Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Oslo. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen. I Oslo er det svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Tiltak som har blitt gjennomført i 2008 mot dannelse og oppvirvling av veistøv har hatt positiv effekt. Når det gjelder NO 2 tyder målinger på at konsentrasjonene holder seg ganske stabile. Det ser ut til at det kan bli en utfordring for Oslo kommune å overholde forurensningsforskriftens krav til NO 2 når denne trer i kraft fra 2010. April 2009
Forord Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i Oslo, hovedsakelig om vinteren. Helse- og velferdsetaten overvåker derfor luftkvaliteten (jfr. Lov om helsetjenesten i kommunene kapittel 4 a). Helse- og velferdsetaten samarbeider nært med Friluftsetaten, Samferdselsetaten og Statens vegvesen, som har ansvar og myndighet i henhold til forurensningsloven. Denne årsrapporten omhandler blant annet status for luftforurensningen i Oslo, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Gyda Berg direktør 2
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2008 Forfatter: Christine Oppegaard christine.oppegaard@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriteriene, helseeffekter Dato: 27.04.2009 Rapport nr.: Godkjent: Tore Joranger 200900793-1 Sammendrag/hovedpunkter: Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i Oslo, hovedsakelig om vinteren. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Oslo. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen (skip, anleggsmaskiner osv.). I Oslo er det svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som byr på utfordringer. På bakgrunn av en tiltaksutredning ble Handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo utarbeidet og vedtatt av Oslo bystyre i 2005. De fleste av tiltakene som ble foreslått er iverksatt. Gjennomførte tiltak ser ut til å ha hatt en positiv effekt på svevestøvnivåene. Ingen av de faste målestasjonene hadde flere overskridelser av grenseverdien for PM 10 enn tillatt i 2008. Det var imidlertid enkelte målestasjoner som var ute av drift store deler av året. Når det gjelder NO 2 tyder målinger på at konsentrasjonene (både kort- og langtidsmidler) holder seg ganske stabile. Det ser ut til at det kan bli en utfordring for Oslo kommune å overholde forskriftens krav til NO 2 når denne trer i kraft fra 2010. For å overholde grenseverdiene er det nødvendig å gjennomføre ytterlige tiltak mot eksosutslipp. Dette vil føre til en reduksjon av det generelle forurensningsnivået for både NO 2 og PM 10 i hele byen. Samtidig er det en helsemessig gevinst i å få redusert forurensningsnivået utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. I denne rapporten vises det flere ganger til Vedlegg til årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. Her finner man alle måledata og figurer, samt noe tilleggsinformasjon. 3
4
Innhold Innledning... 6 Hva er lokal luftforurensning?... 6 1/3 av befolkningen er følsomme for redusert lokal luftkvalitet... 6 Oppsummering... 8 Nytt om målestasjoner... 10 Meteorologi og luftforurensning... 12 Måleresultater for 2008... 13 Utvikling i vintermidler... 13 Maksimalverdier... 14 Forurensningsforskriftens grenseverdier for lokal luftkvalitet... 15 Tiltaksutredning... 16 Gjennomførte tiltak i 2008... 16 Kommentarer til målte årsmidler i Oslo pr. 2008... 19 Kommentarer til antall overskridelser av grenseverdiene i Oslo pr. 2008... 20 Målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer)... 22 Nasjonale mål... 23 Luftkvalitetskriteriene... 23 Varsling av luftforurensning... 26 Du kan bidra til renere luft... 28 Referanser... 29 Figurregister Figur 1: Plassering av målestasjoner i 2008.....10 Figur 2: Måleboden på Knud Knudsens plass i Ullevålsveien....11 Figur 3: Nedbør på Valle Hovin og svevestøvkonsentrasjon på Manglerud...12 Figur 4: Vintermiddel PM 10 for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 1996/97-2007/08....13 Figur 5: Maksimalt døgnmiddel av PM 10 for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 1997 2008...14 Figur 6: Utvikling i vintermiddelkonsentrasjon av PM 10 i Kirkeveien og piggdekkandel....17 Figur 7: Årsmiddel for NO 2 i perioden1997-2008 for utvalgte stasjoner...19 Figur 8: Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i perioden 1996-2008...20 Figur 9: Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 1996-2008...21 Figur 10: Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene i Kirkeveien i 2008...27 Figur 11:Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene ved Manglerud i 2008...27 Tabellregister Tabell 1: Utdrag fra forurensningsforskriftens del 3...15 Tabell 2: Helsevirkninger knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning...26 5
