Norge trenger en ny regjering!

Norge trenger en ny regjering! Vi i Arbeiderpartiet har gjennom mange år jobbet hardt for å bli et land med små forskjeller. Vårt likhetssamfunn har gjort Norge til et forbilde for mange andre land. Utjevning og små forskjeller har alltid vært vår politikk. God fordeling handler om rettferdighet, men også om økonomisk utvikling, vekst og stabilitet. Dette er selve kjernen i den norske modellen. Realiteten med dagens regjering er at de prioriterer de med mest fra før, og dermed skaper større forskjeller mellom folk. Nye ideer og bedre løsninger er blitt til gamle ideer og dårlige løsninger. Folk i hele landet gir tydelig tilbakemelding om at de ikke vil ha dem. Noen politikere tror at det er mulig å ha velferdstjenester på nivå med det norske, men med et skattenivå som det amerikanske. Det går ikke! Velferdssamfunnet er et spleiselag gjennom skatter og avgifter som betales etter evne. Arbeiderpartiet har ikke som mål å kutte skatter. Vårt mål er at mennesker i Norge skal oppleve gode velferdstjenester etter behov. Vårt mål er at mennesker gjennom en rettferdig fordelingsnøkkel betaler skatt og avgifter etter evne. Arbeiderpartiet vil ikke bruke like mye oljepenger som regjeringen. Vi vil heller ikke selge ut Norges viktige eierskap. Arbeiderpartiet bruker sin tid i opposisjon til å utvikle nye løsninger for morgendagens utfordringer i landet. Vi er åpne og nysgjerrige i møte med mennesker lokalt der de bor. Folk i hele landet kan stole på Arbeiderpartiet. Vi stoler på at folk lokalt kan finne de beste løsninger for en ny kommunestruktur og vi ønsker derfor ikke å tvinge noen til sammenslåing eller sentralisering. Vi skal bygge landet gjennom å satse på utdanning, vekst i hele landet, folkehelse, tiltak for å nå lavutslippssamfunnet og å sikre velferden. 1

1 Samferdsel Rogaland Arbeiderparti vil ha en framtidsrettet og miljøvennlig samferdsel. Hvis vi skal få dette til må arealbruken planlegges slik at det blir flere korte reiser og mest mulig miljøvennlig transport. Å legge til rette for sykling er både miljøvennlig og helsefremmende. For å bli best på sykkel i Norge må Rogaland utformes slik at sykkel og gange er førstevalget i våre sentrum. Mellom tettstedene våre skal det være et sammenhengende sykkelveinett. Dernest må kollektivtilbudet i fylket tilrettelegges slik at det blir det beste valget for reisende mellom tettsted og nest best i sentrum. Prisen på kollektivtilbudene må være slik at det blir et naturlig valg. Næringslivet har behov for en god infrastruktur og må kunne stole på at folk kommer seg raskt og effektivt frem. Jordvern skal prioriteres ved valg av nye veitraseer. bygge ut og modernisere eksisterende jernbanenett. prioritere et fossilfritt kollektivsystem. utrede muligheten for gode båtforbindelser for øyer med fastboende. ha et bedre og brukertilpasset kveldstilbud i sambandet Stavanger-Tau. utrede høyhastighetsbane mellom Øst- og Vestlandet. (er utreda i Høyhastighetsutredningen og av Deutsche Bahn) at dobbeltsporet på Jærbanen må planlegges helt til Egersund. sørge for gjenåpning av Ålgårdsbanen. ha gode sykkel- og bilparkeringsareal ved kollektivknutepunkt. ruste opp og vedlikeholde veiene vi har. Prioritere E134 som hovedstamvei mellom Øst- og Vest-Norge. ha flere ferjeavganger til og fra Utsira. ha godstrafikk fra vei til sjø og bane. 2

