TEKNISK NOTAT TIL: Slemmestad Brygge AS v/øystein Hærem Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111668n1 Prosjekt: 110519 Utarbeidet av: Olav Frydenberg Kontrollert av: Sivert Skoga Johansen Røyken. Slemmestad, Vaterland omr.reg. Geotekniske vurderinger Sammendrag: Slemmestad Brygge AS planlegger ny bebyggelse ned mot Slemmestad brygge, på Vaterland i Røyken kommune. GrunnTeknikk AS er i den sammenheng engasjert for å gi geoteknisk bistand. Kontaktpersoner i oppdraget har vært Øystein Hærem og Per-Olav Hagen fra C. F. Møller. Foreliggende notat inneholder generelle vurderinger/råd vedr. grave- og fundamenteringsforhold, samt risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for temaet stabilitet. Grunnundersøkelsene viser generelt et ca 2 5 m tykt topplag av ant. fyllmasser over området. Mektigheten av fyllmasselaget er størst mot sjøen. Under fyllmassene er det registrert ant. opprinnelig sjøbunn bestående av bløt og middels fast silt/leire til boringene er avsluttet mot fast grunn/ant. fjell i dybder fra 7,9 m til 22,3 m. Opptatte masser viser høyt vanninnhold og lav romvekt, noe som tyder på meget kompressibel grunn. Grunnundersøkelsene har ikke påvist kvikkleire. Tilleggslaster på grunnen fra bygg og/eller oppfylling vil kunne gi store setninger og risiko for skader på bygg og utomhus arealer. Vi anbefaler at nybygg fundamenteres på hel, stiv frittbærende betongplate på spissbærende peler til fast grunn/fjell. Områdestabiliteten anses som tilfredsstillende. Lokalstabilitet for evt. utgraving eller oppfylling må ivaretas ved detaljprosjektering. En mer detaljert vurdering fremkommer i notatet. GrunnTeknikk AS Pb. 37 3108 VEAR www.grunnteknikk.no Org.nr 996 777 251
OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: GEOTEKNIKK (VATERLAND)
Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Terreng og grunnforhold... 3 3 Planer... 5 4 Geotekniske vurderinger... 5 4.1 Stabilitet... 5 4.2 Grave- og fundamenteringsforhold... 6 5 Ros-analyse (stabilitet)... 7 5.1 Metode... 7 5.2 Definisjoner... 7 5.3 ROS analyse, skred... 9 5.4 Konklusjon/forslag til tiltak... 10 6 Sluttkommentar... 10 REFERANSER [1] GrunnTeknikk AS datarapport 110590r1, datert 24.06.2013 [2] GrunnTeknikk AS teknisk beregningshefte 111668tb1, datert [3] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, revidert utgave 2011 [4] NVE. «Flaum og skredfare i arealplanar» 2-2011 [5] Rømbøll AS Datarapport 6120684.1.rev1, datert 8.3.13
Side 3 1 Innledning Slemmestad Brygge AS planlegger ny bebyggelse ned mot Slemmestad brygge, på Vaterland i Røyken kommune. GrunnTeknikk AS er i den sammenheng engasjert for å gi geoteknisk bistand. Kontaktpersoner i oppdraget har vært Øystein Hærem og Per-Olav Hagen fra C. F. Møller. Foreliggende notat inneholder generelle vurderinger/råd vedr. grave- og fundamenteringsforhold, samt risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for temaet stabilitet. Bakgrunn for analysen er krav fra kommunen i forbindelse med byggesak. Som grunnlag for analysen har vi utført overordnet stabilitetsberegning i et snitt fra eiendommen og ut mot fjorden. Figur 1. Flyfoto hentet fra gulesider.no. Aktuelt område er markert. 2 Terreng og grunnforhold GrunnTeknikk AS har i 2013 utført grunnundersøkelser i området. Resultatene er beskrevet i datarapport 110590r1, datert 26.06.2013, ref. [1]. Sør på området er det utført grunnundersøkelser av Rambøll AS i 2012, beskrevet i ref. [5].