Innledning Hva er lokal luftforurensning? Lokal luftforurensning er en forringelse av kvaliteten på utendørs luft i områder der man til daglig oppholder seg. Luftforurensning angis som mengde skadelige stoffer per volum luft. Ofte brukes konsentrasjonsenheten µg/m 3, d.v.s. mikrogram per kubikkmeter luft. Det er viktig å skille mellom lokalt luftforurensende stoffer og klimagasser, selv om de ofte kan ha samme opphav. I eksos er det f. eks. både karbondioksid, svevestøv og nitrogendioksid. Karbondioksid er en klimagass som bidrar til oppvarming av jordkloden. Den er imidlertid ikke farlig å puste inn. Svevestøv 1 og nitrogendioksid derimot, er lokalt forurensende stoffer som kan gi betydelige helseeffekter når de tas opp i kroppen. Lokal luftforurensing er et stort problem i flere større byer og tettsteder. Noe av forurensningen er langtransportert, men hovedkildene ligger i lokalmiljøet. Industri var tidligere en viktig kilde til lokal luftforurensning i Oslo. Dette har imidlertid endret seg med årene. De viktigste kildene til luftforurensning i Oslo per i dag er veitrafikk og ved- og oljefyring. Veitrafikk og ved- og oljefyring genererer blant annet svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøv er små partikler som kan holde seg svevende i lufta i kortere eller lengre perioder. Man deler gjerne inn svevestøv i kategorier basert på diameteren til partiklene. Med PM 10 menes svevestøv som har en diameter som er 10 mikrometer eller mindre. Tilsvarende er PM 2.5 partikler som har en diameter som er 2.5 mikrometer eller mindre. Differansen PM 10 - PM 2.5, også kalt grovfraksjonen, domineres av mineralpartikler (asfaltslitasje/veistøv). Finere svevestøv, PM 2.5, skyldes i hovedsak forbrenningspartikler (fra vedfyring og eksos). Hovedkilden til nitrogendioksid er eksos. Noe er direkte utslipp (~5-10 %), men mesteparten skyldes at eksosens innhold av NO, nitrogenmonoksid, reagerer med bakkenær ozon og danner NO 2. 1/3 av befolkningen er følsomme for redusert lokal luftkvalitet Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer i Oslo. Også fostre, barn og unge er definert som sårbare grupper. Disse følsomme gruppene utgjør om lag en tredjedel av befolkningen. I tillegg er det enkelte yrkesgrupper som er spesielt utsatt for 1 Svevestøv kan i tillegg ha betydning for klimaendringer. 6
forurensning som yrkessjåfører og andre som har sin arbeidsplass langs trafikkerte veier, i garasjeanlegg eller i annet miljø med mye forurensning. De største partiklene i svevestøvet, veistøv, avsettes i de øvre luftveiene. Eksponering for veistøv synes å gi økt forekomst av betennelsesreaksjoner og sykehusinnleggelser og kan medføre for tidlig død for personer med luftveislidelser og/eller hjerte- og karsykdommer 2. Svevestøv kan også spille en rolle i forbindelse med allergiske reaksjoner 3. Mindre partikler kan avsettes langt nede i lungene. Flere undersøkelser viser at fint svevestøv kan ha større helsemessige virkninger enn grovt svevestøv, men det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til dette. Også nitrogendioksid avsettes langt nede i lungene. Epidemiologiske undersøkelser 4 tyder på at eksponering for NO 2 kan gi økt forekomst av luftveissykdommer og død. Et problem med studier av utendørs luftforurensning og helseeffekter er samspillet mellom ulike forurensningskomponenter. Det har vært vanskelig å påvise helseeffekter av NO 2, som med sikkerhet er uavhengige av svevestøv. Kliniske studier har imidlertid vist at NO 2 også alene kan utløse effekter, ved episoder med store overskridelser av grenseverdiene. 2 Brunekreef and Forsberg 2005 og Folkehelseinstituttet. 3 Nygaard et al. 2004 4 Blant annet Næss et al. 2006 7
Oppsummering Dagens nivåer av luftforurensning i norske byer og tettsteder, og dermed også i Oslo, utløser betydelige helseeffekter i befolkningen 5. Oslolufta overvåkes derfor gjennom målinger og beregninger som gjennomføres av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen. Oppdaterte data fra målestasjonene finnes online på www.luftkvalitet.info/oslo. Her kan man også finne rapporter og annen informasjon om Oslolufta. Siden 1950-tallet har hovedkildene til luftforurensningen endret seg betydelig, fra store stasjonære industriutslipp, til utslipp fra mobile kilder (hovedsakelig veitrafikk). På grunn av dette er stoffene som dominerer forurensningsbildet også forandret. Per i dag er det svevestøv (særlig PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som er de viktigste forurensningskomponentene i Oslo. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som byr på utfordringer. På bakgrunn av en tiltaksutredning (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004) 6 ble Handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo utarbeidet og vedtatt av Oslo bystyre i 2005 7. De fleste av tiltakene som ble foreslått har blitt iverksatt. Dette gjelder tiltak rettet mot veistøv, som piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. Det er også etablert en tilskuddsordning ved utskifting til rentbrennende vedovner, med forhøyet tilskudd innenfor Ring 3, der luftforurensningen er størst. I tillegg har flere tiltak knyttet til areal- og transportplanlegging blitt iverksatt. Tiltakene som er rettet mot veistøv ser ut til å ha en effekt. For andre år på rad er forurensningsforskriftens grenseverdi for PM 10 oppfylt ved de faste målestasjonene. Dårligst ut blant de faste målestasjonene i 2008 kom Manglerud, som målte 22 overskridelser. Dette er likevel et godt stykke under det tillatte (maks antall tillatte overskridelser av grenseverdien på 50 µg/m 3 er 35). Det var imidlertid enkelte målestasjoner som ikke målte i store deler av 2008. Hadde disse stasjonene målt hele året kunne man muligens endt opp med flere overskridelser enn det tillatte. Når det gjelder nitrogendioksid ser man ikke noen nedadgående trend. Forskriftens grenseverdi for både timemiddel og årsmiddel av NO 2 trer i kraft fra 2010. Den kommende grenseverdien for timemiddel ble oppfylt i 2008, men ikke i de foregående årene. Også når det gjelder denne grenseverdien må man ta i betraktning at enkelte stasjoner ikke målte i store deler av 2008. Den kommende grenseverdien for årsmiddel av NO 2 er ikke oppfylt pr. 2008. Årsmiddelverdiene har vært ganske stabile de siste 5-10 årene, mange steder liggende noe over grenseverdien som trer i kraft fra 2010. 5 FHI, TØI og SFT: Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge (2007). 6 Oslo kommune, Statens vegvesen Region øst (2004): Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. 7 Bystyresak 385/2005 8
