REPPEVE GEN STØ YU TR EDNI N G

Oppdragsgiver Roy Kämpe Rapporttype Støyutredning 2013-0-03 REPPEVE GEN STØ YU TR EDNI N G

2 (11) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 130722 Oppdragsnavn: Reppevegen Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Reppevegen Revisjon 0 Dato 2013-0-03 Utarbeidet av Vegar E. Vindfallet Kontrollert av Åsmund Flagstad Godkjent av Vegar E. Vindfallet Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 0 www.ramboll.no Rambøll

STØYUTREDNING 3 IN N H OLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER... 2.1 Miljø... 2.2 Støy en kort innføring... 2.3 Definisjoner... 3. MYNDIGHETSKRAV... 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 8 4.1 Trafikkdata... 8 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 9. RESULTATER... 10 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... Figur 2 Oversiktsbilde med vegnavn og tilhørende ÅDT på Reppe... 9 Figur 3 Støysonekart iht T-1442 (2012)... 10 Figur 4 Støysonekart iht T-1442 (2012) for utearealer... 11 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Lydklasser for boliger I... 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger II... 8 Tabell Prognosert trafikkdata for år 2028... 8 Tabell Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 9 VEDLEGG Vedlegg 1 Stor versjon av figur 3 Støysonekart Vedlegg 2 Stor versjon av figur 4 Støysonekart for uteareale r Ramboll

4 (11) STØYUTREDNING 1. SAM MEN DRAG Oppføring av en ny bolig i Reppevegen i Trondheim kommune er under planlegging. Rambøll har blitt engasjert i arbeidet og har fått i oppgave å gjøre en støyutredning for den aktuelle eiendommen. De kommunale vegene i det aktuelle boligfeltet har ikke spesielt høye trafikktall, men eiendommen ligger imidlertid så tett innpå disse vegene at det er nødvendig å utføre en støyutredning. I tillegg ligger E, som er ganske tungt trafikkert, kun 200 meter fra eiendomsgrensa. Utredningen konkluderer med at tomta ligger innenfor gul støysone (L den = db). Forsøk på å skjerme vegen vil gi liten effekt og det vil være svært vanskelig å få eventuelle boligfasader innenfor anbefalte støynivåer. Derfor bør man fokusere på fasadeisolasjon og en planløsning som vil sikre tilstrekkelig lave støynivåer i støyfølsomme rom. Det er vurdert forskjellige skjermingsalternativer for å oppnå uteoppholdsarealer med tilfredsstillende støyverdier. Det anbefales å benytte seg av en løsning med lokale skjermer for utearealer. Rambøll

STØYUTREDNING 2. MILJØ, STØY, DE FINISJON ER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L p,a,t Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L p,af,max A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 12 ms og som overskrides av % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Ramboll

(11) STØYUTREDNING Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 3 døgn. 3. M YN DIGH ETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 817:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 817:2012 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 (2012)) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk [TEK97, forskrift TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 817:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T- 1442 (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA- 211 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 (2012) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Rambøll

STØYUTREDNING 7 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg L den 70 L p,af,max L den 8 L p,af,max L AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt Tabell 3 er et utdrag fra NS 817 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,9, L p,asmax,9, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 (2012) alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 3 er utdrag fra NS 817 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Ramboll

8 (11) STØYUTREDNING Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørslydnivå fra utendørs støykilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,af,max (db) natt, kl. 23-07 4 L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNIN GSM ETOD E OG GRUN N LAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger legges til grunn følgende trafikkdata: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på vegstrekningene. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell. Trafikktallene for E og de kommunale vegene er hentet fra Statens Vegvesen Nasjonal Vegdatabank (NVDB). For å betrakte støysituasjonen i et fremtidig perspektiv er trafikktallene fremskrevet til år 2028. Fartsbegrensningene er også hentet fra NVDB, og prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for støy. Figur 2 viser et oversiktskart over området. Tabell Prognosert trafikkdata for år 2028 Veglinje Reppevegen Strekning Nord for Ranheimshøgda Mellom Ranheimshøgda og Osvegen (år) ÅDT 2028 Andel tunge (%) ÅDTgrunnlag Fartsbegrensning 1 00 (2011) 2 030 % 0 km/t 1 300 (2011) 1 0 % 0 km/t Sør for Osvegen 1 000 (2011) 70 3 % 30 km/t Osvegen - 1 00 (2011) 890 2 % 30 km/t E - 18 020 (2012) 20 300 10 % 90 km/t Rambøll

