Sivilprosess. Forelesninger JUS 4211 V Professor Inge Lorange Backer

Like dokumenter
Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) Prosess

Sivilprosess. Forelesninger JUS 4211 H Professor Inge Lorange Backer

Sivilprosess. Forelesninger JUS 4211 V Professor Inge Lorange Backer

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34

Senere: Peder Ås mot B Bilservice AS v/marte Kirkerud og Marte Kirkerud.

Forord. Inge Lorange Backer

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)

Manuduksjon sivilprosess

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

2 Grunnbegreper. 2.1 Innledning Krav Påstand Bevis. 3 Grunnprinsipper en oversikt Konsentrasjonsprinsippet

Disposisjon til forelesninger i sivilprosess

Innhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19

SIVILPROSESS. Forelesninger H 2013 ( august) Professor Inge Lorange Backer DISPOSISJON

SIVILPROSESS. Forelesninger V 2015 ( januar) Professor Inge Lorange Backer. DISPOSISJON (supplert med plansjer nummerert f.o.m.

Forord 1 Opptakt 2 Enkelte prosessuelle grunnbegreper og veiledning 3 Tvistelovens funksjoner og målsettingen med veiledningen

Forord Kapittel 1 Innledende bemerkninger Kapittel 2 Hvilke hovedkrav kan sikres?

NEL MASTER I RETTSVITENSKAP 4. AVDELING HØSTEN 2010 SENSORVEILEDNING DAG 1

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

OSLO TINGRETT i Oslo tingrett, TVI-OTIR/06

Høst JUS sensorveiledning

6 RAMMENE FOR SAKEN: KRAV, PÅSTANDER OG PÅSTANDSGRUNNLAG

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse: (advokat Morten Steenstrup)

Konsentrasjonsprinsippet i sivilprosessen

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

Grensen mellom materielle og prosessuelle spørsmål i sivile saker

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Finn Eilertsen

KONGSBERG TINGRETT KJENNELSE i Kongsberg tingrett, mot. Kirsten Leikny Femundsenden

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. (advokat Mette Yvonne Larsen) (advokat Nils Arild Istad til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/02. Tingrettsdommer Knut Kleppestø. mot. Advokat Erik Keiserud

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

Prosessuelle temaer. v/ advokat Ida Kristiansen Norwegian Claims Link

Revidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. Avsagt: 15. mars Dommer Terje Reinholt Johansen. Begjæring om tvangsfullbyrdelse

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

Manuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Relevant stoff finnes også i innføringslitteraturen og i støttelitteraturen.

NORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i

Innhold. Varsel om søksmål plikter før sak reises Bør klienten gå til søksmål? Prosessrisiko Forord... 5

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 25. november 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORSK CIVILPROSESS. ANNEN UTG.fVE I KOMMISJON HOS AKADEMISK FORLAG

GULATING LAGMANNSRETT

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i

NORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bergsjø og Berglund i D O M :

ALLMENNPROSESS OG SMÅKRAVPROSESS EN SAMMENLIGNING AV SAKSBEHANDLINGEN

1 Læringsmål og hovedlitteratur

NORGES HØYESTERETT. Den 7. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Tønder og Bull i DOM:

Sensorveiledning Jur 4000, Det juridiske fakultetet (UiO) høstsemesteret 2012, dag 1, sivilprosess

NORGES HØYESTERETT. Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i

mandag, 3. april 2017

Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/04. Tingrettsdommer Torbjørn Breistrand. Steingrim Wolland.

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår mars til 17. april i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad

Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår

Eksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

OPPDELING AV FORHANDLING OG PÅDØMMELSE. - om anvendelsen og rekkevidden av tvisteloven 16-1

Prøving av pretendert oppfylte søksmålsbetingelser i tvisteloven 1-3

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Borgarting lagmannsrett LB

BORGARTING LAGMANNSRETT

RETTENS MATERIELLE PROSESSVEILEDNING I DISPOSITIVE SAKER

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 5. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Noer i

Høringsnotat. Innhold. Forslag til endringer i tvisteloven tvistelovevalueringen

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: A B (advokat Anne Mette Hårdnes) (advokat Lars-Henrik Windhaug) D O M :

2. OVERPRØVING. 2.1 Hva kan prøves. 2.2 Hensyn bak regler om overprøving. Kvalitetskontroll. Betydning for partenes tillit. Rettskildemessig betydning

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

Den materielle sannhets prinsipp

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, v/advokat Gunnar O. Hæreid)

BORGARTING LAGMANNSRETT

NORGES HØYESTERETT. Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. K J E N N E L S E:

