenter
Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det virksomme stoffet dikvatdibromid

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Candit med det virksomme stoffet kresoksimmetyl

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme stoffet imidakloprid

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Sencor WG - metribuzin

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Afalon F med det virksomme stoffet linuron

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb

Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Calypso 480 SC med det virksomme stoffet tiakloprid

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Vertimec

Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 23. juni Vedlegg I ISBN:

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Comet Plus

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Rovral 75 WG med det virksomme stoffet iprodion

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Amistar med det virksomme stoffet azoksystrobin

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Karate 2,5 WG med det virksomme stoffet lambda-cyhalotrin

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Topsin med det virksomme stoffet tiofanatmetyl

Protokoll fra møte i Faggruppen for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler (Faggruppe 2) i VKM 4. mai 2006 kl

Risikovurdering av plantevernmidlet Floramite 240 SC med det virksomme stoffet bifenazat

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Stomp med det virksomme stoffet pendimetalin

Risikovurdering av plantevernmidlet Boxer med det virksomme stoffet prosulfokarb

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Proline EC 250 med det virksomme stoffet protiokonazol

Risikovurdering av plantevernmidlet Revus 250 SC med det virksomme stoffet mandipropamid

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Axial med det virksomme stoffet pinoksaden

Risikovurdering av plantevernmidlet Sportak EW med det virksomme stoffet prokloraz

Helserisikovurdering av sprede/klebemiddelet i plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid basert på nye innsendte data

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Shirlan med det virksomme stoffet fluazinam

Risikovurdering av plantevernmidlet Nordox 75 WG med det virksomme stoffet kobber(i)oksid

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler (FG2) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Dato: Dok. nr.: ISBN:

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Signum med de virksomme stoffene boskalid og pyraklostrobin

Revidert helserisikovurdering av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat basert på nye innsendte data

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Steward 30 WG med det virksomme stoffet indoksakarb

Protokoll fra møte i Faggruppen for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler (Faggruppe 2) i VKM 16. juni2006 kl

Helserisikovurdering av plantevernmidlet Gro-Stop Innovator med det virksomme stoffet klorprofam

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Protokoll fra møte i Faggruppen for plantevernmidler (Faggruppe 2) i VKM 15. juni 2007 kl

Helserisikovurdering av plantevernmidler med pyretriner

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Protokoll fra møte i Faggruppen for plantevernmidler (Faggruppe 2) i VKM 7. desember 2007 kl

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Proline EC 250 med det virksomme stoffet protiokonazol

Protokoll fra møte i Faggruppen for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler (Faggruppe 2) i VKM 19. oktober 2006 kl

Årsplan for VKM Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Minor use og godkjenning av plantevernmidler

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

MØTEBOK FOR RÅDET FOR PLANTEVERNMIDLERS MØTE DEN 8. JUNI 2004 PÅ FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO

Oversikt. Risikovurdering, risikohåndtering og risikommunikasjon. Risikoanalyse. Risikovurdering. Risikohåndtering - prosessen.

Plantevernmidler. godkjenning og bruk. Foto E. Fløistad, Planteforsk

Vurdering av reproduksjonskadelige og kreftfremkallende stoffer i kategori 1 og 2

Nytt plantevernregelverk Hva betyr det for den norske gartneren? NGF FAGSEMINAR Thon Hotel Gardermoen 21. oktober 2015 Kåre Oskar Larsen

NIBIO POP. Overvåking av rester av plantevernmidler i mat

Plantevernmidler. godkjenning og bruk. Foto E. Fløistad, Planteforsk

Metodedokument februar 2012-endelig versjon. Metodedokument. Faggruppe 2 - plantevernmidler

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Mattilsynets overvåkings og kartleggingsprogram for plantevernmidler i mat - Hva er det?

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Metodedokument for helse- og miljørisikovurderinger Faggruppe plantevernmidler Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Protokoll fra møte i Faggruppen for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler (Faggruppe 2) i VKM 15. mars 2007 kl

Risk assessment of contaminants in sewage sludge applied on Norwegian soils

Signum boskalid + pyraklostrobin

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål

Dagsorden og møteinnkallelse ble godkjent. Protokoll fra 10. februar 2014 ble gjennomgått og godkjent på møtet.

