DAMSGÅRD SKOLE STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Bergen kommune Rapporttype Støyutredning 2015-09-16 DAMSGÅRD SKOLE STØYUTREDNING

2 (17) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 3130185 Oppdragsnavn: Damsgård skole Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Damsgård skole Revisjon 0 1 2 3 Dato 2014-01-23 2014-05-22 2015-08-26 2015-09-16 Utarbeidet av Silje Haugen Silje Haugen Silje Haugen Silje Haugen Kontrollert av Ellen Kleve - Ellen Kleve - Godkjent av Silje Haugen Silje Haugen Silje Haugen Silje Haugen Beskrivelse Støykartlegging Støykartlegging Støykartlegging Støykartlegging Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 2014-05-21 Oppdatering av støysonekart i forbindelse med ny utforming av skolebygg. 2 2015-08-26 Vurdering av støy fra ballplass. 3 2015-09-16 Ny vurdering av støy fra ballplass. Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Rambøll

STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER... 6 2.1 Miljø... 6 2.2 Støy en kort innføring... 6 2.3 Definisjoner... 6 3. STØY FRA NÆRMILJØANLEGG... 7 3.1 Støykilder... 7 3.2 Aktivitet... 7 3.3 Naboer... 7 3.4 Terreng... 7 4. MYNDIGHETSKRAV OG ANBEFALINGER... 8 4.1 Nærmiljøanlegg... 10 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 11 5.1 Trafikkdata... 11 5.2 Ballplass... 11 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 12 6. RESULTATER... 13 6.1 Støysonekart vegtrafikkstøy... 13 6.2 Støysonekart ballplass... 15 7. KONKLUSJON... 17 Ramboll

4 (17) STØYUTREDNING FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktsbilde med aktuelt område markert.... 5 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard.... 8 Figur 3 Oversiktsbilde over området.... 12 Figur 4 Støysonekart med vegtrafikkstøy, 4 meter over terreng.... 13 Figur 5 Støysonekart med vegtrafikkstøy, 2 meter over terreng.... 14 Figur 6 Støysonekart med vegtrafikkstøy, 2 meter over terreng med skjerming.15 Figur 7 Støysonekart med støy fra ballplass med støysvakt vant, 4 meter over terreng.... 16 Figur 8 Støysonekart med støy fra ballplass, fot mot ball, 4 meter over terreng.16 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 9 Tabell 3 Lydklasser for boliger og bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå 9 Tabell 4 Lydklasser for boliger, undervisningsrom og oppholdsrom i barnehager og skolefritidsordninger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.... 10 Tabell 5 Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny, støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Utdrag av tabell fra T- 1442 (2012).... 10 Tabell 6 Trafikkdata for fremtidig situasjon.... 11 Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 12 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart vegtrafikkstøy, 4 meter over terreng Vedlegg 2: Støysonekart vegtrafikkstøy, 2 meter over terreng Vedlegg 3: Støysonekart vegtrafikkstøy, 2 meter over terreng med skjerming Vedlegg 4: Støysonekart ballplass med vant, 4 meter over terreng Vedlegg 5: Støysonekart ballplass, fot mot ball, 4 meter over terreng Rambøll

STØYUTREDNING 5 1. INNLEDNING Rambøll er engasjert i arbeidet med reguleringsplan for Damsgård skole i Bergen. I den forbindelse er det ønsket at Rambøll skal gjøre en utredning for å kartlegge støysituasjonen. Støyberegninger for vegtrafikk presenteres som støysonekart med aktuelle grenseverdier i henhold til gjeldende forskrifter. Dette legger grunnlaget for å vurdere hvorvidt krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder kan bli oppfylt. Det er også sett nærmere på støynivåer på utendørs oppholdsarealer som er tilknyttet bygningen. Det aktuelle området er vist i oversiktsbildet i figur 1. Denne revisjonen inkluderer støy fra ballplass og en vurdering av refleksjonsstøy til naboer fra støyskjerm for vegtrafikk. Figur 1 Oversiktsbilde med aktuelt område markert. Ramboll

6 (17) STØYUTREDNING 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L p,af,max A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Rambøll