Transkript:

Sivilprosess Forelesninger JUS 4211 V 2013 Professor Inge Lorange Backer 1

Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) FAKTUM RETTSREGLER - Hvordan klarlegge - Hvordan klarlegge faktum? rettsreglene? - Hvem skal gjøre det? - Hvem skal gjøre det? - Hvilken tvist? - Mellom hvilke parter? - For hvilken domstol? Prosess

TVANG UTEN DOMSTOLSBEHANDLING (a): Tvangsgrunnlag uten domstolsbehandling (b): Tvangsgjennomføring utenom de ordinære namsmyndigheter 1 Selvtekt (a og b) - motregning, vindikasjon av gods, utkasting av bod, borttauing av feilparkerte biler osv. 2 Politibistand (a og b) 3 Forvaltningsrettslige tvangsmidler - direkte (a og b) - indirekte (a) 4 Særlige tvangsgrunnlag etter tvfl. 4-1 (5) m/ henv (a) Forenklet domstolsbehandling: 5 Summarisk utkasting (tvfl. 13-2 (3) d og e jf. 13-3 (2)) 3

LOVSTRUKTUREN 1 SIVILPROSESSUELLE LOVER 1 TVISTELOVEN (lov 17. juni 2005 nr. 90) (behandling av sivile saker) 2 SKJØNNSLOVEN (lov 1. juni 1917 nr. 1) (sivile saker i form av skjønn) 3 TVANGSFULLBYRDELSESLOVEN (lov 26. juni 1992 nr. 86) (iverksetting av domstolsavgjørelser m.m.) 4 LOV OM ANERKJENNELSE OG FULLBYRDNING AV NORDISKE DOMMER PÅ PRIVATRETTENS OMRÅDE (lov 10. juni 1977 nr. 71) 4

LOVSTRUKTUREN 2 FELLESPROSESSUELLE LOVER: 5 DOMSTOLLOVEN (lov 13. august 1915 nr. 5) (domstolenes organisasjon; fellesregler for frister; underretninger, advokater, rettergangsstraff) 6 LOV OM VITNERS OG SAKKYNDIGES GODTGJØRELSE (lov 21. juli 1916 nr. 2) 7 LOV OM NORDISK VITNEPLIKT (lov 21. mars 1975 nr. 9) 8 LOV OM UTDRAG I TVISTEMÅL OG STRAFFESAKER (lov 14. august 1918 nr. 2) (saksforberedelse, særlig i ankesaker) 5

LOVSTRUKTUREN 3 SÆRLIGE PROSESSLOVER 9 KONKURSLOVEN (lov 8. juni 1984 nr. 58) 10 SKIFTELOVEN (lov 21. februar 1930) PROSESSREGLER I MATERIELL LOVGIVNING - Barnelova - Arbeidsmiljøloven - Husleieloven - Sjøfartsloven - Forurensningsloven - Patentloven m.m.fl. 6

Strukturen i tvisteloven 8 deler i alt 37 kapitler Prosesspor: Allmennprosess: kap. 9 Småkravprosess: kap. 10 Særlige prosesspor: 8. del - gruppeprosess kap. 35, overprøving av adm tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren kap. 36 Instansene: Forliksrådet: kap. 6 Tingretten: kap. 9 og 10 Lagmannsretten: kap. 29 Høyesterett: kap. 30. 7

Tidsbruk i lovgivningsarbeidet Tvml: 1890 (1902) 1908 1915 ikr. 1927/1935 Tvl: 1999 2001 2005 ikr. 2008 8

Evaluering av tvisteloven Pågår Evaluering opp mot mål i Ot.prp. nr. 74: Partenes faktiske sakskostnader: 30% ned fra tvml. Tidsbruk: 30 % ned fra tvml. for hfhl og ankeforh Dommerkapasitet 1: opp 15 % fra tvml. Dommerkapasitet 2: 2,5 ganger så mange saker etter småkravprosess som etter forenklet rettergang etter tvml. 9

Forskriftsverket Tvistelovforskriften forskr. 21. desember 2007 nr. 1605 Forskr. 26. november 2007 nr. 1325 om gruppesøksmål Ikraftsettingsforskrift med overgangsregler forskr. 26. januar 2007 nr. 88 Forskr. 6. juli 2001 nr. 787 om offentlighet i rettspleien Etter dl. forskr. om forkynning og elektronisk kommunikasjon 10

