Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavner. Status 20051785-63 30.mars 2009
Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-63 Rapporttittel: Ny sjøbunn etter mudring i Småbåthavnene. Status Dato: 30.mars 2009 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Jarle Berger 40HAV05 For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Audun Hauge Silje Nag og Gijs Breedveld Sammendrag Forurensede sedimenter i utvalgte småbåthavner i Oslofjorden har blitt mudret av Secora AS har på vegne av Oslo Havn. Det forurensede topplaget er fjernet med bakgraver med graveskuffe påmontert lokk og fraktet til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der massene er ført ned til sjøbunnen via lukket rør. Entreprenøren har mudret ned til nivå med underliggende rene leirmasser med overmudring for å forbedre seilingsdypet i småbåthavnene. Denne rapporten gir status etter mudring i følgende småbåthavner: Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet og Hovedøybukta. Tiltaket i Bestumkilen, Frognerkilen og Hovedøybukta har fjernet 78-98 % av total mengde av de miljøfarlige stoffene som opprinnelig var til stede, med unntak av TBT i Bestumkilen (42%). I Paddehavet har mudringen vært begrenset til en utdypning ved Bekkelaget Båtforening.
Sammendrag (forts.) Rapport nr.: 20051785-63 Side: 2 / Rev.: 0 Som ofte erfart i mudringsprosjekter er det noe restforurensning på ny sjøbunn. Dette skyldes en kombinasjon av resedimentering av forurenset sediment på den mudrede flaten og en innblanding av forurenset sediment i den rene underliggende leira under mudring. Denne restforurensningen har medført at det ikke er oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i alle småbåthavnene. Til tross for tilstedeværelse av restforurensning er det likevel oppnådd god tiltakseffektivitet etter mudringen. Etter mudring er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentets overflatesjikt (0 10 cm) redusert med 69 89 % i Bestumkilen (med unntrak av TBT) og 81 88 % i Hovedøybukta. I Frognerkilen er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer redusert med 14 65%. HOVEDKONKLUSJON Mudringsarbeidene har gitt en god miljøforbedring i Bestumkilen (med unntak av TBT), og Hovedøybukta. I Frognerkilen har miljøforbedringen også vært betydelig for flere stoffer, mens det i Paddehavet primært sett er gitt en forbedring i seilingsdypet. Tilstandsklasse II er ikke oppnådd for alle forbindelser i småbåthavnene, men arbeidene har gitt en høy tiltakseffektivitet i forhold til mengde forurensning som har blitt fjernet i tre av havnene.
Innhold Rapport nr.: 20051785-63 Side: 3 / Rev.: 0 1 Innledning 4 2 Bakgrunn 5 3 Sjøbunn før tiltak 5 4 Gjennomføring og oppfølging av mudringsarbeidene 7 5 Kvalitet på ny sjøbunn etter mudring 8 5.1 Bestumkilen 8 5.2 Frognerkilen 10 5.3 Paddehavet 12 5.4 Hovedøybukta 14 6 Håndtering av restforurensning 16 7 Miljøforbedring og tiltakseffektivitet 18 7.1 Endring i konsentrasjoner på sjøbunnen 18 7.2 Endret mengde forurensning i sjøbunnen 19 8 Oppsummering 21 9 Konklusjon 22 10 Kildehenvisninger 23 Kontroll- og referanseside
Side: 4 / Rev.: 0 1 Innledning Oslo Havn KF har gjennomført tiltak mot forurensede havnesedimenter i perioden 2006 2008. Arbeidene er utført etter anbefalinger i Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo Havnedistrikt (Oslo kommune 2005). Figur 1 presenterer plankart for tiltakene pr. 24.08.2006. Figur 1 Plankart for helhetlig tiltak. Tiltaksarbeidene omtalt i denne rapporten omfatter mudring av forurensede sedimenter i følgende småbåthavner: Bestumkilen Frognerkilen Paddehavet Hovedøybukta Mudringsarealene er merket med gult i figur 1. Mudring i Hovedøybukta ble først innlemmet i oppryddingsplanene etter undersøkelser i 2006, og er derfor ikke vist på det opprinnelige plankartet. Mudrede masser er transportert til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der de er nedført via lukket rør til sjøbunnen. Denne rapporten gir status etter mudring i småbåthavnene som inngår i Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo Havnedistrikt (Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet og Hovedøybukta).