2 Helse og omsorg God helse er viktig for et godt liv. Forebygging og tidlig innsats er avgjørende for å sikre alle en god helse gjennom livet. Det må derfor startes tidlig med å forebygge og hindre sykdom gjennom en god lokal helsetjeneste. Vi må sikre et godt helsetilbud i hele landet. Arbeiderpartiet mener at arbeid for en god folkehelse er viktig for utjevning av sosiale helseforskjeller. Det må satses mer på forskning både når det gjelder ulike behandlingsformer og ny teknologi for å være i front og møte dagens og fremtidens helseutfordringer. Eldreomsorgen er en av de viktigste velferdstjenestene vi har i Norge og en av nøkkelfunksjonene til kommunene. Arbeiderpartiet vil prioritere mer forskning innen dette feltet. styrke skolehelsetjenesten ved å utvide rammene til kommunene. utvide ytelsene fra folketrygden til å omfatte gratis tannhelsetjeneste for flere grupper. at alle skal ha gratis tannhelsetjeneste til fylte 25 år. sikre bedre ettervernstilbud i kommunene for personer med ruslidelser. satse på forskning på nye og eksperimentelle behandlingsformer, som eksempelvis ved behandling av MS pasienter. ha en nasjonal satsningsstrategi knyttet til folkehelseutfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne. arbeide for at kvinner i LAR skal bli tilbudt prevensjonsveiledning og gratis prevensjon. øremerke midler via Forskningsrådet til forskning på geriatri og eldreomsorg. tilrettelegge for god behandling og omsorg til syke i livets sluttfase ved å styrke heldøgnsomsorgstilbudet. Vi ønsker at tilbud skal gis i hjemmesykepleien og gjennom lindrende enheter i kommunene. 3

3 Barnehage, skole og høyere utdanning Våre elever er vår viktigste ressurs. Rogaland Arbeiderparti vil ha en offensiv barnehage- og skolepolitikk og investere i fremtiden. Fellesskolen er under sterkt press fra de borgerlige som legger til rette for en privatisering og økte forskjeller. Vi vil styrke satsingen på den offentlige fellesskolen, og vil ikke ha et frislipp av private skoler. I en tid med store omstillinger og mer mobil arbeidskraft, er det avgjørende å legge til rette for forutsigbarhet for arbeidstakere og arbeidsgivere. Rogaland Arbeiderparti vil bruke barnehagepolitikken som et middel mot ufrivillig deltid og ulønnet permisjon. Vi ønsker to barnehageopptak i året, og på sikt en rullerende opptaksordning. For barn som ikke får tilbud om opptak vil vi videreføre en kontantstøtteordning. Tidlig innsats starter allerede i barnehagen. En sterk yrkesfagordning er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv. Rogaland Arbeiderparti vil styrke yrkesfagenes status og arbeide aktivt for å forhindre frafall. Vi ønsker en utvidelse av dagens SFO-ordning som inkluderer alle. Trivsel i skolen er essensielt for å forhindre frafall. Dyktige lærere er avgjørende for elevenes utvikling. Vi støtter sosialpedagogiske tiltak for elevene som og vil gi hver lærer mer tid til hver elev. innføre to barnehageopptak i året. ha makspris og søskenmoderasjon på barnehager, kulturskole, og SFO. ha et nasjonalt kvalitetsløft for SFO. arbeide for et regelverk som sikrer en rettferdig finansiering av både offentlige og private barnehager. styrke tidlig innsats gjennom ansettelse av nye yrkesgrupper i skolen. vil legge til rette for at skolene er mer ute i bedriftene, og at bedriftene er mer inne i skolen. etablere kommunale beredskapsteam mot mobbing som skoler og foreldre skal ha mulighet til å innkalle til bruk i fastlåste situasjoner. videreutvikle Haugesundsregionen som et senter for maritim utdanning. at staten, i samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene, må se på mulighetene for å tilby norskopplæring for arbeidsinnvandrere. beholde faget Religion, livssyn og etikk (RLE) i sin nåværende form. 4