STØYUTREDNING 9 Figur 2 Oversiktsbilde med vegnavn og tilhørende ÅDT på Reppe. Den aktuelle eiendommen er skravert i grønt. 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk regnemetode for Vegtrafikkstøy 1. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v.7.1 De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell. Tabell Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veger og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap støyskjermer Søkeavstand bygninger, 1 db 000 m Beregningshøyde, støysonekart 4 meter og 2 meter Oppløsning, støysonekart x m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 199. Håndbok 04 Statens vegvesen, 2000. Ramboll

Vedlegg 3.2 10 (11). STØYUTREDNING RESULTATE R Støyberegningene er gjennomført på grunnlag av tallverdier og beskrivelser som beskrevet i kapittel 4. Resultatene er presentert i støysonekart med rød, gul og hvit sone. For illustrasjons øyemed er hvit farge byttet ut med lyseblått i figurene. Støysonekart er også vedlagt rapporten helsides versjon for bedre lesbarhet. Figur 3 viser støysonekart for området med trafikktall prognosert til år 2028. Beregningshøyden er satt til 4 meter. Figur 3 Støysonekart iht T-1442 (2012). Prognosert vegtrafikkstøy i for 2028. Støysonekartet viser at den utredede eiendommen ligger i et område med Lden > db. De omkringliggende bygningene gir delvis skjerming av trafikkstøyen, men dette er ikke nok for å få tomta ut av gul støysone. Den avgjørende faktoren er den korte avstanden mellom eiendommen og vegene. Selv om støysonekartet viser en stor utbredelse av støy fra europavegen, er ikke støybidraget fra E avgjørende for at eiendommen blir liggende i gul støysone. Den største støybelastningen på tomta kommer fra Reppevegen. Skjermingstiltak i form av områdeskjermer eller lokale skjermer må vurderes. Eiendommen ligger i krysset hvor Reppevegen og Osvegen møtes og dette fører til at tomta er støyutsatt fra flere retninger. Dermed vil det være nødvendig med en skjerm langs hele nordsiden av tomta for å få noe særlig skjermingseffekt. Terrenget i området skråner oppover og dette gjør at en skjerm vil miste noe av effekten sin. Det vil derfor være svært vanskelig å få eventuelle boligfasader utenfor gul støysone. Istedenfor bør man her fokusere på fasadekonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig lave støynivåer innendørs (se tabell 4). Man bør forsøke å legge støyfølsomme rom, som for eksempel soverom, mot sør i bygningen for å gi mest mulig skjerming av trafikkstøyen. Det er gjort en beregning hvor det ble plassert en 2 meter høy Rambøll

STØYUTREDNING 11 støyskjerm langs tomtegrense. Denne skjermen har først og fremst som formål å redusere støynivået på utearealer (se krav i tabell 2 og 3). Effekten av denne skjermen kan sees i figur 4. Figur 4 Støysonekart iht T-1442 (2012) for utearealer (beregningshøyde 2 meter). Prognosert vegtrafikkstøy for 2028. Denne skjermen har en begrenset effekt på støynivået i utearealene og dette skyldes først og fremst stigningen i terrenget. Derfor er det ikke sikkert at en områdeskjerm vil være førstevalget for avbøtende tiltak. For å komme innenfor forskriftskravet kan det være mer effektivt å bruke en lokal skjerm som plasseres rundt et uteoppholdsareal. En slik skjerm skal klare å sikre utearealer med støyverdier under L den = db. Ramboll

Vedlegg 3.2 1 Støysonekart - Vegtrafikkstøy, Reppevegen Beregningshøyde 4 meter Oppdragsnummer: 130722 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442 (2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Høydekote Veiakse > > <= Emisjonslinje Veioverflate Eiendom 24/1 Lengde Skala 1:2000 00 10 20 40 0 m Dato: 03.0.2013 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Vedlegg 3.2 2 Støysonekart - Vegtrafikkstøy, Reppevegen Beregningshøyde 2 meter Oppdragsnummer: 130722 Viktige beregningsparametere: Støynivå L den db(a) Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Høydekote Veiakse Emisjonslinje > > <= Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442 (2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Veioverflate Eiendom 24/1 Støyskjerm Lengde Skala 1:2000 10 20 40 0 m Dato: 03.0.2013 00 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00