Candit kresoksimmetyl

Plantevernmidler. godkjenning og bruk. Autorisasjonskurs Foto E. Fløistad, Planteforsk

Nr. 56/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/48/EF. av 30. mai 2002

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold

Helserisikovurdering av biocider eksemplifisert med bunnstoff. Kjemikaliedagene 2015 Astrid Gaustad, Miljødirektoratet

Nr. 67/264 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/39/EF. av 12. april 2006

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og beskyttelse av miljøet

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2018/1981. av 13. desember 2018

Retningslinjer for fastsettelse av normerte arealdoser (NAD) for plantevernmidler

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Fra møte i faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester

Vurdering av plantehelserisiko knyttet til mørk ringråte og import av matpoteter fra Egypt

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Axial 50 EC pinoksaden

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1488/94. av 28. juni 1994

Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2018/755. av 23. mai 2018

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite

Rapport Birgitte Lyrån. Hanne Marit Gran

Fra Mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen, seksjon planter, økologi og GM (Ås): Hilde Paulsen og Monica Wear Stubberud.

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Transkript:

Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB SAMMENDRAG Godkjenningsperioden til plantevernmidlet Titus WSB utløper 31. desember 2005 og preparatet er til revurdering i Mattilsynet. Mattilsynet har i den forbindelse bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) å gjøre en vurdering av helserisiko for brukerne av Titus WSB med hensyn til egenskapene til virksomt stoff, formuleringsstoffer og preparatet, risiko ved inntak av produkter som kan inneholde rester av virksomt stoff samt miljørisiko med hensyn til egenskapene til virksomt stoff, formuleringsstoffer og preparatet. Virksomt stoff i Titus WSB er rimsulfuron. Preparatet søkes godkjent til bruk som ugrasmiddel i potet. Risikovurderingen av preparatet ble behandlet av Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler (Faggruppe 2) på et møte 30. september 2005. Det er faggruppen sin oppfatning at: 1) Titus WSB medfører minimal risiko for skadelige effekter på human helse gitt at preparatet anvendes i henhold til anbefalt dosering og bruk av egnet verneutstyr i henhold til bruksrettledningen. 2) Den omsøkte bruken av Titus WSB medfører minimal risiko for skadelige effekter på human helse i forhold til rester i produkter til konsum. 3) Den omsøkte bruken av Titus WSB vil medføre minimal risiko for miljøskadelige effekter. BAKGRUNN I prosessen med å vurdere søknader om godkjenning av plantevernmidler skal VKM foreta risikovurderingene, jfr. Forskrift om plantevernmidler 4. Mattilsynet, Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, seksjon godkjenning, er ansvarlig for å vurdere tilvirkers dokumentasjon. VKMs risikovurdering vil sammen med informasjon om preparatets agronomiske nytteverdi og en vurdering av alternative midlers egenskaper danne grunnlaget for Mattilsynets vedtak. VKM fikk 6. september 2005 i oppdrag av Mattilsynet å gjøre en risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB. Risikovurderingen av preparatet ble behandlet og vedtatt på møte i VKMs Faggruppe 2 den 30. september 2005. OPPDRAG FRA MATTILSYNET Oppdraget lyder som følger: Titus WSB er godkjent til bruk som ugrasmiddel i potet. Godkjenningsperioden utløper 31.12.2005 og preparatet er til revurdering i Mattilsynet. Det ønskes i denne forbindelse en vurdering av helserisiko for brukerne av Titus WSB mht egenskapene til virksomt stoff, formuleringsstoffer og preparatet, risiko ved inntak av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 1