4 Næring og arbeidsliv Arbeid til alle er vår viktigste sak. Arbeid gir trygghet, fellesskap og muligheter for den enkelte. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er en stor utfordring i arbeidslivet generelt. Derfor må det settes inn tiltak som motvirker dette. Den såkalte Skiens-modellen er et slikt tiltak, som alle kommuner bør innføre. Den sikrer også trepartsamarbeidet, noe som er en av pilarene i den nordiske modellen. Regjeringens angrep på Arbeidsmiljøloven medvirker også til å undergrave seriøse bedrifters inntektsgrunnlag. I tillegg omgjøres den fra en vernelov for arbeidstakerne til en reguleringslov for arbeidslivet. Disse endringene må bekjempes, og gjøres om når Arbeiderpartiet kommer tilbake i regjering. I mellomtiden bør kommunene klargjøre at de ikke vil gjøre bruk av mulighetene som åpner seg for å ansette midlertidig i større grad. Både grønn og blå mat er næringsområder av stor betydning for Rogaland. Vi leverer både fisk og jordbruksprodukter av høy kvalitet. Næringsmiddelindustrien er av stor betydning for distriktene, og disse næringene må videreutvikles på en bærekraftig måte. Vi må også sikre at ressursene er i offentlig eie og å kontrollere fiskerinæringen, særlig overfor utenlandske fartøy. at taket på nettolønnsordningen økes og at en fjerner taket innenfor enkelte områder. styrke Kystvaktens evne til kontroll av fiskerinæringen. bevare hjemfallsretten på fiskekvoter. tilrettelegge bedre for gründerhus og samarbeidsarenaer. øke andelen Offentlige Utviklingskontrakter (OFU) der kommunen og næringslivet går sammen i innovasjonsprosjekter. ha et eget prosjekt for å få flere private investorer i Rogaland som kan bidra med kapital, kompetanse, nettverk og tid til grundere. Haugesund, den norske maritime hovedstaden, må sikres en utdanning som gjør at klyngen bevares og videreutvikles. at Statkraft legger tilrette for at landbasert kraftforedlende industri får tilgang til elektrisk kraft til konkurransedyktige priser. at Fiskeridirektoratets regionkontor for Sør-Norge fortsatt skal ligge i Rogaland. ikke ha en utvidelse av søndagsåpne butikker. ha en aktiv eierskapspolitikk og i størst mulig utstrekning beholde viktig statlig eierskap beholde Dalane tingrett i Egersund. 5

5 Internasjonalt Rogaland Arbeiderparti ser behovet for at Norge nå anerkjenne Palestina for å skape større grad av likeverdighet mellom partene i en fredsforhandling. Europa står midt i en menneskelig katastrofe der hundretusenvis av mennesker risikerer livet sitt på flukt over Middelhavet. Norge må de neste årene, så lenge krigen i Syria vedvarer, være forberedt på å ta imot langt flere kvoteflyktninger. Asylbarna i Norge må sikres kort behandlingstid, og FNs barnekonvensjon må ilegges større vekt. Norge må opprettholde bistandsmidlene på dagens nivå som et minimum. Vårt internasjonale engasjement er en av våre største verdier. annerkjenne Palestina som egen stat nå. si klart nei til forslag om å forby tigging og om å straffe de som hjelper tiggere. at den norske stat skal stille sine ressurser til disposisjon, og gi midler til patruljering og redningsaksjoner for flyktninger i middelhavet. at Norge følger UNHCRs anbefalinger, og ta imot flyktninger med størst behov ta imot 5000 syriske flyktninger årlig, så lenge krigen vedvarer, i tillegg til de ordinære kvoteflyktningene. at Norge må følge FNs høykomissærs anbefalinger og dagens returavtaler må gjennomgås i lys av disse anbefalingene samt egne vurderinger. at Norge er aktiv i forhandlinger som omfatter Dublin-systemet som skal gi større vern for barn, særlig enslige mindreårige asylsøkeres rett til å bli i Norge. 6

6 Oppvekst og levekår Gode boområder og oppvekstvilkår er viktig. Barn og unge har behov for områder til lek og fritidsaktiviteter som gir mulighet for sosial samhandling og utfoldelse i fysisk aktivitet. Idrett og fysisk aktivitet gir sunne barn og voksne og god folkehelse. Vi skal støtte opp om idrett, kultur og ideelle aktørers arbeid for å skape gode arenaer for helsefremmende aktiviteter og trivsel for alle. Det må legges til rette for fellesarenaer for alle aldersgrupper. Vi må ta vare på "grønne lunger" i byer og tettbygde strøk for å myke opp våre boområder. Det må tas vare på turområder som ligger i nærheten av våre boligområder. Dette gir mulighet for fine naturopplevelser og for rekreasjon. Alle skal kunne ta del i, og få adgang til natur og friluftsliv. En god bolig er en forutsetning for en god oppvekst og gode levekår. Vi må arbeide for at flere har mulighet til å skaffe seg en god bolig i et godt bomiljø. Det må bygges opp gode velferdstjenester for de som har behov for dette. sikre at natur og fritidsaktiviteter er tilgjengelig for alle. legge til rette for gode bomiljøer og fellesarenaer. Rett til erstatning ved ekspropriasjon må gjennomgås for å sikre en rettferdig erstatning. styrke kunnskap om og utvikle handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle kommuner. sikre lovfestet rett til fedrekvote på minst 14 uker. ha flere tiltak mot barnefattigdom. etablere et opplevelsekort for ungdom. 7

