NES-posten. Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig frelser født! Kirkene i Nes er rikt utsmykket, men vi finner få julemotiver.

Informasjon NES-posten MENIGHETSBLAD FOR NES NR. 4 Desember 2012 45. ÅRGANG! l u j God Kirkene i Nes er rikt utsmykket, men vi finner få julemotiver. I Auli kirke finner vi dette julemotivet: Maria med barnet. Bildet er laget av den norske maler og grafiker Anne-Lise Knoff i 1978/79. Nespostens første redaksjonskomite side 2-3 Møte med Inger Fladeby Tinn tekstilhåndverkeren side 4-5 Jul i gamle dager Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig frelser født! Barnas side side 6-7 side 13

Møte med den første redaksjonskom Vi har nå fått samlet tre av de som var med i den første redaksjonskomiteen Solveig og Arne Brynjulvsrud og Knut Mathisen. Hans Vonheim var også med i den første redaksjonskomiteen, men han døde for to år siden. Etter hvert kom også Inger og Egil Djupvik med som gode bidragsytere. Fra venstre: Knut Mathisen, Solveig og Arne Brynjulvsrud. Som vi skrev i forrige nummer av NESposten så måtte det ha vært en dyktig komité som klarte å gi ut seks nummer allerede første året. Kan dere fortelle litt fra oppstarten? Arne forteller at det egentlig var Tor Bele Schulstad som mente at de skulle prøve å gi ut et menighetsblad. Arne forteller videre at de fikk avtale med Eidsvoll Blad og leverte stoffet dit. Alt ble satt i blyoppsats før komiteen fikk satsen tilbake. Da måtte de klippe og sette det i sammen. Så leverte de det tilbake, og etterpå måtte de lese korrektur. Det var en del arbeid og ofte ble det 2 3 turer til Eidsvoll foran hver utgivelse. Bilder kunne ikke Eidsvoll Blad ordne med, så de måtte sendes på matriser til Oslo før de kom på trykk. Var det andre som var med som vi ikke har nevnt? Ja, Inger og Egil Djupvik kom etter hvert med og var gode bidragsytere. Forsidebildet det er det du Arne som har tegnet, for nede i høyre hjørne kan vi se initialene dine Ar. Br. og hvorfor ble det akkurat kirkeruinene? Arne var på denne tiden ansatt ved Vormsund ungdomsskole og han forteller at han i tegnetimene ofte tok med seg elevene bort til kirkeruinene og det var i f.b.m disse timene at han tegnet kirkeruinene i flere varianter. Arne sin tegning av kirkeruinene preget forsiden på menighetsbladet i mange år og den er også med i den nye utgaven.arne forteller at buen viser inngangen til noe nemlig inngangen til den norske kirke. Regnskapet for det første året (1968) viser at inntektene (annonse- og gaveinntekter) var på kr. 7563,50 og utgiftene (trykking, porto m.m.) var på kr. 6947,82. Dere var flinke til å få annonseinntekter, tror dere hadde mellom 20 og 30 annonser. Hvordan gikk dere frem for å få forretningene med på å annonsere? Knut var ansvarlig for å få inn annonseinntekter og han forteller: Jeg tok personlig kontakt med forretningene, ofte etter tips fra de andre i komiteen. De aller fleste som jeg kontaktet var positive, men det hendte også at jeg fikk nei og da var det et tvert nei. Opplevde noen ganger at de jeg tvilte 2 NES-POSTEN NR. 4 2012

iteen Nesposten menighetsblad for Nes Redaktør: Kjell Ellefsen Redaksjonskomite: Odd Istad, Auli Klaus Aasvangen, Ingeborgrud Cecilie Eggum, Nes. Jon Inge Maridal, Fenstad Øistein Trømborg,Årnes Elsa Nysveen, Udenes. Layout: Jon Åge Aarhus Trykk: Merkur Trykk, Oslo Ansvarlig utgiver: Nes kirkelige Fellesråd. Adresse: Nesposten, postboks 203, 2151 Årnes, E-post: nesposten@nes.kirker.net Bankgiro: 1619.50.18476 Les Nesposten også på: www.nes.kirker.net på, svarte ja! Mens andre ganger fikk jeg nei, fra noen som jeg trodde ville være positive. Vi la også inn giroer i bladet, slik som nå og jeg husker at jeg en gang fikk telefon fra en som lurte på hvor mye andre rundt omkring i bygda brukte å betale. Hvor lenge var dere med i redaksjonskomiteen? Solveig sier at de var med i redaksjonskomiteen i mange år, men husker ikke helt nøyaktig antall år. Solveig sier at det de begynte med måtte vare, og at det var trofastheten til bladet og det budskapet de ville ut med som gjorde at det holdt ut så lenge. Det var ofte svært travelt, fordi at alle i komiteen på den tiden hadde små barn. NES-posten lever videre. Det er i år 45 år siden dere startet opp og bladet har blitt gitt ut regelmessig i alle disse årene, bortsett fra et lite halvår i 2010. Tidene har forandret seg siden oppstarten og det har kommet nye hjelpemiddel til å spre opplysninger og budskapet, bl.a. internett med hjemmesider er det da overflødig med et menighetsblad, slik som NES-posten? Selv i vår moderne tid, så tror vi det er mange som setter pris på menighetsbladet og leser dette først og mange samler også på bladet, for mye av stoffet varer over tid. Det er fint at bladet kommer ut i god tid før de store høytidene og det er viktig at datoer og opplysningene er riktige. Takk til initiativtakerne. Det dere var med og startet opp for 45 år siden har betydd mye for mange og vi, sammen med alle de som har hatt gleden av å få menighetsbladet i postkassen, vil takke dere for at dere brukte tid og krefter på dette den gangen og sikkert også senere i andre sammenhenger til det beste for menighetene og innbyggerne i Nes. Tekst og foto: Odd Istad Selv er jeg glad i å høre kirkeklokkene ringe. For meg skaper de høytid enten det er til søndagens gudstjeneste, til begravelse eller bryllup. Det er også lang tradisjon å ringe jula inn. Vanligvis skjer det mellom kl 17 og 18 på julaften, og det skjer ved at det veksles mellom vanlig ringing og kiming (at det slås raske slag bare på en klokke). Jeg har hørt folk både i Fenstad og Skogbygda fortelle om hvordan de har stått ute på tunet julaften for å høre eller i håp om å høre - kirkeklokkene som ringer jula inn. For mange er det en flott inngang til høytiden. I timen mellom kl 17-18 på julaften har også NRK et populært radioprogram hvor vi får høre klokker fra 20 forskjellige kirker ringe jula inn. I dag er kirkeklokkene elektrisk drevet i alle kirkene våre i Nes. Det er nok kirketjenerne glade for! Det var en tung jobb å holde de flere hundre kg tunge klokkene i sving en hel time. Likevel er noe gått tapt når maskinene har overtatt. I Hedalen kirke i Valdres ringes det fortsatt manuelt, og i de årene jeg var prest der, kunne jeg høre hvem som ringte. Den ene ringte teknisk godt, en annen hadde problemer med å finne rytmen, men Herman ringte med stor følsomhet jeg har fundert på om det har noe med at han er en god sanger! Maskiner ringer teknisk godt, men de kan ikke ringe med følsomhet! Poenget er kirkeklokker har noe av instrumentet i seg, menneskene som håndterer dem får dem til å synge forskjellige sanger! Etter julaftens gudstjeneste i Hedalen kirke, stilte ungdommen opp for å være med å ringe jula inn. Slik hjalp de kirketjeneren, og samtidig tror jeg de følte en glede over å få være med å skape høytid gjennom å ringe jula inn. Lignende har jeg hørt i Fenstad, at folk stilte opp for å være med kirketjeneren når jula skulle ringes inn. Englesangen på Betlehemsmarkene er en del av juleevangeliet. Den sangen kan ikke vi lenger høre, men vi kan høre klokkene ringe. Deres klang er en sang som lyder gjennom lufta! Når jeg denne jula hører kirkeklokkene i Ingeborgrud kirke, vil jeg tenke over at på den store klokken står det inngravert «Deilig er jorden» mens det på den lille står «Prektig er Guds himmel». Så er det som om kirkelokkene på sin måte synger den kjente og kjære julesangen. Uansett hvilke klokker vi hører, så synger de «tonen fra himmelen». Kirkeklokkene bærer i seg englesangen fra Betlehemsmarkene, det er den tonen vi hører når jula ringes inn: Engelene sang den først for markens hyrder, Skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig frelser født (Nos 56) REDAKTØREN HAR ORDET: Å ringe jula inn Med ønske om en god jul til dere alle, og velkommen til julas gudstjenester i alle våre 7 kirker! Kjell Ellefsen NES-POSTEN NR. 4 2012 3

