Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2005 2030 (Lyse nett)
SWECO GRØNER Teknisk underlag TELLENES - INTERN KABELNETT OG NETTILKNYTNING KABELNETT SWECO Grøner AS har dimensjonert 22 og 33 kv kabelnett for de tre parkene. Kabelnettene er dimensjonert ut fra minimalisering av investeringskostnader og tap. Grunnet høy kortslutningsstrøm, vil laveste tverrsnitt i begge tilfellene være 240 mm 2 (som tåler 21.6 ka i 1 sekund) 1). Dersom det installeres to like store transformatorer fra 132 kv til spenningsnivået i parkene, vil høyest tenkelige kortslutningsstrømmer bli lik tåleevnen til 150 mm 2 kabel. 240 mm 2 peker seg dermed ut som laveste mulige tverrsnitt. Det viser seg at optimalt nett for parkene vil ha spenningsnivå 22 kv. Optimaliseringen er basert på netto nåverdiberegning av tap og investering for alternative tverrsnitt. Tapsverdi er antatt lik 30 øre/kwh og diskonteringssats 7 % og tapsbrukstid 2400 timer. Tverrsnitt er valgt ut fra maksimalisering av nyttekostnadsbrøk 2). Det vil bli til sammen 12 kabelkurser (5 for Tellenes I, 6 for Tellenes 2 og 4 for Tellenes V). Følgende kabelmengder vil kreves: Tverrsnitt Lengde [km] 240 mm 2 30.1 400 mm 2 9.1 630 mm 2 8.1 Totalt 47.3 Kostnader på kabler, transformatorer og koplingsanlegg er hentet fra planleggingsbok for kraftnett samt erfaringstall fra SWECO Grøner. Materialkostnadene for kablene er ca 10.5 mill kr. I tillegg kommer kostnader for effektbrytere for hver kurs samt 8 koplingskiosker (angitt som trekant i kartet under). Kostnader for grøfter er ikke inkludert. Med unntak av to korte strekninger vil all kabel legges i veiskulder. 1) Det er ikke foretatt detaljerte kortslutningsberegninger. Det er dermed en viss mulighet for at 150 mm 2 kan brukes istedenfor 240 mm 2. Dette må også ses i sammenheng utløsetid for effektbryter. 2) Skifte av tverrsnitt på samme streng er ikke gjort før nyttekostnadsbrøken overstiger 0.2. SWECO Grøner foreslår at det ikke installeres lastskillebrytere i koplingskioskene. Merkostnaden ved brytere vil ligge på ca 150.000 kr. Slike brytere vil kun ha en funksjon ved feil eller arbeid på kabel mellom koplingskiosken og vindturbinen. Dette vil inntreffe meget sjelden eller kanskje aldri i anleggets levetid. Hyppigste årsak til feil på nye PEX-kabler er graving. Dette vil neppe forekomme i anlegget etter at det er ferdigstilt. Eventuell graving vil trolig utføres av eller for anleggseier, så påvisning vil ikke være et problem. Med såvidt korte avstandene mellom hver vindturbin bør det være mulig å unngå skjøter. Prosedyre ved feil på kabel blir med SWECO Grøners opplegg at hele kursen blir liggende ute til endeavslutninger for feilbefengt kabel fysisk skrus av i koplingskiosken. Sannsynlig økt produksjonstap vil bli meget lite, og vil neppe forsvare lastskillebryter. TRANSFORMERING Transformering fra 132 til 22 kv vil skje sentralt i Tellenes II. Her vil det bygges en transformatorstasjon med 2 stk 80 MVA transformatorer. Transformatorytelse deles i to for å kunne bruke standard 22 kv transformatorbrytere, samt for å holde kortslutningsstrømmer nede. Transformatorstasjonen bør bygges som to transformatorgraver i betong uten overbygg, og med et eget bygg på ca 150 200 m 2 for koplingsanlegg. I Tellenes V blir det
en transformator med ytelse 40 MVA og 66/22 kv. Også denne settes i egen grav, med tilliggende bygg for koplingsanlegg. I Tellenes I blir det en koplingsstasjon med 5 stk. 22 kv felt (6 for alternativ 2). Denne bør utføres som et bygg på ca 50 m 2. OVERFØRING MELLOM PARKENE En dobbel 22 kv linje med linjetype feal 1x240 og lengde ca 3.7 km forbinder Tellenes I til Tellenes II. Figur 1: Dobbel 22 kv ledning Produksjonen fra Tellenes V vil ha mulighet til både å mate inn i regionalnettet til Titania og Dalane Energi via en 800 meter lang 66 kv luftledning til Titanias stasjon i Tellenes, og å mate mot sentralnettet i Åna-Sira via Tellesnes I eller II. Det søkes om to alternative tilkoplinger mot sentralnettet for Tellenes V: Alternativ 1 En ca 2.6 km lang luftledning med linjetype feal 1x240 til koplingsanlegget i Tellenes I. Produksjonen fra Tellenes I og V vil da mates mot Tellenes II gjennom den doble 22 kv ledningen. Denne er dimensjonert ut fra en tapsoptimalisering, men vil ha rikelig med kapasitet til både Tellenes V og I i korte perioder. Tapsmessig vil dette utgjøre lite. Byggekostnad ca 1.1 mill kr. Alternativ 2 En 5.1 km lang 22 kv luftledning av type feal 1x240 mellom Tellenes V og Tellenes II. Byggekostnad ca 2.1 mill kr.