Side 4 Terrenget i det undersøkte området har svakt fall mot sjøen i nordøst. Terrenghøyden i borpunktene varierer fra kote +3,5 ved Vaterlandsveien i sørvest til kote +1,7 i borpunktet nærmest sjøkanten. Grunnundersøkelsene viser generelt et 2 5 m tykt topplag av ant. fyllmasser over området, hvor mektigheten av fyllmasselaget er størst mot sjøen. Fyllmassene er av varierende kvalitet og består antageligvis av silt, sand og grus med organisk innhold og stedvis rivningsrester. Under fyllmassene er det registrert ant. opprinnelig grunn av gammel sjøbunn bestående av silt/leire til boringene er avsluttet mot fast grunn/ant. fjell i dybder fra 7,9 m (5,6 m i ref. [5]) til 22,3 m under terreng. Opptatte prøver ned til 10 m dybde i borpunktet lengst fra sjøen (Pr1) viser middels fast til bløt leirig silt. Løsmassene er lite sensitive, den omrørte skjørstyrken er over 2 kpa og massene klassifiseres ikke som sprøbruddmateriale iht. NVEs retningslinjer. Det målte vanninnholdet er meget høyt ned til ca 4-5 m dybde og romvekten er lav, noe som tyder på meget kompressible masser. Rømbøll, ref. [5] har utført prøveserie litt nærmere sjøen som under et 3 m topplag viser middels fast siltig leire/leirig silt ned til avsluttet prøvedybde ved 10 m. Den omrørte skjærstyrken er over 2 kpa og massene klassifiseres ikke som sprøbruddmateriale iht. NVEs retningslinjer. Romvekten er lav og vanninnholdet er høyt i leirmassene helt ned til 10 m dybde hvor prøveneserien er avsluttet. Det er utført ødomterforsøk på to av prøvene som viser at grunnen er tilnærmet normalkonsolidert og modultall m = 10-12 noe som samsvarer med meget kompressibel grunn [5]. Figur 2. utklipp av borplan med plassering av stabilitetsprofil, ref. [1].
Side 5 Grunnvannstanden er målt i borpunkt 3 til kote +0,5 (ca 14 dager etter installasjon). Grunnvannstanden vil generelt varierer med årstid og nedbørsmengde. Siden måleren står nær sjøen vil den mest sannsynlig bli påvirket av variasjoner i havvannsstanden. Grunnundersøkelsene har ikke påvist kvikkleire. For en mer detaljert beskrivelse av grunnforholdene vises det til ref. [1] og [5]. 3 Planer Vi har forstått at området hovedsakelig skal reguleres til boligformål, men at det ikke foreligger detaljerte planer. 4 Geotekniske vurderinger 4.1 Stabilitet Området ligger i en dal hvor det er fjell i dagen på begge sider. På grunn av topografiske forhold vil et evt. stabilitetsproblem mest sannsynlig oppstå mot sjøen. For å vurdere stabilitetsforholdene er det derfor utført overordnede stabilitetsberegninger for dagens situasjon i et profil ut mot sjøen. Beregningsforutsetninger, parametervalg og lagdeling er beskrevet i teknisk beregningshefte 111668tb1_Stabilitet, ref. [2]. Resultater er oppsummert i tabell 1 (nedenfor) Beskrivelse, normaltilstand Sikkerhet, Fc Profil A-A, Dagens situasjon «grunn glideflate», SSSS 1,44 Tabell 1. Beregningsresultater, GeoSuite Stabilitet Utklipp av resultatet fra GeoSuite Stabilitet er vist nedenfor:
Side 6 Figur 3. Profil A-A, dagens situasjon, Su Vurdering Den grunneste sirkelen i figur 3 viser for lav sikkerhet. Vi har ingen detaljer vedr. hvordan sjøfronten er oppbygd og kan derfor ikke med sikkerhet si om den grunneste glidningen vist på figur 4 er aktuell. Beregning med «litt» større glidesirkel viser tilfredsstillende sikkerhet, F 1,4. Større og mer omfattende glideflater viser høyere sikkerhet mot utglidning. Grunnundersøkelsene har ikke påvist kvikkleire og bakovergripende skred som kan oppstå i sprøbruddmasser er utelukket. Områdestabiliteten anses som tilfredsstillende. Lokalstabilitet for evt. utgraving eller oppfylling må ivaretas ved detaljprosjektering. 