produkter som kan inneholde rester av rimsulfuron, samt miljørisiko med hensyn til egenskapene til virksomt stoff, formuleringsstoffer og preparatet. BAKGRUNNSDOKUMENTASJON FOR RISIKOVURDERINGEN Faggruppens risikovurdering er basert på Mattilsynets vurdering av tilvirkers dokumentasjon, utarbeidet av Mattilsynet, Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, seksjon godkjenning. Vurderingen av tilvirkers dokumentasjon vil publiseres av Mattilsynet sammen med offentliggjøring av Mattilsynets vedtak i saken (http://www.mattilsynet.no). RISIKOVURDERING HELSE Vurdering av mulig helserisiko ved bruk av plantevernmidler tar utgangspunkt i hvilke skadelige effekter virksomme stoffer og preparat kan ha i et stort antall eksperimentelle testsystemer, inklusive langtidsforsøk med dyr. Med bakgrunn i dette fastslås maksimalgrenser for eksponering som ikke innebærer helsefare. Slike grenser tar høyde for den usikkerhet som foreligger ved overføring av testdata fra dyreforsøk til humansituasjonen. Maksimalgrensene holdes deretter opp mot hvilken eksponering mennesker kan utsettes for ved yrkesmessig bruk av midlene og ved mulige rester av midlene i produkter som konsumeres. Fareidentifisering og farekarakterisering helse Ut fra fremlagt dokumentasjon ser faggruppen ingen betenkelige egenskaper for preparatet med hensyn på human helse. Det aktive stoffet rimsulfuron i preparatet Titus WSB viser generelt lav toksisitet i dyreforsøk. Faggruppen diskuterte imidlertid om testikkelskadene som var sett i 1-års forsøk med hund var reelle toksikologiske funn og hvorvidt det i så fall kunne være et problem for human helse. Forsøket virket å være av tilfredsstillende kvalitet, men intervallet mellom laveste og mellomste dose var uforholdsmessig stort (ca 54 ganger). Skadene ble sett ved høye doser og slike skader forekommer også i historisk kontrollmateriale hos hund, samt at det er meget god eksponeringsmargin i forhold til human eksponering. Ingen øvrige alvorlige effekter avdekkes i kroniske forsøk/kreftforsøk eller reproduksjonstoksikologiske forsøk. NOAEL for kronisk toksisitet var 12 mg/kg kv/dag hos rotte basert på effekt på kropps-, lever- og nyrevekt. Ved tidligere vurderinger av preparatet er dokumentasjonen funnet tilfredsstillende. Siden ingen ytterligere studier er krevd fra myndighetenes side, ble det ikke fremlagt nye studier til denne revurderingen. Nasjonale normer ADI ADI (akseptabelt daglig inntak) for rimsulfuron foreslås å settes til 0,02 mg/kg kv/dag på bakgrunn av 1-års forsøk med hund med vektøkning av lever som kritisk effekt, en NOAEL på 1,6 mg/kg kv/dag, og en usikkerhetsfaktor på 100. ADI kunne muligens ha blitt høyere dersom det hadde vært et mindre intervall mellom laveste og mellomste dose i forsøket. EUs ADI for rimsulfuron er ikke fastsatt. JMPR (FAO/WHO Joint Meetings on Pesticide Residues) har ikke vurdert rimsulfuron. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 2

AOEL AOEL (akseptabelt yrkeseksponeringsnivå) foreslås å settes til 0,07 mg/kg kv/dag på bakgrunn av et 3-måneders forsøk med hund med økning av lever- og nyrevekt som kritiske effekter, en NOAEL på 9,6 mg/kg kv/dag, en usikkerhetsfaktor på 100, og en estimert korreksjon for oral absorpsjon på 70 %. EUs AOEL for rimsulfuron er ikke fastsatt. ARfD ARfD (Akutt referansedose) er ikke relevant da rimsulfuron har lav toksisitet ved akutt eksponering. EUs vurdering av ARfD for rimsulfuron er under arbeid. JMPR har ikke vurdert ARfD for rimsulfuron. Eksponeringsvurdering helse Yrkeseksponering Dermal absorpsjon er ikke undersøkt. Det foreligger ingen dermale absorpsjonsstudier med preparatet. I følge EUs retningslinjer for dermal absorpsjon, kan denne settes til 100 % for stoffer som har molekylvekt lavere enn 500 og hvor log Pow ligger mellom -1 og +4. På en annen side så kan det antas at dermal absorpsjon ikke overstiger oral absorpsjon som er ca. 70 %. Dermal absorpsjon settes derfor til å være 70 %. NAD (normert arealdose) for Titus er satt til 5 g/daa (tilsvarende 1,25 g/daa rimsulfuron). Preparatets eneste bruksområde er potet på friland. Det benyttes åkersprøyte, og unntaksvis ryggsprøyte. Eksponering ved bruk av plantevernmidlet er beregnet ved bruk av UKPoem, Tysk modell og Europoem. Høyeste estimerte verdi er 0,02 mg/kg kv/dag uten verneutstyr og således under AOEL på 0,07 mg/kg kv/dag. Det er ikke innlevert undersøkelser eller eksponeringsberegninger som viser eksponering ved opphold i og/eller ved arbeid med sprøytet kultur. Dette er akseptabelt fordi bruksområdet for Titus er potet og håndtering av kulturen etter sprøyting ikke er aktuelt. For personer og dyr som måtte oppholde seg i nærheten under sprøytingen, vil eksponering være minimal fordi preparatet er fortynnet og fordi det ikke dannes inhalerbare partikler ved den aktuelle sprøytemetoden (åkersprøyte). Eksponering av tilskuer anses derfor ikke som aktuelt og er ikke beregnet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 3