STØYUTREDNING 7 Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 3 døgn. 3. STØY FRA NÆRMILJØANLEGG Ved planlegging av et nærmiljøanlegg er det viktig å ta hensyn til støy i planleggingsfasen slik at parken ikke blir en kilde til irritasjon og plage for naboer. 3.1 Støykilder Støy fra et nærmiljøanlegg består av teknisk støy og rop/lyd fra mennesker. Roping og stemmebruk er ikke underlagt noe krav, og kan vanskelig reguleres. Det bør imidlertid tas spesielt hensyn til i planleggingen av nærmiljøanlegget at naturlige møtepunkter i og ved nærmiljøanlegget ligger lengst mulig unna støyfølsomme bygninger og uteområder, slik at støy fra roping og stemmebruk blir så liten som mulig. 3.2 Aktivitet Et nærmiljøanlegg vil være i aktiv bruk når værforholdene legger til rette for det, og når man har tid til å være der. Det vil si at aktiviteten vil være stor på dager med finvær, på hverdagsettermiddager og kvelder, i helger og ferier. Dette sammenfaller med når folk benytter egne hager og uteområder. Derfor er det viktig å ivareta et lavt støynivå på utearealer ved planlegging av et nærmiljøanlegg. For å begrense eventuell støybelastning på støyfølsomme bygninger, kan det være fordelaktig at brukstiden begrenses ved inngjerding av anlegget og stenging ved et visst tidspunkt om kvelden. «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg» poengterer at bruk av et nærmiljøanlegg mellom klokken 23.00 og 07.00 vil være spesielt plagsomt og kan forstyrre søvn. Av hensyn til barns leggetid bør eventuell stengetid av et nærmiljøanlegg være tidligere enn klokken 23.00. 3.3 Naboer Naboer til et planlagt nærmiljøanlegg bør involveres tidlig i planleggingen for å ha en god kommunikasjon rundt eventuelle bekymringer for støyplager. Dette kan sørge for at konflikter kan unngås på et senere tidspunkt. 3.4 Terreng En forsenking av nærmiljøanlegget i forhold til terrenget rundt vil føre til en naturlig skjermingseffekt. Det er også fordelaktig om terrenget rundt er slik at det fungerer som en naturlig skjerm av de nærmeste støyfølsomme bygningene. Ramboll

8 (17) STØYUTREDNING 4. MYNDIGHETSKRAV OG ANBEFALINGER I «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper» (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442 (2012)) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJER Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13.6 Lyd og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til T-1442 NS 8176 Vibrasjoner og støt Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard. T-1442 (2012) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Rambøll

STØYUTREDNING 9 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg Lden 70 L5AF Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger og bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder for boliger Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger Lden, Lp,AFmax,95, Lp,Asmax,95, Lp,AImax, Ln (db) for støysone Ld eller Lde, Lp,AFmax,95, Lp,Asmax,95, Lp,AImax, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 (2012) alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med forskjellig bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for undervisningsrom og oppholdsrom i barnehager og skolefritidsordninger. Ramboll

10 (17) STØYUTREDNING Tabell 4 Lydklasser for boliger, undervisningsrom og oppholdsrom i barnehager og skolefritidsordninger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder Lp,Aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder I oppholdsrom i barnehager og skolefritidsordninger fra utendørs lydkilder Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AF,max (db) natt, kl. 23-07 Lp,AegT (db) (i brukstid) Lp,AegT (db) (i brukstid) 45 30 32 Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4.1 Nærmiljøanlegg I T-1442 (2012) er L pafmax 60 db(a) satt som en veiledende grenseverdi for nærmiljøanlegg, se tabell 5. T-1442 (2012) viser videre til «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg» som ble utgitt i 2006 og hadde som formål å sikre at støy som miljøfaktor ble utredet og vurdert ved etablering av nye nærmiljøanlegg. Veilederen baserer seg på erfaringstall fra ballbinger, skateparker og lignende ved tidligere klagesaker. Veilederen tar utgangspunkt i teknisk støy og inkluderer ikke støy fra stemmebruk. Vanlige ballplasser bør ikke plasseres nærmere enn 30-40 meter fra boligvinduer. For ballbinger innhegnet av vegger av planker eller metallnetting kan det oppstå problemer dersom ballbingen er nærmere enn 100 meter fra nærmeste bolig. Tabell 5 Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny, støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Utdrag av tabell fra T-1442 (2012). Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl.23-07 Nærmiljøanlegg LpAFmax 60 db(a) - Tabell 4 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger og undervisningsrom/barnehager vil også gjelde for nærmiljøanlegg, og må overholdes ved en eventuell etablering. Rambøll

