Spredningsberegninger avfallsforbrenningsanlegg Tromsø Click here to enter text. Status: Dato: 19.02.2014 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: For kommentar hos oppdragsgiver Dag Borgnes
Rapport Oppdragsgiver: Dato: 19.02.2014 Prosjektnavn: Spredningsberegninger avfallsforbrenning Tromsø Dok. ID: N/A Tittel.: Deres ref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Status: Sammendrag: Spredningsberegninger avfallsforbrenningsanlegg Tromsø Karsten Aubert Dag Borgnes Einar Kjerschow For kommentar hos oppdragsgiver Norsk Energi har på oppdrag fra utført spredningsberegninger for planlagt avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø. Spredningsberegningene er utført ved hjelp av Breeze Aermod som bygger på modeller utarbeidet av Environmental Protection Agency (EPA). Meteorologidata for 2012 og 2013 er benyttet i beregningene. I beregningene vedrørende utslipp av NO x er det tatt hensyn til at ikke all NO x omdannes til NO 2. Beregningene viser maksimalt timemiddelkonsentrasjonsbidrag av NO 2 på ca 50 µg/m 3. 18. høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag er beregnet til 35 µg/m 3. Miljødirektoratet anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. De beregnede bakkekonsentrasjonsbidragene (18. høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag) er lavere enn de maksimale akseptable tilleggsbelastningene. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 60 meter for avfallsforbrenningsanlegget vil gi tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet. Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av NO 2 er svært lavt, under 3 % av luftkvalitetskriterie for årsmiddel. Beregnet årsmiddelkonsentrasjonen for Cd+Tl er 0,008 ng/m 3 ved sannsynlig utslippskonsentrasjon. Dette utgjør under 0,4% av luftkvalitetskriteriet for Cd. Bakkekonsentrasjonsbidraget av Hg er under 0,01% av luftkvalitetskriteriet. Beregnet årsmiddelkonsentrasjon av sum av antimon (Sb), arsen (As), bly (Pb), krom (Cr), kobolt (Co), kobber (Cu), mangan (Mn), nikkel (Ni) og vanadium (V) er 0,23 ng/m 3. Av disse metallene er det Cr (VI) som har laveste luftkvalitetkriterie med 0,1 ng/m 3. Det er grunn til anta at utslippet av Cr(VI) er vesentlig lavere enn totalen for denne gruppen av metaller, og at årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av alle metaller i denne gruppa dermed er vesentlig lavere enn aktuelle luftkvalitetskriterier. Årsmiddelkonsentrasjon for dioksiner er beregnet til maksimalt 0,4 fg/m 3 basert på sannsynlige utslipp. Til sammenlikning er dioksinnivået i Oslo sentrum tidligere målt til 28 fg/m 3. NO x -utslippet fra tiltaket utgjør snaut 10 % av totale NO x -utslipp i Tromsø (2008-tall fra SSB; siste årstall som er tilgjengelig med den aktuelle oppdelingen), mens støvutslippet fra tiltaket utgjør under 2 % av totalt støvutslipp i Tromsø (2008). Dok ID: N/A Side 1 av 16
Innhold 1 Innledning... 3 2 Tekniske data... 3 3 Meteorologi og spredning... 4 4 Grenseverdier, nasjonale mål og anbefalte luftkvalitetskriterier... 5 5 Bakgrunnskonsentrasjoner... 6 5.1 NO 2 og svevestøv... 6 5.2 Andre parametere... 7 6 Maksimalt tillatt tilleggsbelastning... 7 7 Spredningsberegninger... 8 7.1 Metodikk/forutsetninger... 8 7.2 Resultater og vurderinger timemiddelkonsentrasjonsbidrag av NO2... 9 7.3 Årsmiddelkonsentrasjonsbidrag... 10 8 Vurdering av utslipp fra avfallsforbrenningsanlegget sammenliknet med andre lokale kilder... 12 8.1 NO x og støv... 12 8.2 Dioksiner... 12 9 Usikkerhet ved modellberegninger... 13 Dok ID: N/A Side 2 av 16
1 Innledning Norsk Energi har på oppdrag fra utført spredningsberegninger for planlagt avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø. 2 Tekniske data Feil! Fant ikke referansekilden. og Tabell 2 nedenfor viser beregningsforutsetninger benyttet i spredningsberegningene. Tabell 1 Beregningsforutsetninger spredningsberegninger 1 Maksimal kapasitet tonn/time 7 Maks røykgassvolum Nm 3 /time, tørr 11 % O 2 46600 Røykgasstemperatur ºC 125 Utslippshastighet m/s 20,4 Skorsteinsdiameter m 1 NO x -konsentrasjon (som NO 2 ), mg/nm 3, tørr, 11 % O 2 200 timemiddel NO x -utslipp (som NO 2 ) g/s 2,6 1 Basert på opplysninger mottatt fra oppdragsgiver i e-post datert 6. og 12. februar 2014 Tabell 2 Forventede driftsverdier utslipp til luft Forventede driftsverdier utslipp 1 Totalt støv mg/nm 3 1,0 TOC mg/nm 3 0,2 Hydrogenklorid (HCl) mg/nm 3 1,0 Hydrogenfluorid (HF) mg/nm 3 0,1 Svoveldioksid (SO 2 ) mg/nm 3 25 NO x mg/nm 3 120 Kadmium (Cd) og thallium (Tl) mg/nm 3 0,001 Kvikksølv (Hg) mg/nm 3 0,002 Antimon (Sb), arsen (As), bly (Pb), krom mg/nm 3 (Cr), kobolt (Co), kobber (Cu), mangan 0,03 (Mn), nikkel (Ni) og vanadium (V) Karbonmonoksid (CO) mg/nm 3 10 Dioksiner og furaner ng/nm 3 0,05 1 Forventede driftsverdier for utslipp av støv er basert på e-post datert 6. februar 2014 fra oppdragsgiver. Øvrige forventede driftsverdier er samme som de som ble benyttet i spredningsberegninger vedr avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø i 2006. Bygningshøyde for anleggsbygningen er oppgitt til 33 meter. Forøvrig er det ikke bygg med bygningshøyde over 33 meter i en radius av 500 meter omkring anlegget. Dok ID: N/A Side 3 av 16
3 Meteorologi og spredning Luftas stabilitetsforhold og vindhastighet har betydning for hvordan utslippene spres. Svak vind og ustabil atmosfære gir normalt moderate konsentrasjoner fra bakkenære kilder, mens denne situasjonen kan gi maksbidrag fra skorsteinsutslipp. Slike forhold vil det typisk være når det er sol om sommeren. Er atmosfæreforholdene nøytrale vil maksimalkonsentrasjonene forekomme lengre fra utslippet. Svak til moderat vind og stabil atmosfære (inversjon) forekommer om vinteren og om natten på sommeren. Slike forhold kan gi maksimalkonsentrasjoner nær utslippsstedet for bakkekilder, mens skorsteinsutslippenes bidrag gjerne havner langt fra utslippsstedet. Selv på dager med svært stabile situasjoner (høytrykk vinterstid) vil det imidlertid ofte oppstå god omblanding av det nederste laget om formiddagen/dagen pga. soloppvarming. Figur 1 viser vindrose for Meteorologisk institutt sin værstasjon Tromsø-Langnes. Vindrosen gir relativ frekvensfordeling av vindretning og vindhastighet for hele året. Vinddataene er basert på målinger i perioden 1964-2013. Figur 1 Vindrose for Meteorologisk institutt sin værstasjon Tromsø-Langnes. Basert på målinger i perioden 1964-2013 Vindrosen viser at vind fra sør/sørvest dominerer over året. Vindretning- og hastighet ved lokalitet for anlegget vil bli noe påvirket av lokale forhold. Dok ID: N/A Side 4 av 16
4 Grenseverdier, nasjonale mål og anbefalte luftkvalitetskriterier Myndighetene har angitt grenseverdier, mål og luftkvalitetskriterier for konsentrasjoner av bl.a. NO 2 i uteluft. Grenseverdiene er gitt blant annet i Forurensningslovens kapittel 7 1. Tabell 3 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Parameter Enhet Midlingstid Forurensingsforskriften kapittel 7 Tiltaksgrense (helse) 1 time 24 timer 1 år (6 mnd) NO 2 µg/m 3 200 1,2 40 2 Svevestøv (PM 10 ) µg/m 3 50 3,4 40 3 SO 2 µg/m 3 350 3,5 125 3,6 Nasjonale mål, byer NO 2 µg/m 3 150 2 Svevestøv (PM 10 ) µg/m 3 50 3 SO 2 µg/m 3 90 3 1 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 2 Innen år 2010 3 Innen år 2005 4 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 5 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår 6 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet har i rapporten Virkninger av luftforurensninger på helse (2013/9) 2 fastsatt luftkvalitetskriterier for ulike luftforurensningskomponenter basert på eksisterende kunnskap om hvilke helseeffekter de gir. I sammendraget i rapporten heter det bl.a. følgende: «Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helse. Mange luftforurensningskomponenter utløser de samme helseeffektene, og virker trolig sammen. Siden befolkningen utsettes for en rekke forskjellige komponenter samtidig, vil helseeffektene som observeres være et resultat av den samlede eksponering for luftforurensning. Dette kan være noe av grunnen til at helseeffekter observeres ved lavere nivåer i befolkningsstudier enn i mange eksperimentelle studier. Det er imidlertid lite kunnskap om interaksjonene og mekanismene for dette samvirket, spesielt ved lave konsentrasjoner.» 1 Grenseverdier luftkvalitet: Forurensningsforskriften kap 7. http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20040601-0931-020.html 2 Luftkvalitetskriterier: Folkehelseinstitutt og Miljødirektoratet: Virkninger av luftforurensninger på helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt Rapport 2013/9. Dok ID: N/A Side 5 av 16
Tabell 4 gir en oversikt over komponentene det er fastsatt luftkvalitetskriterier for. Dok ID: N/A Side 6 av 16
Tabell 4 Luftkvalitetskriterier for ulike forurensningskomponenter 5 Bakgrunnskonsentrasjoner 5.1 NO2 og svevestøv I Tromsø er det to målestasjoner; Hansjordnesbukta og Tverrforbindelsen. Målestasjonen ved Tverrforbindelsen er plassert mellom en trafikkert vei og et boligområde. Målestasjonen i Hansjordnesbukta er lokalisert i et svært trafikkert område sentralt i Tromsø, og verdiene fra denne stasjonen er antatt å representere maksimalverdier for Tromsø. Ved målestasjonen i Hansjordnesbukta måles NO2, PM10 og PM2,5, mens Tverrforbindelsen kun måler PM10. PM 10 -konsentrasjonene er tidvis høye. Veitrafikken er hovedårsaken til forurensningsproblemene. Det registreres få høye verdier av NO 2 og PM 2,5 ved målestasjonene. Ifølge Luftkvalitet.info er sonen som omfatter Tromsø «under tillatte overskridelser av grenseverdien» for NO 2 (pr. februar 2014). I forbindelse med «Bedre Byluft»-prosjektet «Prognoser for meteorologi og luftkvalitet i norske byer vinteren 2011 2012» ref. (met.no report 10/2013) ble det foretatt en evaluering av målingene i Tromsø, der det blant annet kommer fram at i sesongen 2011-2012 var det svært få høye målinger, men at det samtidig var en del perioder hvor målinger ikke var tilgjengelige, eller at målingene ikke var godkjente. Ved gjennomføring av spredningsberegninger er det etablert praksis å kombinere timemiddelbidraget med en bakgrunnsverdi som representerer et større område, ikke nær trafikkerte veier. Dok ID: N/A Side 7 av 16
Det foreligger ikke måledata for NO 2 i influensområdet. Basert på data fra Modluft (http://www.luftkvalitet.info/modluft/modluft.aspx) som gir 6 µg/m 3 som årsmiddel, har vi kommet fram til at <30 µg/m³ er et rimelig anslag for denne lokaliteten (5 x årsmiddel). Avfallsforbrenningsanlegget har svært lave utslipp av svevestøv, og vi har derfor ikke behov for estimat for bakgrunnskonsentrasjon for å beregne skorsteinshøyden. Etablering av avfallsforbrenningsanlegget vil erstatte oppvarming i små oljefyrte anlegg, og således bidra til reduserte lokale utslipp. 5.2 Andre parametere Vi kjenner ikke til at det foreligger data vedrørende tungmetall- og dioksinkonsentrasjoner i luft i området omkring planlagt lokalisering for anlegget. Det ble foretatt undersøkelse av dioksin- og PCB-konsentrasjon i luft i Oslo i desember 2007 3. Det ble tatt 19 prøver, og gjennomsnittet av dioksinkonsentrasjon i luft var 28,2 TE(WHO) fg/m 3 (dvs. 0,03 pg/m 3 ). Det er grunn til å anta at bakgrunnskonsentrasjonen av dioksiner i det aktuelle området er vesentlig lavere enn målt nivå i Oslo sentrum. 6 Maksimalt tillatt tilleggsbelastning Maksimalt tillatt tilleggsbelastning for nye forbrenningsanlegg/fyringsenheter er angitt i Forurensningsforskriftens kapittel 27 Forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler. Ved beregning av nødvendig skorsteinshøyde har vi benyttet 50%-regel basert på luftkvalitetskriteriet for NO 2 ((100-bakgrunnskonsentrasjon)/2). Dette samsvarer med Miljødirektoratets foreslåtte endring i forskriften. Bakgrunnskonsentrasjonen i det aktuelle området er vurdert konservativt til 30 µg/m 3. Dette betyr at anlegget normalt ikke skal overskride 35 µg/m³. I veileder for beregning av skorsteinshøyde heter det bl.a. følgende: I forskrift vedr. luftkvalitet (Forurensningsforskriftens kapittel 7) tillates 18 timer med overskridelser av grenseverdien for NO 2 på 200 μg/m 3. Forutsatt at de få timene med høy konsentrasjon ikke forekommer på steder der spesielt sårbare grupper som barn, eldre eller syke har daglig opphold (barnehage, sykehus, aldershjem) vil det være rimelig å kunne akseptere et antall timer forekomst av timemiddelverdier høyere enn det maksimalt tillatte bidraget beregnet etter formuleringen i forskriftens paragraf 27-5. Hvor mange timer som kan aksepteres bør allikevel være lavere enn 18 timer knyttet til forskriften. 3 SFT Report 2453/2008 Urban Background Levels of Dioxin and PCB in Oslo. http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2453/ta2453.pdf Dok ID: N/A Side 8 av 16
7 Spredningsberegninger 7.1 Metodikk/forutsetninger Spredningsberegningene er utført ved hjelp av spredningsberegningsprogrammer bygget på modeller utarbeidet av Environmental Protection Agency, USA (AERMOD). AERMOD er en steady-state Gaussisk plume-modell. Effekter av ulike overflateruheter og andre overflateegenskaper kan ivaretas. Røyknedslag som følge av bygningsturbulens beregnes ved hjelp av PRIME algoritmen. Modellering av kysteffekter er ikke inkludert. Atmosfærekjemi er generelt ikke inkludert. Middelverdier fra 1-time til årlig gjennomsnitt kan beregnes. I AERMOD benyttes meteorologiske timedata fra en målestasjon med data for vindhastighet, retning og omgivelsestemperatur og observert skydekke. I tilfeller hvor det er mangel på representative meteorologiske måledata, kan meteorologiske datasett basert på prognostiske meteorologiske data (Penn State / NCAR Mesoskala Model (MM5)) benyttes. AERMOD brukes i USA og flere andre land som myndighetsgodkjent modell. I beregningene er meteorologiske data (timemiddelverdier) fra Tromsø/Langnes for 2012 og 2013 benyttet. Meteorologidataene er korrigert for overflateruhet i området omkring anlegget. NO x -utslippet fra anlegget vil hovedsakelig foreligge som NO. Under påvirkning av sollys og ozon vil noe NO oksideres til NO 2 i nærområdet. Det er utført beregninger der det er lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2 (årsmiddel) samt beregninger med fast O 3 -verdi på 80 µg/m 3 (timemiddel). Vi har tatt hensyn til terreng i beregningene ved å benytte digital terrengmodell for området. Programmet gir også mulighet til å beregne bakkekonsentrasjoner for tilfeller der en får røyknedslag pga. turbulens og levirvler bak bygninger. Vi har tatt hensyn til de nærmeste omkringliggende bygningene i modellen. Vi har benyttet gridstørrelse på 50 meter. Dok ID: N/A Side 9 av 16
7.2 Resultater og vurderinger timemiddelkonsentrasjonsbidrag av NO2 Innledende spredningsberegninger utført med skorsteinshøyde 50 meter ga høyere NO 2 -konsentasjoner enn anbefalte maksimale bidrag. Beregninger med økt skorsteinshøyde (65 meter) viste svært liten endring i bakkekonsentrasjonsbidrag. Forutsetning: 18. høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag. Noe NO oksideres til NO 2 ved hjelp av O 3 (fast O 3 -verdi 80 ug/m 3 ). Figur 2 nedenfor viser resultat av spredningsberegningene utført med meterorologidata for 2013 (innledende beregninger ga marginalt høyere bakkekonsentrasjonsbidrag med 2013 enn 2012) og skorsteinshøyde 60 meter. Forutsetning: Maksimalt timemiddelkonsentrasjonsbidrag. Noe NO oksideres til NO 2 ved hjelp av O 3 (fast O 3 -verdi 80 ug/m 3 ). Dok ID: N/A Side 10 av 16
Forutsetning: 18. høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag. Noe NO oksideres til NO 2 ved hjelp av O 3 (fast O 3 -verdi 80 ug/m 3 ). Figur 2 Timemiddelkonsentrasjonsbidrag av NO 2 (µg/m 3 ). Meteorologidata basert på Tromsø/Langnes 2013. Figur 2 viser at beregningene ga maksimalt timemiddelkonsentrasjonsbidrag av NO 2 på ca 50 µg/m 3. 18. høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag er beregnet til ca 35 µg/m 3. Miljødirektoratet anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. De beregnede bakkekonsentrasjonsbidragene (18. høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag) er dermed lavere enn de maksimale akseptable tilleggsbelastningene. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 60 meter for avfallsforbrenningsanlegget vil gi tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet. 7.3 Årsmiddelkonsentrasjonsbidrag Årsmiddelkonsentrasjonsbidragene for området omkring anlegget vil være vesentlig lavere enn den beregnede maksimale timemiddelverdien på grunn av lavere utslipp og variasjoner i vindretning, vindstyrke og stabilitet. Figur 3 nedenfor viser årsmiddelkonsentrasjonsbidrag av NO 2. Dok ID: N/A Side 11 av 16
Figur 3 Årsmiddelkonsentrasjonsbidrag av NO 2 ved utslippskonsentrasjon 200 mg/nm 3 (forventet årsmiddelkonsentrasjonsbidrag er 120 mg/nm 3 ). All NO x er beregnet som NO 2. Skorsteinhøyde 60 meter Ved å kombinere bakkekonsentrasjonsbidrag av NO 2 fra spredningsberegningene med utslippsdata for øvrige parametre (med unntak av CO, som ikke er relevant i forbindelse med årsmiddel), finner vi maksimale årsmiddelkonsentrasjonsbidrag som gitt i Tabell 5. Dok ID: N/A Side 12 av 16
Tabell 5 Maksimale årsmiddelkonsentrasjoner basert på sannsynlige utslipp. Parameter Sannsynlige årlige utslippskonsentrasjoner Maksimalt årsmiddelkonsentrasjonsbidrag Totalt støv mg/nm 3 1 0,008 µg/m 3 TOC mg/nm 3 0,2 0,002 µg/m 3 Hydrogenklorid (HCl) Hydrogenfluorid (HF) Svoveldioksid (SO 2 ) mg/nm 3 1 0,008 µg/m 3 mg/nm 3 0,1 0,001 µg/m 3 mg/nm 3 25 0,2 µg/m 3 NO x (som NO 2 ) mg/nm 3 120 0,9 µg/m 3 Kadmium (Cd) og thallium (Tl) mg/nm 3 0,001 0,008 ng/m 3 Kvikksølv (Hg) mg/nm 3 0,002 0,02 ng/m 3 Antimon (Sb), arsen (As), bly (Pb), krom (Cr), kobolt (Co), kobber (Cu), mangan (Mn), nikkel (Ni) og vanadium (V) Dioksiner og furaner mg/nm 3 0,03 0,23 ng/m 3 ng/nm 3 0,05 0,4 fg/m 3 Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av NO 2 er svært lavt, under 3 % av luftkvalitetskriterie for årsmiddel. Beregnet årsmiddelkonsentrasjonen for Cd+Tl er 0,008 ng/m 3 ved sannsynlig utslippskonsentrasjon. Dette utgjør under 0,4 % av luftkvalitetskriteriet for Cd. Bakkekonsentrasjonsbidraget av Hg er under 0,01 % av luftkvalitetskriteriet. Beregnet årsmiddelkonsentrasjon av sum av antimon (Sb), arsen (As), bly (Pb), krom (Cr), kobolt (Co), kobber (Cu), mangan (Mn), nikkel (Ni) og vanadium (V) er 0,23 ng/m 3. Av disse metallene er det Cr (VI) som har laveste luftkvalitetkriterie med 0,1 ng/m 3. Det er grunn til å anta at utslippet av Cr(VI) er vesentlig lavere enn totalen for denne gruppen av metaller, og at årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av alle metaller i denne gruppa dermed er vesentlig lavere enn aktuelle luftkvalitetskriterier. Årsmiddelkonsentrasjon for dioksiner er beregnet til maksimalt 0,4 fg/m 3 basert på sannsynlige utslipp. Til sammenlikning er dioksinnivået i Oslo sentrum tidligere målt til 28 fg/m 3. Dok ID: N/A Side 13 av 16
8 Vurdering av utslipp fra avfallsforbrenningsanlegget sammenliknet med andre lokale kilder 8.1 NOx og støv Tabell 6 viser utslipp fra avfallsforbrenningsanlegget sammenliknet med andre utslippskilder i Tromsø. Utslippstall fra andre kilder er hentet fra SSB 4. Tabell 6 Utslipp fra avfallsforbrenningsanlegget sammenliknet med andre utslippskilder i Tromsø 2008 (tonn/år) Utslipp fra Totalt utslipp i Tromsø i 2008 tiltaket NO x (som NO 2 ) Støv (PM 10 ) Stasjonære kilder Prosessutslipp Mobile kilder Sum 36,4 0,2 586 622 49 1,2 227 55,5 38,8 322 0,4 2,3 1 Beregnet på basis av antatt årsmiddelkonsentrasjon på 120 mg/nm 3 2 Beregnet på basis av driftstid ved maks effekt på 8700 timer pr år 3 Beregnet på basis av årsmiddelkonsentrasjon på 1 mg/nm 3 Vi ser at NO x -utslippet fra tiltaket utgjør snaut 10 % av totale NO x -utslipp i Tromsø (2008-tall; siste årstall som er tilgjengelig med den aktuelle oppdelingen), mens støvutslippet fra tiltaket utgjør under 2 % av totalt støvutslipp i Tromsø (2008). 8.2 Dioksiner Private husholdninger (hovedsakelig vedfyring) sto for et dioksinutslipp på ca. 10 gram i 2012 ifølge SSB 5. Dersom vi antar at dioksinutslippet fra vedfyring er proporsjonalt med folketallet, finner vi at dioksinutslipp fra vedfyring i Tromsø er drøyt 0,1 gram pr år. Årlig dioksinutslipp fra det planlagte avfallsforbrenningsanlegget er til sammenlikning beregnet til 0,02 gram pr år. Utslippet fra avfallsforbrenningsanlegget vil komme fra en høy skorstein som gir god spredning, mens utslippene fra vedfyring har lave skorsteiner. 4 https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp) 5 http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar/2014-01- 29?fane=tabell&sort=nummer&tabell=160408 Dok ID: N/A Side 14 av 16
9 Usikkerhet ved modellberegninger Usikkerheten i spredningsberegningsmodeller ved beregning av bakkekonsentrasjonsbidrag er knyttet til følgende forhold: 1. Kvalitet på inputdata. Kildedata, meteorologidata, reseptordata og terrengdata 2. Anvendelsesområde. Høyeste korttidsmiddelverdi, korttidsmiddelverdi på spesifikt sted eller årlig middelverdi på spesifikt sted. 3. Matematiske formler i modellen. Hvor godt beskriver formlene i modellen virkeligheten I tillegg til usikkerhetsfaktorene nevnt ovenfor kommer såkalt inherent uncertainty (iboende usikkerhet), dvs. usikkerhet som skyldes at spredningen reelt varierer ved samme meteorologiske forhold. Modellnøyaktigheten blir normalt tatt hensyn til i vurderingen av modellresultatene ved at man benytter konservative beregningsforutsetninger og har en margin mellom bakgrunnskonsentrasjon+bakkekonsentrasjonsbidrag og aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Dok ID: N/A Side 15 av 16