Nordiske regler og multilaterale konvensjoner Lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt Lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område Sivilprosesskonvensjonen 1. mars 1954 Haagkonvensjonen 15. november 1966 (forkynning) Haagkonvensjonen 18. mars 1970 (bevisopptak) 11

EMK art. 6 nr. 1 og EMDs praksis EMK art. 6 nr. 1: «everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law» Walston (no.1) mot Norge, 3. juni 2003 61: «the manner of application of Article 6 to proceedings before courts of appeal depends on the special features of the proceedings involved; account must be taken of the entirety of the proceedings in the domestic legal order and the role of the appellate court therein» 12

Saker med og uten fri rådighet Sondringens betydning: (begrenset rådighet) 1 Rettens adgang til å gå utenfor påstandene ( 11-4) 2 Rettens adgang til å gå utenfor påstandsgrunnlagene ( 11-4) 3 Rettens plikt og adgang til å sørge for bevisføring ( 21-3 (2)) 4 Småkravprosess utelukket ( 10-1 (3) c) 5 Rettens kontroll med rettsforlik ( 19-11 (3)) 6 Adgang til å avsi fraværsdom ( 16-10 (1)) 7 Adgang til å avtale voldgift (voldgiftsl. 9) 8 Ankeinstansens kompetanse ved anke over realiteten ( 29-20 (3)) 13

Prinsipp 1 Rettslig standpunkt på høyt generalitetsnivå 2 Standpunkt til et hovedspørsmål 3 Grunnsynspunkter som styrer lovgivning og rettsanvendelse 4 Hovedregler (retningslinjer) som alltid gjelder 5 Syntese av gjeldende rett (ofte en pedagogisk sammenfatning) 6 Regler med særlig vern mot endring 7 Minimumsnormer 14

RETTERGANGSPRINSIPPER I SIVPR ORGANISATORISKE PRINSIPPER Prinsippet om domstolenes uavhengighet Prinsippet om alminnelige domstoler Legfolks deltakelse Offentlighetsprinsippet 15

RETTERGANGSPRINSIPPER I SIVPR SAKSBEHANDLINGSPRINSIPPER Disposisjonsprinsippet Forhandlingsprinsippet Det kontradiktoriske prinsipp Muntlighetsprinsippet Prinsippene om fri bevisføring, direkte bevisføring (bevisumiddelbarhetsprinsippet), fri bevisvurdering Prinsippet om rett til overprøving Proporsjonalitetsprinsippet Prinsippet om aktiv saksstyring Prinsippet om likebehandling Prinsippet om veiledningsplikt 16

Rett til muntlig forhandling Generelle bestemmelser: EMK art.6 nr. 1, tvl. 1-1 (2) tredje strekpkt Enkelte rettergangstrinn: Midl sikring: 32-7 (1) og 32-8 Allmennprosess: 9-9 (1) jf. 9-14 Småkravprosess: 10-3 (1) Anke over dommer: 29-16 (1) og 30-10 (1) Anke over kjennelser og beslutninger: 29-15 (2) og 30-9 (3) 17

Skriftlig behandling Forliksrådet - 6-4 (3) og (4) Allmennprosess - 9-9 (2) Saksbehandlingsavgjørelser under saksforberedelsen - 9-6 (4) Småkravprosess 10-3 (1) Anke over dommer i LR - 29-16 (1) jf. (5) Anke over dommer i HR - 30-10 (4) Anke over kjennelser og beslutninger 29-15 (1) og 30-9 (1) 18

Sakstall og saksbehandlingstid tingrettene 66 tingretter: Innkomne saker: 16 000 (2011), ca 13 000 (2007) Behandlet ved småkravprosess: 11 % Saksbehtid måltall 6 mndr: 5,1 mndr (2012), 4,9 mndr (2011); ca. 6,2 mndr (2007) 19

Sakstall og saksbehandlingstid 6 lagmannsretter LR og HR Innkomne anker over dom: 1977 (2012), 2070 (2011 ); ca. 1700 (2007) Saksbehtid måltall 6 mndr: 7,1 mndr (2012), 6,5 mndr (2011), 5,9 mndr (2010), 8,0 mndr (2007) Høyesterett 2012: 470 anker over sivile dommer, 15 % henvist helt eller delvis Gjsn saksbehandlingstid 5 mndr + 20

Rt. 1972 s. 1071 Påstand: «Metode 59 for bakteriologisk kontroll må anses som ubegrunnet og misvisende:» 21

Rt. 1979 s. 572 P (592) Bankdemokratiseringsdommen: Påstand: «Staten var uberettiget til å endre vedkommende forretningsbanks organisasjon i samsvar med de nye reglene i forretningsbankloven selv om det skjer mot vederlag etter loven.» 22