7 Klima, miljø og energi Norge har de beste forutsetninger for å bli et foregangsland innen klima, miljø og energi. For å komme dit må klimaforlikets mål om et karbonnøytralt Norge innen 2030 følges opp med konkret handling! Norge er en energinasjon med store ubrukte fornybare energiressurer både på land og til havs. Disse må utnyttes i et internasjonalt teknologi-, miljø- og klimaperspektiv. Fornybaroverskuddet må også utnyttes til å utvikle mer kraftforedlende nasjonal industriproduksjon.teknologikompetansen som er utviklet gjennom olje- og gassvirksomheten videreutvikles slik at utslipp fra norsk sokkel reduseres. Teknologikompetansen må overføres og utnyttes i en rask voksende fornybar industri. at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal doble investeringene i grønn virksomhet. at det startes en offensiv overgang til en bærekraftig grønn industri og en helhetlig fornybarsatsing. at Norge bidrar som Europas grønne batteri, basert på fornybar energi og som leverandør av klimateknologi. at virkemidlene for utbygging av offshore fornybar energi (vind-, bølge- og tidevannskraft) forsterkes slik at utbygginger realiseres. at klimaperspektivet og teknologi- og industriutviklingspotensialet vektlegges tyngre ved konsesjonsbehandling knyttet til utbygging av offshore vind. at grenseverdiene for konsentrasjon av svevestøv strammes inn, og konkrete tiltak iverksettes der grenseverdiene overstiges. forby bruk av helseskadelige sprøytemidler på areal der barn og unge oppholder seg, som barnehager, skolegårder, lekeplasser og balløkker. at fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging økes i de årlige budsjettene, slik at fondet i 2017 har nådd 100 milliarder kroner. at satsingen på karbonfangst og lagring revitaliseres og styrkes. at det skapes incentiver for videre utvikling av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor. at det satses offensivt på energieffektivisering og miljøvennlig energiforsyning til bruk innen boliger, offentlige bygg, næringsbygg, industri og i energiproduksjon. at det ved innkjøp fra og med 2016 stilles krav til null- eller lavutslippsbiler til bruk i kommunal og statlig tjeneste der slike er tjenelige. at avgiftsbalansen mellom ulike drivstoffstyper revideres slik at miljøhensyn tillegges ytterligere vekt. at det legges vesentlig vekt på miljøbevisst forbruks- og ressursbruksmønster i offentlig og statlig tjeneste.. 8

8 Kultur og fritid Kultur er nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap og utvikling. Det er fellesskapets ansvar å målrett satse på gode kulturopplevelser og deltagelse for alle i vårt samfunn. Religion og livssyn spiller også en viktig rolle både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Alle har rett til å praktisere religion og livssyn i tråd med trosfriheten og innenfor demokratiske spilleregler. Det er derfor viktig å støtte livsynsorganisasjoner i deres arbeid, men også sikre livssynsnøytrale sermonibygg. Det norske samfunnet er bygget opp på tre søyler. Den offentlige, privat kommersielle og privat idelle sektoren. Hver av sektorene har sine gode verdier og fordeler som vi må ivareta best mulig for å sikre vår fremtid. For å sikre den frivillige idelle sektoren må vi, som med de andre sektorene, skape rammevilkår som sikrer deres eksistens og vekst, særlig ved anbudskonkurranser. at vi må sette av 1 % av statsbudsjettet til kultur. styrke og videreutvikle den kulturelle spaserstokk og skolesekk. etablere gode øvingslokaler for hele kulturfeltet. at frivillige ideelle organisasjoner ikke sees på som ordinære kommersielle aktører skal kunne gis fortrinn ved anbudskonkurranser. kulturskolen skal gis økte rammer for å sikre alle barns muligheter til deltagelse. at det etter behov etableres flere større livsynsnøytrale seremonibygg i fylket bevare og videreutvikle kulturtilbud, som bøker, film etc,til sjøfolk i den norske flåten. sikre enerettsmodellen gjennom statens eierskap i Norsk Tipping. 9