4.2 Grave- og fundamenteringsforhold Grunnen består av meget kompressibel leirig silt, med varierende organisk innhold i massene. Tilleggslaster på grunnen fra bygg og/eller oppfylling vil kunne gi store setninger og risiko for skader på bygg og utomhus arealer. Vi anbefaler at tyngre leilighetsbygg i betong fundamenteres på hel, stiv frittbærende betongplate på spissbærende peler til fast grunn/fjell. Mest aktuelt vil sannsynligvis være å ramme betongpeler. Boringene har indikert ant. fjell i dybde fra 7,9 m (5,6 m i ref. [5]) til 22,3 m under terreng. Den varierende fjelldybden indikerer at det stedvis kan være skråfjelloverflate og det vil være fare for noe brekkasje av enkelte betongpeler på grunn skrens mot fjellet. Det kan være aktuelt med forgraving i pelepunkter pga. rammeforhold. På grunn av meget kompressible forhold kan pelefundamentering være aktuelt selv også for lett bebyggelse. Fundamentering av lett trehus bebyggelse med eller uten kjeller må vurderes for hvert enkelt tilfelle basert på plassering og utforming. Terrenghøyden mot sjøen er ca kote + 2 i borpunktene og vi regner med det kan bli aktuelt å fylle noe opp for å oppnå flomsikkert nivå på området. Oppfylling av utomhus arealer ved bruk av konvensjonelle masser vil føre til setninger i grunnen. Setninger i grunnen som følge av oppfylling vil kunne redusere kapasiteten på pelene pga. påhengskrefter. Videre vil oppfylling med konvensjonelle
Side 7 masser kunne føre til differansesetninger mellom bygg på peler og utomhus arealer. Vi anbefaler derfor at evt. terrengheving på eiendommen utføres kompensert. Kompenserte forhold innebærer at deler av topplaget masseutskiftes med lette fyllmasser, slik at tyngden av utgravde masser tilsvarer tyngden av de lette fyllmassene som trengs for å fylle opp til ønsket nivå. Under kvalitetsarealer utomhus gjelder det generelt at alle uegnede fyllmasser eller humusholdige topplag fjernes og erstattes med kvalitetsmasser (evt. lette masser) som legges lagvis ut og komprimeres iht. forskrifter/spesifikasjoner gitt av leverandør. Dette kan imidlertid være krevende på tomta da det er organisk innhold i massene til relativt stor dybde. Det bør derfor muligens heller tas høyde for evt. reparasjoner av utomhus arealer over tid pga. setninger i grunn forårsaket av nedbrytning av de organiske massene. Generelt bør gravearbeider utføres skånsomt og under mest mulig tørre forhold for å unngå omrøring av trauet. Evt. gravearbeider inntil 1,5 m dybde bør kunne utføres uten særskilte tiltak. Evt. kjeller bør utføres vanntett til flomsikkert nivå. Fundamentering av fremtidige prosjekter må detaljprosjekteres i samråd med geoteknisk sakkyndig når mer detaljerte planer foreligger. 5 Ros-analyse (stabilitet) 5.1 Metode Analysen i denne rapporten er utført som en forenklet ROS-analyse for temaet stabilitet. Det er ikke utført et tverrfaglig arbeidsseminar med kartlegging av mulige, uønskede hendelser hvilket er vanlig for en mer omfattende og komplett analyse. Mulige, uønskede hendelser er vurdert av GrunnTeknikk AS. Analysen, dvs. risiko og konsekvens for uønskede hendelser er klassifisert iht. rapport fra DSB Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet, ref. [3]. Mulige uønskede hendelser for temaene stabilitet er basert på samme rapport, og supplert i forhold til lokale forhold. Punkter fra andre temaer er utelatt. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokument. Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke tomtens funksjon og utforming, samt hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene/naboområder. Analysen tar utgangspunkt i følgende 5 aktiviteter: Kartlegging av uønskede hendelser Årsaker og sannsynlighet Konsekvenser Systematisering/vurdering Konklusjon/forslag til tiltak 5.2 Definisjoner I forbindelse med ROS-analyser er det definisjoner for sannsynlighet, konsekvenser, og risiko som er framstilt i diagrammer. Diagrammene er for øvrig felles for flere fagområder.
