LOV, FORSKRIFTER OG UTFYLLENDE REGLER SIDE 289 LOV, FORSKRIFTER OG UTFYLLENDE REGLER

LOV, FORSKRIFTER OG UTFYLLENDE REGLER SIDE 289 LOV, FORSKRIFTER OG UTFYLLENDE REGLER

SIDE 290 LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER LOV OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Det vil bli gjort store endringer i Lov om universiteter og høgskoler i løpet av vårsemesteret 2002. Ny lov var ikke vedtatt da studiehandboka ble trykt. Du vil finne den nye loven på følgende internettadresse: http://www.ntnu.no/studieinformasjon/serving/reglement.html.

FORSKRIFT OM EKSAMEN SIDE 291 FORSKRIFT OM EKSAMEN Fastsatt av Kollegiet 19. juni 1997 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 50 nr. 6, med endringer senest 28.02.01. KAPITTEL I. FORMÅL OG DEFINISJONER 1.Formål Forskriften gir regler om eksamener og prøver ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forskriften skal sikre en forsvarlig avvikling av eksamen ved institusjonen, og gir nærmere bestemmelser om universitetets og studentenes rettigheter og plikter. Forskriften gjelder for følgende studier og grader: historisk-filosofiske studier (cand.mag./cand.philol.) kunststudier ved Kunstakademiet matematisk-naturvitenskapelige studier (cand.mag./cand.scient) medisinstudiet (cand.med.) musikkstudier ved Musikkonservatoriet praktisk-pedagogiske studier psykologstudiet (cand.psychol.) samfunnsvitenskapelige studier (cand.mag./cand.polit.) sivilarkitektstudiet (sivilarkitekt) sivilingeniørstudiet (sivilingeniør). For nautikk-, master- og dr.gradsstudier gjelder forskriften så langt bestemmelsene er relevante. Bestemmelser om faglig innhold, nivå og fagsammensetning i de enkelte studier og studieprogrammer er fastsatt i egne gradsforskrifter eller i andre særskilte forskrifter. 2. Definisjoner Allmennvitenskapelige studier: Studier som fører frem til historisk/filosofiske, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige grader (cand.mag., cand.philol., cand.polit., cand. scient.). Profesjonsstudier: Studier som fører frem til gradene cand.med., cand.psychol., sivilarkitekt og sivilingeniør, samt praktisk-pedagogiske studier, kunststudier ved Kunstakademiet og musikkstudier ved Musikkonservatoriet. Studieplan: En angivelse av faglige mål og innhold i et fag eller emne. Studieplanen skal inneholde emnebeskrivelser som angir krav til forkunnskaper, eksamensform, evalueringsform og vekttall/belastningstimer. Grad: Den tittelen en student blir tildelt av studieinstitusjonen når han/hun oppfyller kravet til et avsluttet studieløp. Departementet bestemmer hvilke grader NTNU kan tildele. Gradsforskrift: Forskrift som inneholder bestemmelser som er særegne for den enkelte grad. Gradsforskrifter er gitt av Kollegiet.

SIDE 292 FORSKRIFT OM EKSAMEN Studieprogram: En gitt mengde emner i et definert studieløp som studenten blir tatt opp til og får studierett til. Fag: Emner som studieplanen angir som beslektet, og som studieplanen definerer som en samlet enhet. Emne: Den minste enheten det kan avlegges eksamen i, og som fører til en endelig karakter. Eksamen: Avsluttende evaluering i et fag/emne. Eksamen avholdes i alle fag/ emner hvor studieplanen forutsetter at det skal gis karakter. Prøve: Ikke avsluttende evaluering i et fag/emne. Prøve kan inngå som del av en eksamen, eller være et forkrav/vilkår for å få avlegge eksamen. KAPITTEL II. GENERELLE BESTEMMELSER 3. Studienes organisering I alle grader som NTNU tildeler inngår normalt examen philosophicum. Nærmere bestemmelser om de enkelte studienes organisering er angitt i gradsforskriftene 4. Deltidsstudier De fleste studier ved NTNU kan gjennomføres som deltidsstudier. Det gis nærmere regler om dette i de enkelte gradsforskriftene. 5.Permisjon Permisjon fra studiene gis fortrinnsvis for et helt studieår. For kortere tidsrom gis permisjon til utgangen av et semester. Permisjon ut over ett år kan innvilges dersom tvingende grunner foreligger. Tvingende grunner kan f.eks. være sykdom eller militærtjeneste. Nærmere bestemmelser om permisjoner er fastsatt i de enkelte gradsforskriftene. Permisjon innebærer at oppmelding til eksamen utsettes. KAPITTEL III. EKSAMEN 6. Tidspunkt for eksamen Ved de allmennvitenskapelige studiene holdes ordinær eksamen hvert semester i alle fag/emner det er oppmelding til. Eksamen i tilknytning til sommerundervisning regnes som ordinær eksamen i eksamensforskriftens forstand. Ved profesjonsstudiene holdes ordinær eksamen som hovedregel en gang i året for hvert emne. For studenter som ikke har bestått ordinær eksamen, kan det arrangeres kontinuasjonseksamen. Nærmere bestemmelser om kontinuasjonseksamen er angitt i gradsforskriftene. Ordinære eksamensperioder benevnes som våreksamen og høsteksamen. I forbindelse med sommerterminen benyttes begrepet sommereksamen. Kollegiet fastsetter eksamensperiodene ved ordinær eksamen. Eksamensdagene ved ordinær eksamen for det aktuelle studieår tas inn i studiehåndboka. 7. Frister for oppmelding til eksamen Frist for oppmelding til høsteksamen er 15. september.