STØYUTREDNING 11 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Trafikkdata Ved støyberegninger legges følgende trafikkdata til grunn: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på vegstrekningene Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 6. Trafikktall, andel tungtrafikk og fartsbegrensninger er hentet fra Statens Vegvesen Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Alle trafikktall er fremskrevet til år 2033. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Figur 3 viser et oversiktskart over området. Ny bygning er markert med grønt. Tabell 6 Trafikkdata for fremtidig situasjon. Veglinje Herman Grans vei Fyllingsveien Strekning Vest for Øvre Stadionveien Mellom Øvre Stadionveien og Damsgårdslunden Øst for Damsgårdslunden Nord for Herman Grans vei Sør for Herman Grans vei ÅDT (2011) ÅDT (2033) Andel tunge kjøretøy Fartsbegrensning 500 700 5 % 30 km/t 800 1 100 5 % 30 km/t 1 100 1 500 5 % 30 km/t 8 000 11 000 5 % 30 km/t 7 000 9 500 5 % 30 km/t Svingen - 6 300 8 500 5 % 30 km/t Øvre Fyllingsveien - 6 300 8 500 5 % 50 km/t 5.2 Ballplass Det er planlagt ballplass med størrelse 15 x 30 meter. Plassering er vist i figur 3. Terrenget for ballplassen er satt til høydekote 60. Vantet rundt plassen vurderes bygget i 50-60 cm høyde av dokumentert støysvake materialer, som for eksempel massive trestokker. Det skal brukes nett bak målene. «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg» anbefaler å bruke støynivå for ballhastighet på 80 km/t ved vurdering av støy. Dersom det tas utgangspunkt i målinger fra veilederen for vant med lave støyverdier, gir 80 km/t ballhastighet et maksimalnivå iht. veilederen på L p,afmax = 72 db(a) i avstand på 10 meter fra der ballen treffer vantet. Dette svarer til lydeffektnivå L w,a = 100 db(a). For en situasjon der ballplassen har nett rundt, vil fot-mot-ball være dimensjonerende for støyen. Fot-mot-ball har målt lydtrykknivå L p,afmax = 68 db(a) i avstand på 10 meter. Dette svarer til lydeffektnivå L w,a = 96 db(a). Det er ikke funnet noe informasjon om frekvensfordeling for denne typen støy, og det er derfor brukt flatt frekvensspekter i beregningene. Plassering av punktkilde er vist med rosa i figur 3. Kildens høyde er satt til 50 cm over terreng. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000. Ramboll

12 (17) STØYUTREDNING Figur 3 Oversiktsbilde over området. 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digital kartmodell. Beregningene er utført med Soundplan v.7.1. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 («myk» mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 5000 m 4 m og 2 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. Rambøll

STØYUTREDNING 13 6. RESULTATER 6.1 Støysonekart vegtrafikkstøy Støyberegningene er gjennomført på grunnlag av tallverdier og beskrivelser som beskrevet i kapittel 5. Resultatene er presentert i støysonekart med rød, gul og hvit soneinndeling. For illustrasjons øyemed er hvit farge byttet ut med lyseblått i figurene. Støysonekartene er også vedlagt rapporten i helsides versjon for bedre lesbarhet. Figur 4 Støysonekart med vegtrafikkstøy, 4 meter over terreng. Figur 4 viser støysonekartet for det aktuelle området med alle vesentlige støykilder lagt inn. Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng, som er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Støysonekartet viser støy på dagtid, L d, som er brukstid for skoler. Det er da ikke tatt med staffetillegg for kveld og natt. Plassering av nye Damsgård Skole er markert med grønt. Skolen har fasader i gul støysone, men stille side mot sør og delvis mot øst og vest. Et avbøtende tiltak kan være å sette opp støyskjerm langs veg. Et slikt tiltak vil imidlertid ha begrenset effekt for høye etasjer. I prosjekteringen av bygget må det sørges for at krav til innendørs lydnivåer fra utendørs støykilder overholdes. Ramboll

14 (17) STØYUTREDNING Figur 5 Støysonekart med vegtrafikkstøy, 2 meter over terreng. Uteoppholdsarealer er planlagt vest og sør for skolebygningen. Støysonekart med beregningshøyde 2 meter over terreng er vist i figur 5 med uteoppholdsarealer skravert med blått. Uteoppholdsarealene ligger for det meste i hvit støysone. Oppholdsarealet i vest har noe areal i gul støysone. For uteoppholdsarealet i vest kan det settes opp en støyskjerm langs veg som avbøtende tiltak. Det er gjort en beregning med støyskjerm langs veg med høyde på 1,5 meter for å illustrere effekten av et slikt tiltak. Resultatet er vist i støysonekart i figur 6. Plassering av skjerm er markert med blått. Det er utført en støyberegning for bygninger på motsatt side av vegen for planlagt støyskjerm, se figur 6 for plassering. Dette for å vurdere endring av støynivå grunnet refleksjoner fra støyskjermen. Beregningene viser at økning i støynivå er mindre enn 1 db. Dette er ansett som en økning som ikke er merkbar for et menneskeøre. Støyskjermen fører derfor ikke til økt støy for nærliggende bebyggelse. Rambøll