Det vil i nær framtid være nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak rettet mot nitrogendioksid (som i hovedsak skyldes eksos). Disse tiltakene er stort sett mer langsiktige og inkluderer areal- og transportplanlegging, begrensing av veitrafikk, forbedret teknologi og reduksjon av utslipp fra havnevirksomhet. Det er også ønskelig å redusere svevestøvnivået ytterligere. Tiltaksutredningen og handlingspakken for bedre luftkvalitet skal revideres i løpet av 2009. Det vil da bli særlig fokus på eksosforurensning. 9
Nytt om målestasjoner Ved utgangen av 2008 var det 12 målestasjoner i Oslo, inkludert meteorologistasjonen på Valle Hovin. Figur 1 viser hvor de ulike stasjonene er plassert pr. 2008. Figur 1: Plassering av målestasjoner i 2008. Grønt kjennetegner skoger og parker, og grått kjennetegner bebyggelse. I Sofienbergparken er PM 10 -dataene fra første halvdel av 2008 usikre. I juli 2008 ble dette instrumentet undersøkt, og man fant at det var nødvendig å gjøre en større reparasjon. For å unngå hull i dataserien ble det installert et annet instrument til å måle PM 10. Dette instrumentet har imidlertid fortsatt å måle PM 10 i Sofienbergparken også etter reparasjonsperioden. Det reparerte instrumentet ble reinstallert i Sofienbergparken mot slutten av 2008 for å måle PM 2.5, siden Oslo kommune er pålagt å måle PM 2.5 i bybakgrunn fra 1.januar 2009. I slutten av mars 2008 startet man med å måle NO 2 i Bygdøy Allè og på Knud Knudsens plass, som før dette kun målte partikler. Stasjonen på Knud Knudsens plass er for øvrig stasjonen som tidligere stod i Sannergata 8. Dette er en mobil stasjon, som 8 Denne stasjonen ble flyttet fra Sannergata til Knud Knudsens plass ved årsskiftet 2007/2008. 10
plasseres midlertidig på ulike steder i byen for ca. 2 år av gangen for å dokumentere luftkvaliteten langs trafikkerte kommunale veier i Oslo. Alnabru målestasjon kom i drift igjen i september 2008, etter å ha vært ute av drift siden desember 2007 p.g.a. strømbrudd. I oktober 2008 ble det opprettet en ny stasjon på Hjortnes. Det måles PM 10, PM 2.5, NO x og PAH 9. Hjortnes målestasjon står ca. 4 meter fra E18, som har en gjennomsnittelig døgntrafikk på ca. 80000 kjøretøy. Hovedkilden til forurensningen som måles her er altså biltrafikk, men det vil også være noe bidrag fra skipstrafikk og kai. De første måleresultatene viser relativt høye forurensningsnivåer ved Hjortnes, og det er forventet at denne stasjonen vil bli en av verstingene i årene som kommer. Detaljert informasjon om de ulike målestasjonene og hva de måler, er gitt i tabell 1 i vedlegget. Figur 2: Måleboden på Knud Knudsens plass i Ullevålsveien. Bildet er tatt sommeren 2008 (Helse- og velferdsetaten). 9 PAH er omtalt på side 22. 11
Meteorologi og luftforurensning For en gitt utslippsmengde er det i stor grad meteorologien som bestemmer hvor høy konsentrasjonen av luftforurensning blir. Dersom det er lite vind og stabile luftmasser vil luftforurensningen som regel bli høy, uansett forurensningskomponent. Med stabile luftmasser menes at temperaturen er lavest ved bakken og at den stiger oppover, til en gitt høyde. Ved denne tilstanden, som kalles inversjon, blir den kalde lufta ved bakken stengt inne. Man sier gjerne at det har dannet seg et inversjonslokk. Under dette lokket vil luftforurensningen akkumuleres, helt til inversjonen brytes ned. Inversjon inntreffer ofte i Oslo om vinteren, og er en av hovedårsakene til at luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Visse meteorologiske parametre kan også delvis dempe luftforurensningen. Høy luftfuktighet og nedbør vil f. eks. gi lave svevestøvnivåer. Figur 3 viser sammenhengen mellom nedbør og svevestøvkonsentrasjon på Manglerud i mars 2008. Figur 3: Nedbør på Valle Hovin (i mm) og svevestøvkonsentrasjonen som døgnmiddel av PM 10 (i mikrogram per kubikkmeter luft; µg/m 3 ) på Manglerud for hver dag i mars 2008. 90 25 80 Nedbør PM10-verdi 70 20 konsentrasjon i µg/m3 60 50 40 30 15 10 nedbør i mm 20 5 10 0 0 01.03.2008 07.03.2008 13.03.2008 19.03.2008 25.03.2008 31.03.2008 dato Meteorologi kan i enkelte tilfeller også styre selve kildene til forurensning. Når det er kaldt er det naturlig at det er mer vedfyring, og derfor også mer utslipp av vedfyringspartikler. Ved juletider var det en kald, tørr og stabil værtype i Oslo, noe som tydelig ga utslag på partikkelmålingene. I denne perioden var det mye forurenset luft utover kveldene/nettene som følge av vedfyring. Meteorologiske data for 2008 er gitt i tabellene 22 og 23 i vedlegget. 12
