Årsrapport til Miljødirektoratet for 2015 VEGA

Årsrapport til Miljødirektoratet for 2015 VEGA

Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by Michael Lima- Charles Bård Norheim Atle Alvestad Document Title: Årsrapport tilmiljødirektoratet for 2015 - Vega Responsible Party Click here to enter text. Wintershall Norge AS Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger Security Classification Internal TAG No. CTR No. External Company Document Number Registration codes Document Number Contract No. System Sub Disc Code Area Project Originator Discipline Document type Sequence VG00 WIN S RA 0001 VG00-WIN-S-RA-0001

Spesielle uttrykk, definisjoner, akronymer og forkortelser Forkortelse HOCNF GOR OD OSPAR OTS PEMS PLONOR WAG Definisjon Harmonised Offshore Chemical Notification Format, datablad for kjemikaliers innvirkning på det marine miljøet Gas oil ratio Oljedirektoratet Oslo-Paris Convention for the protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic Oseberg Transport System Predictive Emission Monitoring System Pose Little Or No Risk to the marine environment Water alternate gas injection Page 4 of 23

Innholdsfortegnelse 1 STATUS FOR FELTET... 6 1.1 Innledning... 6 1.2 Feltets status... 6 1.1.1 Transport av gass og kondensat... 6 1.1.2 PUD og produksjonsstart... 7 1.1.3 Brønnstatus... Error! Bookmark not defined. 1.3 Produksjon av olje og gass... 8 1.4 Aktiviteter i 2015... 9 1.5 Gjeldende utslippstillatelse... 9 1.6 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 10 1.7 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 10 1.8 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.9 Brønnstatus... 9 2 FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING... 11 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 12 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 13 1.10 Samlet forbruk og utslipp... 13 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 14 1.11 Substitusjon av kjemikalier... 15 1.12 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 17 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF... 18 7 FORBRENNINGSPROSESSER OG UTSLIPP TIL LUFT... 19 1.13 Forbrenningsprosesser... 19 1.14 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 20 1.15 Diffuse utslipp og kaldventilering... 20 1.16 Bruk og utslipp av gassporstoff... 20 1.17 Utslippsfaktorer... 20 8 UTILSIKTEDE UTSLIPP... 21 9 AVFALL... 22 10 VEDLEGG... 23 Page 5 of 23

1 STATUS FOR FELTET 1.1 Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs, M-107. Rapporten skal dekke utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Vega (provinsene Vega Nord, Vega Sentral og Vega Sør) i 2015. OBS! Utslipp av rørlednings-kjemikalier og utslipp i forbindelse med produksjon er rapportert i årsrapporten for Gjøa. Kontaktperson hos operatørselskapet: Michael Lima-Charles Myndighetskontakt e-post: myndighetskontakt@wintershall.com 1.2 Feltets status Vega-feltet ligger i nedre del av Nordsjøen i blokk 35/8 og 35/11 og består av tre provinser kalt Vega Nord, Vega Sentral og Vega Sør (tidligere Camilla, Belinda og Fram B). Beliggenhet for Vega-provinsene er nærmere illustrert i figur 1.1. Funnene fordeler seg i lisensene PL248 Vega (Vega Nord og Vega Sentral) og PL090C Vega Sør. Plan for utbygging og drift ble levert til myndighetene 15. desember 2006. Feltene inneholder kondensat og gass. De utvinnbare reservene er anslått til 18 milliarder standard kubikkmeter gass og 26 millioner fat kondensat. Vega produserer opp mot Gjøa-installasjonen som prosesserer brønnstrømmen fra Vega. Alt utslipp i forbindelse med produksjon fra feltet skjer fra Gjøaplattformen. Disse utslippene rapporteres i årsrapport for Gjøa-feltet av GDF Suez. Vega Unit (produksjonssamarbeid) ble opprettet 1.3.2011 og all produksjon behandles som felles med de reguleringer som unitavtalen tilsier for fordeling mellom de underliggende lisenser. Det er i dag ikke produksjon fra PL090C, men lisensen får sin andel av felles produksjon. Eierfordelingen for Vega er gitt i tabellen under. Tabell 1: Rettighetshavere i Vegafeltet Rettighetshavere Eierandel i prosent Wintershall AS 55,62 Petoro AS 28,32 Bayerngas Norge AS 7,3 Idemitsu Petroleum Norge AS 4,38 ENGIE E&P Norge AS 4,38 1.3 Transport av gass og kondensat Brønnstrømmen fra Vega samles i en rørledning som knyttes til Gjøa-installasjonen via et fleksibelt stigerør, se figur 1.2. Gjøa prosesserer brønnstrømmen, og planen for utbygging og drift av Gjøa ble levert til myndighetene samtidig med Vega og Vega Sør-planen. En gassrørledning fra Gjøa-feltet er knyttet til den britiske FLAGS-rørledningen. Vega-gassen transporteres gjennom denne rørledningen fra Gjøa til mottaksanlegget i St. Fergus i Skottland. Page 6 of 23

Kondensatet fra Vega og Vega Sør eksporteres via en oljerørledning fra Gjøa til Troll Oljerør II som transporterer oljen og kondensatet til Mongstad-raffineriet. Figur 1.1 Beliggenhet for Vega-provinser 1.4 PUD 1 og produksjonsstart Plan for utbygging og drift ble levert til myndighetene 15.12.2006 og godkjent 4.7.2007. Tie-in-avtalen mellom Vega og Gjøa ble signert 14.12.2006. Tie-in-avtalen mellom Vega og Vega Sør ble signert 15.12.2006. I november 2010 ble operatøransvaret for Gjøa-feltet overført fra Statoil ASA til GDF Suez. Produksjonen fra Vega startet 2. desember samme år. Operatørskap ble overført fra Statoil AS til Wintershall AS 4. mars 2015. 1 Plan for utbygging drift Page 7 of 23

Vega Nord Gjøa Vega Sentral Vega Sør Figur 1.2 Plassering av Vega og Gjøa 1.5 Produksjon av olje og gass EEH tabell 1.2 Status Forbruk er ikke relevant for Vega. Produksjonstall for Vega vises i tabell 1.3. EEHtabell. Tabell 1.3 Status produksjon Brutto kondensat [Sm 3 ] Netto kondensat [Sm 3 ] Brutto gass [Sm 3 ] Måned Brutto olje [Sm 3 ] Netto olje [m 3 ] Netto gass [Sm 3 ] Januar 98 788 8 708 137 582 700 Februar 76 453 8 026 107 759 400 Mars 92 500 9 549 133 961 300 April 96 813 10 640 144 429 200 Mai 97 167 9 535 144 245 400 Juni 98 507 9 815 147 096 800 Juli 90 420 8 530 138 351 700 August 86 715 7 707 138 924 100 September 94 158 8 370 155 918 000 Oktober 86 701 8 127 131 239 200 November 95 140 9 665 150 002 500 Desember 101 376 10 562 156 472 900 Sum 1 114 738 109 234 1 685 983 200 Vann [m 3 ] Netto NGL [Sm 3 ] Page 8 of 23

1.6 Brønnstatus Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.2015. Tabell 1.6 Brønnstatus 2015 antall brønner i aktivitet på Vega Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG-injektor [1] Observasjon Vega 6 0 0 0 0 0 1.7 Aktiviteter i 2015 Brønnintervensjonsfartøyet Island Wellserver utførte brønnintervensjonsarbeid på brønn P-13 i mars 2015, hvor en nedihulls kjemikalieinjeksjonsventil ble plugget. Formålet med LWI operasjon i P-13 var å re-etablere primære barriere i brønnen. Samme måned ble det foretatt et bytte av choke modul på brønn Q-14 på grunn av en defekt flerfasemåler, denne jobben ble utført med IMR fartøyet REM Ocean. I oktober ble det utført to jobber med IMR fartøyet Seven Viking: - Pigging av Vega produksjonslinje, først med fire rensepigger før inspeksjonspigg ble sendt - Scale behandling av brønn R-12 på Vega Sør 1.8 Gjeldende utslippstillatelse Det er gitt en samlet utslippstillatelse for Vega og Vega Sør. De gjeldende tillatelsene for Vega-feltet er liste opp i Tabell 1.4. Utslipp knyttet til prosessering og eksport av Vega provinsene er behandlet i utslippstillatelser gjeldende for Gjøa-installasjonen. Tabell 1.4 Utslippstillatelser gjeldende i rapporteringsåret Utslippstillatelse Dato Referanse Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier Vega Sør 25.09.2015 2013/1084 Tillatelse til kvotepliktig utslipp 12.2.2014 2013/762 Oppdatert tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier for RFO operasjoner på Vega. 01.11.2010 2009/202 30 448.1 Produksjon på Gjøa 04.08.2010 2008/1213-33 448.1 Oppdatert tillatelse til boring av 2 pilothull og 6 brønner på Vegafeltet 02.09.2010 2008/906 24 448.1 Boring av 2 pilothull og 6 brønner på Vegafeltet 11.06.2009 SFT 2009/202 14 448.1 VEGA - RFO 14.04.2009 SFT 2009/202 6 448.1 Vedrørende tillatelse til drift av undervannsinstallasjonene på feltet vises det til brev fra Miljødirektoratet vedrørende behov for tillatelse, datert 30.9.2013, og Statoils søknad av 19.12.2013, (ref. AU-DPN OE TRO-00207). [1] VAG = Vann, Alternerende Gass Page 9 of 23

1.9 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ikke aktuell for rapporteringsåret 2015. 1.10 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5.1. Kjemikalier benyttet i Vega produksjon er i grønn og gul kategori og på grunn av komplekse reservoar forhold og en fin balanse mhp. de kjemiske forhold og avleiringer. Statoil har jobbet fram et kompatibelt og balansert kjemisk system. Wintershall har videreført systemet og har ingen planer for endring. Kjemikaliene benyttet er miljøakseptable. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Kjemikalie for substitusjon Frist for utfasing Status utfasing FX 2886 Identifisert Kjemikaliet er identifisert pga. Y2 klassifisering KI-3993 Identifisert Kjemikaliet er identifisert pga. Y2 klassifisering Nytt kjemikalie Ikke identifisert Ikke identifisert 1.11 Status for nullutslippsarbeidet Nullutslippsarbeidet tilknyttet produksjonen fra Vega ivaretas av ENGIE E&P Norge AS. Page 10 of 23

2 FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING Ikke aktuell for rapporteringsåret 2015. Page 11 of 23

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Det har ikke vært utslipp av oljeholdig vann fra brønnintervensjonsaktiviteter på Vega i 2015. For utslipp av oljeholdig vann knyttet til prosessering og eksport av gass og kondensat fra Vegaprovinsene vises det til årsrapport for Gjøa 2015. Page 12 of 23

4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Wintershall sitt miljøregnskapsprogram, NEMS Accounter. Data herfra kombinert med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å kalkulære utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser en oversikt over totalt forbruk og utslipp av kjemikalier for intervensjonsjobbene på Vega og Vega Sør i rapporteringsåret. Tabell 4.1a - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier - Vega Gruppe Bruksområde Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier 16,76 0,00 0,00 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 16,76 0,00 0,00 Tabell 4.1b - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Vega Sør Gruppe Bruksområde Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier 216,52 0,00 0,00 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 216,52 0,00 0,00 Page 13 of 23

5 EVALUERING AV KJEMIKALIER I tabellen under er kjemikaliene brukt på brønnintervensjonsjobber delt inn i kategori etter komponentene de inneholder. Tabell 5.1a - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier - Vega Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt [tonn] Mengde sluppet ut [tonn] Vann 200 Grønn 0,0309 0,0000 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 16,7256 0,0000 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0,0002 0,0000 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 0,0010 0,0000 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,0064 0,0000 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 16,7640 0,0000 Under operasjon til Island Wellserver ble det kun benyttet kjemikalier i grønn og gul kategori. Av disse var >99% i grønnkategori. Det var ikke direkte utslipp fra operasjonen, men kjemikalier blir tilbakeført til Gjøa plattformen. Kjemikalier i grønn og gul kategori er ansett som miljøakseptable, og ut i fra operasjonen, mengder, typer av kjemikalier er det ikke foretatt noe videre evaluering, men risiko for skade til miljø er ansett som svært lav. Under operasjonen til Seven Viking var det ikke noe utslipp til sjø. Kjemikalier ble tilbake produsert til Gjøa plattformen, samlet og sendt tilbake til land for destruksjon. Dette var gjort for å ikke forstyrre prosessene på Gjøa. Kjemikalier benyttet var for det meste i de miljøakseptable kategoriene grønn (60%) og gul (39,8%). Det ble benyttet <0,0001% av et kjemikalie i svart miljøfarlig kategori. Dette stammer fra et komponent i dieselen benyttet. Imidlertid var det ingen utslipp til sjø av kjemikalier i svart kategori. Page 14 of 23

Kjemikaliene benyttet til operasjonen utgjør en svært lav miljørisiko. Tabell 5.1b - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Vega Sør Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt [tonn] Mengde sluppet ut [tonn] Vann 200 Grønn 52,2804 0,0000 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 77,9132 0,0000 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart 0,0009 0,0000 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 86,3178 0,0000 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,0078 0,0000 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 216,5200 0,0000 5.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier, og stoff i kjemikaliene er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals. I NEMS Chemicals finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytbarhet Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Page 15 of 23

Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier, REACH Annex IV, REACH Annex V og vann Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer er klassifisert i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller gul Y2 klassifisering identifiseres og inngår i Wintershall sine substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg, og/eller at det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst ved å ta i bruk disse kjemikaliene. Wintershall vurderer kontinuerlig behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Wintershall vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø og kjemikalier med potensielle bioakkumulerende egenskaper. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS Chemicals sørger for at alle HOCNF-datablad oppdateres hvert tredje år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn klasse) blir dermed vurdert minimum hvert tredje år. Rød og svart klassifiserte kjemikalier risikovurderes årlig. Det er ikke vurdert substitusjon på isolerte intervensjons eller «scale squeeze» type jobber, for disse har lav frekvens, benytter kjemikalier i lavt volum, og stort sett i grønn og gul miljøklasser og er ansett som miljøakseptabelt. Det følges intern rutiner for å unngå bruk og utslipp av kjemikalier i svart, rødt, gul Y3 kjemikalier. For Vega produksjonskjemikaliene, har det vært benyttet et kjemikaliesystem som er finbalansert iht. å unngå problemer med avleiringer, kompatibilitet og som ikke forstyrre driften på Gjøa. Disse kjemikaliene fungere bra og Wintershall har ingen endringsplaner. Det finnes 2 produkter som er klassifisert gul Y2 dvs. at nedbryting tar lengre en 28 dager, og komponenter vil ikke brytes helt ned i det marine miljø, men danner stabile datterprodukter. Disse er vurdert til å ikke være til skade for miljø. Se tabell for egenskaper til Vega produksjonskjemikalier, og det vises videre til årsrapport for Gjøa angående forbruk, utslipp. Tabell 5.2 Vega produksjonskjemikalier Page 16 of 23

Kjemikaliet Leverandør Miljøklass. MEG Champion Green FX 2886 Nalco Yellow Y2 Gastreat K157 Champion Yellow KI-3993 MI-Schlumberger Yellow Y2 SCW85649 Baker Hughes Yellow Y1 Citric Acid 50% Champion Green Sodium Hydroxide 30% Champion Yellow Castrol Brayco Micronic SV/B Castrol Yellow Y1 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør ± 3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Komponenter blir i enkelte tilfeller oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF settes til ± 10 %. Tabell 5.3 Total usikkerhet for kjemikalier rapportering. Usikkerhetselement ± % Komponent % fordeling i HOCNF databasen ± 10 % Vannmengdemåling ± 0,5 % Overføring mellom base-båt-offshore ± 3 % Total usikkerhet estimert for olje-i-vann ± 10.5 % ( (x 2 )+(x 2 )) Page 17 of 23

6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF Det svarte komponent som er benyttet for brønnintervensjons jobb på Vega Sør stammer fra grønt fargestoff i dieselen. Miljøegenskapene til stoffet er ikke dokumenter gjennom OSPAR marine tester og får dermed svart kategori pga. manglende test data. Innholdet i dieselen er svært lavt <0, 1%. Det er ikke registrert miljøfarlig forbindelser i stoffene benyttet for intervensjonsjobbene. Page 18 of 23

7 FORBRENNINGSPROSESSER OG UTSLIPP TIL LUFT For utslipp til luft knyttet til prosessering og eksport av gass og kondensat fra Vega-provinsene vises det til årsrapport for Gjøa. Mindre utslipp til luft knyttet til fartøyene Island Wellserver & Seven Viking er omtalt under. 6.1 Forbrenningsprosesser EEH tabeller 7.1.a vises det til årsrapport for Gjøa. Tabell 7.1b og 7.1.c gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Faktorene som er benyttet i beregning av utslipp til luft ved forbrenning i motor er oppgitt i tabell 7.2. Alle faktorer som er benyttet er i henhold Norsk Olje og Gass veileder 044 Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering. Tetthet som er benyttet på diesel er 0,855 tonn/m 3. Tabell 7.1b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Island Wellserver - Vega Kilde Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Mengde flytende brennstoff tonn Mengde brenngass Sm 3 CO2 tonn NOx tonn nmvoc tonn CH4 tonn SOx tonn PCB kg PAH kg Dioksiner kg Fallout olje ved brønntest Motorer 121 0 383 8,47 0,60 0,00 0,12 0,00 0,00 0,0000 0,00 Fyrte kjeler Brønntest Andre kilder Sum alle kilder 121 0 383 8,47 0,60 0,00 0,12 0,0 0,00 0,000000 0,00 Tabell 7.1c - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Seven Viking Vega Sør Kilde Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Mengde flytende brennstoff tonn Mengde brenngass Sm 3 CO2 tonn NOx tonn nm-voc tonn CH4 tonn SOx tonn PCB kg PAH kg Dioksiner kg Fallout olje ved brønntest tonn Motorer 39 0 125 2,76 0,20 0,00 0,04 0,00 0,00 0,000000 0,00 Fyrte kjeler Brønntest Andre kilder Sum alle kilder 39 0 125 2,76 0,20 0,00 0,04 0,00 0,00 0,000000 0,00 Page 19 of 23

6.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke aktuell for Vega i 2015, EEH tabell nr. 7.2 er ikke aktuell for Vega. 6.3 Diffuse utslipp og kaldventileringikke aktuell for Vega i 2015, EEH tabell nr. 7.3 er ikke aktuell for Vega. Ikke aktuell for Vega i 2015, EEH tabell nr. 7.3 er ikke aktuell for Vega. 6.4 Bruk og utslipp av gassporstoff Ikke aktuell for Vega i 2015, EEH tabell, 7.4 er ikke aktuell for Vega. 6.5 Utslippsfaktorer Tabell 7.2 Oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft Kilde CO 2 Utslippsfaktor NO X Utslippsfaktor nmvoc utslippsfaktor CH 4 Utslippsfaktor Motor - 3,17 tonn/tonn 0,07 0,005 diesel tonn/tonn tonn/tonn SOx Utslippsfaktor 0,000999 tonn/tonn Page 20 of 23

8 UTILSIKTEDE UTSLIPP Det var ikke rapportert inn utilsiktede utslipp i forbindelse med brønnintervensjonsjobbene utført i 2015. Page 21 of 23

9 AVFALL Det refereres til Årsrapport for Gjøa 2015 for et oversikt over avfall fra Vega produksjon. Page 22 of 23

10 VEDLEGG Tabell 10.2a: ISLAND WELLSERVER / B - Produksjonskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 07 - Hydrathemmer 16,70 0,00 0,00 Grønn OCEANIC HW 443 R v2 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0,06 0,00 0,00 Gul Sum 16,76 0,00 0,00 Tabell 10.2a: SEVEN VIKING / B - Produksjonskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 07 - Hydrathemmer 66,78 0,00 0,00 Grønn Sodium Chloride Brine 37 - Andre 49,73 0,00 0,00 Grønn Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri 37 - Andre 85,85 0,00 0,00 Svart SD-4127 38 - Avleiringsoppløser 14,16 0,00 0,00 Gul Sum 216,52 0,00 0,00 Page 23 of 23