ANDAKT: Himmelen tar jorden i favn En julebetraktning julen 2012 Mennesket har så lenge vi har eksistert forsøkt å komme i kontakt med den makten som gjør at vi finnes. I kamp med naturens makt og ondskap, har menneskene gjennom ritualer i musikk, dans og malerier uttrykt sin lengsel etter opplevelser av det som er annerledes enn hverdagen, og som gir livet mening og beskytter mot alt det onde i tilværelsen. Denne drivkraften for å komme nærmere vår tilværelses urgrunn, er å søke etter det hellige. Det hellige som er annerledes enn oss, som gir livene våre mening, og som viser menneskets storhet i forhold til alle andre skapninger. Verdens eldste urbefolkning lever i Khalahari ørkenen i Botswana. Sanfolket uttrykte sin lengsel etter kontakt med det hellige i dans og hulemalerier. Noen hevder å ha sett spor etter disse ritualene, som er 70.000 år gamle. I Botswanas høyeste fjell, Tsodilo Hills, finnes mer enn 4000 hulemalerier, som i alle fall er 25.000 år gamle, og som uttrykker denne tilbedelsen av det hellige. De aller fleste kirkene har kirkegård med spir som uttrykker den samme lengselen etter det hellige. Spirene peker mot himmelen og uttrykker den samme, urmenneskelige streben etter kontakt med det hellige som Sanfolket uttrykte for 25.000 år siden. I Betlehem for 2000 år siden begynner en ny historie. Himmelen tok jorden i favn. Det hellige kommer til oss som et menneske, født av en ung kvinne i en bestemt by i et kjent land. Og byen ligger der fortsatt som et synlig uttrykk for at det hellige slo seg ned blant menneskene. Det hellige ble den hellige. Det er julens ufattelige mysterium at den hellige, tilværelsens opphav og dypeste mening, kom til oss og delte våre liv. Vi slipper å streve og strebe mot himmelen. Himmelen kom til oss. Den hellige kommer til oss med ordene om kjærlighetens tilstedeværelse og kraft. Derfor får Maria og gjeterne høre de ordene som gir dem livsmot og livskraft: vær ikke redde! Den hellige er kjærlighet som overvinner ondskap og død, og som favner oss alle i et himmelsk favntak. Det all grunn til å feire Jesu fødsel. Det er å feire at Gud, Den hellige tar oss i favn. Noen større grunn til å feire finnes ikke. Biskop Atle Sommerfeldt Inger Fladby Thinn Jeg fikk Ingers kort da vi møttes i et selskap. Inger driver verksted hjemme på Løren, og siden jeg syns arbeidet hennes er så vakkert, inviterte jeg meg selv hjem til henne. Sant å si var jeg nysgjerrig på hvordan hun har begynt å interessere seg for nettopp å lage messehagler. Når begynte hennes skapende virksom het og hvor henter hun inspirasjon og motivasjon til arbeidet sitt fra? Både Inger og kattene hennes ønsker meg velkommen. Inger er født og oppvokst på en gård i Ullensaker. Jeg aner at hun har et spesielt forhold både til dyr, jord og planter. Skaperglede har hun kanskje arvet etter far sin, han som alltid puslet med tre og trearbeider. Ingers yrkesliv startet ikke i vevstua, men i frisør - salongen. Hun tok svennebrev som friserdame i 1969. Hun ble i yrket i 20 år og trivdes godt med det håndverket. Det var skapende virksomhet det også, men det tok hardt på kroppen, og hun måtte teksti Dersom du har vært innom Udenes kirke i det siste, kan du ikke ha unngått å se de nye messehaglene. I avisene og Nesposten har vi lest at det er vår lokale tekstilhåndverker Inger Fladby Thinn, bosatt på Bodding, som har laget messehaglene. Fra Etymologisk ordbok; hagl av norrønt hakul, betyr kappe. I leksikon er ordet definert slik: Messehagel, liturgisk plagg, opprinnelig en ermeløs kjortel som bestod av to nedhengende stykker forbundet ved skuldrene og prydet med kors og andre kirkelige symboler. Messehagelens farge veksler med kirkeårstidene. slutte i yrket. Så ble det veven og ny utdanning. Det er nok også en del tøffe tak for ryggen, men man kan gå til og fra veven, og ferdigstille arbeidet etter kalenderen, ikke etter timen. Inger forklarer: Jeg lærte så tidlig å strikke. Husker at jeg sendte inn ei dokkelue til en ukebladkonkurranse og fikk hederlig omtale. Trangen til å skape noe har du i deg. En arv du bærer på. Skaper - evnen som du har fått med deg må bearbeides og utvikles. Jeg har lært meg håndverket og har et stort ønske i meg om å gi uttrykk for skapergleden min ved å gi noe tilbake til det miljøet og de omgivelsene som jeg er en del av. Jeg elsker farger. Fargene har vi også inni oss. Et liv uten farger, klarer jeg nok ikke. Og dermed finner hun fram en stor sekk med fargerik, blank bast. Flotte tråder som gir et spesielt uttrykk i veven. Jeg ser også de vakre trådene, men jeg kan ikke skape de samme 4 NES-POSTEN NR. 4 2012

lhåndverkeren bildene som Inger. Hun ser de fargerike trådene inn i arbeidene sine. I tillegg til å plukke inn de flotte trådene, er å male ikat hennes måte å skape bilder og gi liv til veven. Du skapte et vakkert symbolsk bilde til Hvam vidergående skoles 100-årsmarkering. Hvor henter du inspirasjonen fra? Den daler sjelden ned med en gang. Noen ganger sitter den kjempelangt inne. Det maler rundt i hodet mitt, og tankene kretser rundt oppdraget lenge. Men når det sliter seg løs, kommer det ofte klare bilder som jeg kan skissere på papiret. Jeg henter mye inspirasjon fra bøker. Jeg bruker ofte gamle symboler både i messehaglene og ellers. Symbolleksikon ligger alltid fremst blant bøkene mine. Ellers leser jeg veldig mye. Og akkurat nå er det Kina som opptar meg. Det kinesiske folkets historie er fascinerende. Men ellers er det slik at jeg gjerne lytter til det oppdragsgiver forteller meg og så driver jeg egen research etterpå. Jeg er så fasinert av den vakre sommer - fuglen som balanserer så nydelig i den lilla messehagelen. Jeg vet at den finnes på gamle gravsteiner, blant annet på Udenes. Sommerfuglen symboliserer skjønnet, transformasjon, glede og frihet. Hvordan kom du på å bruke nettopp det symbolet? Jeg lette og tenkte. Symbolboka hjalp meg. Og da presten fortalte at den var brukt fra gammelt av i Udenes, så ville jeg skape min sommerfugl. Jeg syns også at den ble bra, men som den perfeksjonisten jeg er, bruker jeg ikke sterkere ord enn bra. Den dagen jeg syns at jeg er helt ferdig med det jeg skaper, er jeg ferdig! Da lever ikke kunsten videre i meg. Det er hyggelig å få anerkjent skissene sine. Enten det er hos riksantikvaren eller hos biskopen. Men aller best er det når den som skal bruke det jeg har laget, liker arbeidet mitt. Men hvorfor begynte du med å lage messehagler? Ganske enkelt fordi kirkevergen spurte meg om jeg kunne lage en messehagel til Klodsbodding kapell. Men så var det mange som likte arbeidet mitt, og nå har jeg laget flere. Det er alltid like spennende å se hvordan arbeidet mitt blir mottatt. Du vever andre ting også? Jeg har sett både duker, puter og møbelstoff som du har vært mester for. Ja, jeg liker å trylle med farger og strukturer og jeg selger en del av det du nevner. Blant annet leverer jeg for salg til et galleri på Bærums verk. Og ellers kan du se flere av mine store utsmykningsarbeider noen på offentlige steder. De kunstnere jeg kjenner er så beskjedne. De er ydmyke og takknemlige for at vi liker det de produserer. Slik også med Inger. Jeg lar baksiden av Ingers visittkort være avslutningen på samtalen vår. Her er oppsummert hva hun mener om håndverket sitt. Omsorg og fordypning, hjertets røst og håndens verk. Tålmodighet. Det unike kan ikke drives fram. Den store kjærligheten til håndverket og perfeksjonen. Elsa Nysveen NES-POSTEN NR. 4 2012 5

