Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser vil dette få for norsk forskning?
Var alt bedre før i tiden?
Artiumskarakterene til vit. personale ved universitetene i 1982 Humaniora Samfunnsvitenskap Naturvitenskap 75 poeng Preseterist 47% 27% 12% Mindre enn 60 poeng 14% 32% 26%
Rekr.personalets vurdering av mulighetene til fast stilling i U&Hsektoren i 1982 Gode 5% Middels 24% Dårlige 56% Vet ikke 18%
Doktorgrader 1980-2006. 1 000 Antall 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP År
Doktorgrader 1980-2006. Prosentandel kvinner. 45 40 35 30 25 Prosent 20 15 10 5 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP År
Doktorgrader 1980-2006 etter fagområde. Teknologi 19,0 % Medisin 23,6 % Matematikk/naturvitenskap 25,4 % Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP Samfunnsvitenskap 15,2 % Landbruksfag og veterinærmedisin 7,7 % Humaniora 9,2 %
Doktorgrader 1980-2006 etter alder ved disputas 450 Antall 400 350 300 250 200 150 100 50 0 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP År
Gj.sn.alder ved disputas 2000-06 Teknologi: 33 år Naturvitenskap: 34 år Medisin: 41 år Samfunnsvitenskap: 41 år Humaniora: 42 år
Doktorgrader etter statsborgerskap 1000 Antall 900 800 700 Utenlandsk 600 500 Norsk 400 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU STEP www.nifustep.no
30 Utlendingenes andel av doktorgradene Prosent 25 20 15 10 5 0 1991 1994 1997 2000 2003 2004 2005 2006 1.halvår 2007 Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU STEP
Australia og Polynesia 0 % Norden 18 % Europa utenom Norden 32 % Asia 26 % Afrika 16 % Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU STEP Amerika 8 %
Utenlandske doktorer 1990-2006 Kina Tyskland Danmark Sverige Island USA Etiopia India Storbritan Tanzania Russland Frankrike Iran Nederland Ghana Italia Sri Lanka Uganda Polen Finland Romania Canada Zimbabw Litauen Spania Tyrkia Pakistan Brasil Nepal Hellas Banglade Sudan Vietnam Ungarn Belgia Tsjekkia Nigeria Egypt 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 Antall Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU STEP Land med færre enn 10 er ikke tatt med.
Hvorfor tok du doktorgraden i Norge? Familiære årsaker: 37% Kjente forskere ved instituttet: 24% Instituttet har et godt faglig omdømme: 21% Ville få faglig dyktige veiledere: 17% Gode økonomiske rammebetingelser: 14% Anbefalt av institutt i hjemlandet: 13% Ville bli knyttet til faglig sterk forskergruppe: 8%
Doktorgradsutdanning og karrieremuligheter NIFU STEP Rapport 35/2007
Spørreskjemaundersøkelse blant to årskull doktorgradskandidater 2002 og 2005 1027 besvarte skjemaet = 67% av alle Svarandel blant dem som mottok skjemaet = ca 70% Mange bidro med kommentarer til doktorgradsutdanningen og forslag til forbedringer
Mange doktorgradsstudenter har sin arbeidsplass utenfor akademia To tredjedeler av doktorgradsstudentene hadde sin arbeidsplass ved det lærestedet de disputerte Av de øvrige doktorgradsstudentene var flest knyttet til et forskningsinstitutt, men også mange i næringslivet, i sykehussektoren og ved statlige høgskoler
Doktorgradsstudentenes karriereplaner varierer mye Over 40% planla karriere i U&H-sektoren 20% planla forskerkarriere utenfor U&H 15% planla å gå inn i annet arbeid 20% hadde ingen klar oppfatning Flere kvinner enn menn planla karriere i U&H I humaniora planla 75% karriere i U&H I teknologi planla 20% karriere i U&H
Doktorgradskandidater har små problemer med å finne arbeid Nesten alle var yrkesaktive henholdsvis fem og to år etter disputas Ca 70% hadde fast stilling Ca 20% hadde postdoktorstilling Ca 10% hadde annen midlertidig stilling
Doktorgradskandidater får relevant arbeid 96% hadde relevant arbeid i forhold til utdanningen på svartidspunktet 68% arbeidet fortsatt med forskning på svartidspunktet
Menn får fast stilling raskere enn kvinner 100 % 2005-kullet 9 % 17 % Annet Annet 2002-kullet 9 % 16 % Annet 5 % Annet Postdoktor 75 % 29 % Postdoktor 28 % 14 % Postdoktor Postdoktor 50 % 86 % 25 % 54 % 63 % 71 % 0 % Fast Fast Fast Fast Kvinner Menn Kvinner Menn Kilde: Doktorgradssurvey 2007, NIFU STEP