Side: 5 / Rev.: 0 2 Bakgrunn Sjøsedimentene er historisk tilført forurensning som tungmetaller, tjæreforbindelser (PAH), olje, syntetisk framstilte klorerte bifenyler (PCB) og organiske tinnforbindelser (TBT) fra trafikk, industrikilder på land, skipsverft / slipp, kloakkutslipp og bunnstoff på småbåter og skip. De ulike forbindelsene er ujevnt fordelt i sedimentene som følge av bruk og utfasing gjennom de siste hundre årene. Som følge av kildekontroll og utfasing av industriell aktivitet foreligger de fleste forbindelsene i lavere konsentrasjoner i sedimentenes toppsjikt. TBT er imidlertid en forbindelse som fortsatt påtreffes i høyeste konsentrasjon i toppsjiktet. Dette skyldes at forbindelsen ble tatt i bruk på 70- tallet, og at utfasing og forbud mot bruk av stoffet er av såpass ny dato at forbindelsen fortsatt er i omløp i miljøet. Materialet som sedimenterer i havneområdene i dag har et så lavt forurensningsnivå at en miljøopprydding av sedimentene vil gi en varig positiv miljøgevinst. Det er imidlertid fortsatt tilførsel av forurensning fra diffuse kilder som urban avrenning og langtransportert forurensing. Dette medfører at ferskt tilført materiale som utgjør morgendagens sediment, vil inneholde et visst nivå av forurensning. 3 Sjøbunn før tiltak Havnesedimentene i Oslo Havn er opp gjennom årene tilført forurensning. Forurensningene er avsatt i lag som gjenspeiler perioder med bruk av forbindelsene. Dette gir en sedimentprofil som ikke er homogen med hensyn på konsentrasjon av forbindelsene. I Bjørvika har omfattende undersøkelser vist at PAH nivåene var svært høye tidlig i industrialiseringen. Høye PAH nivåer er forårsaket av at mye av industrien for 100 år siden var avhengig av kull som energikilde (NGI, 2008). Nivået av PCB-bruk økte derimot først på 50-tallet, mens bruk av TBT er fra enda nyere dato. For å angi hvilket forurensningsnivå det var i sedimentene i småbåthavnene før det ble igangsatt tiltak er det samlet sedimentkvalitetsdata fra flere kilder. Tabell 1 oppsummerer kildene som er benyttet. Resultatene er presentert separat for de fire småbåthavnene i tabell 2-5.
Side: 6 / Rev.: 0 Tabell 1 Referanse Oversikt over litteraturkilder for sedimentkvalitet før tiltak Undersøkelse gjennomført Metode Aquateam Beeker 2008 (2008) kjerneprøvetaker NGI Kjerneprøvetaker og 2005 (2007) stempelprøvetaker NGI 2005 Stor kjerneprøvetaker (2005) NIVA Enkel kjerneprøvetaker 1995 (1995) og Ekman-grabb HAV (2005a, 2005b) ¹ Nivå som er gitt i tabell 2 Tabell 2 Analysert nivå¹ Hele det visuelt forurensede laget Hele det visuelt forurensede laget Hele det visuelt forurensede laget Overflatesediment (0-13,5 cm) Litteraturstudie som grunnlag for angitte gjennomsnittkonsentrasjoner for miljøgifter i tiltaksområdene. Brukt både ved søknad om tillatelse til mudring og søknad om tillatelse om etablering av dypvannsdeponi. Sedimentkvalitet Bestumkilen før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen. Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - NGI (2007) 1,8 2,3 98 2,5 61 162 8 NGI (2005) 4,3 3,1 145 6,9 195 123 7 NIVA (1995) 3,4 2,7 155-209 - 12 Veid gjennomsnitt 3,2 2,7 136 4,5 162 144 - HAV (2005a, 2005b) 1 7,23 4,53 429 18,5 229 - - 1 Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi. Tabell 3 Sedimentkvalitet Frognerkilen før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen. Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - NGI (2007) 5,5 1,7 191 9,0 197 123 3 NGI (2005) 11,4 7,8 247 9,4 395 420 3 Veid gjennomsnitt 8,5 4,7 219 9,2 296 272 - HAV (2005a, 2005b) 1 7,23 4,53 429 18,5 229 - - 1 Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi.
Side: 7 / Rev.: 0 Tabell 4 Sedimentkvalitet Paddehavet før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - NGI (2005) 1,5 1,2 73 2,1 23 197 10 NIVA (1995) 26,8 3,5 1576-787 - 2 Veid gjennomsnitt 5,7 1,6 324 2,1 150 197 - HAV (2005a, 2005b) 1 7,23 4,53 429 18,5 229 - - 1 Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi. Tabell 5 Sedimentkvalitet Hovedøybukta før tiltak. Konsentrasjonen som er angitt er gjennomsnittskonsentrasjon for den enkelte undersøkelsen Referanse Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT n Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg - Aquateam (2008) 2,4 4,2 194 18,5 193 260 20 NGI (2007) 5,5 4,4 187 5,7 81 252 4 Veid gjennomsnitt 2,9 4,2 193 16,4 174 259 - HAV (2005a, 2005b) 1 7,23 4,53 429 18,5 229 - - 1 Verdier for gjennomsnitt av hele havneområdet. Dette er benyttet i søknad om tillatelse til mudring og tillatelse til etablering av dypvannsdeponi. 