«Jul i gamle dager Juleforberedelser og julen på E Gyda er født i 1922 og fortellingen om julen på Engeflaen er fortalt slik hun husker den som barn ca. omkring 1930. Familien på småbruket Engeflaen besto av far (Arthur) og mor (Gina) samt 8 barn Arve f. 1913, Per f.1916, Inger f. 1918,Trygve f. 1920, Gyda f. 1922, Ivar f. 1924 og Gerd f. 1931. Arthur var murer og arbeidet i Oslo det meste av tiden om våren, sommeren og høsten. Han var bare hjemme i helgene. Om vinteren drev han som mange andre, med tømmerkjøring øst på skogen d.v.s. i området Rakeie i Nes. De eldste guttene var med når de ble gamle nok d.v.s. konfirmert for de fleste av dem. Også da var han bare hjemme i helgene. Småbruket hadde dyr av forskjellig slag og det var Ginas jobb og stelle heime. Før jul ble det vasket hovedrent i huset. Både vegger og tak ble rengjort. De fikk noen nye klær til jul av og til. Dette var klær som Gina hadde sydd av selvvevd stoff. Ellers ble noe ull fra sauene levert på spinneriet/veveriet på Skarnes og de fikk da ferdig spunnet ullgarn igjen som det ble strikket klær, sokker og strømper av. Gina spant også en del garn selv. Før juleslaktinga ble fleskebalja og en trebutt som ble brukt til oppbevaring av blod rengjort. Det ble kokt bruseloge i ei gryte einerkvister og vann. Passelige store steiner ble lagt i ovnen og når disse var glovarme ble de sluppet opp i gryta for at vannet skulle holde seg lenger varmt. Det var viktig at både fleskebalja, trebutten og øltønna var ren og fri for bakterier. Det ble slaktet en gris til jul. Varmtvannet til slaktinga ble varmet i ei gryte på ovnen på kjøkkene. Alt på grisen ble tatt vare på både labber og tarmer. Tarmene måtte tømmes for innhold og skrapes rene og deretter vannes ut slik at de kunne bruke dem for å lage pølser. Hun husker at de dro tarmene mellom to strikkepinner for å få de rene. Medisterfarsen ble malt av grisekjøtt på en håndkvern. Deretter ble det satt på pølsehorn og laget pølser. Det samme skjedde med innmaten som skulle brukes til innmatpølser. Arthur likte syltelabber og derfor ble disse lagt i saltlake og tatt fram i jula. Syltelabbene ble spist sammen med lefse og hjemmekinnet smør. Under juleforberedelsene måtte alle hjelpe til etter hva de kunne greie å gjøre. Juleved ble sagd og hogd ekstra fin. Den måtte var tørr og det var guttene som sørget for dette. Veden ble båret inn og stablet opp på kjøkkenet for 1. dag jul skulle det ikke hentes ved. Det ble bakt vanlige julekaker til jul som smultringer, krumkaker, sandkaker, fattigmann, goro, tebrød og julekake. Gina bakte også noen færre kaker som het bordstabler med mandelfyll. Disse ble bare tatt fram når de fikk besøk i jula. På høsten, etter at åkeren var skåret, ble hønene sluppet ut dit for at de skulle spise korn som lå igjen på bakken. Da ble eggeplommene gule. Disse eggene ble pakket inn i papir og gjemt til julebaksten for de gjorde julekakene gule og fine. Juletreet var det som regel Trygve som hentet og da var han ute i skogen hele dagen. Trygve var svært nøye så han brukte lang tid på å finne det rette juletreet. Det ble brygget øl til jul. Før ølbrygginga ble tretønna vasket med bruseloge kokt vann med bruse i for å få den ren. Øltønna ble sponset og ingen måtte røre sponset for da ble ølet ødelagt. På alle hyller i huset ble det satt på blondekapper som var rene og nystrøkne. Alle blomsterpottene ble dekorert med krepp-papir og det ble laget tunger i øverste kanten. Videre ble det lagt på en vevd løper på kjøkkenbenken. Denne hadde Gina brodert og det sto: Når maten er bra da er vi så glad. Videre ble det hengt opp en løper på veggen over kjøkkenbenken som også Gina hadde vevd. Ny voksduk ble lagt på bordet til jul. Da måtte alle være forsiktige med knivene, så de ikke skar merker i duken den skulle vare lenge. Noen måtte bære vann slik at det holdt litt utover i jula. De hadde ikke innlagt strøm. Parafinlampene måtte pusses så de skinte til jul både beholderen som var av messing og glasset. Halmen i madrassene ble skiftet lille juleaften. Dette kunne være en kald jobb for halmen var i låven og her ble madrassene stappet med halm. Det ble skiftet til rent sengetøy på alle sengene til jul. Om vinteren ble det brukt halve ulltepper som lakener, mens på sommeren ble det skiftet til laken. Lakenene hadde tidligere vært hvetemelsekker som var vasket og omsydd til laken. Sekkene fikk hun av sin bror Ole Andor som drev butikk på Togstad. På juleaften ble gulvene blank skurte. Fjøsstellet måtte gjøres før juleaften feiringen kunne begynne. Julekvelden Juleaften fikk dyra litt ekstra stell. De ble foret med sørpe hakket halm med vann og havremjøl. På juleaften fikk de mer mjøl enn vanlig. De fikk også noe mjøl som kaltes for Dernest uten at hun husker eller vet hva slags mjøl dette var. Juleneket ble satt opp på låven juleaften. De hadde hund og katter. Hunden - som oftest harehund ble tatt inn om natta og fikk være på kjøkkenet. Kattene ble sluppet i fjøset hvor de nok forsynte seg med rotter og mus som det fantes nok av der. På juleaftens ettermiddag var det tid for vask av barna. Det skjedde ved at en balje med vaskevann ble satt foran kammersovnen. Det ble fyrt så det var godt og varmt i rommet og deretter ble de vasket. Rene klær ble tatt på. De hadde ikke noen fin stas å ta på seg, men alle fikk rent skift. Juletreet hadde stearinlys og disse ble tent en liten stund på juleaften. Her måtte alle passe på så det ikke tok fyr. De var veldig redde for åpen ild. Av juletrepynt husker hun at de hadde spir i 6 NES-POSTEN NR. 4 2012

» geflaen slik Gyda husker den. toppen på juletreet. Noen få kuler og ellers laget barna juletrepynt av glanset papir flettede julekurver og papirlenker. Hun husker også at det ble kjøpt kjeks med påklistrede glansbilder av engler som ble hengt på juletreet. Det kunne nok hende at det minket av disse før juletreet ble høstet og kjeksene delt ut til barna. Juletreet sto ofte ikke så lenge inne før det begynte å miste barnålene. På juleaften ca. kl. 1900 var de samlet alle sammen rundt bordet på kjøkkenet - Gina og Arthur og 8 barn Arve, Per, Johan, Inger, Trygve, Gyda, Ivar og Gerd (Vesla). Hun husker spesielt at Arthur hver juleaften når de satt rundt bordet, sa: Ja, vi er da alle sammen i år også. Bordplasseringa rundt bordet juleaften var den samme hvert år. Bordet sto foran vinduet mot låven. Arthur satt ved enden av bordet med ryggen mot inngangsdøra. Så satt etter tur Arve, Per og Johan på langsiden. På hjørnet mot ovnen satt Gina for hun skulle ha kort vei til maten som skulle serveres. På enden mot gangen satt Inger og senere Gerd når hun ble så stor at hun satt ved bordet.på langsiden med ryggen mot vinduet satt Ivar. Inger skulle hjelpe Ivar med maten. Han var lenge yngste mann ved bordet.. Så satt Trygve og Gyda deretter. Hun husker at det var krangling om hvem av dem som skulle sitte i midten på langsiden. Denne ble ertet for å være minst. Dette ble av og til løst ved en av dem satte seg tidlig til bordet for å slippe plassen i midten. Julekveldsmaten besto av poteter, ribbe, medisterpølse, innmatpølse og surkål. I tillegg var det lefse hjemmebakt selvfølgelig - og hjemmekinnet smør. Lefse ble spist sammen med julematen. Videre forteller hun at innmatpølse ikke var barnas favorittpølse, men spiste man to biter med medisterpølse, så måtte man spise en bit med innmatpølse. Drikke til julematen var hjemmebrygget øl. Dette ble kalt sirupsøl og ble brygget en uke før juleaften på en liten tretønne som sto i kjelleren. Tønna hadde tappekran og det hendte nok at når en av barna var i kjelleren før jul, så ble det tappet litt øl og smakt uten at andre så det. Det var selvfølgelig ikke anledning til bare å drikke det man ønsket av ølet med så mange som skulle ha og ølet var noe alle likte godt. Det ble begrenset til to glass til hver. Det var ingen dessert på juleaften. Alle ble så mette av julematen og det ble heller ikke drukket kaffe eller spist kaker senere på kvelden. Etter julemiddagen ble tallerker og bestikk vasket opp og da var alle slitne. Hun kan ikke huske at de gikk rundt juletreet noen gang eller sang julesanger. Det var ikke noen julepresanger de første årene som hun kan huske fra. Hun husker godt den første julepresangen hun fikk. Det var et lite etui med speil og en liten kam. Med 7 søsken var hun redd for at dette skulle bli ødelagt og hun gjemte det godt slik at de andre ikke kunne finne og bruke det. Frukt hadde de ikke og det var heller ikke vanlig. Eplene ble spist eller syltet når de var modne på høsten, men på juleaften fikk de hver sin appelsin. Da Arthur begynte å arbeide i Oslo som murer, hadde han ofte med en pose med appelsiner når han kom hjem i helgene. Det var bare på høsten og først på vinteren at det var appelsiner å få kjøpt. Alle barna gledet seg til å legge seg juleaften, for da var det skiftet til ny halm i madrassene og sengene var høye og myke. Tidlig 1.dags morgen var det kaffe og kaker på senga. Gina var tidlig oppe og kokte kaffe. Alle barna fikk også kaffe med melk i og kaker. 1. juledag måtte de være rolige og ikke bråke. Det skulle være stille og rolig og slik var det alle steder på den tiden. Julefrokosten var senere på dagen etter fjøsstellet - ca. kl. 12. Da ble det servert te, noe som var sjelden ellers i året. Av pålegg ellers var det lefse, kokte egg og hjemmekinnet smør. Videre var det laget sylte og kjøttruller. Av oster kjøpte de mysost og gauda ost på butikken på Togstad. Under krigen var det ikke ost å få tak i og da ble ostene laget hjemme. Det ble kjøpt løype på apoteket til ystingen. Det ble også bakt brød med ekstra godsaker i til jul. Hva som egentlig ble brukt i brødet kan hun ikke huske, men brødene var hvite og kunne minne om dagens loff. Det er mulig det ikke var så mye grovt i dem. Tekst: Klaus Aasvangen NES-POSTEN NR. 4 2012 7

Dette skjer: MØTEPLAN FOR ELVHAUG, FREDLY OG KNATTEN MISJONSHUS Desember 2012: Fredag 14. kl. 19.00 Adventsmøte på Elvhaug. Onsdag 26. kl. 18.00 Juletrefest på Fredly. Januar 2013: Onsdag 09. kl. 19.00 Knatten Torsdag 10. kl. 19.00 Elvhaug med Kay Granli Søndag 20. kl. 17.00 Knatten Onsdag 23. kl. 19.00 Knatten Søndag 27. kl. 19.00 Fredly med Thor Haug. Februar: Onsdag 06. kl. 19.00 Knatten Møteuke på Knatten 12. 17.februar med Kjell Dahlene. Onsdag 20. kl.19.00 Knatten Søndag 24. kl. 19.00 Fredly med Kari Helene Haugen Mars: Fredag 01. kl. 19.00 Elvhaugaften Onsdag 06. kl. 19.00 Knatten Torsdag 14. kl. 19.00 Elvhaug Onsdag 20. kl. 19.00 Knatten Palmesøndag 24. kl.19.00 Fredly Skjærtorsdag møte på Knatten. 1.påskedag kl. 17.00 Knatten SØNDAGSSKOLE PÅ FREDLY Søndag 27.01, 24.02, 17.03, 28.04 og 26.05 kl.10.30 er det søndagsskole. Kontaktperson Ida Rustad Istad, tlf. 414 23 499. TIRSDAGSKLUBB PÅ ELVHAUG Kl. 18.00 20.00 for 4. 7. trinn. 15.01 på Elvhaug. 29.01 Allidrett på Fjellfoten skole 12.02 Aking på Huser gård 26.02 på Elvhaug 12.03 Allidrett på Fjellfoten skole 09.04 og 23.04 på Elvhaug. Kontaktperson Anna-Marie Asdahl Laberget, tlf. 913 30 924. AULI MISJONSFORENING har møte kl. 19.00 siste tirsdag i hver måned. Kontaktperson Marit Gresbakken, tlf. 63 90 52 12. MISJONSKLUBBENS KVINNEFORENING har møte ca. 3. hver mandag hjemme hos medlemmene. Kontaktperson Ruth Granhaug 905 33 544. MØTEPLAN FOR NORMISJON, ÅRNES Møtene er på Misjonshuset onsdager kl. 19.00. 23.01, 06.02, 20.02, 06.03, 20.03, 03.04, 17.04, 08.05, 22.05 og 05.06. Husk på møtene i bønn! Lyst til å bli med i kor? I kirkene i nes har vi flere kor både for barn og voksne. Har du lyst til å bli med i kor, så møt opp på en av disse korene eller du kan ta en telefon til en av kirkemusikerne. Torsdager kl.19.30-21.30 Tirsdager kl.14.30 Onsdager kl.18.00-19.00 Torsdager kl.19.00-21.00 Annenhver tirsdag kl.17.00-18.30 Annenhver torsdag kl.17.00-18.30 Gudstjenester Søndag 16. desember 3. søndag i adventstiden Årnes kirke kl 18.00 Konsert ved Nes bygdekor. Udenes kirke kl 19.00 Lysmesse. Dåp Ingeborgrud kirke kl 11.00 Gudstjeneste med nattverd Tirsdag 18. desember Årnes kirke kl 18 Julekonsert med elever fra Nes kulturskole. Mandag 24. desember Julaften Årnes kirke kl 14. Gudstjeneste. Årnes kirke kl 16 Gudstjeneste. Julespill Auli kirke kl 13 Gudstjeneste. Framtun og Auli skolekorps. Auli kirke kl 14.30 Gudstjeneste Klodsbodding kapell kl 16 Gudstjeneste Nes kirke kl 16 Gudstjeneste. Udenes kirke k 14 Gudstjeneste Fenstad kirke kl 16. Gudstjeneste. Laila M. Faane, sang. Vestsiden musikkorps. Godt og blanda. Ingeborgrud kirke kl 14.30. Gudstjeneste. Skogbygda skolekorps. Skogsbærene. Tirsdag 25. desember Juledag Årnes kirke kl 11 Høytidsgudstjeneste. Nattverd. Kirkekoret. Auli kirke kl 11 Høytidsgudstjeneste med nattverd. Nes kirke kl 11 Høytidsgudstjeneste med nattverd. Fenstad kirke kl 12 (Merk tida) Høytidsgudstjeneste med nattverd. Onsdag 26. desember 2. juledag/stefanusdagen Klodsbodding kapell kl 11 Høytidsgudstjeneste med nattverd. Felles gudstjeneste for hele Nes. Romsjulssøndag 30. desember Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste med dåp og nattverd. Mandag 31.12.12 Nyttårsaften Fenstad kirke kl 23.15 Midnattsmesse. Felles gudstjeneste for hele Nes. 2013 Tirsdag 1. januar Nyttårsdag/Jesu navnedag. Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Felles gudstjeneste for hele Nes. Lørdag 5. januar Nes kirke kl 16 Juletrefest for 4 åringene NB! Juletrefesten er for 4 åringer i alle menighetene i Nes. Godt og blanda (voksen blandakor) i Fenstad kirkestue. Skogsbærene (barnekor) på Skogbygda skole Soul Children (10-16 år) i Årnes kirke Årnes kirkekor i Årnes kirke Familiekor på Neskollen skole Familiekor på Auli skole Med forbehold om endringer Søndag 6. januar Kristi åpenbaringsdag. Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Auli kirke kl 19 Sangkveld. Felles med Betelkirken, Betania, Normisjon og Årnes menighet. Nes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Juletrefest i Prestegården etter gudstjenesten. Fenstad kirkestue kl 16 Juletrefest for hele familien. Ingeborgrud kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Søndag 13. januar 2. søndag i åpenbaringstiden. Årnes kirke kl 11. Gudstjeneste med nattverd. Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Fenstad kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Søndag 20. januar 3. søndag i åpenbaringstiden Årnes kirke kl 19 Temagudstjeneste. Auli kirke kl 11 Gudstjeneste. Søndag 27. januar Såmannssøndagen Årnes kirke kl 11 Familiegudstjeneste Auli kirke kl 11 Misjonsgudstjeneste. Deltagelse fra NLM. Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste. Ingeborgrud kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Søndag 3. februar Kristi forklarelsesdag Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Auli kl 19 Sangkveld. Felles med Betelkirken, Betania,Normisjon og Årnes menighet. Nes kirke kl 11 Familiegudstjeneste. 6 og 7 åringer spesielt invitert. Fenstad kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Søndag 10. februar Fastelavnssøndag Årnes kirke kl 13 Karnevalsgudstjenste Auli kirke kl 11 Familiegudstjeneste. Nes kirke kl 19 Konsert Udenes kirke kl 11 Familiegudstjeneste Fenstad kirke kl 19 Tomasmesse. Godt og blanda deltar. Ingeborgrud kirke kl 11 Familiegudstjeneste. Skogsbærene deltar. 8 NES-POSTEN NR. 4 2012

Merk: - Navn på de som holder gudstjenesten, vil komme i gudstjenestelista i Raumnes på lørdager. - Etter gudstjenestene er det som oftest kirkekaffe. Dette skjer i kirkene i Nes 16.12.12-17.03.13 NYE GLIMT FRA TIDLIGERE MENIGHETSBLAD I det forrige nummeret av NES-posten skrev vi at det første nummeret kom ut i 1968. Dette er ikke helt riktig, da det ble utgitt et prøve-nummer til jul i 1967. Odd Istad I dette nummeret skriver Tor Bele Schulstad under Hva vil vi med menighetsbladet? Onsdag 13. februar Askeonsdag Nes kirke kl 19 Fastegudstjeneste. Søndag 17.februar 1. søndag i fastetiden Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Auli kirke kl 13 Gudstjeneste med nattverd. Søndag 24. februar 2. søndag i fastetiden Nes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Fenstad kirke kirke kl 13 Gudstjeneste. Søndag 3. mars 3. søndag i fastetiden Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Auli kl 19 Sangkveld. Felles med Betelkirken, Betania, Normisjon og Årnes menighet. Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd Ingeborgrud kirke kl 11 Familiegudstjenste. 5 og 6 åringene spesielt invitert. Skogsbærene deltar. Søndag 10. mars 4. søndag i fastetiden Årnes kirke kl 13 Familiegudstjeneste. 5 og 6 åringer er spesielt invitert. Årnes kirke kl 18 Ungdomsgudstjeneste Auli kirke kl 11 Temagudstjeneste. Nes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Fenstad kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Søndag 17. mars Maria budskapsdag Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste Ingeborgrud kirkestue kl 18 Sangkveld Nes fjellkirke (Nesbyen) kl 10 Gudstjeneste for konfirmanter på skihelg. NES DIAKONAT Menighetsrådene har hatt valg på medlemmer til Nes Diakonat, som nå er på beina igjen, og disse er: Eli Larsen, Nes Vigdis Roaldstveit Rønning, Udenes Arvid Sannerud, Ingeborgrud Elisabeth Thorgersen, Auli Øystein Trømborg, Årnes Eva Våler, Fenstad 15. november hadde «det nye diakonatet» sitt første møte. Hvem var så Tor Bele Schulstad? I menighetsbladet som kom ut i august 1969 skriver Arne Brynjulvsrud bl.a. Skolestyrer på Østgård skole, Tor Bele Schulstad skal nå flytte fra kommunen og vi ønsker å rette en takk til han, for det han har gjort for Nes Menighetsblad. For det første var det han som holdt fast ved tanken om å få bladet i gang og han fikk dannet en redaksjonskomite og takket være Schulstad kom bladet i gang for snart 2 år siden. Vi bør også takke Gud som gav ham denne oppgaven. Konfirmantene trenger «vrakbiler» Konfirmantforberedelsene er godt i gang for de som skal konfirmeres til våren. Det er også i år mange og varierte aktiviteter. Noen av konfirmantene har allerede vært på leir på Hvaler, og mange ser frem til aktivitetsleirene til våren. Også dette kullet får tilbud om mekkeleir, og mange har vist sin interesse. Det er her din gamle, utslitte bil kan bli svært nyttig. Har du skilter på din gamle bil ved årsskifte, må du betale årsavgift for 2013. Derfor er tiden nå inne til å tenke gjennom om konfirmantene kan få låne bilen på vei fra deg til bilopphoggeriet. Vi tilbyr å hente bilen hjemme hos deg, lar konfirmantene skru på den, og bringer den til bilopphoggeriet for deg. Du får hele vrakpanten utbetalt. NB.: Bilen må være hel og må kunne trilles på hjulene. Er dette interessant, så ta kontakt med leder Johny på tlf. 920 57 436 eller med ungdomsleder på kirkekontoret. NES-POSTEN NR. 4 2012 9

Slekters gang f.o.m. 01.09.2012. t.o.m. 30.11.2012 Årnes menighet Døpte Jonas Thøger-Andresen Synne Eveline Nybakk Oscar Matteus Skjærli Kristin-Olivia Ervik Sofus Arktander Fagerheim William Savas Vonakis Eira Indunsdatter Mortensen Sanna Elise Heiborg Skjæret Magnus Vaagan Simengård (Tretten kirke) Viet: Gurly Melby og Øystein Trømborg Døde: Rakel Tangerud Terje Kagnes Åse Karin Arnesen John Aksel Hansen Astrid Synnøve Kristiansen Gunvor Irene Ringnes Ruth Maria Tapio Johansen Tor Gunnar Anderson Rigmor Wolden Michael Zefanias Brataas Astrid Wærnes Svendsen Arne Olav Bjørkås Tore Eugen Paulsberg Einar Bergseng Bjørn Martinsen Auli menighet Døpte Josefine Kvarsvik Jentoftsen Mads Damstuen Bergsland Eline Voll Tilje Haukø-Hauger Julie Berghøi Anna-Mathea Moen Søberg Johan Heiberg Weiby Viet: Linda Allergot og Audun Skavern Aulie Døde: Asbjørn Inngjerdingen (Klodsbodding) Per Askeland Roar Adolf Aulie Lillian Esther W.S. Eriksen Kåre Sinkerud Nes menighet Døpte Sofie Johansen Kristoffersen Adrian Unes Viet: Monica Renate Solberg og Odd Arne Jensen Døde: Sigmund Kvamme Bjørn-Erik Trondsen Else Marie Midtseim Lea Kvamme Ejvind Krarup Møller Eva Baalsrud Helga Andrea Vogstad Randi Aamodt Eivind Henrik Engen Udenes menighet: Døpte Jonas Edseth Breiby Leon Sormerud Breiby Sindre Nebbenes Kilde Gabriel Vollund-Wetterland Susanne Thesen Brecke Mathias Karlsen Eide Sigurd Ertsås-Mjøsund Ariel Marie Sørensen Musiol Romeo Renè Solli Gloria Elise Dalvinn Camilla Wallem Ongstad Ludvig Aase Rasmussen Adrian Unes Døde: Eilert Trygve Bråthen Anna Christine Munkerud Fenstad menighet: Døpte Astrid Alstad Boguist Frøya Oppegaard-Mork Tilde Sæterdal Børke Johan Bredesen Holm Linnea Bredesen Fride Hvammen Skedsmo Døde: Anny Solveig Wåler Jan-Christian Christiansen Roar Inngjerdingen (Furuset kirke) Anne Lise Bekkeli Reidar Hansen Ingeborg Holmen Ingeborgrud menighet: Døpte Oliver Berger Dystland Moa Nordby Døde: Olaug Elfrida Husås Kjell Rudseter Kitty Togstadhagen John Einar Opseth Kirkevergen orienterer: Utvidelse av Udenes kirkegård Som mange sikkert har fått med seg, er anleggsarbeidene med utvidelse av Udenes kirkegård nå i gang. Entreprenøren startet 1. november i år og skal være ferdig 1. oktober 2013. Det vil være tilgjenglighet til kirken og kirkegården i hele anleggsperioden, men stedet vil jo bære preg av at det er arbeider der. Vi skal også fornye vannpostene på den gamle delen av kirkegården. Så håper vi at folk er tolmodige i anleggsperioden og vi ser frem til å kunne ta i bruk den nye kirkegården til neste år. Litt om gravminner og plantefelt. I forbindelse med nye graver settes det gjerne opp nye gravminner med plantefelt foran. I kirkegårdsvedtektene er det regler både for størrelse på grav - minner og plantefelt. Det som er særlig viktig når det gjelder plantefelt er at det er anledning til å ramme inn med en flat stenkant som flukter med terrenget omkring. Det betyr at det ikke er anledning til å legge løse steiner rundt plantefeltet. Det er heller ikke lov å plante utenfor plantefeltet/ gravminnet. Grunnen til at reglene er slik, er at det skal være hensiktsmessige forhold for å drifte kirkegårdene som for eksempel gressklipping. Det settes opp mange nye gravminner hvert år og mange gamle gravminner fjernes. Kari Haukli Ved noen anledninger vil en kunne pusse opp og bruke om igjen et gammelt gravminne i stedet for å kjøpe nytt. Vi har eksempler på at det er gjort med svært godt resultat. På den måten vil vi kunne beholde mangfoldet av gravminner (både gamle og nye) på kirkegårdene våre. Ta gjerne kontakt med Kirkens kontorer for veiledning. Urnenedsettelser Vi har nå kjøpt tineovn for urnegraver. Det betyr at vi kan sette ned urner hele året og de pårørende som har mistet noen, trenger ikke å vente til våren. 10 NES-POSTEN NR. 4 2012

INTERVJU MED Pål Thoresen Kirkegårdsformannen Først vil jeg få ønske deg velkom men til stillingen som kirkegårdsarbeider/ kirketjener med leder - ansvar eller kirkegårdsformann som også stilling en blir kalt. Jeg tror mange har sett frem til å få en i denne stillingen, for det er mye som skal holdes i orden rundt omkring ved alle kirkene og kirkegårdene vi har. Jeg vet at du er 53 år gammel og at du bor i Eidsvoll, men jeg vet lite om din bakgrunn og hva du har jobbet med før du begynte i denne stilling en, nå i begynnelsen av september i år. Kan du kort si litt om bakgrunnen din og hva du har drevet med før? Jeg kommer nå fra det private næringslivet som murer. Har tidligere jobbet i Eidsvoll kommune i ca. 20 år. Jeg har fagbrev som murer, feier og brannmann. Hvorfor søkte du denne stillingen? Jeg har drevet i byggebransjen i mange år og ønsket meg noe annet å gjøre. Og egentlig har jeg i lengre tid hatt tanker om at en stilling innen kirken var noe jeg kunne tenke meg før eller senere og derfor søkte jeg. Stillingen som jeg har er på bare 70%, men behovet for en 100% stilling er absolutt tilstede og det håper jeg at det også blir. Hva går egentlig jobben din som kirkegårdsformann ut på? Primært så går det ut på å tilrette legge arbeid for de andre kirke gårds arbeid - erne og selv å delta. Det er mange bygg og store områder vi har ansvaret for. Og vi har mange kunder i løpet av ett år. Har du hatt tid til å tenke på hvilke områder du vil prioritere? På vinters tid blir det forskjellig ved - likeholdsarbeid inne, men i sommer - halvåret er det utearealet som prioriteres. Ønsker å legge forholdene til rette, slik at alle blir fornøyd. Har du en oppfordring til de som er på kirkegårdene og steller graver? Det er veldig viktig at de som steller gravene sorterer avfallet riktig, slik at det kommer i den containeren det skal. Hvis vi skal sortere, kreves det en stilling til. Odd Istad KIRKENS KONTORER Telefon: 63 91 12 80/82 Fax: 63 90 86 90 E-post: post@nes.kirker.net Kirkens hjemmeside: Nes.kirker.net Besøksadresse:Rådhusgata 9B, Årnes Postadresse: Pb 205, 2151 Årnes Kirkens kontorer har åpningstid mandag til fredag kl 09.00 til 14.00. Prester, organister, diakoner og ungdomsleder treffes etter avtale. Kirkegårdsarbeider/kirketjenesre kan treffes mandag til fredag 07.30 til 15.15. KIRKEVERGE Kari Haukeli Telefon: 63 91 12 81 privat: 63 90 00 84 E-post: kirkeverge@nes.kirker.net SEKRETÆRER Karin Åsheim Telefon: 63 91 12 80 E-pst: karin@nes.kirker.net Torgun Nerbråten Telefon: 63 91 12 82 E-post: torgun@nes.kirker.net PRESTER Liv B. Krohn-Hansen Prost i Østre Romerike prosti Telefon: 63 91 12 83 - Mobil: 907 38 416 E-post: prost@nes.kirker.net Fredrik Larsen-Mehren Sokneprest i Auli Telefon: 63 91 12 87 - Mobil: 971 86 599 E-post: fredrik@nes.kirker.net Merete Kavli Sokneprest i Årnes Telefon: 63 91 12 84 E-post: merete@nes.kirker.net Eivind Johannessen Sokneprest i Nes og Udenes Telefon: 63 91 12 85 - Privat: 63 90 29 01 E-post: eivind@nes.kirker.net Kjell Ellefsen Sokneprest i Fenstad og Ingeborgrud Telefon: 63 91 12 86 - Privat: 63 90 41 60 E-post: kjell@nes.kirker.net Tor Tvedt Vikarprest i Østre Romerike prosti Telefon: 414 12 700 E-post: tor.tvedt@gmail.com DIAKON Øystein Nygaard Soknediakon Telefon 63 90 67 05/ 909 99 959 E-post: diakon@nes.kirker.net KANTORER/ORGANIST/KIRKEMUSIKER Keith Dennis Kantor Årnes Telefon: 63 91 12 88 privat: 47 88 50 76 E-post: keith@nes.kirker.net Odd Øystein Delbekk Organist Auli Telefon 63 91 12 88 privat 909 77 605 E-post: delbekk@nes.kirker.net Øyvind Sørum Kirkemusiker Nes og Udenes Telefon: 63 91 12 89 privat: 975 05 918 E-post: oyvind@nes.kirker.net Tone Åsheim Henriksen Kantor Fenstad og Ingeborgrud E-post: tone@nes.kirker.net UNGDOMSLEDER Lilly Renee Lauten Telefon: 909 70 710 Elisabeth Amundsen Kjos Menighetspedagog Telefon: 917 18 938 E-post: eamundse@online.no Marianthe Slavesen Diakon medarbeider Telefon: 928 51 151 KIRKEGÅRDARBEIDERE/KIRKETJENERE Per Bjørndalen Roger Karlsen Stein Bråthen Oddbjørn Kristensen Gunn Monica Anstensen Renholder MENIGHETSRÅDENE/FELLESRÅDET Årnes Leder, Gurly Trømborg, tlf: 41 16 12 32 Auli Leder, Knut Sinkerud, tlf: 41 14 85 45 Nes Leder, Bente Nyerrød, tlf: 41 00 36 99 Udenes Leder, Margrethe Steen Hernes, tlf: 47 62 93 11 Ingeborgrud Leder, Ola Svennebye, tlf: 91 80 85 18 Fenstad Leder, Jan Magne Hanstad, tlf: 91 65 95 00 Fellesrådet Leder, Odd Istad, Auli, tlf: 90 15 37 24 Nestleder, Ola Svennebye, Ingeborgrud Hans Jakob Bøhn, Nes Per Hansen, Udenes Sverre Rimstad, Fenstad Svein Oscar Skjærli, Årnes Eivind Johannessen er rep. fra prestene. Lillian Hansen er kommunens representant. NESPOSTEN Redaktør Kjell Ellefsen Telefon 63 91 12 86 /477 55 086 E-post: nesposten@nes.kirker.net NES-POSTEN NR. 4 2012 11

PÅ SYKKELBEKLEDNING Årnes Sport as Jernbanegata 17, ÅRNES - Tlf. 63 90 09 97 Åpent: Man-fre 9-17. Tor. 9-19. Lør 9-15. Vil du følge med i det som skjer i bygda du bor i må du lese lokalavisen! Skolegt. 15A - 2150 Årnes Telefon 63 91 18 14 - mandag fredag 8-16 www.raumnes.no TANNLEGENE Eirik Lind Angela Kriebel Telehuset, 2150 Årnes Telefon 63 90 01 07 Vi hjelper deg å ta de rette valgene www.sparebank1.no/arnes Tlf 21 02 53 00 / 07040 21 02 53 00 ENN-senteret Årnes: Telefon 63 85 44 40 www.aurskog-sparebank.no SPAREBANKEN FOR MIDT-ROMERIKE Hovedkontor: 1920 Sørumsand - Tlf. 63 86 69 30 Filialer: Blaker - Tlf. 63 86 67 30, Auli - Tlf. 63 91 28 70 Telefon 63 90 19 19 Pakkhusgata 1 C - 2150 Årnes Besøk vår internettside: www.alfatrafikkskole.no Vi arrangerer minnesamvær, eller leverer mat til dine lokaler. Ring oss på 62964660, eller send oss en e-post post@sanngrund.no TANNTEKNIKER Terje Lindstrøm ÅRNES DENTAL A/S Ny adresse: Nedre Hagavei 15 c Telefon 63 90 05 55 ELKJØP ÅRNES Sven Bråthen Elkjøp AS, 2150 Årnes Tlf: 63 90 77 00. Fax: 63 90 77 09 E-post: brathen@elkjop.no Ring oss på 04800 hele døgnet, alle dager. A for Alltid åpent dnb.no RINGFOSS MARKISER 2164 Skogbygda Markiseutsalget i Skogbygda tilbyr markiser til rimelige priser TLF. 63 90 82 72 Lunder as Telefon: 908 35 302 / 63 90 51 16 www.lunder-as.no DEKKBARK TRANSPORT - CONTAINERUTLEIE Frøyhov, 1929 Auli. Lunsj, middag, møte, bankett, brylluper, minnesamvær. Velkommen til 2150 Årnes - Telefon/Telefaks: 63 90 09 31 E-post: runnigaard@epost.no Vi yter alle tjenester i forbindelse med begravelse og bisettelse. Kommer hjem til samtale, hvis det ønskes. Besøk oss på www.nilsen-info.no Her finnes oversikt over varer og tjenester, gravmonumenter, skiftepapirer, minneside Årnes Begravelsesbyrå Nilsen as Etabl. 1947 Tlf. 63 90 07 70 E-post: post@nilsengravferd.no 12 NES-POSTEN NR. 4 2012

Barnas side Hallo Venn Barnas side Den 31.okober samlet ca 35 karnevalsutkledde barn og mange voksne seg i gymsalen på gamle Brårud skole til Hallo Venn. Hallo Venn er et posotivt alternativ til ungene i stedet for Halloween. Her fikk ungene tilbud om mange aktiviteter som blant annet ansiktsmaling, potetløp, marsmallowtårn, blyant i flasken, lykkehjul og potetløp. På hver aktivitet fikk ungene godteri. I tillegg hadde vi en liten kafe med brus og pølser, kaffe og kaker. Vi hadde mange frivillige voksne som stilte opp for at ungene skulle få en positiv kveld. Hallo Venn har fokus på vennskap og mottoet er: Det du vil at andre skal gjøre mot deg skal du gjøre mot dem. Dette ble en meget vellykket kveld med mange fornøyde barn og voksne. Vi vet hva vi skal gjøre 31.oktober 2013 for dette var kjempeartig for både store og små. Lilly Lauten Fargelegg jula Juletrefest Årnes menighet holdes på Misjonshuset 4. juledag, fredag 28.12. kl. 17. Velkommen! Hei, nå er det snart jul. Kanskje har du lyst til å fargelegge denne fine tegningen. Kan du se hva det skal være? Det er helt riktig at det er en tegning av Jesus som baby, Maria og Josef. De er mammaen og pappaen til Jesus. Du ser sikkert at det er noen sauer der og noen menn som passer på sauene. Øverst er det en stor stjerne. Kanskje kan du tegne noen små stjerner også. Du kan lese hele fortellingen om da Jesus ble født i bibelen. Vi kaller det Juleevangeliet og det står i Lukas kapittel 2 vers 1-20. Auli Det blir søndagsskole-juletrefest på Fredly fredag 21.12. kl 18. Vi går rundt juletreet. Det blir bevertning og overraskelser for barna. Velkommen! NES-POSTEN NR. 4 2012 13

Konfirmant-weekend 12-14. oktober dro 84 konfir - manter på konfirmantleir til Hvaler. Vi var på ei øy ute i havgapet. På leiren hadde vi både fotballcup og sporleik. Den første kvelden var det lederne som sto for underholdningen mens lørdagskvelden var konfirmantenes kveld. Begge kveldene ble det fortalt skumle spøkelseshistorier og hverken konfir mantene eller lederne var så høye i hatten da de gikk ut igjen i mørket etterpå. Fra venstre: Mari Sundvoll Moe, Cecilie Kjær, Malin Iselin Kolstad og Vibeke Emilsen. Rett før sengetid hver kveld var det andakt og på lørdagen jobbet konfirmantene med temaet: Hvem er Jesus? Vi trente på det å slå opp i Bibelen og lese hvordan Jesus møtte Sakeus. I løpet av helgen ble det mange turer i mørket både med og uten lommelykt og om dagen var det soling på brygga og oppdagelsesferd på øya. På søndagen var det gudstjeneste før konfirmanten ble kjørt med båt tilbake igjen til fastlandet. Maxikalender 2013 JANUAR 22. kl. 18-21 Bowlingkveld på Jessheim. Evt egenandel. Kontakt Lilly. 29. kl. 18-21 Aking på Auli. I Årnes kirke vist det ikke er snø. FEBRUAR 5. kl. 18-21 Nes kirke. 19. kl. 18-21 Årnes kirke. MARS 5. kl. 19-21 Fenstad kirkestue. 26. kl. 19-21 Årnes kirke APRIL 2. kl. 18-21 Fenstad kirkestue forberedelse mekkehelg 9. kl. 18-21 Fenstad kirkestue forberedelse mekkehelg 19-21. kl. 19 Er det mekkehelg. 23. kl. 18-21 Fenstad kirkestue. Alle konfirmantene i Nes er med på en leir dette skoleåret. Etter jul blir det skiweekend, mekkeleir og friluftsleir. Det er konfirmantene som selv velger hvilken leir de vil dra på. På leirene møter de både konfirmanter fra de andre menighetene i Nes og fjorårskonfirmanter og andre ungdommer som er med som ledere. På bildet ser vi konfirmanter klare til kjøre med båten igjen. Hva ungdommene selv synes om weekend og konfirmanttida ser vi av diktene nedenfor: Fredrik Larsen Mehren Den riktige vei for meg (gruppe 4) Konfirmanter skal vi være (gruppe 5) Vi koser oss som konfirmanter i år. Vi lærer at mellom himmel og jord er det ikke bare mennesker som bor. Hvis du er lei, så er alltid Gud der for deg. Til Hvaler vi dro for å høre om vår tro. Vi gleder oss til året hvor vi får høre at på grunn av deg er vi på riktig vei. -fornøyde bileiere 2166 Oppaker tlf 63901111 www.bilsenteretr2.no Konfirmanter skal vi være. Vi har mye vi skal lære. Her har vi mange venner og mange vi ikke kjenner. Nå skal vi holde hender og kjærligheten brenner. Konfirmanttiden er god, sammen skal vi tro. Vi utfører alle typer byggeoppdrag! Tlf. 63 91 01 23 post@eide-entr.no SKOTØIMAGASINET Årnes Jernbanegata, Årnes Telefon: 63 91 15 50 Åpent: 10-18. Tor 10-19. Lør 10-16 14 NES-POSTEN NR. 4 2012