STØYUTREDNING 15 Figur 6 Støysonekart med vegtrafikkstøy, 2 meter over terreng med skjerming. 6.2 Støysonekart ballplass Figur 7 viser støysonekart med maksimalnivå for ball som treffer vant ved 4 meters beregningshøyde over terreng. Kildens høyde er satt til 50 cm over terreng. Støysonekartene viser at noen boliger vil berøres av støy dersom det etableres ballplass her. Nærmeste bolig ligger ca. 20 meter fra ballplassen. Det anbefales i utgangspunktet ikke å etablere en ballplass her, men grenseverdien er kun veiledende. Naboer bør tas med i beslutningsprosessen videre. Figur 8 viser støyutbredelsen for situasjon der fot treffer ball ved 4 meters beregningshøyde over terreng. Én bygning blir berørt av støy for denne situasjonen. For situasjon der ball treffer fotballnett vil ingen boliger være berørt av støy. Det bør etterspørres dokumentasjon på støydata fra leverandører før materialer velges. Mulige avbøtende tiltak kan være å bygge ballplass med støysvake materialer i vant, regulere tidsbruken eller etablering av ytterligere støyskjerming mot naboer. Ballplass uten vant, og kun nett langs sidene, er en mulighet. Dette gir imidlertid et mindre spillevennlig anlegg. Ramboll

16 (17) STØYUTREDNING Figur 7 Støysonekart med støy fra ballplass med støysvakt vant, 4 meter over terreng. Figur 8 Støysonekart med støy fra ballplass, fot mot ball, 4 meter over terreng. Rambøll

STØYUTREDNING 17 7. KONKLUSJON Nye Damsgård Skole vil ha fasader i gul støysone, men vil ha stille side mot sør og deler av fasade mot øst og vest i hvit støysone. I prosjekteringen av bygget må dokumenteres at krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder overholdes. Utendørs oppholdsarealer er planlagt vest og sør for skolebygningen. Oppholdsarealet i sør ligger i hvit støysone. Oppholdsarealet i vest har noe av arealet i gul støysone. Et avbøtende tiltak kan være å sette opp en støyskjerm langs veg. Dette vil forbedre støysituasjonen for oppholdsarealet. Beregninger for støy fra ballplass med støysvakt vant viser at de nærmeste naboene vil bli noe berørt av støy dersom den etableres ved skolen. «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg» anbefaler en avstand fra ballbinge til bolig på minimum 100 meter. Fra vanlig ballplass til bolig anbefales 30-40 meter. Nærmeste bolig ligger her ca. 20 meter fra ønsket plassering av ballplass. Det er derfor i utgangspunktet vanskelig å anbefale å plassere en ballplass ved Damsgård skole av hensyn til nærliggende boliger. Dersom det ikke etableres vant, men kun nett rundt ballplassen vil kun én bygning berøres av støy for situasjon fot-mot-ball. Dersom det bygges ballplass her, bør det gjøres noen avbøtende tiltak mot støy. Et tiltak kan være å øke høyden på støyskjermen langs vegen for å skjerme boliger mot nord. Det bør også skjermes i andre retninger, eller ved enkeltboliger som blir berørt av støy. Vant langs ballplass bør bygges i materialer som er dokumentert støysvake. Dette bør etterspørres fra leverandør. Et annet tiltak kan være å begrense åpningstidene til ballplassen. Det bør fokuseres på å begrense bruken på kveld- og nattestid og i helger. Det vil være viktig å ha en god dialog med naboene dersom etablering vurderes. Ramboll

Støysonekart - Damsgård Skole, beregningshøyde 4 meter 1 Oppdragsnummer: 3130185 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Ld Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L d db(a) > > <= 5 Tegn og symboler Nye Damsgård Skole Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Lengde Skala 1:1200 0 5 10 20 30 m Dato: 22.05.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Damsgård Skole, beregningshøyde 2 meter 2 Oppdragsnummer: 3130185 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Ld Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Støynivå L d db(a) > > <= Tegn og symboler Nye Damsgård Skole Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Lengde Skala 1:1200 0 5 10 20 30 m Dato: 22.05.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Damsgård Skole, beregningshøyde 2 meter, med skjerming 3 Oppdragsnummer: 3130185 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Ld Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Støynivå L d db(a) > > <= Tegn og symboler Nye Damsgård Skole Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Støyskjerm/tett rekkverk Lengde Skala 1:1200 0 5 10 20 30 m Dato: 22.05.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Damsgård Skole, ballplass, støysvakt vant, med skjerming, beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: 3130185 4 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: ISO 9613-2 : 1996 Enhet: Lp,AFmax Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L p,afmax db(a) > 60 <= 60 60 60 60 Tegn og symboler Nye Damsgård Skole Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Støyskjerm/tett rekkverk Punktkilde Lengde Skala 1:1300 0 5 10 20 30 m Dato: 16.09.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Damsgård Skole, ballplass, fot mot ball, med skjerming, 5 beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: 3130185 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: ISO 9613-2 : 1996 Enhet: Lp,AFmax Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L p,afmax db(a) > 60 <= 60 60 60 Tegn og symboler Nye Damsgård Skole Bygninger Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Støyskjerm/tett rekkverk Punktkilde Lengde Skala 1:1300 0 5 10 20 30 m Dato: 16.09.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00