9 Likestilling i en endringstid Det norske samfunnet har mye å være stolt av når man snakker om likestilling. Men vi har enda mye å gå på for å oppnå likestilling, spesielt i arbeidslivet. Det er blant annet langt flere kvinner enn menn som arbeider i midlertidige ansettelser og kvinner har systematisk lavere lønn enn menn. Regjeringen, som er utgått av Høyre og Frp, har nå lagt fram et forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven, som går i helt feil retning. Den setter likestillingsarbeidet i revers. Regjeringen påstår at endringene vil føre til et mer fleksibelt og familievennlig arbeidsliv. Men de har ikke gitt et eneste eksempel på hva de mener vil være familievennlig. Regjeringens forslag om å øke adgangen til å ansette midlertidig vil ramme kvinner spesielt hardt, og svekke kvinners stilling på arbeidsmarkedet. I aldersgruppen 25-39 år er det dobbelt så mange kvinner som menn som ikke har fast stilling, og i høringen til saken vises det fra de fleste høringsinstansene til at en lette i adgangen til midlertidige ansettelser ikke fører til flere faste jobber. Tvert imot, all praktisk erfaring viser at det fører til mer midlertidighet. Midlertidige ansettelser fører til en usikker tilværelse. Der man ikke vet om man har jobb, og hvor lenge det varer. Man får ikke lån til etablering og man får ingen tilhørighet i noen bedrift. Graviditetsdiskriminering De foreslåtte endringene om midlertidighet i arbeidsmiljøloven vil også medføre økt fare for diskriminering i forbindelse med graviditet og uttak av foreldrepermisjon. Diskriminering som følge av graviditet og foreldrepermisjon er det enkeltområdet likestillings- og diskrimineringsombudet får flest henvendelser om. Hvis det blir enklere å ansette folk i midlertidige stillinger, er vi redd for at dette spesielt vil gå ut over kvinner i fertil alder. De nye reglene om midlertid ansettelse vil i større grad fungere som en sorteringsmekanisme, som vil ramme gravide ekstra hardt. Det kommer åpenbart ikke til å fungere som et springbrett inn i arbeidslivet for unge, gravide kvinner. Heller tvert i mot. Også kuttet i fedrekvoten og en ny "tillitsbasert unntaksordning" som skal gjøre det enklere å overføre fars permisjonstid til mor er et tilbakeskritt for likestillingen. Prosessen mot å se på kvinner og menn som likeverdige omsorgspersoner blir satt tilbake. Kvinner utsettes ikke bare for diskriminering når de er, eller har vært, gravide: Kvinner risikerer også diskriminering fordi de forventes å bli gravide en eller annen gang, eller fordi de forventes å ta langt mer ansvar for syke barn og andre med omsorgsbehov i familien enn hva som forventes av menn. Alt dette bidrar til å svekke kvinners stilling i arbeidslivet. Kompetanseheving Midlertidige ansatte får mindre kompetanseutvikling enn fast ansatte. Når det er langt flere kvinner enn menn som er ansatt midlertidig, får forslagene ulike konsekvenser for menn og kvinner. Arbeidsgivere vil naturlig nok satse mest ressurser på de tiltakene som vil kunne gi best avkastning. Dette betyr at fast ansatte blir prioritert foran midlertidig ansatte når man skal velge 10

ut hvem som får tilbud om kompetanseheving. Når vi vet at kvinner er overrepresentert blant de midlertidig ansatte, vil dette kunne slå skjevt ut. Dette ser det ut som om regjeringen har sett helt bort fra. Pensjonsrettigheter Kvinner har i utgangspunktet dårligere pensjonsopptjening enn menn fordi de tjener mindre, oftere jobber deltid og har lengre permisjonsperioder. Pensjonsopptjeningen er ikke bare basert på lønnsnivået, det finnes også terskler for å komme inn i tjenestepensjonsordninger både med hensyn til stillingsbrøk og krav til fast ansettelse. Dersom man går fra den ene midlertidige jobben til den andre, vil man altså ikke klare å komme inn i tjenestepensjonsordningen, og man risikerer å ende opp som minstepensjonist. Bolig som livskapital I Norge har vi en boligpolitikk som i praksis er basert på at de fleste skal eie sin egen bolig. For folk flest er boligkjøp den viktigste muligheten man har til å bygge seg opp kapital. De foreslåtte endringene vil kunne svekke kvinners muligheter på boligmarkedet. Det er nesten umulig å få lån hvis man er midlertidig ansatt og ikke tilhører yrkesgrupper som forventes å få høy inntekt gjennom livet. En svekket arbeidsmiljølov, blant annet når det gjelder midlertidighet, vil svekke muligheten for kvinner og menn til å delta på like vilkår i arbeidslivet. 11