Fra litteraturen tar vi med følgende til å tenke over nå i advent. Adventstidens to «portvakter» av Wilfrid Stinissen, karmelittbroder I adventstiden ser du trolig fram til alt det fine du skal få oppleve i julen: stemning, fellesskap, idyllen ved krybben. Men adventstid er så mye mer enn det. Du venter på noen som skal komme deg enda nærmere enn du er deg selv. I adventstiden peker kirken på to skikkelser, som hver på sin måte, lærer oss hvordan vi skal vente. Advent er som en port du må gå gjennom for å komme til julens helligdom. Porten er flankert av to skikkelser som holder vakt over helligdommen og som spør deg hvorfor du vil inn. De forteller deg hvordan du kan komme inn. De to skikkelsene er svært ulike. Den ene er stor og sterk, en mann kledd i kamelhår. Men på tross av sin storhet, vil denne mannen ikke være noe annet enn en mann som roper i ødemarken: «Rydd vei for Herren». Den andre er en forsvarsløs kvinne som venter barn. Hun roper ikke. Hun er taus, helt fokusert på det som skjer inni henne. Hun hvisker bare: «Jeg er Herrens tjenerinne». Begge vet hvem de venter på. De venter ikke på bedre tider, på hyggelige og stemningsfulle opplevelser. De venter på Gud og de vet at ingenting kan hindre hans komme hvis de er åpne og rede til å ta i mot ham. Vet du også hvem du venter på og er sikker på at han kommer, da feirer du advent på rett vis! (Wilfrid Stinissen, oversatt av Aslaug Espe) Ett er nødvendig her i denne vår verden av husville og heimløse Å TA BOLIG I SEG SELV Gå inn i mørket pusse støvet av lampen Slik at menneskene på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne. Hans Børli Vår Far i himmelen! Fra 1. søndag i advent tas de nye lokale ordningene for gudstjenestene i bruk. Det siste året har det i menighetene i Nes vært arbeidet mye med de nye ordningene for gudstjenestene. Nå har alle menighetene fått godkjent sine forslag av Biskopen, og dermed tas de nye ordningene i bruk. Alle menighetene har gått inn for ny variant av Fader vår, eller Vår Far i himmelen som det nå heter. Det har vært diskusjoner i menighetene om dette skifte, men avgjørende for menighetene har vært å følge den nye bibeloversettelsen (2011). I lengden ville det bli for vanskelig med en utgave i bibelen og en annen utgave i kirkene. Den nye utgaven vil nå også bli gjeldene i de kirkelige handlingene både vielse og begravelser. Slik lyder det nye Fader vår eller hva skal vi kalle det nå? Fader vår er innarbeidet som et begrep. Kjell Ellefsen Juleverksted i Fenstad kirkestue Lørdag 15. desember fra klokken 12.00 til 17.00 er det juleverksted for store og små i hele Nes i Fenstad kirkestue. Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. Samtidig med juleverkstedet er det AGENTTREFF. Julekrybben er borte og agentene har tatt saken. Agentene er barn i alderen 8-10 år fra hele Nes. Dette blir en fin dag i Fenstad med mye aktivitet, juleevangeliet, julesanger, risgrøt, pepperkaker, rød saft og gløgg. Er vi heldig, og det er vi nok, så er krybben på plass når vi går hjem blant små og store hyrder og engler. Ta med deg familien din og kom. Vi gleder oss til å møte dere. Velkommen! Duarn Duarn på Fenstad kirkestue starter opp igjen onsdag 23. januar kl. 11-13 med vanlig program besøk av en gjest, sang og musikk, prestens 5-minutter + sunn og nærende mat i rikelige mengder. Velkommen til formiddagstreff på kirkestua! Innsamling til nytt gulvteppe Før jul ble det sendt ut giro til alle husstandene med opp - fordring om å gi en gave til nytt gulvteppe i Fenstad kirke. Det er ikke for sent å gi din gave! Har du mistet giroen så kan du gi din gave til konto 1619.07.15012 til Fenstad menighet, v/egil Riiser, Holtergrenda 92, 2170 Fenstad. Bli med å gi Fenstad kirke et nytt gulvteppe! Fenstad menighetsråd Ingeborgrud menighet Torsdagkaffen starter opp igjen i Ingeborgrud kirkestue, torsdag 24. januar kl. 16-19. NES-POSTEN NR. 4 2012 15

Udenes og Udenes sett fra Glommas østre bredd. Tett på Kristian Udnes Kristian tar et siste overblikk før gullkonfirmantene kommer. Vi har kjent hverandre noen år, Kristian og jeg. Vi har samarbeidet i forskjellige sammenhenger. Først møttes vi i Hvamsrevyen. Kristian var den lune, alvorlige gjøgleren. Han som alltid hadde noen velmenende ord til medspillere, men også en som kastet kritiske skråblikk på våre prestasjoner. Seinere var vi blant stifterne av Nes Revy- og Amatørteater. Du verden så mange hyggelige og muntre minner vi deler derfra. I et revynummer var Kristian slangen i paradis, mens undertegnede var Eva. Det var en fabel rundt det politiske liv som den gangen utspilte seg i kommunen. Seinere møttes vi igjen i komiteen som planla og gjennomførte 300-årsjubileet for Udenes kirke. Kristian har også i den seineste tida vært med i gruppa som planla utvidelsen av kirkegården, og vi møter ham ofte som kirkevert. Den første snøen har falt og jeg kjører nedover veien til Udenes kirke. Litt kjølig, men hvitt og vakkert. Kristian tar imot i døra. Han og Mary ønsker velkommen inn i varmen. Vaffellukt og lun atmosfære. Vi har mye å snakke om og vi snakker lenge spesielt om livet på bygda, om interesser, om kirka og om livet generelt. Du er en person som lar deg engasjere i samfunnsutviklingen, Kristian. Hva fikk deg til å engasjere deg for kirka vår? Vi har alltid bodd ved kjerka. Til tross for den nære beliggenheten er det ikke alltid gitt å ha vært interessert i kjerkas indre liv. Jubileumskomiteen gav et større perspektiv på hva den har betydd for folks hverdagsliv i flere hundre år. Og nå har det vært artig å få være med å jobbe med kirkegårdsutvidelsen. En møter mange flinke folk som øker ens bevissthet og betyr noe for ens egen utvikling. Og det er spennende med ei aktiv, levende kjerke. Alminneliggjøring er så viktig. Kanskje vi hadde litt vel mye respekt for autoritetene tidligere? Helligdom er et stort ord. Tvil og tru henger sammen. Skal vi ha ei åpen folkekjerke, kreves det lav terskel. Vi må ta vare på alle, både de som er i den indre sirkel og vi må trekke inn flere enn de som til vanlig går der. Ved å styrke vår egen tru, kan vi lettere tolerere andres tru og meninger. Folk flest trenger ei alminnelig kjerke. Og hva er egentlig tru? For meg er trua det jeg opplever hver dag. Gudstrua skal gi oss et godt liv, tenker jeg. En gang spilte du klovn på revyscenen. Jeg husker du så gjerne ville ha med det nummeret. Hvorfor det? Vi er vel alle klovner på verdens scene. Klovnen smiler selv om livet er vanskelig. Han gråter når det er naturlig. Han er kanskje mer levende enn vi vil ha det til. Dessuten er Send in the Clowns en vakker melodi. Prøysen har mange gode formuleringer om hverdagsmennesket og livet. I ei av visene sine sier han at arbe skjemmer ingen. Kan du knytte noen ord til det? Jeg mener at det er viktig å få gjøre det en er god til. En jobber bedre når en kan noe og når jobben er lystbetont. Prøysen prater mye om å arbeide med dyr. Det er ikke alltid så lett jobbe med mennesker En klok person sa at du kan bli hva du vil, bare du gjør en god jobb. Det er viktig å gjøre sitt beste når en har tatt på seg et oppdrag. Ellers mener jeg at man skal ta på seg å gjøre det som samfunnet mener en rår med, og det som en sjøl mener en får til. Samfunnsengasjement er viktig. Det er vanskelig å leve historieløs, og en bør følge med på samfunnsutviklingen. Og så tenker jeg at det viktig å bety noe for noen. Alle har behov for å bety noe for noen Også i arbeidet sitt. Julekveldsvisa til Prøysen setter stemning for mange. Gleder du deg til jul? Ja, til ei stille høytid hvor en har tid å være sammen med familien og tid til ettertanke. Stemningen som Prøysen formidler om både jordmor Matja og stjerna som gir håp for framtida, er så virkelig - hets nær. Stjerna som ledet de vise menn og Matja som tar imot ungene er sjølve framtida. Akkurat som i visa syns jeg at jula gjenspeiler gleden i juleevangeliet og viser oss vei inn framtida. Som bonde tenkte jeg også at jula var ei spesiell høytid. Jeg gav litt ekstra til dyra og strødde godt for dem på julekvelden. Jeg trives mindre med den kommersielle delen av jula. Vår generasjon må vel ta sin del av den utviklinga. Hver og en må reversere det en syns har gått for langt og feire jul slik en sjøl mener det er riktig. Elsa Nysveen