Eksponering for rester i produkter til konsum Det er ikke etablert grenseverdier for rester av rimsulfuron i EU. Det er innlevert restdata fra England og Tyskland. Disse viser restverdier under 0,05 mg/kg, som er grensen for deteksjon av rimsulfuron. er ikke med i søkespekteret til Mattilsynets overvåkingsprogram for plantevernmiddelrester. Poteter sprøytes med Titus WSB så tidlig i sesongen at rester av rimsulfuron ikke kan forventes. Faggruppen finner det derfor ikke nødvendig å foreta beregninger av eksponering for preparatet ved rester i produkter til konsum. Risikokarakterisering helse Faggruppen anser ingen av egenskapene til Titus WSB som problematiske for human helse, basert på effekter sett i dyreforsøk. Helserisiko i forhold til yrkeseksponering Beregnet eksponering er lavere enn AOEL i samtlige modellberegninger, selv uten verneutstyr. Høyeste estimerte eksponering er 0,02 mg/kg kv/dag (29 % av AOEL). En samlet vurdering av den yrkesmessige eksponeringssituasjonen ved bruk av Titus WSB tilsier at det skulle være tilstrekkelig sikkerhetsmargin i forhold til AOEL ved bruk av angitt verneutstyr. Helse i forhold til rester i produkter til konsum Bruksmåten av Titus WSB tilsier at eksponering for rester ved konsum av potet ikke er en aktuell problemstilling. Dette betyr at det ikke foreligger noen helserisiko i forhold til rester i produkter til konsum. Samlet vurdering helse Faggruppe 2 konkluderer at Titus WSB ikke medfører økt risiko for skadelige effekter på human helse gitt at preparatet anvendes i henhold til anbefalt dosering og bruk av egnet verneutstyr i henhold til bruksrettledningen. Faggruppen konkluderer at omsøkt bruk av Titus WSB ikke medfører økt risiko for skadelige effekter på human helse i forhold til rester i produkter til konsum. Bakgrunnsdokumentasjonens kvalitet Faggruppe 2 er av den oppfatning at den foreliggende dokumentasjonen er tilstrekkelig til å foreta en risikovurdering av virksomt stoff og preparatet med hensyn til human helse, i forhold til både yrkeseksponering og rester i produkter til konsum. RISIKOVURDERING MILJØ Plantevernmidlers skjebne i miljøet og mulige effekter på naturmiljøet testes i en rekke laboratorie- og feltundersøkelser. Ut fra dette vurderes hvilke eksponeringskonsentrasjoner Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 4

som ikke innebærer sannsynlighet for skade i akvatisk og terrestrisk miljø. Disse konsentrasjoner benevnes PNEC (Predicted No Effect Concentration). PNEC-verdiene er beregnet fra E(L)C 50 -verdier eller NOEC (No Observed Effect Concentration)-verdier fra laboratorie- eller feltstudier ved bruk av usikkerhetsfaktorer. Usikkerhetsfaktorene er satt lik EUs anbefalte grenseverdier for TER (Toxicity Exposure Ratio) for plantevernmidler. Fareidentifisering og farekarakterisering miljø Faggruppen har gjennomgått forelagt dokumentasjon og vektlegger følgende egenskaper som problematiske: Det aktive virkestoffet i Titus (rimsulfuron) brytes raskt ned, men noen av metabolittene er persistente. Dette gjelder metabolittene IN-E9260, IN-70941 og IN-70942 som dannes under både aerobe og anaerobe forhold. De to førstnevnte metabolittene har lav nedbrytning og lav binding i jord, sistnevnte har lav nedbrytning og middels til moderat binding til jord. Noen av metabolittene kan derfor medføre en fare for forurensning av grunnvann. Sett ut fra effekter i foreliggende forsøk er Titus WSB ekstremt toksisk for vannplanter og toksisk for grønnalger og blågrønnbakterier. Beregnet grenseverdi: Terrestrisk miljø er lite akutt og kronisk giftig for fugl og lite akutt giftig for meitemark og bier. Preparatstudier tyder på lav toksisitet for leddyr. Grenseverdi for effekter på jordlevende organismer er derfor ikke beregnet. Toksisitetsdata for metabolitter av rimsulfuron tyder på at de generelt er mindre toksiske enn morstoffet. Grenseverdier for effekter på jordlevende organismer er derfor ikke beregnet. Basert på toksisitetsdata synes preparatet ikke å være mer giftig enn morstoffet. Grenseverdier for effekter på jordlevende organismer er derfor ikke beregnet. Akvatisk miljø Grenseverdi for akutt toksisitet i vann er beregnet til 0,5 µg/l basert på laveste EC 50 for vannplanten andemat (Lemna minor, EC 50 = 5µg/l) og usikkerhetsfaktoren 10 i henhold til gjeldende praksis i EU. Toksisitetsdata for metabolitter av rimsulfuron tyder på at de generelt er mindre toksiske enn morstoffet. Grenseverdier for effekter på vannlevende organismer er derfor ikke beregnet. Toksisitetsdata for preparatet tyder på at det generelt er mindre toksisk enn morstoffet. Grenseverdier for effekter på vannlevende organismer er derfor ikke beregnet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 5