4 Gjennomføring og oppfølging av mudringsarbeidene Oslo Havn KF har engasjert Secora AS til å gjennomføre mudringsarbeidene i havnesedimentene. Entreprenøren har i småbåthavner benyttet mudringsfartøyet Transport 048 som er satt opp med gravemaskin med skuffe påmontert lokk for å minimere oppvirvling under arbeidene. Maskinen er påmontert et system som angir eksakt dybde det graves til og hvilke områder som er mudret. Mudringsmassene er overført til transportlekter for transport ut til dypvannsdeponiet. For ytterligere beskrivelse av mudringsmetoden henvises det til NGI (2007b) og HAV (2007a). All påkrevd oppfølging av mudringsarbeidene gitt i SFTs tillatelse er gitt i kontrollplanen (HAV, 2007b). I kontrollplanens punkt C 2.4 er det beskrevet gjeldende krav til dokumentasjon og oppfølging av mudringsarbeidene. Secora AS engasjerte Rambøll Norge AS til å utføre den prøvetaking, dokumentasjon og oppfølging som er gitt i kontrollplanen. Rambøll har presentert dette
Side: 8 / Rev.: 0 materialet samlet i rapporten Secora AS Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn. Sluttrapport miljøkontroll etter mudring. (Rambøll, 2009). 5 Kvalitet på ny sjøbunn etter mudring Rambøll (2009) presenterer resultatene fra ny sjøbunn etter mudring i detalj. Det ble tatt kjerneprøver av ny sjøbunn etter at mudringen i et delområdene var gjennomført. Fra noen delområder er prøvene hentet med grabb. De fleste prøvene som er sendt til kjemisk analyse består av to prøver, 0-10 cm prøve og prøve av 10 cm av underliggende materiale der det løste, resedimenterte topplaget er fjernet. I denne rapporten er bare data for overflatesedimenter 0-10 cm brukt for å vurdere effekten av tiltaket. En statistisk sammenstilling av resultatene fra kjemisk analyse av prøver av det øverste 0-10 cm topplaget (inkludert evt. løst, resedimentert materiale) fra Rambøll (2009) for småbåthavnene er angitt i påfølgende underkapitler. I tabellene er det angitt antall observasjoner (n) samt gjennomsnittsverdi, og 25, 50 (median), 75 og 90 persentil. Laveste og høyeste observasjon (minimum og maksimum) er også angitt. 5.1 Bestumkilen I Bestumkilen ble det mudret 28 000 m 3 sedimenter over et areal på 109 000 m 2. Mudringen ble utført i tidsperioden uke 32, 2007 til uke 14. 2008. En statistisk sammenstilling av miljøgifter i sedimentene etter mudring er gitt i tabell 6 og 7. Tabell 6 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Bestumkilen etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n 8 8 8 8 8 8 8 8 Gjennomsnitt 5,8 45 0,9 69 20 0,6 17 237 minimum 3,4 13 0,2 20 12 0,1 12 78 25 persentil 3,6 21 0,3 28 14 0,3 12 92 median 4,1 35 0,8 61 16 0,4 14 219 75 persentil 6,0 52 1,2 76 26 0,7 18 316 90 persentil 10,9 78 1,8 122 30 1,1 27 405 maksimum 13,0 130 2,1 190 38 1,8 33 540
Side: 9 / Rev.: 0 Tabell 7 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Bestumkilen etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n 8 8 8 8 8 8 Gjennomsnitt 966 0,25 5,9 0,1279 0,2559 257 minimum 60 0,02 0,4 0,0119 0,0238 25 25 persentil 192 0,08 0,8 0,0162 0,0324 73 median 530 0,10 1,3 0,0235 0,0469 215 75 persentil 1 350 0,29 4,9 0,0703 0,1406 430 90 persentil 2 550 0,75 16,4 0,3167 0,6334 487 maksimum 2 900 0,76 29,0 0,7518 1,5036 620 I tabell 8 og 9 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 6 og 7. Tabell 8 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Bestumkilen etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I II/II II/II II/III I/I II/II I/I II/II median I/I II/II II/II II/III I/I II/II I/I II/II 75 persentil I/I II/II III/II II/IV I/I III/III I/I II/II 90 persentil I/I II/II III/II II/IV I/I III/IV I/I II/III maks I/I III/IV III/II III/IV I/I III/V II/II II/III ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 9 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Bestumkilen etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt IV/II III III III V median III/II III III III V 75 persentil IV/II III III IV V 90 persentil V/III IV IV V V maks V/III V IV V V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Bestumkilen at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger:
Side: 10 / Rev.: 0 Etter SFT (1997): Tungmetallene As, Cr og Ni foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cd, Cu, Hg og Zn foreligger i tilstandsklasse II PAH komponenten benso(a)pyren (BaP), PAH og PCB foreligger i klasse III TBT foreligger i klasse V Etter SFT (2007) Tungmetallene As, Cr og Ni foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cd, Hg og Zn, samt BaP foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallet Cu, samt PCB og PAH foreligger i klasse III TBT foreligger i klasse V 5.2 Frognerkilen I Frognerkilen ble det mudret 11 000 m 3 sedimenter over et areal på 29 000 m 2. Mudringen ble utført i tidsperioden april til mai 2008. En statistisk sammenstilling av miljøgifter i sedimentene etter mudring er gitt i tabell 10 og 11. Tabell 10 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Frognerkilen etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n 3 3 3 3 3 3 3 3 Gjennomsnitt 11 119 2,7 206 53 2,7 37 513 minimum 9 56 0,9 89 46 1,5 34 260 25 persentil 10 93 2,0 150 49 2,3 36 405 median 10 130 3,2 210 51 3,0 37 550 75 persentil 12 150 3,7 265 57 3,3 38 640 90 persentil 12 162 3,9 298 60 3,5 39 694 maksimum 13 170 4,1 320 62 3,6 39 730