Doktorgradskandidater med utenlandsk statsborgerskap Utgjør 16% av de to kullene i undersøkelsen Skiller seg lite ut fra kandidater med norsk statsborgerskap mht arbeidssted og karriere Litt større andel av de utenlandske er knyttet til universitetene, og litt færre har fast stilling
Doktorgradsutdanningen vurderes som nyttig for nåværende arbeid 75% av doktorgradskandidatene har en stilling som i større eller mindre grad er knyttet til problemstillinger de arbeidet med i avhandlingen Nesten alle oppgir at avhandlingsarbeidet har vært nyttig for nåværende arbeid Tre fjerdedeler oppgir at kursdelen har vært nyttig for nåværende arbeid
Dr.gradsutdanningen er relevant for å arbeide også utenfor akademia Ingen forskjeller i vurderingen av utdanningens relevans blant doktorer i U&H-sektoren og i instituttsektoren Utdanningen er mindre relevant for å arbeide med annet arbeid enn forskning Likevel oppgir ca 50% i sistnevnte gruppe (mot 80% av forskerne) at de i høy grad har hatt bruk for utdanningen i sitt arbeid
Majoriteten av dr.grad-kandidatene er godt fornøyd med utdanningen Tre fjerdedeler oppga at doktorgradsperioden i høy grad hadde svart til de faglige forventingene Bare 2% svarte i liten grad / ikke i det hele tatt på dette spørsmålet
Veiledningen under avhandlingsarbeidet bør forbedres 20% sa seg helt eller delvis uenige i at de hadde fått grundig oppfølging fra veileder Særlig i teknologi var mange misfornøyd med veiledningen I kommentarene til undersøkelsen er relasjonen til veileder et av de forhold som peker seg ut Større krav til veileders oppfølgingsansvar
Kurstilbudet bør bli mer relevant En relativt stor andel var misfornøyd med nytten av kursdelen for nåværende arbeid (liten bredde i tilbudet, få relevante kurs, lav kvalitet på kurs, og kursene kom for sent i forhold til avhandlingsarbeidet) Praktiske sider ved forskningsarbeid bør få større plass, bl.a. etterlyses innsikt i forskningsledelse og prosjektplanlegging
Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning?
Tre lekkasjepunkter Etter mastergraden I løpet av doktorgradsstudiet Etter doktorgradsstudiet og eventuell postdoktor-periode
Frafall etter mastergraden Manglende motivasjon for forskning Får jobbtilbud det er vanskelig å si nei til For dårlige lønnsbetingelser For dårlige utsikter til fast U&H-stilling Manglende samsvar mellom forskningsinteresser og mulige forskningstema i en stipendiatstilling
Frafall under dr.gr.studiet Manglende motivasjon for forskning Problemer med avhandlingsarbeidet / manglende talent for forskning For dårlig veiledning / manglende evne til å motta veiledning Problemer med å kombinere dr.utd. med annet arbeid, barnefødsler og familieliv Får jobbtilbud det er vanskelig å si nei til
Frafall etter doktorgraden 30% oppgir dårlige utsikter til fast stilling 10% har søkt, men ikke fått forskerstilling 10% oppgir dårlig lønn 10% oppgir dårlige karrieremuligheter 10% mistet interessen for forskning 10% planla annen karriere 20% oppgir andre forhold
6 av 10 doktorgradsstudenter vil få en forskerkarriere Tre av fire doktorgradsstudenter har fullført doktorgradsstudiet En av tre doktorgradskandidater har gått over i annet arbeid enn forskning Hittil har ca 55% av doktorgradsstudentene fått en forskerkarriere Realistisk å øke denne andelen til 60%
Dette er ikke nødvendigvis problematisk Et mål at mange dr.gr.kandidater skal arbeide utenfor forskningssektoren Dr.gr.kandidater som går ut av forskningen har uansett bidratt i norsk forskning i en periode Utfordringen er å få flest mulig til å gjennomføre dr.gr.studiet i løpet av normert tid
Men problematisk i forhold til 3% målet Det utdannes alt for få forskere i Norge i forhold til dette målet (under forutsetning av at veksten skal foregå i form av ekspansjon i forskerpersonale) Vekstmålsettingen skal nås i en periode med stor aldersavgang
25 Percentage 1981 Mean age: 46.0 1993 Mean age: 49.7 2005 Mean age: 53.0 20 15 10 5 0 <35 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 => 65 Source: Research Personnel Register, NIFU STEP