Måleresultater for 2008 Utvikling i vintermidler Med vintermiddel menes den høyeste seks måneders middelverdien for vintersesongen (oktober til april). I Oslo er luftforurensningen betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig at lufta er mer stabil om vinteren. I tillegg har man utslipp fra oppvarming (ved- og oljefyring) og piggdekkbruk, som øker utslippene av partikler. Utviklingen i vintermiddel for PM 10 har i de senere årene vist en nedadgående trend. Dette var også tilfelle for vinteren 2007/2008. Vått og fuktig vær vil naturlig dempe svevestøvnivået, men det er også sannsynlig at de iverksatte tiltakene mot veistøv har hatt en effekt. Dette er tiltak som piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. Utviklingen i vintermiddel for PM 10 er vist i Figur 4. Figur 4: Vintermiddel PM 10 (i µg/m 3 ) for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 1996/97-2007/08. 60 50 Konsentrasjon [µg/m3] 40 30 20 Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad K.Knudsens pl. 10 0 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Vinter Når det gjelder vintermidler for NO 2 og PM 2.5, har verdiene vært ganske stabile i de senere årene. For mer informasjon om vintermidler, se vedlegget s. 9-12. 13
Maksimalverdier Ved enkelte av de veinære stasjonene har maksimalt døgnmiddel av PM 10 gått noe ned i de senere årene. Både meteorologi og gjennomførte tiltak er faktorer som kan ha hindret de aller høyeste verdiene i å inntreffe. Figur 5 viser utviklingen i maksimalverdier for PM 10. Figur 5: Maksimalt døgnmiddel av PM 10 (i µg/m 3 ) for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 1997 2008. 250 Konsentrasjon [µg/m3] 200 150 100 50 Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen Rv4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad K.Knudsens pl. Hjortnes 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 År Når det gjelder maksimalt timemiddel av NO 2 har det ikke vært noen særlig endring i de senere årene. For mer informasjon om maksimalverdier, se vedlegget s. 13-15. 14
Forurensningsforskriftens 10 grenseverdier for lokal luftkvalitet Del 3 i forurensningsforskriften omhandler lokal luftkvalitet. Grenseverdiene som er fastsatt her er juridisk bindende. Et utdrag fra forurensningsforskriftens del 3 er vist i Tabell 1. Tabell 1: Utdrag fra forurensningsforskriftens del 3 Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Svoveldioksid (SO 2 ) 1 time 350 µg/m 3 24 ganger pr. år 01.01.2005 Nitrogendioksid (NO 2 ) Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 125 µg/m 3 3 ganger pr. år 01.01.2005 1 time 200 µg/m 3 18 ganger pr. år 01.01.2010 Kalenderår 40 µg/m 3 01.01.2010 1 døgn (fast) 50 µg/m 3 35 ganger pr. år 01.01.2005 Kalenderår 40 µg/m 3 01.01.2005 Svevestøv (PM 2.5 ) Kalenderår 25 µg/m 3 01.01.2015 Bly (Pb) Kalenderår 0,5 µg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 µg/m 3 01.01.2010 Karbonmonoksid (CO) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt Ozon (O 3 ) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/m 3 01.01.2005 120 µg/m 3 25 ganger pr. år i gj.sn. over tre år. 2010 I Oslo er det grenseverdiene for døgnmiddel av PM 10, og både timemiddel og årsmiddel av NO 2, som byr på de største utfordringene. Som man ser av Tabell 1 inngår det både kortere og lengre midlingstider i grenseverdiene. Dette skyldes at både korttids- og langtidseksponering for luftforurensning kan gi helseeffekter 11. Begge typer eksponering kan bidra til å forverre helsetilstanden til allerede syke personer. Langtidseksponering for økte nivåer av luftforurensning ser i tillegg ut til å kunne bidra til utvikling av sykdom. 10 Korttittel for Forskrift om begrensning av forurensning. 11 Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt, Statens forurensningstilsyn: Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge (2007). 15
Tiltaksutredning I følge forurensningsforskriftens del 3 skal det utarbeides en tiltaksutredning dersom målinger viser fare for at en eller flere av grenseverdiene overskrides. Fare for overskridelse foreligger når toleransemarginen i det angitte år overskrides, se tabell 6 og tabellene 9 og 11 i vedlegget. Toleransemarginen for NO 2 er overskredet på enkelte stasjoner, både når det gjelder timemiddel og årsmiddel. Etter at tidspunkt for overholdelse av grenseverdiene har funnet sted, foreligger fare for overskridelse dersom øvre vurderingsterskel overskrides (se forskriften for mer informasjon om dette). For PM 10, CO og SO 2 var dato for oppnåelse av grenseverdien 1.1.2005. Tabellene 7 og 12 i vedlegget viser henholdsvis øvre vurderingsterskel for disse komponentene og antall overskridelser. Når det gjelder PM 10 er det tydelig at det fortsatt foreligger fare for overskridelse av forurensningsforskriften. For Oslo har det blitt utarbeidet en tiltaksutredning: Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker 12, som ble politisk behandlet høsten 2005. Tiltaksutredningen i sin helhet er tilgjengelig på www.luftkvalitet.info under rapporter/oslo. Denne tiltaksutredningen skal revideres i løpet av 2009. Gjennomførte tiltak i 2008 Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forurensningsforskriften ved blant annet å gjennomføre tiltak. I den forbindelse er det Statens vegvesen 13 og Samferdselsetaten 14 som er de viktigste anleggseierne i Oslo. I 2008 ble det gjennomført flere tiltak mot dannelse og oppvirvling av veistøv, som piggdekkavgift, støvdemping med magnesiumklorid, økt rengjøring av veibane, miljøfartsgrense og vårrengjøring av veibane. 12 Oslo kommune, Statens vegvesen Region øst (2004): Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. 13 Les mer på www.vegvesen.no 14 Les mer på www.sam.oslo.kommune.no 16