Side 8 Kartlegging av mulige uønskede hendelser blir gjort ut i fra en generell/teoretisk vurdering av hendelser som kan påvirke planområdet og omgivelsene. Vurderinger er gjort i de foregående kapitlene 2 4. Sannsynligheten fremkommer etter å ha kartlagt hva som kan forårsake en uønsket hendelse (jfr. tabell 2). Tabell 2: Definisjon av sannsynlighetsbegrepet Begrep Frekvens Beskrivelse Kvantitativ vurdering Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Mindre enn en gang hvert 50 år. Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 50 år. Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år Mer enn en gang hvert år. Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner, men det foreligger en teoretisk sannsynlighet. Det er ikke usannsynlig at hendelsen kan forekomme. Hendelsen kan skje av og til dvs. være en periodisk hendelse Hendelsen kan forekomme regelmessig og er kontinuerlig til stede. 1 2 3 4 Konsekvens av en hendelse rangeres etter forventet skadeomfang (farlighet) i forhold til mennesker, miljø og samfunn (jfr. tabell 3). I vurderingene er det utøvd et visst skjønn mht. farlighetsgrad, da standard terminologi ikke er helt tilpasset det aktuelle fagområdet. Tabell 3: Definisjon av konsekvensbegrepet Begrep Kvantitativ vurdering A Mennesker B Miljø C Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig 1 Ingen personskader En viss fare 2 Få eller små personskader Kritisk 3 Få men alvorlige personskader Ingen miljøskader Mindre miljøskader Omfattende miljøskader Farlig 4 Opp til 5 døde Alvorlige skader på miljøet Katastrofalt 5 Over 5 døde og 20 alvorlige skadde Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Driftsstans i flere døgn. For eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning, vannforsyning.
Side 9 Tabell 4: Risikomatrise, basert på uønskede hendelser Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig (1) En viss fare (2) Kritisk (3) Farlig (4) Katastrofalt (5) Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Høy risiko: Risikoreduserende tiltak må iverksettes umiddelbart Middels risiko: Risikoreduserende tiltak skal vurderes Lav risiko: Utenfor risikoområdet. Ikke nødvendig å iverksette risikovurderende tiltak, så fremt krav i lov og forskrift er oppfylt. 5.3 ROS analyse, skred NVE har utarbeidet sjekkliste for mulige uønskede hendelser i [4]. I tabell 5 under er det tatt med relevante utdrag fra sjekklista for temaene stabilitet. Lista er supplert med mer detaljerte hendelser for temaet stabilitet basert på lokalkjennskap og vurderinger som beskrevet i kapittel 4,1 Stabilitet. Tabell 5: Uønskede hendelser og sannsynlighet/konsekvensrangering for skred/flom og grunnforhold Nr. Hendelse/situasjon Sannsynlighet (1-4) Konsekvens (1-5) Risiko (1-20) 1 Områdestabilitet/Større skred 1 3 3 2 Lokalstabilitet ved brygga 1 2 2 Tabell 6: Risikomatrise, basert på uønskede hendelser (nr. refererer til hendelser fra tabellen 4 over) Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Ufarlig (1) En viss fare (2) Kritisk (3) Lite sannsynlig (1) Nr. 2 Nr. 1 Farlig (4) Katastrofalt (5)
Side 10 5.4 Konklusjon/forslag til tiltak Som tabell 6 viser, vil de uønskede hendelsene være akseptable forutsatt at dette tas hensyn til i prosjekteringen. Lokalstabilitet for evt. utgravinger eller oppfyllinger må ivaretas ved detaljprosjektering. 6 Sluttkommentar Når endelige grave- og fundamenteringsplaner/peleplan med laster foreligger må disse gjennomgås i samråd med geoteknisk sakkyndig. Peler og evt. gravetiltak for utgraving for kjellere må detaljprosjekteres.
Side 11 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Røyken. Slemmestad, Vaterland omr.reg., Geotekniske vurderinger Oppdragsgiver: Slemmestad Brygge AS Emne/Tema: Geotekniske vurderinger Dokument nr: 111668n1 Dato: Sted Land og fylke: Norge, Buskerud Kommune: Røyken Sted: Vaterland UTM sone: Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler 31.07.15 ofr 31.07.15 ssj Korrekt oppdragsnavn og emne 31.07.15 ofr 31.07.15 ssj Korrekt oppdragsinformasjon 31.07.15 ofr 31.07.15 ssj Distribusjon av dokument 31.07.15 ofr 31.07.15 ssj Laget av, kontrollert av og dato 31.07.15 ofr 31.07.15 ssj Faglig innhold 31.07.15 ofr 31.07.15 ssj Godkjenning for utsendelse Dato: 31.07.15 Sign.: