NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) Studiehandbok Samfunnsvitenskapelige fag og profesjonsstudiet i psykologi. Studieåret 1998-99
FORORD Denne studiehandboka er i første rekke et hjelpemiddel for deg som er opptatt som student ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved NTNU, og som er i ferd med å planlegge eller gjennomføre utdanningen. Boka inneholder både praktiske opplysninger, påminnelser og rettledning om studieaktivitetene, men er i første rekke en fullstendig og ajourført oversikt over studieplanene med fagbeskrivelser for de enkelte fag. Her finner du også eksamensdagene for enkeltemnene og andre opplysninger som hjelper deg i planleggingen av det videre studiet. De allmennvitenskaplige studiene er fordelt på fire fakulteter. Denne boka inneholder opplysninger om studieplanene ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, også kalt SVT-fakultetet. Det finnes en separat studiehandbok for de matematisk-naturvitenskapelige fagene og en for de historiskfilosofiske fagene som hører inn under de allmennvitenskaplige studiene ved NTNU. Studiehandbøkene revideres foran hvert studieår (ny utgave ca. 1. mai), og bare siste utgave er gyldig. Denne utgaven er gyldig til og med vårsemesteret 1999. Lykke til med studiene. Studieavdelingen.
SIDE 4 INNHOLD INNHOLD NTNU... 6 Studietilbud ved NTNU... 7 Ved starten av studiet... 12 Planlegging av studiet og grader... 24 Studietilbud-Felles med de andre fakultetene... 30 førstesemesterstudier: examen philosophicum... 30 førstesemesterstudier: examen facultatum... 32 miljøvern i offentlig forvaltning... 33 praktisk-pedagogisk utdanning (ppu)... 36 Samfunnsvitenskapelige studier ved universitetene i Norge... 45 Fagstudiene ved fakultetet... 70 fellesemner for samfunnsvitere... 71 geografi... 74 helsefag... 92 idrettsvitenskap... 105 pedagogikk... 121 spesialpedagogikk... 139 førskolepedagogikk... 143 psykologi... 148 samfunnskunnskap... 175 sosialantropologi... 183 sosialt arbeid... 188 sosialøkonomi... 198 sosiologi... 215 statsvitenskap... 230 samfunnsvitenskapelige emner om internasjonale forhold... 249 tverrfaglige emner i samfunnsvitenskapelig forskning om kjønn... 251 økonomisk-administrativt studium... 253 Profesjonsstudiet i Psykologi... 262 generelt... 263
INNHOLD SIDE 5 studieplan for 5-årsstudiet...265 studieplan for 4,5-årsstudiet...280 Eksamensdager...292 fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse...292 praktisk-pedagogisk utdanning...297 Emneoversikt...298 historisk-filosofiske fag...298 samfunnsvitenskapelige fag...301 matematisk-naturvitenskapelige fag...304 teknologistudier...308
SIDE 6 NTNU NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble etablert 1. januar 1996. NTNU er basert på det tidligere Universitetet i Trondheim med Norges tekniske høgskole, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Det medisinske fakultet og Vitenskapsmuseet. Også Musikkonservatoriet i Trøndelag og Kunstakademiet i Trondheim er en del av det nye universitetet. NTNU består av 11 fakulteter og flere sentra. Universitetet har vel 18 000 studenter og omlag 2 600 ansatte. Det legges stor vekt på å videreføre de beste tradisjonene fra institusjonene som gikk inn i NTNU. Universitetet har en teknisk-naturvitenskapelig profil, men har også et fullverdig tilbud innen samfunnsvitenskap og humaniora, medisin og psykologi. Videre har NTNU studietilbud for utøvende musikere og faglærere, samt for skapende billedkunstnere. Tilsammen tilbys omlag 1700 emner. NTNU er opptatt av å skape noe nytt - et universitet som gjennom sine studenter skal møte utfordringene i en ny tid. NTNU skal se helhet og sammenheng, og bidra til at samfunnet utvikler seg i balanse med naturgrunnlaget og i samspill med gammel og ny kunnskap.
STUDIETILBUD VED NTNU SIDE 7 STUDIETILBUD VED NTNU Detaljert informasjon om de enkelte studiene finnes i studiehåndbøkene. Det finnes flere studiehåndbøker ved NTNU, men «fellessidene» her omfatter følgende bøker: - Medisinstudiet - Matematisk naturvitenskapelige fag - Sivilingeniør- og nautikkstudiet - Historisk-filosofiske fag - Samfunnsvitenskapelige fag - Sivilarkitekt- og billedkunststudiet Kortfattet informasjon om studiene ved NTNU finnes i Opptaksbrosjyren og i de enkelte fakultetenes spesialbrosjyrer for rekruttering. For de allmennvitenskapelig studier finnes dessuten Forelesningskatalogen, hvor timeplaner, frister, praktiske rutiner o.l. er angitt. Allmennvitenskapelige studier De allmennvitenskapelige studiene er studiene av de klassiske universitetsfagene og moderne videreføringer av disse. Det som særpreger disse studiene er stor grad av valgfrihet slik at det kan settes sammen fag og emner etter egen interesse, og etter hva som vurderes som det beste grunnlaget for framtidig yrkesvalg. De allmennvitenskapelige studiene fører i første omgang fram til graden candidata magisterii (cand.mag.). Denne graden kan påbygges til en høyere grad (hovedfag) og eventuelt til doktorgrad. (For å få en grad må krav til omfang av studiet og bredde i emnevalg være oppfylt). NTNUs nye felles innføringsemne, «Examen philosophicum, modul 1 og modul 2» og er obligatorisk for de som skal ha en cand.mag.-grad ved NTNU. (De som har gammel «Ex.phil.» trenger ikke å ta de to nye emnene). Allmennvitenskapelige studier finnes innenfor følgende hovedområder: - Historisk-filosofiske fag Afrikakunnskap, allmenn litteraturvitenskap, anvendt språkvitenskap, arkeologi, drama og teater, film/fjernsyn/video, filmvitenskap, engelsk, filosofi, folkedans, fonetikk, fransk, historie, klassiske fag, livssynskunnskap, kunsthistorie, kristendomskunnskap, lingvistikk, medievitenskap, musikk, nordisk, swahili, tysk. Tilbys ved det historisk-filosofiske fakultet. Normert studietid: Cand.mag.: 4 år, Cand.philol.: 6 år.
SIDE 8 STUDIETILBUD VED NTNU - Matematisk-naturvitenskapelige fag Biologi, bioteknologi, botanikk, cellebiologi, fysikk, informatikk, kjemi, marinbiologi, matematikk, statistikk, zoologi, akvakultur, naturmiljøkunnskap. Tilbys ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk og Fakultet for kjemi og biologi. Normert studietid: Cand.mag.: 3,5 år, Cand.scient.: 5 år. - Samfunnsvitenskapelige fag Geografi, idrettsvitenskap, pedagogikk, psykologi, samfunnskunnskap, sosialantropologi, sosialøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, økonomisk-administrativ studieretning, hovedfag i helsefag og hovedfag i sosialt arbeid, tilbys ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Normert studietid: Cand.mag.: 4 år, Cand. polit.: 6 år. Lærerutdanning Lærerutdanningen ved NTNU er todelt. Den første delen på 10 vt. består av fagstudier ved ulike fakulteter og går inn i universitetsgraden. Den andre delen er en praktisk-pedagogisk utdanning på 10 vt.(ppu), som kommer i tillegg til graden. PPU fokuserer på skolens funksjon i samfunnet og fagets plass i skolen. Fagområdene for lærerutdanning kan grupperes slik: Historisk-filosofiske fag, samfunnsvitenskapelige fag, realfag, teknologiske fag og yrkes- og formgivingsfag. PPU tilbys ved Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling, og varer tilsammen i 1 år. Medisinstudiet Medisinstudiet ved NTNU er basert på problembasert læring. Det betyr at flere emner leses parallelt, og at studentene arbeider sammen med en veileder i grupper på 7-8 stykker. Ved å ta utgangspunkt i en pasientbeskrivelse diskuteres aktuelle problemstillinger og læringsmål. Studentene møter pasienter tidlig i studiet, og utplasseres i løpet av studiet i allmenn praksis, kommunehelsetjeneste og i lokalsykehus. Studiet tilbys ved Det medisinske fakultet, og varer i 6 år.
STUDIETILBUD VED NTNU SIDE 9 Psykologstudiet Studentene må ha avlagt eksamen i et introduksjonskurs på 1 år før profesjonsutdanningen i psykologi kan påbegynnes. I første del av studiet legges det vekt på basisområder som biologisk-, utviklings- og personlighetspsykologi. Hoved-området er klinisk psykologi, men studiet inneholder også emner som samfunnspsykologi og nevropsykologi. Studiet avsluttes med en praksisperiode ved en helseinstitusjon. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, og varer i 6 år, inklusive introduksjonsstudiet. Sivilingeniørstudiet Sivilingeniørstudiet ved NTNU for de som ble opptatt i 1. årskurs høsten 1997 er en femårig utdanning. For de som er opptatt tidligere, er studiets varighet 4 ½ år. Studieplanen for det femårige studiet består kun av nye emner. I likhet med den tidligere studieplanen legges det stor vekt på basisemner som matematikk, fysikk, kjemi, mekanikk og informasjonsteknologi. Studentene må dessuten ta "Examen philosophicum, modul 1 og modul 2" i første årskurs. I tredje årskurs velges studieretning og spesialisering. Studiet avsluttes med en selvstendig utført hovedoppgave i det siste semesteret. Sivilingeniørstudiet ved NTNU tilbys ved følgende linjer/studieprogram: -Linje for geofag og petroleumsteknologi Studiet tilbys ved Fakultet for geofag og petroleumsteknologi. -Linje for bygg- og miljøteknikk Studiet tilbys ved Fakultet for bygg- og miljøteknikk. -Linje for elektronikk og teleteknikk Studiet tilbys ved Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon. -Linje for teknisk kybernetikk Studiet tilbys ved Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon. -Linje for kjemi Studiet tilbys ved Fakultet for kjemi og biologi. -Linje for maskinteknikk Studiet tilbys ved Fakultet for maskinteknikk. -Linje for teknisk design
SIDE 10 STUDIETILBUD VED NTNU Studiet tilbys ved Fakultet for maskinteknikk. -Linje for fysikk og matematikk Studiet tilbys ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. -Linje for datateknikk Studiet tilbys ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. -Linje for marin teknikk Studiet tilbys ved Fakultet for marin teknikk. -Linje for industriell økonomi og teknologiledelse Studiet tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. -Multifakultært studieprogram Energi og miljø Studiet tilbys ved Fakultet for elektroteknikk og telekommunikas jon og Fakultet for maskinteknikk. (Linje for elkraftteknikk fullføres ved Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon for studenter som ble opptatt før 1998). -Multifakultært studieprogram Materialteknologi - linje Metallurgi Studiet tilbys ved Fakultet for kjemi og biologi. Nautikkstudiet Nautikkstudiet er et teknologiorientert studium som leder frem til graden Maritim kandidat. Det undervises i grunnleggende teoretiske emner og anvendte emner innen marin teknologi og elektronikk. Utdanningen avsluttes med en hovedoppgave. Studiet tilbys ved Fakultet for marin teknikk, og varer i 2 ½ år. Studiet er basert på maritim høgskole, Sjøkrigsskolen-operativ linje og minst ett års praksis fra maritim relatert virksomhet. Musikkonservatoriet i Trondheim Musikkonservatoriet i Trondheim (MiT) gir en tre-fireårig profesjonsutdanning i musikk med muligheter for videreutdanning. Studiet er delt opp i to avdelinger. Første avdeling er en felles fagutdanning basert på jazz eller klassiske emner. I andre avdeling kan studentene spesialisere seg innen instrumental/vokal utdanning, musikklærerutdanning eller kirkemusikerutdanning.
STUDIETILBUD VED NTNU SIDE 11 Sivilarkitektstudiet Undervisningen i sivilarkitektstudiet er basert på læring ved øvingsoppgaver eller prosjektoppgaver. I de mer typiske kunnskapsemnene holdes ordinære forelesninger. De tre første årene av studiet er felles for alle studentene. I de to siste årene kan studentene velge blant emnetilbudet ved fakultetet eller andre fagmiljøer ved NTNU der dette kan inngå som en relevant del av utdanningen. Det siste semesteret arbeider studentene med en hovedoppgave. Studiet tilbys ved Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, og varer i 5 år. Billedkunststudiet Billedkunststudiet varer i fire år. Det er muligheter for et femte påbyggingsår. Studiet samler de tradisjonelle teknikkene maleri, tegning, skulptur og grafikk med nye intermediateknikker. Utdanningen legger vekt på å utvikle kreativitet hos studentene og sette kunstneriske prosesser inn i en teoretisk sammenheng.
SIDE 12 Ved starten av studiet Ved starten av studiet KILDER TIL INFORMASJON I løpet av studiet vil du oppdage at viktig informasjon vil foreligge i svært ulik form og på forskjellige steder. Det er klokt å gjøre det til en vane å oppsøke disse kildene regelmessig. Administrasjonen og instituttene/fagene har gjerne sine faste oppslagstavler. Trykksaker Sentrale brosjyrer og håndbøker bør ha sin faste plass i bokhylla. I tillegg til denne studiehandboka finnes også en tilsvarende for historisk-filosofiske fag og realfagene (studiehandbok for matematisk-naturvitenskapelige fag). To andre trykksaker er også viktige og bare delvis overlappende: «Studietilbud ved NTNU 98-99» gir en enkel og oversiktlig presentasjon av alle fagtilbudene ved NTNU. Det finnes også egne foldere som beskriver de enkelte fagene. I forelesningskatalogen får du en semestervis oversikt over tid og sted for undervisningen i de enkelte fag. Begge brosjyrene fås gratis ved studentekspedisjonene. Studieveiledere Alle fakultetene har egne studieveiledere, som kan avklare spørsmål som måtte dukke opp. Bruk studieveilederne (se oversikt senere i kapitlet). På Dragvoll er studieveilederne plassert på ORIGO-senteret, som er et veilednings- og karrieresenter. Dessuten blir det arrangert orienteringsmøter for hvert enkelt fag ved starten av undervisningen, som det er viktig å få med seg. Oppslagstavler Endringer som skjer i planer og reglementer i løpet av studieåret blir alltid gjort kjent ved oppslag. Sjekk oppslagstavlene utenfor kontorene til veilederne, Studieavdelingen/studentekspedisjonen på Dragvoll og ORIGO-senter regelmessig. NB! Både kunngjøringer på studentekspedisjonens oppslagstavle og tekstene i studiehandbøkene og forelesningskatalogen, har formelt samme gyldighet som om du hadde fått innholdet tilsendt som brev. Meldinger om opptak til studier kan også bli kunngjort som annonser i de lokale avisene.
Ved starten av studiet SIDE 13 VIKTIGE BEGIVENHETER OG FRISTER For å unngå unødvendige forsinkelser i studiet må du å huske en del sentrale begivenheter, og overholde en del viktige frister. Knapt noe i studiekarrieren er mer irriterende og kostbart enn å måtte stå over et semester fordi fristen ikke ble overholdt. På neste side finner du en kalendarisk oversikt over slike viktige begivenheter og frister. Deretter følger noen avsnitt med en forklaring på hva de ulike punktene betyr. Legg merke til at forberedelsene til vårsemesteret begynner allerede på høstparten, og omvendt! KALENDER FOR STUDIEÅRET 1998/99 1998 15. april Søknadsfrist for opptak til studier ved universiteter og høgskoler i Norge. Søknadsfrist for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Frist for fagpåmelding og søknad om opptak til grunnfag musikk og idrett. Frist for skriftlig trekk av eksamensmelding. 1. juni Frist for levering av fagpåmelding for høstsemesteret. Frist for å søke om opptak til hovedfag i høstsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere). Frist for å søke om opptil til profesjonsstudiet i psykologi i høstsemesteret1. julifrist for ettersending av vitnemål for søkere og fagpåmeldte til studieåret 1998/99. 25. juli Skriftlig svar er utsendt til alle som har søkt om opptak til kommende studieår. 1. august Frist for levering/postlegging av bekreftelse på mottatt studieplass fra de som har fått tilbud om studieplass og som vil benytte seg av den. 20. august Høstsemesteret starter. 1. september Frist for å søke eksamensadgang for høstsemesteret for ikkeopptatte studenter ("privatister") i henhold til 40 i Lov om universiteter og høgskoler. 15. septemberfrist for betaling av semesteravgift, registrering og eksamensmelding. Frist for søknad om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning i vårsemesteret. 1. november Frist for trekk av eksamensoppmelding. 15. november Frist for søknad om eventuelt opptak til studier i vårsemesteret
SIDE 14 Ved starten av studiet (nye studenter) Frist for levering av fagpåmelding for vårsemesteret. Frist for å søke om opptak til hovedfag for vårsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere). Frist for å søke om opptil profesjonsstudiet i psykologi i vårsemesteret 1999 11. januar Vårsemesteret starter. 1. februar Frist for å søke eksamensadgang for ikke-opptatte studenter ("privatister") i henhold til 40 i Lov om universiteter og høgskoler for vårsemesteret. Søknadsfrist til spesialpedagogikk hovedfag, førskolepedagogikk hovedfag, hovedfag helsefag og hovedfag i sosialt arbeid (gjelder både interne og eksterne søkere). 15. februar Frist for betaling av semesteravgift, registrering og eksamensmelding. 15. april Søknadsfrist for opptak til studier ved universiteter og høgskoler i Norge. Søknadsfrist for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Frist for fagpåmelding og søknad om opptak til grunnfag idrett og musikk. Frist for skriftlig trekk av eksamensoppmelding. 1. juni Frist for levering av fagpåmelding for høstsemesteret. Frist for å søke om opptak til hovedfagsstudiet i høstsemesteret (gjelder både interne og eksterne søkere). Frist for å søke om opptak til profesjonsstudiet i psykologi i høstsemesteret. For alle studenter, hvert semester: Planlegg semesteret/videre studier Betal semesteravgift Registrer deg og gi melding om planlagte eksamener (eksamensmelding). Husk trekkfristen. Gi melding om hvilke fag du prioriterer kommende semester (fagpåmelding).
Ved starten av studiet SIDE 15 IMMATRIKULERING OG OPPTAK Immatrikulering er en bekreftelse på at du formelt sett har fått din studiekompetanse vurdert og godkjent for studier ved norske universiteter og høgskoler. Opptaket er en bekreftelse på at du har blitt tildelt en generell studieplass eller plass på et bestemt emne, fag eller fagområde. Vi kan på en måte si at immatrikuleringen gir deg inngangsbilletten til selve universitetet, mens opptaket gir deg den nødvendige plassbilletten. Til de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU søker nye studenter om opptak og immatrikulering i en og samme søknad. Vi gjør oppmerksom på at det kun er opptatte studenter som blir immatrikulert. Bekreft innen 1. august om du tar plassen De siste årenes store tilstrømning av nye studenter til universitetene har skjerpet konkurransen om studieplassene. Ved en rekke emner og til universitetet generelt oppstår det derfor ventelister. Det er viktig at alle får sikker beskjed om opptaket i god tid før semesteret starter. Derfor krever vi at alle nye søkere til universitetet som har fått brev med tilbud om studieplass og som vil benytte plassen, svarer på dette senest 1. august. Ledige plasser kan etter dette bli fordelt i et eventuelt suppleringsopptak. Studenter som har meldt seg til adgangsregulerte emner, vil få tilsendt et opptaksbrev, evt. et ventelistebrev. For disse studentene er det ingen frist for å svare. Her vil opptaket bli endelig sluttført på første forelesning. For alle studenter er det obligatorisk oppmøte på første forelesning i adgangsregulerte emner. Unnlater du å møte på denne, mister du studieplassen på emnet. Planlegg semesteret og det videre studiet Det er svært viktig å ta seg tid til å lese relevante studieplaner, og til å planlegge det videre studiet nøye. Husk at noen fag kan ha begrenset opptak, og at du derfor må planlegge alternative fagønsker. Ta kontakt med studieveilederne når du er i tvil. Det kan også være stor hjelp i å planlegge studiet i samråd med medstudenter. Særlig viktig er det å merke seg hvilke fag som starter på høsten og hvilke som først starter over nyttår. God planlegging kan korte ned studietiden din. Semesteravgift og studiekort Semesteravgiften er for tiden kr. 245,-. Den betaler du ved å benytte postgiroblanketten som blir tilsendt alle som har fått opptak eller som har levert blankett i det foregående semester. Hvis du har betalt med en annen giroblankett
SIDE 16 Ved starten av studiet enn den du fikk tilsendt, må du vise kvittering i studieekspedisjonen før du kan få semesterkort. Studiebevis kan kun utstedes ved Studieavdelingen på Dragvoll. Det er kun registrerte studenter som får studiebevis. For å få dette må du møte opp personlig og ha med deg gyldig legitimasjon. Gyldig studiebevis gir, sammen med gyldig semesterkort, blant annet rabatter på en god del reiser. Studiebeviset må fremvises ved oppmøte i eksamenslokalet. REGISTRERING Terminalbasert registrering og eksamensmelding Registrering foregår ved at du selv melder deg til eksamen på spesielle dataterminaler som er utplassert på Dragvoll, Lade og Rosenborg. Eksamensmelding/ registrering kan derfor gjøres uavhengig av studentekspedisjonens åpningstider. Forutsetningen er at semesteravgiften er betalt noen dager i forveien slik at innbetalingen rekker å bli registrert i studentdatabasen. I spesielle tilfeller kan eksamensmelding (skjema) levereres i studentekspedisjonen. Registerkort Når du registrerer deg, blir det skrevet ut et semesterkort som er din dokumentasjon fra universitetet på at du har registrert deg som student inneværende semester. Fristen for registrering og eksamensmelding er 15. februar for vårsemesteret og 15. september for høstsemesteret. Dersom du ikke gjør dette innen fristene, vil din eksamensmelding bli annullert og du mister muligheten for å gå opp til eksamen dette semesteret. Adgangsbegrensede emner De fleste emnene ved fakultetet er åpne og gir plass for alle interesserte studenter. Det finnes imidlertid emner hvor antallet studenter må begrenses på grunn av knapphet på veiledningsressurser, antallet PC-er, osv. Adgangsbegrensning av emnene fastsettes to ganger i året og det er vanligvis de samme emnene som går igjen. I studieplanene og under de enkelte emner, vil du finne opplysninger om hvilke emner som tidligere har vært adgangsbegrenset. Dette er ment som en orientering til studentene og det kan hende at enkelte av disse emnene åpnes for alle interesserte studenter. Videre kan det hende at enkelte emner som ikke har vært adgangsbegrenset tidligere, blir begrenset som følge av stor studenttilgang eller som følge av studieplanendringer.
Ved starten av studiet SIDE 17 For å få sikre opplysninger om adgangabegrensninger bør du kontakte studieveileder og levere fagpåmelding i rett tid. Fagpåmelding fungerer som en søknad om opptak til de adgangsbegrensede emnene. EKSAMEN Gi melding om eksamener (eksamensmelding) Når du vet hvilke eksamener du vil ta, gir du melding om det på spesielle dataterminaler. Siste frist for eksamensmelding er 15. februar om våren og 15. september om høsten. Eksamensmeldingen gjelder alle typer eksamener. Uten eksamensmelding innen fristen får du ikke avlegge eksamen. Vær derfor ute i god tid. Husk dessuten å melde fra dersom du likevel ikke skal gå opp til eksamen (se tregangers-regelen under). Dersom du har en funksjonshemning som gjør det nødvendig med ekstra tid og spesielle hjelpemidler under eksamen, sender du søknad om det med legeerklæring sammen med eksamensmeldingen. Husk at fristen for eksamensmelding er 15. februar for vårsemesteret og 15. september i høstsemesteret. Dersom du ikke overholder disse fristene vil din eksamensmelding bli annullert, og du vil ikke kunne gå opp til eksamen dette semesteret. Når er det eksamen? I de fleste emner er eksamensdagene allerede fastsatt for hele studieåret. I boka finner du en tabell som viser eksamensdagene dette studieåret. Når du planlegger studiet er det viktig å kontrollere at du ikke velger fag der eksamensdagene kolliderer. En sjekk i tabellen er derfor være nødvendig. Alle eksamensdagene er lagt innenfor periodene 11. mai til 12 juni (vårsemesteret) og 25. november til 18. desember samt 4. januar til 9. januar (høstsemesteret). Tregangers-regelen Fra og med høsten 1994 ble det innført en regel om at du ikke kan melde deg opp til eksamen i samme emne mer enn tre ganger. Ordningen får ikke tilbakevirkende kraft. Hvis du stryker, eller melder deg opp til en eksamen og ikke møter, vil du altså ha brukt en av de tre mulighetene du har til å ta eksamen i dette emnet. Hvis du gir skriftlig beskjed om at du ikke vil ta eksamen, unngår du å få oppmeldingen regnet med. Fristene for slik skriftlig trekk av eksamensmelding er 15. april for eksamener i vårsemesteret og 1. november for høstsemesteret. Denne ordningen innebærer at du må følge godt med i hvilke eksamener du melder deg opp til.
SIDE 18 Ved starten av studiet Eksamensadgang for privatister Studenter som ikke er opptatt ved NTNU og som ønsker å søke om eksamensadgang (privatistadgang) i.h.t. Lov om Universiteter og Høgskoler 40, må gjøre dette på særskilt skjema (SE1) innen 1. februar for vårsemesteret og 1. september for høstsemesteret. FAGPÅMELDING/UNDERVISNINGSMELDING Gi melding om hvilke fag du prioriterer i neste semester Når du har planlagt hvilke emner du vil ta i neste semester, må du melde fra om dette i form av en fagpåmelding (S2 skjema) til Studieavdelingen. Du må levere fagpåmelding til alle emner og også dersom du fortsetter på samme emne fra et semester til det påfølgende. Siste frist for innlevering av fagpåmelding er 1. juni for påmelding til høstsemesteret og 15. november for påmelding til vårsemesteret. For påmelding til musikk og idrett grunnfag er fristen 15. april for høstsemesteret. Opplysninger vi får på grunnlag av studentenes fagpåmelding er viktig for oss i arbeidet med å utnytte plasskapasiteten på de ulike fag og emner maksimalt. OPPTAK TIL CAND.POLIT.-STUDIET (HOVEDFAG) Søknad om opptak til hovedfag skal gjøres på særskilt skjema som fås ved studentekspedisjonene. Søknadsfristen for opptak er (for både interne og eksterne søkere): for opptak til høstsemesteret: 1. juni* for opptak til vårsemesteret: 15. november *for opptak til hovedfag i spesialpedagogikk, hovedfag i førskolepedagogikk, hovedfag sosialt arbeid og hovedfag helsefag er fristen 1. februar. For søkere til hovedfag kreves det et utdanningsomfang minst 70 vekttall inkl. fageksamen på 30 vekttall i faget det søkes om opptak til (eller tilsvarende) og examen philosophicum (for søkere med regional cand.mag.-grad bortfaller kravet om examen philosophicum). Enkelte hovedfag kan ha obligatoriske
Ved starten av studiet SIDE 19 tilleggsemner. Opplysninger om event. tilleggsemner finnes under hvert enkelt fags studieplan. Noen fag har særskilte opptaksregler. Informasjon om disse finnes under hvert enkelt fags studieplan. En del hovedfag er adgangsregulerte, slik at du ikke er garantert plass på hovefaget selv om du er faglig kvalifisert. I slike tilfeller rangeres søkerne etter følgende rangeringskriterier. 1. Den vektede snittkarakteren for fageksamen 30 vt. (eller tilsvarende) i faget det søkes om opptak til. 2. Den vektede snittkarakteren for mellomfagstillegget (eller tilsvarende) i faget det søkes om opptak til. 3. Studieansiennitet (antall vekttall) 4. Loddtrekning Alle snittkarakterer regnes ut med en desimal. Enkelte hovedfag har særskilte rangeringsordninger vedtatt av kollegiet. Ta kontakt med studieveileder for nærmere informasjon om dette. Eksterne søkere Studenter som har ekstern utdanning som skal inngå i opptaksgrunnlaget må søke fakultetet om å få denne utdanningen innpasset i god tid før en søker om opptak til hovedfag. HVA ER VEKTTALL? I fagbeskrivelsene vil du hele tiden støte på uttrykket «vekttall». Vekttall er et uttrykk for arbeidsmengde. Ett semesters normal arbeidsmengde tilsvarer 10 vekttall. Hvis du planlegger å avlegge eksamener i emner som totalt utgjør 10 vekttall, må du som heltidsstudent regne med å bruke ett semester på dette. Men du kan også ta eksamener som deltidsstudent og tilpasse studietiden etter dette. Oppbygging av fageksamener, grunnfag og mellomfag ved hjelp av vekttall er forklart lenger bak.
SIDE 20 Ved starten av studiet HER FINNER DU STUDIEVEILEDERNE Vi har allerede flere ganger nevnt at det kan være nyttig å ta kontakt med studieveilederne. Her har du en liste å velge fra: Samfunnsvitenskaplige fag: Tlf.: Per Stene 735 91904 Kjersti Forbregd 735 98266/97652 Margunn S. Knudtsen 735 96617/97652 Internasjonal avdeling: Kjersti Møller 735 98245 PLU: Eli Greiff 735 91989 ORIGO-senteret 735 97650 Studentekspedisjonene: Dragvoll 735 96700 Lade 735 91765 Rosenborg 735 96012 Eksamenskontor 735 96600 Studieavdelingen, Dragvoll 735 98790 Sentralbord, NTNU 735 96500 RÅDGIVING FOR FUNKSJONSHEMMEDE STUDENTER Anne Lise Wibe ved Studieavdelingen er rådgiver for funksjonshemmede studenter for alle studier ved NTNU. Hun er å treffe på Gløshaugen, tirsdag og torsdag, telefon 73597443 og ved Origosenteret på Dragvoll, mandag og fredag, telefon 73597650, E-post: anne.wibe@adm.ntnu.no. Rådgiver kan bestå med tilrettelegging av studiet og eksamen. Hvert fakultet har også en egen kontaktperson for funksjonshemmede studenter. For særskilt tilrettelegging ved eksamen sendes søknad til Studieavdelingens eksamenskontor på Dragvoll innen 15. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.
Ved starten av studiet SIDE 21 Søknadsskjema fåes hos rådgiver, i studentekspedisjonene eller på Origosenteret. Det må vedlegges ny legeattest/logopedattest (som anbefaler den type tilrettelegging som bør gjennomføres). Kontaktpersoner for allmennvitenskapelige studier: Fakultet for kjemi og biologi, Rosenborg Marit Sommervold, Tlf: 73596680 Fakultet for kjemi og biologi, Gløshaugen Tove Schanke, Tlf: 73594199 Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Jørgen Midtlyng, Tlf: 73593272 E-post: Jorgen.Midtlyng@fim.ntnu.no HF-fakultetet: Marit Coldevin, Tlf: 73596689 E-post: Marti.Coldevin@hf.ntnu.no SVT-fakultetet: Kjersti Forbregd, Tlf: 73598266 E-post: Kjersti.Forbregd@sv.ntnu.no VURDERING AV EKSAMENER DU ALLEREDE HAR Mange har høyere utdanning og eksamener fra andre læresteder bak seg før de søker seg til universitetet. Hvordan vektlegges da de eksamener en allerede har? Generelt vil du få godkjent alle eksamener avlagt ved en høyere utdanningsinstitusjon etter tid-for-tid-prinsippet, dvs. har du 1 års studier ved en slik ekstern institusjon bak deg, vil du få 20 vekttall i en cand.mag.-grad ved NTNU. Dette gjelder primært institusjoner som er underlagt Lov om universiteter og høgskoler. Med grunnlag i en ekstern utdanning kan du også i noen tilfeller gå direkte inn på/få innpassing til et mellomfags- eller hovedfagsstudium ved NTNU. Dette forutsetter at den eksterne utdanningen er godkjent for slik innpassing. Studieveiledere ved fakultetene har oversikt over dette. Ta derfor kontakt med en studieveileder før du søker opptak til videregående studier ved NTNU på grunnlag av ekstern utdanning. Dersom utdanningen tidligere ikke er vurdert for innpassing, må du søke det respektive fakultetet om slik vurdering. Vitnemål, fagplaner og pensumlister må da legges ved søknaden. Det er ingen spesielle frister for slike søknader, men sørg for at du sender inn søknaden i god tid før semesterstart. For å være sikker på at
SIDE 22 Ved starten av studiet søknaden blir behandlet før studiet starter, bør du søke om slik innpassing innen 1. mai for høstsemesteret og 1. oktober for vårsemesteret. Eksamener fra utenlandske læresteder Tilsvarende godkjenning kan en også få for avlagte eksamener ved nordiske og andre høyere utenlandske læresteder. Regler for internordisk eksamensgyldighet er vedtatt av Nordisk Ministeråd. Prinsippene for godkjenning og innpassing av nordisk og annen utenlandsk utdanning er mye de samme som for ekstern utdanning avlagt i Norge. STUDIER I UTLANDET? Mange ønsker av flere gode grunner å studere i et annet land uten at dette medfører tap av studietid. Da er det viktig at denne utdanningen kan godkjennes som del av en universitetsgrad i Norge. Dette er også vanligvis en forutsetning for å kunne motta støtte fra Lånekassen til studieopphold i utlandet. Generelle opplysninger om slik godkjenning kan du få på Internasjonalt kontor på Dragvoll (tlf. 7359 8245) eller hos en av studieveilederne. Lånekassens utenlandsavdeling i Oslo (tlf. 22 72 67 00) har egne lister over godkjente/støtteberettigede utdanninger i utlandet. Dersom du i tillegg ønsker at studiet du planlegger i utlandet skal kunne gi grunnlag for videre studier i samme fag hos oss (jfr. det som tidligere er nevnt om innpassing), kan du be det aktuelle fagmiljøet/instituttet om å vurdere på forhånd om dine studieplaner vil kunne gi deg slike muligheter. Vi anbefaler alle som planlegger studier i utlandet om å undersøke slike muligheter i god tid før de reiser ut. For at fagmiljøene skal kunne foreta slik vurdering, er det en forutsetning at relativt detaljerte kursbeskrivelser o.l. for studiet i utlandet er innhentet på forhånd. Formell godkjenning kan du imidlertid ikke få før du har avlagt dine utenlandske eksamener. I tillegg til den støtten du kan få fra Lånekassen, kan du søke stipend fra andre kilder til studieopphold i utlandet. Særlig gjelder dette de etablerte utvekslingsprogrammene SOCRATES (EU-land) og NORDPLUS (nordiske land). Opplysninger om stipendmulighetene, søknadsprosedyrene o.l. for SOCRATES (tidl. ERASMUS) og NORDPLUS fås ved henvendelse til Internasjonalt kontor på Dragvoll eller hos studieveilederne på fakultetene. I tillegg kan det gis studentstipend i samarbeidsavtaler som Norge har med andre land. Slike stipend er særlig forbeholdt videregående studier på hovedfags- eller
Ved starten av studiet SIDE 23 doktorgradsnivå. Opplysninger om stipend under kulturavtalene fås ved henvendelse til Sekretariatet for kulturavtaleprogrammet (tlf. 22 03 70 00). Det finnes også andre stipendmuligheter i forbindelse med studieopphold i utlandet. I Stipend og legathåndboken (fås kjøpt i universitetsbokhandelen) gis det en oversikt over ulike studentstipender).
SIDE 24 Planlegging av studiet og grader Planlegging av studiet og grader Vi har allerede nevnt hvor viktig det er å legge arbeid i gjennomgangen av fagbeskrivelsene og holde kontakt med studieveiledere og medstudenter. Grundig planlegging både av de faglige, økonomiske og sosiale sidene av studenttilværelsen vil gi deg bedre oversikt over din egen situasjon og mer arbeidsro når studiene begynner. Ta sikte på å arbeide aktivt i grupper og etablér gjerne en dialog med faglærerne når studiet er i gang. Det vil gi deg raskere svar på de ulike spørsmål som måtte melde seg. LES STUDIEPLANENE NØYE! Studieplanene er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som planlegger å ta fag ved universitetet. Her finner du en generell beskrivelse av fagets mål og innold samt detaljerte beskrivelser av hvordan fagstudiene er oppbygd og hvilke krav som stilles. Studieplanene ved fakultetet bygger på en felles mal og benytter de samme begrepene. Nedenfor vil du finne en kort beskrivelse av oppbyggingen og de begrepene som benyttes. Første del av studieplanen er en generell beskrivelse av faget med forskningsområder og arbeidsmuligheter. Deretter følger en del som beskriver hvordan fagets emner settes sammen til fageksamener på 20 og 30 vekttall og hovedfag. Den tredje delen inneholder en beskrivelse av emnene. Til slutt vil du finne overgangsordninger for gamle studieplaner, gamle emner som overlapper med nye emner og gir vekttallsreduksjoner, samt pensumlister. Vi vil anbefale at du setter deg spesielt godt inn i den delen som beskriver sammensetningen av fageksamener og i tillegg delen med emnebeskrivelser. I emnebeskrivelsen vil du under emnets kode og benevning, finne en punktmessig beskrivelse av emnet. Her benyttes enkelte begrep som det er svært nyttig å kjenne betydningen av: Vekttall: Varighet: Undervisning: Eksamenskrav: Forkunnskapskrav: Angir emnets arbeidsbelastning i antall vekttall. Normal belastning er 20 vekttall i året. Angir hvor mange og hvilke semestre undervisningen strekker seg over. Angir undervisningsformer og ca. antall undervisningstimer pr. uke. Angir hvilke ekskursjoner, semesteroppgaver, øvingsoppgaver osv. som studenten må få godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Dette er et absolutt krav til alle studenter som skal avlegge eksamen i emnet. Angir fag og emner studenten må ha avlagt eksamen i før de kan melde seg opp i emnet. Dette er et absolutt krav til
Planlegging av studiet og grader SIDE 25 Frister: Eksamen: alle studenter som skal avlegge eksamen i emnet. Angir frister for innlevering av semesteroppgaver, hjemmeeksamener, osv. Angir antall eksamensdager og antall eksamenstimer pr. dag. I studieplanen vil du finne to spesielle emnetyper: *-merkede emner (f.eks. SV SØ 341* Kommunal økonomi). X-emner (f.eks. SV GEOX Aktuelle geografiske emner). De *-merkede emnene undervises bare dersom det er interesse fra studentene og dersom instituttet har undervisningsressurser. Oppstart av slike emner kunngjøres i forelesningskatalogen. X-emner er nye emner som er under utprøving. Disse emnene kan derfor bli justert eller tatt bort. Kunngjøres ved oppslag, forelesningskatalog og enkelte ganger i studiehandboka. Begrepene emneeksamen, fageksamen, grunnfag og mellomfag Universitetet tilbyr studier i en rekke fag, som f.eks. historie, sosiologi og matematikk. De fleste som studerer et fag, tar sikte på å oppnå en fageksamen. Fageksamen oppnås som regel ved en kombinasjon av enkeltemner som til sammen utgjør 20 vekttall, og kalles da gjerne grunnfag. Mellomfag er en fageksamen på 30 vekttall, som består av de 20 vekttallene fra grunnfaget pluss 10 nye vekttall som gjerne kalles mellomfagstillegget. Det er også mulig å avlegge emneeksamener som ikke inngår i noen fageksamen, f.eks. SV PSY 042 - Personalpsykologi, som er en enkeltstående emneeksamen på 4 vekttall (se studieplanen for psykologi). Flere fag har enkeltemner som ikke inngår i en fageksamen. PLANLEGGING AV GRADER Mange har allerede tidlig et klart mål med studiet, både når det gjelder hvilke fagretninger de ønsker å følge og hvilke grader de ønsker å oppnå. Slike klare mål er gjerne et resultat av grundig planlegging og nøye gjennomgang av studiene. Men mange ønsker også å gå videre med bakgrunn i interesser de allerede har hatt i mange år, og som de ønsker å perfeksjonere seg i. Uansett bakgrunn gir fullførte grader bedre kvalifikasjoner ved det senere yrkesvalget enn eksamener i enkeltfag. Universitetsutdanningen er delt i tre nivåer: cand.mag. (lavere grad), hovedfagsnivå (høyere grad) og doktorgradsnivå. Betegnelsen cand.mag. (candidatus/amagisterii) benyttes i alle fag, mens de tilsvarende latinske
SIDE 26 Planlegging av studiet og grader uttrykkende for hovedfags- og doktorgradsnivå varierer noe fakultetene imellom. Med hovedfag i samfunnsvitenskaplig fag (f.eks. geografi, pedagogikk, psykologi, sosiologi eller sosialøkonomi) får du graden cand.polit. Hovedfag i historisk-filosofiske fag (f.eks. historie, nordisk, engelsk, filosofi eller lingvistikk) gir deg graden cand. philol. Tilsvarende gir hovedfag i matematisk-naturvitenskapelige fag graden cand.scient. Cand.mag.-graden Cand.mag.-graden består av minst 80 vekttall, altså normalt 4 års studietid. Den inneholder minst to fageksamener der minst én må være på 30 vekttall. Det godkjennes ikke mer enn 40 vekttall fra samme fag i cand.mag.-graden. I tillegg er ex.phil./fellesemnet en obligatorisk del av graden. Resten av vekttallene kan samles ved fritt valg av emneeksamener, og det er fullt mulig å inkludere realfag (fra KB og FIM fakultetene) eller utdanning fra andre institusjoner. Oversikt over utdanning som kan godkjennes i cand.mag.-graden kan du få hos studieveilederne. Skissen viser hvordan gradene kan bygges opp: Hovedfag 40 vekttall Valgfrie em ner/ Fageksamen 20 vt Fageksamen 30 vekttall (m ellom fag) Fageksamen 20 vekttall (grunnfag) Førstesemesterstudium 10 vekttall Cand.mag. 80 vekttall 4 år Cand.polit./ Cand.philol. 120 vekttall 6 år
Planlegging av studiet og grader SIDE 27 Hovedfagsstudiet Hovedfagsstudiet er gjerne den mest spennende og utviklende del av studietiden, og fører i mange tilfelle til at de ferdige studentene velger å fortsette arbeidet som stipendiater og doktorgrads-kandidater. Studiet til hovedfag bygger på fageksamen 30 vekttall i samme fag, og er delt i en teoretisk del og et forskningsarbeid (hovedfagsoppgaven). Omtrent halvparten av tida går med til innsamling og bearbeiding av det vitenskapelige materialet, og til å skrive hovedfagsoppgaven. Under hele prosessen arbeider studentene i kontakt med en faglig veileder. Ovenfor har vi sett på det utvalget av grader du kan oppnå ved å ta hovedfagseksamen. Det normale er at du begynner studiet til hovedfag ved fullført cand.mag.-grad. Det er et krav at cand.mag.-grad eller tilsvarende utdanning skal være fullført før hovedfagseksamen kan avlegges (se eksamensreglementet for dispensasjoner). Selve eksamen består av en omfattende skriftlig og/eller muntlig eksaminasjon i det teoretiske pensum. Fra og med høsten 1994 er det gjennomført obligatoriske veiledningsavtaler ved NTNU. Dette innebærer at studenten og det aktuelle instituttet inngår en gjensidig forpliktende avtale, som blant annet sikrer studentene rett til god faglig veiledning. Nærmere informasjon om hovedfagskontrakter fås ved henvendelse til studieveilederne. Når det gjelder søknad om opptak til hovedfagstudiet, se lenger forran i kapittelet. Doktorgradsstudiet Studiet til doktorgraden er normalt en videreføring av hovedfagsarbeidet og utgjør normalt minst 2,5-3 års heltidsarbeid. Det omfatter et spesialisert forskningsarbeid og resulterer i en avhandling, som også kan være satt sammen av flere vitenskapelige artikler. Studiet har dessuten en teoretisk pensumdel og gjennomføres i nært samarbeid med en faglig veileder og ofte også i et eksisterende forskningsmiljø. Når avhandlingen er godkjent, blir det avholdt en disputas der doktoranden presenterer og forsvarer sitt arbeid offentlig. Doktorgradsstudiet bygger på hovedfags-graden. En cand.polit.-grad gir grunnlag for studium til dr.polit. Tilsvarende gir cand.philol.-grad grunnlag for studium til dr.art. Det kreves normalt en hovedfagskarakter på minst 2.5 (laud) for å få begynne på studiet til dr.polit. Innen realfagene gir candscient.- graden grunnlag for dr.scient.studiet.
SIDE 28 Planlegging av studiet og grader HVORDAN DU OPPNÅR UNDERVISNINGSKOMPETANSE SOM LÆRER Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og deres forløpere har lang tradisjon i å gi lærerutdanning. Lærerutdanningen er en kombinasjon av rene fagstudier og studier spesielt rettet mot utdanning av lærere. Derfor skiller vi i lærerutdanningen mellom fagutdanning og praktisk pedagogisk utdanning (PPU). PPU beskrives i et eget kapittel i studiehåndboka. Kombinasjon av fagutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning gir en enestående mulighet til å spesialisere deg som lærer i fag du finner spesielt interessante. For å kunne tilsettes i skoleverket på fast basis må du ha oppnådd en grad, med minst to skolefag i fagkretsen, og ha gjennomført PPU. PPU består av to deler: Del I har et omfang på 10 vt og kan inluderes i cand. mag.-graden, mens del II er et konsentrert studium på ett semester og tas etter at man har fullført cand.mag.-studiet og del I. De såkalte allmenne fag i skolen omfatter først og fremst fagene norsk, kroppsøving (idrett), samfunnsfag (geografi, historie, samfunnskunnskap), religion, fremmedspråk, naturfag (biologi, kjemi, fysikk), matematikk og musikk. NTNU tilbyr fagdidaktikk og lærerutdanning for alle disse fagene. Ved planlegging av studiene er det fornuftig å ta sikte på å oppnå undervisningskompetanse i minst 2 (helst 3) av dem. Hva er fagdidaktikk? Fagdidaktikk i de enkelte fagene inneholder fagenes historie i skole og vitenskap, deres forhold til andre fag og til samfunnet forøvrig, og til skolens mål og fagenes viktigste bruksområder. Videre er fagdidaktikk bl.a. læren om valg av innhold i undervisningen og om undervisningsmetoder i et bestemt fag. Det kan f.eks. være spørsmål om hva det skal undervises i m.h.t. valg av stoff etter bestemte fagplaner, hvordan det skal undervises, og hvorfor det skal undervises i det aktuelle stoffet og etter den bestemte metoden. Fagdidaktikken som inngår i del I av PPU er forholdsvis teoretisk anlagt, - i del II er den mer praktisk rettet. Fagdidaktikk i de enkelte fagene De fagdidaktiske emnene som våre fakulteter tilbyr er beskrevet under de respektive fagenes kapitler. Fagdidaktikkemnet i et fag omfatter både teori og praksis. Før du kan tas opp til del II av PPU kreves det at du har 2 fagdidaktikkemner og pedagogisk teori (PT1). I tillegg må du ha gjennomført praksisdelen i de fagdidaktiske emnene. Detaljerte opplysninger om de fagdidaktiske emnene finnes i beskrivelsen av fagenes studieplaner. Faglærer, adjunkt og lektor Ved NTNU gir lærerutdanningen grunnlag for 3 ulike titler som gjenspeiler
Planlegging av studiet og grader SIDE 29 hvor omfattende utdanningen har vært, og gir grunnlag for tilsetting som henholdsvis faglærer, adjunkt og lektor. Du kan bli faglærer i ett fag, f.eks. musikk, forming, idrett og helse- og sosialfag. En utdanning som inkluderer cand.mag.- eller cand.polit./philol.-grad med to skolefag, samt del I og del II i den praktiskpedagogiske utdanningen, gir grunnlag for tilsetting som henholdsvis adjunkt eller lektor i skolen. Dette er minimumskravene. Man øker imidlertid mulighetene for å få jobb dersom man har en enda bredere fagkrets. Dersom du har fag fra forskjellige fagområder, gir det stor grad av fleksibilitet i en arbeidssituasjon som lærer. De detaljerte reglene for tilsetting i skoleverket kan du finne i forskriftene om Lærer,- adjunkt- og lektorutdanning fra Kirke,- utdannings- og forskingsdepartementet.
SIDE 30 STUDIETILBUD FELLES MED DE ANDRE FAKULTENENE FØRSTESEMESTERSTUDIER. EXAMEN PHILOSOPHICUM EXAMEN FACULTATUM Førstesemesterstudiet er sammensatt av Examen philosophicum (5 vt.) og Examen facultatum (5 vt.) og tilsvarer et semesters studier eller 10 vekttall. EXAMEN PHILOSPHICUM Fra og med vårsemesteret 1998 ble studieplanen for Examen philosophicum endret. Ex. phil hadde tidligere et omfang på 7 vekttall. Dette er nå redusert til 5 vekttall og emnet er sammensatt av to delemner, hver på 2,5 vekttall og med egne eksamener. Ex. phil er obligatorisk for alle studenter som ønsker å avlegge en cand. mag.-grad ved fakultetet, men studentene kan selv velge hvilket semester de avlegger eksamen. Det anbefales imidlertid at studentene avlegger Examen philosophicum det første semesteret eller tidlig i studiet. Vi gjør oppmerksom på at dette kan være obligatorisk ved de øvrige norske universitetene. Examen philosophicum inngår i studieplanene ved samtlige fakulteter ved NTNU. Faget representerer NTNUs examen philosophicum-tilbud, og er kompatibelt med examen philosophicum ved landets øvrige universiteter. Faget er på 5 vekttall. Faget ivaretar en rekke tradisjonelle elementer innenfor examen philosophicum, slik som filosofihistorie, vitenskapsteori og argumentasjonsteori. Innholdet i faget er samtidig utarbeidet for å ivareta NTNUs spesielle profil og for å markere NTNUs plass i Norgesnettet. Faget tilbyr derfor et innblikk i rekke forskjellige vitenskapelige- og samfunnsmessige temaer og konkrete problemstillinger med aktuell relevans, samt enkelte vitenskapshistoriske elementer og etikk. Faget har en utpreget tverrfaglig profil. Faget har følgende målsettinger: 1. å gi en innføring i det kunnskaps-, holdnings- og assosiasjonsfellesskap universitetstradisjonen representerer, med hovedvekt på evnen til utvikling av vitenskapelig og kritisk tenkemåte.
SIDE 31 2. å gi en forståelse av samspillet mellom teknologi, natur, samfunn og kultur, skape nysgjerrighet overfor andre fag og gi økt forståelse på tvers av faggrensene. 3. å gi et bidrag til dannelsen av en fellesskapsfølelse ved NTNU og markere NTNUs særlige profil i Norgesnettet. Det er lagt opp til at studentene skal spille en aktiv rolle i faget gjennom arbeid med oppgaver i kollokviegrupper og en obligatorisk prosjektoppgave. Examen philosophicum består av to moduler på hver 2,5 vekttall. Det gis egne karakter for hver av modulene, men også en karakter for hele Fellesemnet. Innholdet i hver av modulene er beskrevet nedenfor. MODUL 1 Målsettinger: Formålet med denne modulen er å gi en konsentrert, men likevel omfattende innføring i visse temaer og perspektiver fra filosofi og vitenskapsteori. Det skal gis en systematisk presentasjon av noen vitenskapsteoretiske emner, en presentasjon av noen linjer i filosofi- og vitenskapshistorien fra antikken til i dag, som også skal gi en ramme forforståelse av de vitenskapsteoretiske temaenes betydning. Det er dessuten et siktemål å vise hvordan den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet markerer et grunnleggende paradigmeskifte i vestens intellektuelle historie, med langsiktige konsekvenser ikke bare for vitenskap og vitenskapsteori, men også for teknologi og teknologiforståelse, og for forståelsen av miljø- og miljøproblemer. Innhold: Det gis en fremstilling av filosofi- og vitenskapshistorie, hvor det dras linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vårt århundre. Først presenteres det antikkens verdensbilde: det greske synet på natur og miljø som kosmos, det greske vitenskapssynet, synet på håndverk, teknikk og kunst samt på etikk og politikk vekten legges spesielt på Aristoteles. Kort noen grunndrag i middelalderens filosofi. Det presenteres dernest ulike veier fremover mot nytiden: fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde; bruddet med den antikke geosentrisme og dens vitenskapelige stabilisering (fra Kopernikus til Newton); fra en lukket verden til et uendelig univers; utviklingen av sentralperspektivet i maleri og arkitektur; linjer til nytidens vitenskapsteori (Descartes' rasjonalisme, Humes empirisme og Kants transcendentalfilosofi); om kunnskap,fremskritt, makt og avmakt; fremveksten av en moderne kunstbetraktning (estetikk) og av moderne humanistiske vitenskaper som svar på utfordringen fra den newtonianske revolusjonen; den darwinistiske revolusjo-
SIDE 32 nen; og moderne etikk og likestillingsproblematikk. Det gis også en systematisk presentasjon av en del grunnbegreper og tradisjoner i moderne vitenskapsteori. Det gis en innføring i vitenskapsfilosofiske spørsmål både i tilknytning til naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap. MODUL 2 - Målretting Og Innhold Modul 2 utgjør med sine 2,5 vekttall halvparten av Fellesemnet (Examen philosophicum) ved NTNU. I forelesninger og eksamensoppgaver tilstrebes en aktuell tilnærming til stoffet der drøfting av konkrete problemstillinger og bruk av relevante eksempler står sentralt. Det vil også legges vekt på at stoffet behandles innenfor rammen av mer overordnede perspektiver og grunnleggende tilnærmingsmåter. På denne måten søker man i Modul 2 å vise at "teori og praksis" gjensidig kan befrukte hverandre til større innsikt. I første halvdel av semesteret gis det forelesningstilbud innenfor følgende tematikk: Vår verden i utvikling Teknologi og vitenskap Kultur og mangfold Menneske og individ Demokrati, dialog og ledelse Miljø Etikk og politisk filosofi Vitenskapelig argumentasjon I andre halvdel av semesteret arbeider studentene med en prosjektoppgave innenfor ett av de ovennevnte temaene basert på obligatorisk og selvvalgt pensum. Det vises forøvrig til eget hefte som beskriver studieplanene, pensumlister og undervisningstidene for ex.phil. EXAMEN FACULTATUM Examen facultatum er et frivillig studietilbud på 5 vekttall. Det er sammensatt av to emner hver på 2,5 vekttall og avsluttes med 1 skriftlig eksamen. Studentene kan selv velge fritt fra et bestemt utvalg av emner. Det vises forøvrig til et eget hefte som beskriver studieplaner, pensumlister og undervisningstidene for ex.fac.