Tiltak mot dannelse og oppvirvling av veistøv Piggdekkavgift: Piggdekk sliter på asfalten og danner partikler som etterpå kan virvles opp og bli til svevestøv. Piggdekkandelen vinteren 2007/08 var 16,2 %. Piggdekkandelen har gått ned i de senere årene. Figur 6 viser utviklingen i piggdekkandel og vintermiddelkonsentrasjonen av PM 10 i Kirkeveien. Støvdemping med magnesiumklorid: Tiltaket har blitt gjennomført siden vinteren 2005/06 langs alle riksveier og kommunale hovedveier i sentrum, og siden 2006/07 også langs kommunale veier i Alnabruområdet. Økt rengjøring av veibane: Tiltaket gjennomføres ukentlig langs kommunale hovedgater i sentrumsområdet og i Alnabruområdet, ved tørr veibane i vinter- og vårsesongen. Miljøfartsgrense: Miljøfartsgrense ble innført på riksvei 4 Trondheimsveien (RV4) fra vinteren 2005/06, på Ring 3 (Manglerud) fra 2006/07 og på E18 vestover høsten 2007. Vårrengjøring: Vårrengjøringen starter så snart vær- og føreforhold tillater det. Det tas blant annet opp flere tusen tonn asfaltstøv som har blitt akkumulert i løpet av vinteren. Figur 6: Utvikling i vintermiddelkonsentrasjon av PM 10 (i µg/m 3 ) i Kirkeveien og piggdekkandel (i %). 60 60 50 PM10 Kirkeveien Piggdekkandel 50 Vintermiddelkonsentrasjon av PM10 40 30 20 40 30 20 Piggdekkandel [%] 10 10 0 1992/93 1993/94 1994/951995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 Vintersesong 0 17
Eksempler på andre tiltak: Redusere utslipp av partikler fra vedfyring: Det er etablert en tilskuddsordning ved utskifting av gamle vedovner til rentbrennende vedovner. Denne ble i 2007 differensiert til kr. 3 000 for området innenfor Ring 3 og kr. 1 500 for områdene utenfor. Dette tiltaket er i regi av Enøketaten 15. Nye ovner gir renere forbrenning og en utskifting av gamle ovner bidrar dermed til å redusere partikkelutslipp fra vedfyring. Samordnet areal- og transportplanlegging: Strategien innebærer blant annet en arealbruk som demper behovet for bruk av egen bil, som f. eks. fortetting ved kollektivknutepunkter. Redusere utslipp fra tyngre kjøretøy: Ruter AS tildeler kontrakter etter anbudskonkurranse om busskjøring i Oslo og på Romerike. Ved å stille strenge miljøkrav til bussene reduseres utslippene. I 2008 ble det satt i drift 100 nye såkalte Euro-5 busser, som har reduserte utslipp av både partikler og nitrogenoksider. Redusere antall problempunkter: Antall problempunkter med dårlig luftkvalitet (såkalte hot spots) søkes redusert ved bygging av tunneler/kulvert med utlufting/rensning. Dette kan gi stor forbedring i det aktuelle området. Mobilitetsplanlegging: Rådgivningstilbudet Mobility Oslo har jobbet i næringslivet og i offentlig sektor i Oslo med å få til mer miljøvennlig transport i forbindelse med arbeids- og tjenestereiser. Prosjektet er nå stanset mens det er under evaluering. 15 Les mer på www.enoketaten.oslo.kommune.no 18
Kommentarer til målte årsmidler i Oslo pr. 2008 Alle måledata og figurer som omhandler årsmidler finnes i vedlegget på sidene 20-22. PM 10 : Forskriftens grenseverdi for årsmiddel av PM 10 ble overholdt også i 2008, i likhet med tidligere år. Typiske verdier ligger rundt 20-30 µg/m 3, et godt stykke under grensen på 40 µg/m 3. PM 2.5 : Forskriftens grenseverdi for årsmiddel av PM 2.5 trer i kraft fra 2015. Denne grenseverdien er oppfylt pr. 2008. Typiske verdier ligger rundt 10-15 µg/m 3, et godt stykke under grensen på 25 µg/m 3. NO 2 : Forskriftens grenseverdi på 40 µg/m 3 for årsmiddel av NO 2 trer i kraft fra 2010. Denne er ikke oppfylt pr. 2008, slik man kan se av Figur 7. Typiske verdier ligger rundt 40-50 µg/m 3, både for 2008 og foregående år. Figur 7: Årsmiddel for NO 2 i perioden1997-2008 for utvalgte stasjoner. Den horisontale streken viser grenseverdien som gjelder fra 2010. 70 60 Konsentrasjon [µg/m3] 50 40 30 20 Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy Allé K.Knudsens pl. Hjortnes 10 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 År 19
Kommentarer til antall overskridelser av grenseverdiene i Oslo pr. 2008 Alle måledata og figurer som omhandler antall overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften finnes i vedlegget på sidene 23-24. PM 10 : Ingen målestasjoner registrerte overskridelser av denne grenseverdien i 2008. Manglerud målestasjon kom dårligst ut i 2008, med 22 døgn der den midlere konsentrasjonen var over 50 µg/m 3. Dette er likevel et godt stykke under forskriftens krav om maks 35 slike døgn. Dersom man sammenligner 2008 med tidligere år er det mye som taler for at grenseverdien på maks 35 døgn ikke nødvendigvis hadde blitt overholdt dersom Alnabru hadde målt hele året, særlig med tanke på at de fleste overskridelser av døgnmiddel PM 10 ved veinære stasjoner som regel inntreffer om våren. I tillegg har man Hjortnes målestasjon, som etter at den kom i drift i siste kvartal av 2008 registrerte hele 13 døgn der den midlere konsentrasjonen var over 50 µg/m 3. Figur 8 viser utviklingen i antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 på utvalgte stasjoner. Generelt sett har man hatt en nedgang i antall overskridelser i løpet at de siste årene. Det ser altså ut til at tiltak som piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid har hatt en effekt. Figur 8: Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i perioden 1996-2008. Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden 2005. 80 70 Antall overskridelser 60 50 40 30 20 Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad K.Knudsens pl. Hjortnes 10 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 År 20
NO 2 : Forskriftens grenseverdi for timemiddel av NO 2 trer i kraft fra 2010. Denne grenseverdien ble oppfylt i 2008, men ikke i de foregående årene. Også når det gjelder denne grenseverdien må man ta i betraktning at Alnabru og Hjortnes ikke målte i de tre første kvartalene av 2008. De fleste overskridelser for timemiddel av NO 2 inntreffer som regel i perioden januar-mars. Heller ikke i Bygdøy Allè fikk man med seg konsentrasjonsnivået av NO 2 i de første månedene av året, siden målinger av NO 2 ble innført her i slutten av mars 2008. Figur 9 viser antall registrerte overskridelser av grenseverdien for NO 2 på utvalgte stasjoner i perioden 1996-2008. Figur 9: Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 1996-2008 16. Den røde linjen viser grenseverdien som er gjeldende fra 2010. 120 100 Antall overskridelser 80 60 40 20 Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy Allè K.Knudsens pl. Hjortnes 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 År 16 Det ble ikke målt overskridelser på Grønland 1997-2000,2002, 2004, 2007-2008, på Manglerud i 2002,2003 og 2005, i Kirkeveien før 2005, på RV4 2004-2005 og 2007-2008, og på Smestad i 2006 og 2008. Stasjonen på Grønland var midlertidig ute av drift i 2005. Se også tabell 10 i vedlegget. 21
Målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer) PAHer er en stor gruppe organiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. På landsbasis er hovedutslippskildene til PAHer industri (særlig aluminiumsverk), forbrenningsprosesser (som f. eks. fyring med olje og ved) og biltrafikk. I Oslo er det de to sistnevnte kildene som er de største. PAHer kan reagere med lungeceller når de pustes inn. Laboratorieforsøk indikerer imidlertid at det trengs svært høye konsentrasjoner av PAHer i lufta før alvorlige helseeffekter inntreffer. De kan også nå andre typer vev i kroppen. PAHer kan skade arvestoffet og være kreftfremkallende. Det er derfor viktig å kartlegge konsentrasjonsnivået for PAHer i luft. Mange av PAHene er bundet til svevestøv, som for eksempel PAH et benzo(a)pyren, B(a)P. I januar 2008 ble det påbegynt målinger av B(a)P i Oslo ved målestasjonen i Sofienbergparken. Mot slutten av 2008 ble det også etablert målinger på den veinære målestasjonen Hjortnes ved E18. I følge forurensningsforskriften skal et årsmiddel av B(a)P på 1 nanogram pr. kubikkmeter ikke overskrides etter 1. januar 2013. (Se tabell 8 i vedlegget.) Konsentrasjonen beregnes ut fra totalt innhold i PM10-fraksjonen. De første måleresultatene fra Sofienbergparken tyder på at nivået i bybakgrunn ligger godt under grenseverdien. Når det gjelder Hjortnes er det for tidlig å si noe ennå, siden målingene ikke har pågått så lenge. 22
Nasjonale mål Helseeffekter forekommer også ved konsentrasjonsnivåer lavere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften. Av helsemessige hensyn er det derfor viktig å redusere forurensningsnivået utover det som grenseverdiene i forurensningsforskriften tillater. De nasjonale målene for lokal luftforurensning ble vedtatt av regjeringen i 1998. Disse målene er i hovedsak noe strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften. De er imidlertid ikke juridisk bindende. Miljøverndepartementet anbefaler at nasjonale mål legges til grunn i vurderinger av arealbruk og andre planspørsmål 17. Dette kan blant annet begrunnes i at det over tid skjer en innskjerping av forskriften. I planspørsmål er det viktig å tenke langsiktig. Det er særlig viktig at luftkvaliteten minst oppfyller de nasjonale målene i planspørsmål som gjelder følsomme bruksformål (f. eks. barnehager, skoler, helseinstitusjoner og utendørs idrettsanlegg) og boliger. Nasjonale mål med tilhørende måleresultater er omtalt i vedlegget på sidene 26-27. Som man ser av tabell 14 i vedlegget er det langt igjen før man når 2010-målene, både når det gjelder PM 10 og NO 2. Det nasjonale målet for benzen er heller ikke oppfylt per 2008. Luftkvalitetskriteriene Både forskriftens grenseverdier og de nasjonale målene aksepterer et visst omfang av helsevirkninger, d.v.s. at de er basert på samfunnsøkonomiske betraktninger i tillegg til helse- og miljøaspektet. SFT og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier er et uttrykk for det høyeste konsentrasjonsnivået hvor det ikke oppstår negative effekter, selv ikke for sensitive personer, vegetasjon og følsomme økosystemer. I luftkvalitetskriteriene er det ikke tatt hensyn til annet enn helseeffekter og miljøskadelighet. Kriteriene endres etter hvert som man får ny kunnskap om konsekvensene av luftforurensning. Luftkvalitetskriteriene med tilhørende måleresultater er omtalt i vedlegget på sidene 28-29. Som man ser av tabell 16 i vedlegget er blant annet kriteriene for svevestøv og nitrogendioksid langt fra oppfylt. 17 Rundskriv T-2/98, Nasjonale mål og interesser i kommune- og fylkesplanleggingen. 23