Rt. 1988 s. 1096 (OFS) Prinsipalt: «Ved beregningen av den alminnelige arbeidstid for enkelte arbeidstakere på de faste installasjoner i Nordsjøen i henhold til forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 13. september 1985, skal ferietiden ikke inngå i beregningsgrunnlaget.» Subsidiært: «Den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker på faste installasjoner i Nordsjøen må ikke overstige 1727 timer i en periode på 1 år.» 23

Bevis terminologi Bevistema: det som skal klarlegges (bevises) Bevisfaktum: opplysning som bidrar til klarleggingen Bevismidler: typer kilder til opplysning Beviskjede: en serie opplysninger som underbygger hverandre og derigjennom støtter et bestemt bevisresultat Bevistilbud: tilsagn om å legge frem konkrete bevismidler som inneholder bevisfakta Bevistilgang: tilgang til slike konkrete bevismidler Bevisføring: fremlegging av konkrete bevismidler for retten Bevisopptak: særskilt registrering av bevisfakta Beviskrav: regler om hva som skal til for å legge til grunn et visst faktum 24

Virkninger av en rettsavgjørelse 1 Direktiv 2 Rettskraft 3 Prejudikatsfunksjon 4 Bevismessig betydning 5 Tvangskraft 6 Ny foreldelsesfrist foreldelsesl. 21 nr. 2 7 Matrikulering av ny eiendomsenhet matrikkellova 9 første ledd bokstav b 25

Forskjellige domsslutninger - I Rt. 1988 s. 1327 (Reksten I) tilbakeføring av «den kunstsamling som er omhandlet i [Hilmar Rekstens] gavebrev.. av 3. mai 1972» 26

Forskjellige domsslutninger - II «A plikter å betale til B..» «A betaler til B.. innen 1. desember 2012» «A har eiendomsretten til x» «A har/tilkjennes bruksrett til boligen i Ygt. 2» «A har rett til samvær med B annenhver helg og tre uker i sommerferien» «A plikter å sette i stand saksøkerens eiendom slik den var før beskadigelsen» (Rt. 1992 s. 154 U) 27

Evalueringsskjema for forelesningsrekken er lagt ut ved inngangen til Misjonssalen. Takk til dere som fyller det ut og legger det tilbake på anvist plass! 28

Grensen mellom prosessuelle og materielle spørsmål Hvorfor oppstår spørsmålet? o Særskilt avgjørelse av avvisningsspørsmålet ( 9-6 (3) første punktum) o Unntak 9-8 frifinning ved forenklet domsbehandling 9-6 (3) tredje punktum frifinning på klart grunnlag 9-6 (3) annet punktum avgjørelse under hovedforhandling 29

Grensen mellom prosessuelle og materielle spørsmål - II Betydningen av skillet: o Saksbehandlingen skriftlig eller muntlig o Avgjørelsens form kjennelse eller dom o Rettskraftvirkningen o Hva skal retten vurdere selvstendig, og når skal den uten videre legge en parts anførsler til grunn? Ved avvisningsspørsmål: «Hva saken går ut på»? 30

Grensen mellom prosessuelle og materielle spørsmål - III Aktuelt ved forskjellige avvisningsgrunner, som o Rettslig interesse (tvl. 1-3 til 1-5) o Rettskraft (tvl. 19-15) o Verneting Eks: Erstatningsvernetinget tvl. 4-5 (3) riktig nok ikke grunn for avvisning, men for henvisning til annen domstol 31

Grensen mellom prosessuelle og materielle spørsmål IV Hva er det materielle spørsmål i saken? Dette skal retten ikke ta stilling til ved avvisningsspørsmålet Tolkingen av lovens vilkår for avvisning: Dette skal retten alltid ta stilling til ved avvisningsspørsmålet Faktum: Ved avvisningsspørsmålet skal retten ta selvstendig stilling bare til det faktum som er særskilt for avvisningsregelen, og ikke inngår i det materielle spørsmål 32

Grensen mellom prosessuelle og Rettslig interesse: materielle spørsmål V Aktuell interesse saksøkerens nytte (reelle behov) av søksmålet: o Ugyldig forvaltningsvedtak o Forfalt pengekrav Tilknytningskravet o Mitt krav eller en annens krav? o Saksøkte debitor (forpliktet) eller ikke? Søksmålsgjenstanden o Klassifikasjon som «rettskrav» og holdbarheten av et «rettskrav» 33