Figur 2: Enkel 22 kv ledning OVERFØRING TIL TITANIA I Tellenes V søkes det om en 40 MVA 66/22 kv transformator samt en linje for overføring til Titanias transformatorstasjon Tellenes. Denne ligger ca 800 meter fra planlagt transformatorstasjon i Tellenes V. Linjen vil koste ca 0.4 mill kr. Figur 3: Enkel 66 kv ledning Overføring til sentralnettet På strekningen Tellenes II til Åna-Sira søkes det om konsesjon for en 5 km lang luftledning
med spenningsnivå 132 kv og linjetype 444-AL59. En slik linje har ytre diameter tilsvarende en feal 1x240 men noe bedre ledningsevne og tapsegenskaper. Vektmessig tilsvarer den en feal 1x185. Byggekostnad ca 7 mill kr. Oppsummering av materiell: Figur 4: Enkel 132 kv ledning 132 kv linje 5 km 132 kv felt 3 stk 80 MVA 132/22 kv transformator 2 stk 22 kv felt 21 stk Koplingsstasjon i Tellenes I 1 stk Kabelnett 47.3 km Koplingskiosker 8 stk 66 kv linje 0.8 km 66 kv felt 2 stk 40 MVA 66/22 kv transformatorstasjon 1 stk 22 kv linje fra Tellenes I til II 3.7 km Alt 1 22 kv fra Tellenes V til I 2.6 km Alt 2 22 kv fra Tellenes V til II 5.1 km
Figur 5: Prinsippskisse for kabelnett og interne overføringer i Tellenes vindpark Kommentarer fra Hydro Marked: Kostnaden Sweco Grøner har sammenstilt, er tatt ut av notatet. Estimerte totale kostnader på overordnet nivå er vist i tabell i konsesjonssøknaden. Kabelutlegget Sweco Grøner har foreslått, er kun et eksempel. I prosjekteringsfasen vil nettet prosjekteres ut fra en optimalisering mellom faktorene kost, tap, tilgjengelighet, operabilitet og terreng.
E-post fra Titania ved Per Mikalsen datert 2006-03-22. Jeg viser til hyggelig samtale i dag angående de forslag til trasevalg som vi her mottatt fra dere, senest revidert den 21.03.06. Trasevalg er foreløpig behandlet i møte i Titania den 21.03.06. med Oppredningssjef, Verksmester og meg til stede. Titania har så langt ikke innvendinger til at hovedtraseen fra Åna-Sira som går sør for dagbruddet og etter de anvisninger vi tidligere har anvist, fra gruven, for passering av gruven frem til Tellnes II og Tellnes I. En eventuell videre forbindelse fra Tellnes I til Tellnes V kan gå som anvist nord for gruven. Vår hovedforbruker av strøm til produksjonsanleggene er Opprednings verket som i dag har en god og tilfredsstillende strømforsyning med eget regionalnett., selv om deler av dette må oppgraderes. Reserve tilknytning via DE er også vurdert som tilfredsstillende. Vi legger avgjørende vekt på spenningskvalitet og stabilitet i forsyningsnettet og er derfor noe usikre på hva en tilførsel fra Tellnes V, til Titania over Hommedal vil si for strømkvaliteten. Dette vil vi avvente til avklaring foreligger i detaljeringsfasen. Titania ser med interesse på muligheten av at Hydro kan skaffe oss en alternativ forsyning, (nettrafo og linje fra Tellnes V til vårt hoved inntak i Hommedal). I dag vurderes dette mest som en tilgang til en reserve forsyning som bør utredes nærmere. Dette forutsetter at vi forsatt eier og drifter kobling- og trafo stasjon i Hommedal og linjen videre ned til Åna-Sira. En eventuell tilknytning til vindparknettet, vil stille tekniske krav om: Stabilitet i forsyningen og tilgjengelighet på kraften Frekvens stabilitet og kvalitet, - hva kan vindparken bidra med Spenningskvalitet Krav til bortfall av produksjon (lasten) om nettet til Åna-Sira faller ut Sikring av ubalanse som kan påvirke vårt regionalnett eller som kan skape ubalanse videre i sentralnettet. Andre forhold som kan innvirke dagens forsynings kvalitet Vi går ut fra at Hydro vil avklare ovenfornevnte forutsetninger og finner løsninger som minst tilfredsstiller dagens kvalitet på kraftforsyningen også om den blir levert fra Hydro. Titania er åpen for at andre alternativer kan vurderes og detaljeres. Med Hilsen Per Mikalsen Elektrosjef TITANIA AS
Lyse nett: Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2005 2030 Utgitt 29. april 2005 Nedenfor er et utklipp fra kapittel 6.2.5 Planer for regionalnettet i Dalane Titania sine 60 kv linjer Åna-Sira Logsmyr og Logsmyr Kalvaknuten er fra 1954 og begynner dermed å bli modne for utskiftning. Strekningen Åna-Sira Logsmyr bør fornyes i perioden 2006-2015. Tverrsnittet bør være minst FeAl 95, kanskje mye mer dersom store vindparker skal tilknyttes denne linja. På strekningen Logsmyr Kalvaknuten kan den gamle linja rives uten at det er nødvendig å erstatte den. Dalane Energi har en nyere linje parallelt med Titania sin linje, og denne bør også kunne benyttes av Titania for forsyning av Jøssingfjord. Både Norsk Hydro og Norsk Vind Energi planlegger store vindparker på og nær Tellnes. Nettilknytning vil være avhengig av størrelsen. Nedenfor er Vedlegg 18 til ovenfor nevnte kraftsystemutredning der Tellenes er tatt med.