ESCAPE (European Study of Cohorts for Air Pollution Effects) Hva er ESCAPE? ESCAPE har som formål å studere langtidsvirkningene på helse i forhold til eksponering for luftforurensing i Europa. Studien er delfinansiert av den Europeiske Union (EU) og gjennomføres i samarbeid med 24 universiteter og forskningsinstitusjoner. Den koordineres fra Utrecht (Universitetet i Nederland). Mye av forskningen hittil har vært basert på funn fra nordamerikanske studier. Det haster å få på plass studier i Europa for å bedre kunne dokumentere forholdet mellom helse og luftforurensing. Oslo er en av byene som er valgt ut til å delta i ESCAPE. Høsten 2008 begynte planleggingen av hvordan ESCAPE skal gjennomføres i Oslo. Prosjektet er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Vegdirektoratet, og Oslo kommune v/ Helse- og velferdsetaten. I Oslo vil selve målingene gjøres i løpet av 2009. I Oslo skal det blant annet måles partikler (PM 10 og PM 2.5 ) i 20 målepunkt. Det skal også måles nitrogenoksider (NO x ) i 40 målepunkt, hvorav 20 gjøres i de samme målepunktene som partikkelmålingene. Den romlige fordelingen av luftforurensning tenderer til å være stabil over tid med få eksempler på drastisk endring i konsentrasjonene. Bruk av bosted, arbeidssted, skole og lignende i beregningen av eksponering er ikke det samme som å benytte personlig eksponering ved å la deltakerne gå rundt med utstyr på seg. Til tross for dette har man funnet god korrelasjon mellom eksponering på bosted og eksponering ved personlig eksponering. Beregningene på bosted fungerer derfor som en god markør på den faktiske personlige eksponeringen for utendørs luftforurensing 18. Målepunktene i Oslo er valgt slik at man får stor variasjon i målingene. Det inngår både mer og mindre trafikknære områder. Det vil også bli satt opp målepunkt som vil fungere som bakgrunnsmåling, med kontinuerlig måling gjennom hele perioden. Målingene vil bli gjort over tre sesonger: vinter, vår og sommer (to uker i hver sesong). Dette skyldes at luftforurensning, både komponent og generelt nivå, er svært avhengig av årstid. I Oslo er det for eksempel lite vedfyring og veistøv på sommeren. Det er også oftere ustabile luftmasser på sommeren, slik at luftforurensningen generelt er lavere enn på vinteren. Hva skal målingene brukes til? ESCAPE bygger på mange eksisterende og store epidemiologiske studier. Mer enn 30 studier med innsamlede opplysninger fra både voksne og barn inngår i ESCAPE. Disse undersøkelsene følger personene over tid og kan bidra til å forstå hvilke deler av forurensingen som påvirker helsen vår. 18 Madsen et al. 2007 24
Det norske bidraget vil bestå i data fra HUBRO 19 og MoBa 20 undersøkelsene. Fosterutvikling Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvilke virkninger luftforurensning kan ha på fosterutvikling, hvilke forurensingskomponenter som er mest problematiske og hvilke faser i fosterlivet som er de mest kritiske. Data fra MoBa vil inngå i studier av dette. Dødelighet og forekomst av kreftsykdom HUBRO-data vil inngå i studier av sammenhengen mellom utendørs luftforurensning og dødelighet og kreftsykdommer. Hovedmålene i disse studiene vil være å kvantifisere betydningen av utendørs luftforurensing på død fra hjerte-karsykdom, luftveissykdom og slag forekomsten av kreft (hovedsakelig lungekreft) Vurdering av luftkvalitetskriteriene Resultatene av de endelige analysene mellom helse og luftforurensing (som antagelig foreligger i 2012) vil bli brukt av EU til å vurdere luftkvalitetskriteriene, dvs. hvilke grenser man skal anbefale for konsentrasjoner av luftforurensing. 19 HUBRO: Stor helseundersøkelse i Oslo som pågikk i årene 2000-2001. Den ble gjort blant menn, kvinner og ungdom i elleve ulike aldersgrupper. Hovedundersøkelsen rettet seg mot voksne. I tillegg ble ungdom som gikk i 10. klasse på grunnskolen inkludert i undersøkelsen (UNGHUBRO). Alle deltagere fylte ut spørreskjema. Mange deltagere gjennomgikk også en undersøkelse, der de fikk målt høyde, vekt og livvidde, de avga en blodprøve og fikk sjekket pulsen og blodtrykket. Blodprøven ble senere analysert for fettstoffer i blodet, sukker, markører for betennelsesreaksjoner, kosthold, hormoner, lever- og nyrefunksjon samt beinmarkører. Noen fikk også målt beintettheten. Deltakerne fikk også sjekket om de har bestemte sykdommer, eller om de hadde risiko for å få dem. For mer informasjon, se www.fhi.no. 20 MoBa: Den norske mor og barn-undersøkelsen som inkluderer 100 000 barn og deres foreldre. Undersøkelsen startet i 1999. Både biologisk materiale og spørreskjemadata samles inn allerede fra 17.svangerskapsuke. Forhold i svangerskapet og tidlig barnealder kan sannsynligvis ha stor betydning for barnets senere helse. Familiene følges derfor i lang tid. Man forsøker å finne ut om det er miljøgifter, infeksjoner, kostholdsfaktorer, arbeidsbelastninger eller andre faktorer (eksponeringer) som er ansvarlig for nedsatt helse. Man ser også på arvelige faktorer. For mer informasjon, se www.fhi.no. 25