Eksponeringsvurdering miljø Eksponeringsanalysene er basert på bruk i potet på friland. Eksponeringsberegninger for rimsulfuron i jord er ikke utført fordi stoffet har lav toksisitet for organismer i jordmiljø. Forventede eksponeringskonsentrasjoner (PEC eller PIEC) i overflatevann er beregnet for standard scenarier for avdrift og overflateavrenning. PEC for rimsulfuron i vann som følge av avdrift varierer fra 0,12 µg/l til 0,004µg/l ved sprøytefri sone på hhv 1 og 30 m. PIEC som følge av overflateavrenning uten sprøytefri sone er beregnet til 0,003 µg/l. Tre metabolitter (IN-E9260, IN-70941 og IN-70942) har lav primærnedbrytning, noe som gir fare for akkumulering i miljøet. En modellberegning basert på en høyere dose enn det som er anbefalt i Norge viser konsentrasjoner av metabolitter mellom 0,01-0,03 mg/kg i jord. Modellsimuleringer for spredning til grunnvann viser at kun de to førstnevnte metabolittene kan komme til grunnvann i konsentrasjoner over 0,1 µg/l. PEC for preparatet Titus WSB i vann som følge av avdrift varierer fra 0,46 til 0,02 µg/l ved sprøytefri sone på henholdsvis 1 og 30 m. PIEC som følge av overflateavrenning uten sprøytefri sone blir 0,11 µg/l. Risikokarakterisering miljø Terrestrisk miljø s lave toksisitet for jordlevende organismer tilsier at effekter av eksponering for rimsulfuron i terrestrisk miljø ikke er en aktuell problemstilling. Som for rimsulfuron. Som for rimsulfuron. Akvatisk miljø Standard-scenarier for eksponering av akvatisk miljø som følge av avdrift viser at konsentrasjoner i overflatevann vil være lavere enn grenseverdien for akutte effekter på vannplanter selv uten sikkerhetssone. Avrenning ventes heller ikke å kunne føre til konsentrasjoner i overflatevann som overstiger grenseverdien for akutt toksisitet. Simulering med modellen PELMO viser at av de tre persistente metabolittene som dannes under nedbrytning av rimsulfuron, så kan IN-E9260 og IN-70941 komme til grunnvann i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 6

konsentrasjoner over 0,1 µg/l. Faggruppens vurdering er at metabolitter i grunnvann ikke medfører vesentlig risiko for effekter på vannlevende organismer Beregninger utført på grunnlag av data for preparatet Titus WSB viser en noe lavere risiko enn for den aktive ingrediensen rimsulfuron. Samlet vurdering miljø Omsøkt bruk av Titus WSB mot ugress i potetdyrking ventes ikke å medføre vesentlig risiko for effekter i miljøet. Bakgrunnsdokumentasjonens kvalitet Faggruppe 2 er av den oppfatning at den foreliggende dokumentasjonen er tilstrekkelig til å foreta en risikovurdering av virksomme stoffer og preparatet med hensyn på miljø/økotoksikologiske effekter. Generelt ønsker faggruppen et bedre grunnlag for å vurdere overflateavrenning. Ut fra foreliggende dokumentasjon er det ikke mulig å vurdere dette. KONKLUSJON Det er VKM Faggruppe 2 sin oppfatning at Titus WSB medfører minimal risiko for skadelige effekter på human helse gitt at preparatet anvendes i henhold til anbefalt dosering og bruk av egnet verneutstyr i henhold til bruksrettledningen. Det er VKM Faggruppe 2 sin oppfatning at omsøkt bruk av Titus WSB medfører minimal risiko for skadelige effekter på human helse i forhold til rester i produkter til konsum Det er VKM Faggruppe 2 sin oppfatning at den omsøkte bruk av Titus WSB vil medføre minimal risiko for miljøskadelige effekter. VURDERT AV Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler: Erik Dybing (leder), Ole Martin Eklo, Hans Ragnar Gislerød, Trond Hofsvang, Edel Holene, Torsten Källqvist, Edgar Rivedal, Janneche Utne Skåre, Leif Sundheim, Line Emilie Sverdrup, Anne Marte Tronsmo, Steinar Øvrebø. Koordinator fra sekretariatet: Elin Thingnæs. VEDLEGG Mattilsynets vurdering av plantevernmidlet Titus WSB rimsulfuron, vedrørende søknad om godkjenning, 2005 (http://www.mattilsynet.no). Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 7