UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER November 2007 og januar 2008 Rapport utarbeidet for Norsk Forening for Klinisk Seksologi av Erik Dalen 21. februar 2008 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo Kontoradresse: Christian Krohgs gate 1 Telefon: 22 95 47 00, faks: 22 95 47 01 E-post: firmapost.norge@synovate.com http://www.synovate.no
INNLEDNING Etter oppdrag fra Norsk Forening for Klinisk Seksologi har Synovate Norge, tidligere Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI), gjennomført denne undersøkelsen for å kartlegge ulike sider ved nordmenns seksualvaner og holdninger til spørsmål omkring seksualitet. Spørsmålene som ble stilt fremgår av vedlagte spørreskjema, etter tabellene. Alle spørsmålene inngikk i en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i 1987 og 1997. I og med at intervjumetode og spørsmålsformuleringer er identiske, kan man foreta direkte sammenligninger av svarfordelingene for å analysere endringer i holdninger over tid. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med vår omnibusundersøkelse i perioden 19.-27. november 2007 da vi intervjuet et landsrepresentativt utvalg bestående av netto 506 menn og 516 kvinner, tilsammen 1022 gjennomførte intervju. Samtlige respondenter i alderen 15-70 år fikk lest opp en tekst (se vedlegg) der de ble bedt om å delta i undersøkelsen. Alle som var villige fikk så overlevert en lukket konvolutt som inneholdt introduksjonsbrev, spørreskjema og svarkonvolutt. I konvolutten lå også et skrapelodd som premie for deltagelsen. I og med at vi garanterte full anonymitet til deltagerne, kunne vi hverken premiere bare de som svarte eller purre de som ikke svarte. Ialt var det 766 som mottok konvolutten med spørreskjema. De fleste av de som ikke fikk skjema, var folk som var over 70 år gamle. Det bør imidlertid nevnes at ca. 26% av bruttoutvalget nektet å ta imot konvolutten, hvilket er adskillig fler enn ved de tidligere undersøkelsene. Av de 766 utdelte konvoluttene hadde vi mottatt akseptable svar fra 353 personer da strek for datainnsamlingen ble satt 31. desember. Dette betyr at svarprosenten var 46,1%, et heller utilfredsstillende nivå sett i forhold til undersøkelsens tema og fremgangsmåte. Ved tidligere undersøkelser har denne fremgangsmåten gitt 70-80% respons. 1
Som en følge av den lave svarprosenten foreslo vi å gjennomføre en tilleggsdatainnsamling. Denne ble gjort på den måten at vi i perioden 21.-23. januar vervet 561 personer i alderen 15-70 år pr. telefon til deltagelse i en ny postalundersøkelse. Vervingen foregikk på samme måte som intervjuerne leste opp teksten i de personlige intervjuene. Nye skjema ble sendt til deltagerne 25. januar. Av de 561 vervede var det 291 som returnerte spørreskjema innen strek ble satt 19. februar 2008. Derved fikk vi en svarprosent på 51,9 på denne delen av undersøkelsen. For oss er det svært overraskende at svarprosentene på denne undersøkelsen har blitt så lav som den er. Riktignok har vi gjennom årene opplevd at svaprosenter på lignende undersøkelser har sunket noe, men ikke så mye som dette. Kanskje er incitamentet til å delta for svakt? Kanskje mener flere enn før at det ikke er viktig å kartlegge befolkningens seksualvaner? Kanskje er seksuallivet til folk flest alminneliggjort de senere år, slik at det ikke er mer interessant å delta i undersøkelser som dette enn i undersøkelser om hva som helst annet? Det er liten grunn til å tro at sosiokulturell endring har skapt så store endringer i holdninger til spørsmål om seksualvaner. Temaet er neppe mer tabubelagt enn tidligere, og det er jo de samme spørsmålene som ble stilt nå som før. I forhold til hele målgruppen, dvs. inklusive de som ikke ville motta skjemaet, er svarprosenten ca. 38%, mot drøye 60 i 1997. Erfaringsmessig har bortfall ved postalundersøkelser noenlunde likt preg. Folk som ikke er vant til å uttrykke seg skriftlig, f.eks. folk med lav utdannelse og ofte noe høyere alder enn gjennomsnittet, har en tendens til å falle fra i høyere grad enn andre. Dessuten er det vår erfaring at unge mennesker er noe mindre villige til å delta i spørreundersøkelser av denne typen, men vi vil tro at temaet for vår undersøkelse kompenserer noe for denne skjevheten. Dersom de samme krefter som skaper bortfall har virket nå som tidligere, men i sterkere grad, nøler vi bare i liten grad med å anbefale å bruke de foreliggende resultater som uttrykk for hele målgruppens adferd og holdninger. Selv om de som ikke har svart har sterkt avvikende holdninger og adferd i forhold til de som har svart, 2
hvilket ikke er særlig sannsynlig, skal det mye til før dette kan påvirke resultatene så mye at det ville medføre endring av de konklusjonene man kan trekke av det foreliggende materiale. Ved resultatberegningen er det ikke foretatt veiing av materialet, hverken med hensyn til kjønn og alder eller geografi. Dette kunne gjøres for at sammensetningen av utvalget med hensyn til disse faktorene skulle bli helt korrekt i henhold til offisiell statistikk ved resultatberegningene. Dette gjør vi vanligvis for å redusere virkningene av åpenbare utvalgsskjevheter. Vi har kontrollert nettoutvalgets sammensetning med hensyn på de nevnte faktorer, og funnet at det bare er små avvik fra den ideelle utvalgssammensetningen. I og med at vi har hatt et stort bortfall av respondenter, vil manglende kunnskaper om systematikken i bortfallet gjøre at vi ikke har noe grunnlag for å vite at vi forbedrer estimatene ved vanlig veiing. I utvalgsbeskrivelsen som fremgår av antall intervju i tabellhodene, og i de innledende tabellene, vises følgelig uveide fordelinger. Fordi dette er en utvalgsundersøkelse, er resultatene beheftet med usikkerhet. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Vedlagt bakerst i rapporten finnes en tabell over feilmarginer ved forskjellige utvalgsstørrelser og observasjonsnivåer. Her kan man finne hvor store forskjellene mellom svarene i forskjellige kolonner i tabellene bør være for å være reelle. Som en tommelfingerregel bør forskjeller i totalkolonnen være større enn 4-5 prosentpoeng, og innen undergrupper større enn 8-9 prosentpoeng for å kunne tillegges noen betydning. Tabellsamlingen inneholder svarfordelingene på spørsmålene i utvalget som helhet, og i undergrupper for kjønn, alder, bosted, sivilstand, antall samleier siste 4 uker og etter om man har trengt hjelp fra helsevesenet eller ikke. Hver tabell går over 1 side. Ansvarlig for planlegging, analyse og rapportering i Synovate er direktør Erik Dalen. 3
TABELLER 4
FEILMARGINER Antall observasjoner Prosentresultat 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 40/60 50/50 20 12.9 17.7 21.1 23.7 25.6 27.1 29.0 29.6 30 10.5 14.5 17.2 19.3 20.9 22.1 23.7 24.2 40 9.1 12.6 14.9 16.7 18.1 19.2 20.5 20.9 50 8.2 11.2 13.4 15.0 16.2 17.1 18.3 18.7 75 6.7 9.2 10.9 12.2 13.2 14.0 15.0 15.3 100 5.8 7.9 9.4 10.6 11.5 12.1 13.0 13.2 125 5.2 7.1 8.5 9.5 10.2 10.8 11.6 11.8 150 4.7 6.5 7.7 8.6 9.4 9.9 10.6 10.8 175 4.4 6.0 7.1 8.0 8.7 9.2 9.8 10.0 200 4.1 5.6 6.7 7.5 8.1 8.6 9.2 9.4 250 3.6 5.0 6.0 6.7 7.2 7.7 8.2 8.4 300 3.3 4.6 5.5 6.1 6.6 7.0 7.5 7.6 400 2.9 4.0 4.7 5.3 5.7 6.1 6.5 6.6 500 2.6 3.5 4.2 4.7 5.1 5.4 5.8 5.9 750 2.1 2.9 3.4 3.9 4.2 4.4 4.7 4.8 1000 1.8 2.5 3.0 3.3 3.6 3.8 4.1 4.2 Tabel 1. FEILMARGINER VED OMNIBUSUNDERSØKELSER: Prosentresultatet pluss/minus feilmarginen i tabellen angir et intervall som med 95% sannsynlighet inneholder det sanne resultat. 5