Varsling av luftforurensning I vinterhalvåret utarbeider Helse- og velferdsetaten daglig et varsel om forventet luftkvalitet i Oslo 21. Om sommeren er luftkvaliteten stort sett god, så det lages ikke noe varsel da. I forbindelse med varsling av lokal luftkvalitet er det utarbeidet en oversikt over helsevirkninger ved ulike konsentrasjonsnivåer, såkalte nasjonale varslingsklasser. Disse er gitt i tabell 2. Syke personer (for eksempel astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser) har da mulighet til å ta hensyn til de helsemessige anbefalingene som er gitt. Også andre sårbare grupper, som f. eks. barn og eldre, bør unngå lengre opphold i områder med høy luftforurensning. Tabell 2: Helsevirkninger knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning. Betegnelse Helsevirkning Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke Svært forurenset oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Figurene 10 og 11 viser hvor ofte man i 2008 havnet i de ulike varslingsklassene, for henholdsvis Kirkeveien og Manglerud målestasjon. I Kirkeveien og i tilsvarende områder i indre by er det forurenset luft ca. 40 % av året. Langs sterkt trafikkerte veier, som ved Manglerud, kan det være forurenset luft over halvparten av året. Det kan være mye til svært forurenset luft i opptil en fjerdedel av året. Områder som ligger noe tilbaketrukket fra trafikken og eventuelle andre kilder, vil stort sett ha god luftkvalitet. Ved svært stabil luft kan imidlertid også slike områder bli rammet av redusert luftkvalitet. 21 Varselet lages av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen, Meteorologisk Institutt og Norsk Institutt for Luftforskning. 26
Figur 10: Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene i Kirkeveien i 2008. Hele året Vinter Sommer svært forurenset mye forurenset 1 % 5 % mye forurenset 9 % svært forurenset 1 % noe forurenset 7 % noe forurenset 22 % lite forurenset 52 % noe forurenset 38 % lite forurenset 72 % lite forurenset 93 % Figur 11:Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene ved Manglerud i 2008. Hele året Vinter Sommer mye forurenset svært forurenset 1 % svært forurenset 1 % mye forurenset 4 % 14 % mye forurenset 24 % lite forurenset 35 % noe forurenset 27 % lite forurenset 52 % noe forurenset 33 % lite forurenset 69 % noe forurenset 40 % Det er ingen tydelig trend når det gjelder fordeling av varslingsklassene de siste årene. (Se figurene 16 og 17 i vedlegget.) I varslingsklassene inngår både PM 10, PM 2.5 og NO 2. Varslingsklassen bestemmes til enhver tid av den verste komponenten. Det betyr at en nedgang i f. eks. svevestøvnivå ikke nødvendigvis betyr at man oftere havner i en lavere varslingsklasse, så lenge nitrogendioksidnivået er stabilt. 27
Du kan bidra til renere luft Det er flere viktige tiltak som alle kan gjøre slik at luftkvaliteten i Oslo blir bedre. De viktigste er: Bruk piggfrie dekk Reduser bilbruken Bruk kollektive transportformer, sykle eller gå Ved innkjøp av ny bil: forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser (som CO 2 ), og komponenter som gir dårlig lokal luftkvalitet (som partikler og nitrogenoksider) Begrens vedforbruket og/eller bytt til rentbrennede ovn. Fyringstips: Ha god trekk og ikke stapp ovnen full. Bruk tørr ved. Ikke brenn plank som er malt, lakkert eller impregnert. Brenn heller ikke søppel, som for eksempel aviser, plast og annet husholdningsavfall. (Kilde: Statens forurensningstilsyn) Benytt elektrisitet, varmepumpe e.l. i stedet for olje og ved 28
Referanser Brunekreef, B. and Forsberg, B. (2005): Epidemiological evidence of effects of coarse airborne particles on health. European Respiratory Journal, 26; 309-318. Madsen, C., Carlsen, K.C.L., Hoek, G., Oftedal, B., Nafstad, P., Meliefste, K., Jacobsen, R., Nystad, W., Carlsen, K, Brunekreef, B. (2007): Modeling the intra-urban variability of outdoor traffic pollution in Oslo. Atmospheric environment 41, 7500-7511. Nygaard, U.C., Samuelsen, M., Aase, A., Løvik, M. (2004). The Capacity of Particles to Increase Allergic Sensation Is Predicted by Particle Number and Surface Area, Not by Particle Mass. Toxicol. Sci. 82, 515-524. Næss, Ø., Nafstad, P., Aamodt, G., Claussen, B., Rosland, P. (2006):Relation between concentration of air pollution and cause specific mortality. Four-year exposures to NO 2 and particulate matter pollutants in 470 neighbourhoods in Oslo, Norway. American Journal of Epidemiology, 165; 435-443. Folkehelseinstituttet (FHI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) (2007): Helseeffekter av luftforuurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007. ISBN 978-82-7655-504-2. Oslo kommune, Statens vegvesen region øst, 2004. Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Oslo kommune, Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen (2004): Luftforurensning i plansaker (tilrådningsnotat). Miljøverndepartementet (2002). Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet. www.lovdata.no Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no Statens forurensningstilsyn: http://www.sft.no Helse- og velferdsetaten: http://www.hev.oslo.kommune.no Statens vegvesen: http://www.vegvesen.no Samferdselsetaten: http://www.sam.oslo.kommune.no Enøketaten: http://www.enoketaten.oslo.kommune.no 29
www.hev.oslo.kommune.no