Side: 11 / Rev.: 0 Tabell 11 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Frognerkilen etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n 3 3 3 3 3 3 Gjennomsnitt 2487 0,44 7,5 0,21 0,41 307 minimum 660 0,37 5,3 0,09 0,18 170 25 persentil 1180 0,41 6,6 0,13 0,26 200 median 1700 0,44 7,9 0,17 0,33 230 75 persentil 3400 0,48 8,6 0,27 0,53 375 90 persentil 4420 0,50 9,0 0,33 0,65 462 maksimum 5100 0,51 9,3 0,37 0,73 520 I tabell 12 og 13 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 10 og 11. Tabell 12 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Frognerkilen etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I II/III III/III III/IV I/I III/V II/II II/III median I/I III/IV III/III III/IV I/I III/V II/II II/III 75 persentil I/I III/IV III/III III/V I/I IV/V II/II II/IV 90 persentil I/I III/IV III/III III/V I/I IV/V II/II II/IV maks I/I III/IV III/III III/V I/I IV/V II/II III/IV ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 13 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Frognerkilen etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt IV/III IV IV V V median IV/III IV III V V 75 persentil IV/III IV IV V V 90 persentil IV/III IV IV V V maks V/III IV IV V V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Frognerkilen at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger: Etter SFT (1997):
Side: 12 / Rev.: 0 Tungmetallene As og Cr foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallet Ni og Zn foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallene Pb, Cd, Cu og Hg foreligger i tistandsklasse III BaP og sum PAH foreligger i tilstandsklasse IV TBT og PCB foreligger i tilstandsklasse V Etter SFT (2007) Tungmetallene As og Cr foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Ni foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallet Cd og Zn, samt PCB og BaP foreligger i klasse III Tungmetallene Pb og Cu, samt PAH foreligger i tilstandsklasse IV Tungmetallet Hg, samt TBT foreligger i klasse V 5.3 Paddehavet I Paddehavet ble det bare gjennomført en svært begrenset mudring for å øke seilingsdybde og hindre oppvirvling av forurenset bunnslam. Mudringen ble utført fra påske og frem til mai 2007. En statistisk sammenstilling av miljøgifter i sedimentene etter mudring er gitt i tabell 14 og 15. Tabell 14 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Paddehavet etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n 5 5 5 5 5 5 5 5 Gjennomsnitt 12 144 1,4 132 37 2,41 32 410 minimum 10 21 0,4 31 30 0,11 27 110 25 persentil 11 100 1,1 120 37 1,69 31 320 median 11 120 1,5 120 38 2,01 31 370 75 persentil 12 120 1,8 140 39 3,66 33 570 90 persentil 13 264 2,0 206 41 4,22 35 636 maksimum 14 360 2,1 250 43 4,59 36 680
Side: 13 / Rev.: 0 Tabell 15 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Paddehavet etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n 5 5 5 5 5 5 Gjennomsnitt 322 1,49 17 0,10 0,19 491 minimum 20 0,04 0,3 0,00 0,00 3 25 persentil 140 0,50 6,3 0,06 0,12 240 median 290 0,64 7,6 0,06 0,13 690 75 persentil 550 0,96 12 0,10 0,20 720 90 persentil 586 3,56 40 0,20 0,39 768 maksimum 610 5,30 58 0,26 0,52 800 I tabell 16 og 17 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 14 og 15. Tabell 16 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Paddehavet etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I III/IV III/II II/IV I/I III/V II/II II/III median I/I II/IV III/II II/IV I/I III/IV II/II II/III 75 persentil I/I II/IV III/II II/IV I/I IV/V II/II II/III 90 persentil I/I III/IV III/II III/IV I/I IV/V II/II II/IV maks I/I III/IV III/II III/V I/I IV/V II/II II/IV ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 17 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Paddehavet etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt V/IV IV III IV V median V/III IV III IV V 75 persentil V/IV IV III IV V 90 persentil V/IV V IV V V maks V/V V IV V V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Paddehavet at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger:
Side: 14 / Rev.: 0 Etter SFT (1997): Tungmetallene As og Cr foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cu, Ni og Zn foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallene Cd og Hg foreligger i tistandsklasse III PAH og PCB foreligger i tilstandsklasse IV BaP og TBT foreligger i tilstandsklasse V Etter SFT (2007) Tungmetallene As og Cr foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Cd og Ni foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallet Zn, samt BaP og PCB foreligger i klasse III Tungmetallene Pb, Cu og Hg samt PAH foreligger i klasse IV TBT foreligger i klasse V 5.4 Hovedøybukta I Hovedøybukta ble det mudret 19 000 m 3 sedimenter over et areal på 55 000 m 2. Mudringen ble utført i løpet av sommeren 2008. En statistisk sammenstilling av miljøgifter i sedimentene etter mudring er gitt i tabell 16 og 17. Tabell 16 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Hovedøybukta etter mudring. Konsentrasjon av tungmetaller. As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg ts n 14 14 14 14 14 14 14 14 Gjennomsnitt 8 53 0,73 62 29 0,56 20 168 minimum 3,5 17 0,04 25 12 0,17 10 75 25 persentil 4,5 30 0,38 46 22 0,33 13 114 median 6,0 37 0,64 55 23 0,44 15 143 75 persentil 11,1 62 1,06 74 36 0,81 30 208 90 persentil 12 75 1,27 92 44 0,95 33 266 maksimum 18 195 1,80 130 56 1,00 34 330
Side: 15 / Rev.: 0 Tabell 17 Statistisk oppsummering av kvalitet på sjøbunn i Hovedøybukta etter mudring, organiske stoffer. THC BaP PAH PCB PCB x 2 TBT mg/kg ts µg/kg ts n 14 14 14 14 14 14 Gjennomsnitt 542 0,45 6,0 0,0536 0,1072 93 minimum 150 0,09 1,1 0,0245 0,0490 5 25 persentil 343 0,21 2,5 0,0325 0,0651 32 median 435 0,39 4,2 0,0445 0,0890 50 75 persentil 540 0,60 8,9 0,0649 0,1297 123 90 persentil 864 0,73 10,7 0,0766 0,1532 226 maksimum 1800 1,20 22,0 0,1369 0,2738 300 I tabell 18 og 19 er kvaliteten på sjøbunn oppgitt som tilstandsklasser. Det er gitt klassifisering etter både ny og gammel veileder (SFT, 1997 og SFT, 2007). Klassene er gitt etter den statistiske oppsummeringen presentert i tabell 16 og 17. Tabell 18 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Hovedøybukta etter mudring, tungmetaller. As¹ / ² Pb¹ / ² Cd¹ / ² Cu¹ / ² Cr¹ / ² Hg¹ / ² Ni¹ / ² Zn¹ / ² Gjennomsnitt I/I II/II II/II II/IV I/I II/II I/I II/II median I/I II/II II/II II/III I/I II/II I/I II/II 75 persentil I/I II/II III/II II/IV I/I III/III II/II II/II 90 persentil I/I II/II III/II II/IV I/I III/IV II/II II/II maks I/I III/IV III/II II/IV I/I III/IV II/II II/II ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Tabell 19 Klassifisering av kvalitet på sjøbunn i Hovedøybukta etter mudring, organiske stoffer. BaP¹ / ² PAH¹ / ² PCB² PCB x 2¹ TBT² Gjennomsnitt IV/III IV III IV IV median IV/II III III III IV 75 persentil V/III IV III IV V 90 persentil V/III IV III IV V maks V/IV V III IV V ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Oppsummert viser resultatene etter mudring i Hovedøybukta at sedimentkvaliteten basert på median konsentrasjon klassifiseres som følger:
Side: 16 / Rev.: 0 Etter SFT (1997): Tungmetallene As, Cr og Ni foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cd, Cu, Hg og Zn foreligger i tilstandsklasse II PAH og PCB foreligger i tilstandsklasse III BaP og TBT foreligger i tilstandsklasse IV Etter SFT (2007) Tungmetallene As, Cr og Ni foreligger i tilstandsklasse I Tungmetallene Pb, Cd, Hg og Zn, samt BaP foreligger i tilstandsklasse II Tungmetallet Cu, samt PAH og PCB foreligger i tilstandsklasse III TBT foreligger i tilstandsklasse IV 6 Håndtering av restforurensning Etter mudring i Småbåthavnene ble det påvist et forurenset topplag på den nye sjøbunnen. Dette er også veldokumentert fra en rekke internasjonale prosjekter (Gustavson, 2008). Dette skyldes flere mekanismer: 1. Suspenderte masser resedimenterer på det mudrede arealet og danner et lag av løst materiale 2. Mudringsgrabben/skuffen gir en mekanisk blanding av forurenset masse og underliggende sjøbunn 3. Masser fra nærliggende arealer sklir tilbake til det mudrede området 4. Sedimenter fra naboarealer transporterers inn i området som er mudret som følge av bl.a. propelloppvirvling eller andre pågående anleggsarbeider. 5. Naturlig sedimenterende materiale kan inneholde et forhøyet nivå av forurensning. Prosessene som i hovedsak påvirker kvaliteten på sjøbunn etter mudring er overnevnte 1-4. Prosessene nevnt i punkt 4-5 vil være styrende for sedimentkvaliteten på lengre sikt, der pkt. 5 er den viktigste. De observasjonene av ny sjøbunn etter mudring som er beskrevet i Rambøll (2009) viser sammen med resultatene fra kjemisk analyse at det i de aller fleste delrutene er påtruffet et toppsjikt av løse, resedimenterte sedimenter. Tykkelsen på dette laget er oppgitt av Rambøll å være observert i variasjon 0 13 cm. En oversikt over tykkelsen på resedimentert sediment i de ulike småbåthavnene er gitt i tabell 20.
Side: 17 / Rev.: 0 Tabell 20 Tykkelse på resedimentert lag i småbåthavnene Parameter Bestumkilen Frognerkilen Paddehavet 1 Hovedøya cm Gjennomsnitt 3,0 7-1,9 Median 2,3 8-1,8 Min 0 3-0 Maks 8 10-13 1 Det er ikke rapportert tykkelse på resedimentert lag i Paddehavet. I henhold til SFTs tillatelse har Rambøll også tatt kjemisk analyse av materialet under det løse, resedimenterte topplaget. Det er tatt ut prøver av 10 cm lengde og resultatene fra kjemisk analyse av dette laget viser at konsentrasjonen av flere metaller og organiske forbindelser er høyere enn det som normalt påtreffes i visuelt ren underliggende leire. Beskrivelsen av prøvematerialet underbygger at dette laget består av masser som i varierende grad er en sammenblanding av forurenset sediment og underliggende rene masser. Tykkelsen på dette laget er ikke kvantifisert i Rambøll (2009) men ser ut til å variere i mektighet (0 til >10 cm). Dannelsen av dette blandlaget skjer mest sannsynlig ved overnevnte mekanisme 2 og 3. For å øke tiltakseffektiviteten av mudringsarbeidene i enkelte områder kan følgende tiltak vurderes: Ytterligere mudring Tildekking med rene masser Naturlig restitusjon ved tilførsel (naturlig sedimentasjon) av rene sedimenter Det er usikkert om ytterligere mudring av masse vil gi en tilstrekkelig forbedring i forhold til kostnadene (kost-nytte verdi). Eventuell ytterligere mudring må foretas i flere runder med overmudring fordi topplaget med forurensningsholdig materiale er løst, og kan skyves til side i stedet for å bli hentet opp med grabben under mudring. Generelt er det mest effektive tiltaket mot restforurensning etter mudring tildekking i mudringsområdet med rene masser, noe som bl.a. er vist i rapportene for Bjørvika og Pipervika (NGI 2008 og NGI, 2009). Tilgjengelighet av egnede tildekkingsmasser og andre anleggstekniske forhold vil være dimensjonerende for det areal det er mulig å behandle. I områder med relativt liten sedimentasjon fra elver (sedimentasjonen i dette området er noen millimeter pr. år) vil naturlig restituering ha en lang tidshorisont. Det er kvaliteten på naturlig sedimenterende materiale som vil være bestemmende for sedimentkvaliteten i tiltaksområdet i tiden etter avsluttet tiltak. Nær byer og tettsteder vil imidlertid overvann ha et viktig bidrag til vann og sedimentkvaliteten i fjorden.
Side: 18 / Rev.: 0 7 Miljøforbedring og tiltakseffektivitet 7.1 Endring i konsentrasjoner på sjøbunnen Tiltakseffektivitet basert på endring i sedimentkonsentrasjonene i toppsjiktet av sedimentene er angitt i tabell 21 23. Resultater fra prøver tatt etter mudring er sammenliknet med veid gjennomsnitt av konsentrasjonen i sedimentene før mudring. Resultatene etter mudring varierer noe for de ulike småbåthavnene. Spesielt skiller Paddehavet seg ut, der det har vært liten eller ingen forbedring etter mudring. Årsaken til dette er at det kun ble mudret et svært begrenset område ved Bekkelaget Båtforenings småbåthavn. Transport av forurensning fra større tilgrensende områder til det lille mudrede området vil på sikt føre til at tiltaket har hatt minimal miljøeffekt bortsett fra et større seilingsdyp. Resultater fra Paddehavet er derfor ikke inkludert i dette og påfølgende underkapittel. Tabell 21 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Bestumkilen Bestumkilen Stoff Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 3,2 2,7 136 4,5 162 144 Etter mudring 0,37 0,84 35 1,3 24 215 Klassifisering 1/2 Før mudring IV/V III/III III/IV III III V Etter mudring II/II II/II II/II II III V Forbedring Etter mudring 89 % 69 % 74 % 71 % 86 % Ingen forbedring ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Etter mudring i Bestumkilen oppnås en forbedring på 69 89 % for metaller og 71 86 % for organiske forbindelser, med unntak av for TBT der det ikke ble registrert noen forbedring.
Side: 19 / Rev.: 0 Tabell 22 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Frognerkilen Frognerkilen Stoff Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 8,5 4,7 219 9,2 296 272 Etter mudring 3,0 3,2 130 7,9 166 230 Klassifisering 1/2 Før mudring V/V III/III III/IV IV IV V Etter mudring III/V III/III III/IV IV III V Forbedring Etter mudring 65 % 32 % 41 % 14 % 44 % 15 % ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Etter mudring i Frognerkilen oppnås en forbedring på 41 65 % for metaller og 14 44 % for organiske forbindelser. Tabell 23 Tiltakseffektivitet basert på median faststoffkonsentrasjon i toppsjiktet av sedimentene ( 0-10 cm). Hovedøybukta Hovedøybukta Stoff Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Benevning mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Konsentrasjon Før mudring 2,9 4,2 193 16,4 174 259 Etter mudring 0,44 0,64 37 4,15 45 50 Klassifisering 1/2 Før mudring III/V III/III III/IV IV III V Etter mudring II/II II/II II/II III III IV Forbedring Etter mudring 85 % 85 % 81 % 75 % 74 % 81 % ¹Gamle tilstandsklasser ²Nye tilstandsklasser Etter mudring i Hovedøybukta oppnås en forbedring på 81 85 % for metaller og 74 81 % for organiske forbindelser. 7.2 Endret mengde forurensning i sjøbunnen Tykkelse av slamsjiktet i småbåthavnene ble kartlagt i 2005 (NGI, 2005) og 2008 (Aquateam, 2008). Basert på resultatene ble det estimert en gjennomsnittlig lagtykkelse av slamlaget samt en total mengde slam over et bestemt areal. I beregningene er det brukt et tørrstoffinnhold på 50 % og en egenvekt på 1,46 tonn/m 3. Ved en gjennomsnittlig konsentrasjon for det
Side: 20 / Rev.: 0 forurensede laget som angitt i tabell 24 26, kan mengde forurensning estimeres. Før-konsentrasjonen baserer seg på undersøkelser fra 2005 og nyere, der hele slamlaget, og ikke bare toppsjiktet er analysert. Etter mudringen antas konservativt at det ligger en gjennomsnittlig lagtykkelse på 10 cm igjen med en konsentrasjon som angitt i tabell 25 28. Tabell 24 Tiltakseffektivitet basert på mengde forurensning fjernet fra sjøbunnen. Basert på mudring av 28 000 m 3 i Bestumkilen. Aktivitet Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Konsentrasjon mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Før tiltak 3,2 2,7 136 4,5 162 144 Etter mudring 0,37 0,84 35 1,3 23 215 Naturlig bakgrunn 0,1 0,36 33 0,60 7,0 1,0 Mengde kg kg kg kg kg kg Før tiltak 64 49 2 118 81 3,2 3,0 Etter mudring 2,1 3,8 17 5,6 0,13 1,7 Tiltakseffektivitet Etter mudring 97 % 92 % 99 % 93 % 96 % 42 % Resultatene viser at 42 til 99 % av mengde forurensning som var lagret i sjøbunnen i Bestumkilen har blitt fjernet som følge av det gjennomførte tiltaket. Tabell 25 Tiltakseffektivitet basert på mengde forurensning fjernet fra sjøbunnen. Basert på mudring av 11 000 m 3 i Frognerkilen. Aktivitet Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Konsentrasjon mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Før tiltak 8,5 4,7 219 9,2 296 272 Etter mudring 3,0 3,2 130 7,9 166 230 Naturlig bakgrunn 0,1 0,36 33 0,60 7,0 1,0 Mengde kg kg kg kg kg kg Før tiltak 68 36 1 514 70 2,4 2,2 Etter mudring 6,22 6,10 208,18 15,67 0,34 0,49 Tiltakseffektivitet Etter mudring 91 % 83 % 86 % 78 % 86 % 78 % Resultatene viser at 78 til 91 % av mengde forurensning som var lagret i sjøbunnen i Frognerkilen har blitt fjernet som følge av det gjennomførte tiltaket.
Tabell 26 Tiltakseffektivitet basert på mengde forurensning fjernet fra sjøbunnen. Basert på mudring av 19 000 m 3 i Hovedøybukta. Aktivitet Hg Cd Pb PAH-16 PCB-7 TBT Konsentrasjon mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg µg/kg µg/kg Før tiltak 2,9 4,2 193 16,4 174 259 Etter mudring 0,44 0,64 37 4,2 45 50 Naturlig bakgrunn 0,1 0,36 33 0,60 7,0 1,0 Mengde kg kg kg kg kg kg Før tiltak 38 53 2 203 217 2,3 3,5 Etter mudring 3,9 3,1 41 41 0,43 0,56 Tiltakseffektivitet Etter mudring 90 % 94 % 98 % 81 % 81 % 84 % Resultatene viser at 81 til 98 % av mengde forurensning som var lagret i sjøbunnen i Hovedøybukta har blitt fjernet som følge av det gjennomførte tiltaket. Rapport nr.:20051785-63 Side: 21 / Rev.: 0 8 Oppsummering Secora AS har på vegne av Oslo Havn gjennomført mudring av forurensede sedimenter i småbåthavnene Bestumkilen, Frognerkilen, Paddehavet og Hovedøybukta. Det forurensede topplaget er fjernet med bakgraver med graveskuffe påmontert lokk og fraktet til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven der massene er ført ned til sjøbunnen via lukket rør. Entreprenøren har mudret ned til nivå med underliggende rene leirmasser med noen cm overmudring. Denne rapporten gir status på effekt av mudringen i småbåthavnene. Som ofte erfart i mudringsprosjekter er det noe restforurensning på ny sjøbunn. Dette skyldes en kombinasjon av resedimentering av forurenset sediment på den mudrede flaten og en innblanding av forurenset sediment i den rene underliggende leira under mudring. Restforurensning har medført at det ikke er oppnådd tilstandsklasse II for alle forbindelser i hele mudringsområdet. Det er derimot likevel oppnådd god tiltakseffektivitet etter mudringen i Bestumkilen og Hovedøyabukta. Etter mudring er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentets overflatesjikt (0-10 cm) redusert med 69 89 % i Bestumkilen (med unntak av TBT hvor det ikke ble påvist forbedring), og 74 85 % i Hovedøybukta. I Frognerkilen er konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer i sedimentets overflatesjikt (0-10 cm) redusert med 14 65 %. I Paddehavet har det vært liten eller ingen forbedring av sjøbunnen etter mudringen. Årsaken til dette er at mudringsarealet er lite sammenlignet med arealet med forurensede sedimenter rundt. Transport av forurensede omgivende sedimenter til det mudrede området vil på sikt føre til at tiltaket har hatt liten eller ingen miljøeffekt.
Side: 22 / Rev.: 0 Tiltaket i småbåthavnene har fjernet en betydelig mengde av de miljøfarlige stoffene som opprinnelig var til stede i sjøbunnen. I Bestumkilen har det blitt fjernet 92 99 % av miljøgiftene i sjøbunnen, med unntak av TBT hvor det kun ble fjernet 42 %. Det ble fjernet 78 91 % av opprinnelig mengde miljøgifter i Frognerkilen og 81 98 % i Hovedøybukta. 9 Konklusjon Mudringsarbeidene har gitt en god miljøforbedring i Bestumkilen (med unntak av TBT), og Hovedøybukta. I Frognerkilen har miljøforbedringen også vært betydelig for flere stoffer, mens det i Paddehavet primært sett er gitt en forbedring i seilingsdypet. Tilstandsklasse II er ikke oppnådd for alle forbindelser i småbåthavnene, men arbeidene har gitt en høy tiltakseffektivitet i forhold til mengde forurensning som har blitt fjernet i tre av havnene.
Side: 23 / Rev.: 0 10 Kildehenvisninger Aquateam (2008) Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008. Rapportnr. 08-017, datert 9/5-08. Gustavson, K. E., Burton, G. A., Francingues, N. R, Rieble, D. J. and Wolfe, J. R. (2008). Evaluating the Effectiveness of Contaminated Sediment Dredging. Environmental science and technology. July 15 2008, pp. 5042-5047. NGI (2005) Kartlegging av forurenset sediment i Oslo Havn-Tykkelse av slamsjikt fase II. NGI rapport 20051481-1, datert 1/12-05. NGI (2007) Oslo havnedistrikt Prøvetaking i småbåthavner og på badestrender. Kartlegging av forurenset sediment og kjemiske analyser. NGI rapport 20061705-1, datert 9/1-07. NGI (2007b) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Årsrapport 2006. NGI rapport 20051785-20, datert 29/6-07, rev. 01. NGI (2008) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Bjørvika. Status. NGI rapport 20051785-48, datert 19/9-08. NGI (2009) Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Ny sjøbunn etter mudring i Pipervika. Status. NGI rapport 20051785-62, datert 30/3-09. NIVA (1995) Undersøkelse av mudringsmasser i de kommunale småbåthavner i Bestumkilen, Ormsundet og Paddehavet, Indre Oslofjord 1995. Prosjektnr. O- 95060, løpenr. 3276, datert 13/6-95. HAV (2005a) Søknad om etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven i Oslo og Nesodden kommuner og deponering av forurensede sedimenter, datert 30/6-05. Dokumentet er tilgjengelig på www.renoslofjord.no. HAV (2005b) Søknad om mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnebasseng, datert 28/9-05. Dokumentet er tilgjengelig på www.renoslofjord.no. HAV (2007a) Statusrapport fra prosjekt ren Oslofjord, datert juni, 2007. Rapporten er tilgjengelig fra www.renoslofjord.no.
Side: 24 / Rev.: 0 HAV (2007b) Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi. Oslo Havn KF, datert 16/3-09, rev 04. Oslo kommune (2005) Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Vedtatt av Oslo bystyre. Oslo, 2005-10-26. Rambøll (2009) Secora AS Bistand ved opprydding av sedimenter i Oslo havn. Sluttrapport miljøkontroll etter mudring. Rev 0, datert 04/02-2009. Rambøll oppdrag 1060036. SFT (1997) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder 1467/1997. SFT (2007) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder 2229/2007.
Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Ny sjøbunn etter mudring i småbåthavner. Status Dokumenttype/Type of document Distribusjon/Distribution Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Oslo Havn KF Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dokument nr/document No. 20051785-63 Dato/Date 30. mars 2009 Rev.nr./Rev.No. 0 Emneord/Keywords chemical analysis, dredging, environmental geotechnology, field measurements, harbour, sea water, sea bed Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Oslo Kommune/Municipality Oslo Sted/Location Bjørvika Kartblad/Map 1914 IV UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N6642602, E596951 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemanns -kontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independen t review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument SNa AP Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 30. mars 2008 Sign. Prosjektleder/Project Manager Audun Hauge