FORSKRIFT OM EKSAMEN SIDE 293 Frist for oppmelding til våreksamen er 15. februar. Studentene ved de allmennvitenskapelige studiene er normalt selv ansvarlige for å melde seg opp til eksamen. Studentene ved profesjonsstudiene blir normalt oppmeldt automatisk. Studenter som velger å avlegge eksamen i fag som ikke inngår i studentenes obligatoriske/valgte fagkrets er selv ansvarlige for å melde seg opp til eksamen i disse fagene innen fristene i 1. og 2. ledd. Nærmere bestemmelser om oppmelding til eksamen er gitt i de enkelte gradsforskriftene. 8. Adgang til eksamen For å få adgang til eksamen må studenten oppfylle generelle og spesielle opptakskrav. Studenten må melde seg opp til eksamen etter gjeldende oppmeldingsregler, oppfylle de krav som de respektive gradsforskriftene og/eller studieplanene fastsetter, og betale semesteravgiften. 9. Fremstilling til eksamen Som fremstilling regnes: å gjennomføre eksamen å stryke til eksamen å melde seg til/bli oppmeldt til eksamen uten å møte å avbryte eksamen eller utebli fra eksamen uten gyldig grunn. Gyldig grunn kan f.eks. være egen sykdom eller sykdom/dødsfall i den nærmeste familie. Se forskriftens 15 når det gjelder nærmere bestemmelser om fravær pga. sykdom. I de studier der det er anledning til å trekke seg fra eksamen er fristen fastsatt til 15. april for våreksamen, og 1. november for høsteksamen. En student som har levert besvarelse, kan ikke unndra seg sensur. 10. Antall forsøk til eksamen En student kan som hovedregel ikke fremstille seg til ordinær eksamen i samme fag eller emne mer enn tre ganger. Med samme fag/emne menes fag/ emne med samme fagkode. Det kan i særlige tilfeller dispenseres fra denne bestemmelsen. Begrensninger i antall forsøk til eksamen i form av tregangersregelen eller andre begrensninger fremgår av de enkelte gradsforskriftene. Hva som regnes som tellende forsøk fremgår av 7 og 9. 11. Eksamensformer Studieplanen angir eksamensformen ved den enkelte eksamen. Der den enkelte gradsforskriften åpner for det, kan eksamensformen ved kontinuasjonseksamen være en annen enn ved ordinær eksamen. 11a. Bruk av målform i eksamensoppgaver,bestemmelser om bruk av målform i eksamensoppgaver er gitt i forskrift til 7 i forskriftene til lov av 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentlig tjeneste. Rutiner for praktisk gjennomføring av bestemmelsen tas inn i utfyllende regler til gradsforskriftene.

SIDE 294 FORSKRIFT OM EKSAMEN 12. Praktisk gjennomføring av eksamen Den muntlige delen av en eksamen eller prøve skal som hovedregel være offentlig. Fakultetet kan gjøre unntak fra dette etter ønske fra den enkelte eksamenskandidat når tungtveiende hensyn taler for det, jfr. universitetsloven 50 nr. 3. Nærmere bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av eksamen er gitt i de enkelte gradsforskriftene eller i egne eksamensinstrukser som f.eks. instrukser for eksamenskandidat/eksamensinspektør og faglærer. 13. Særordninger under eksamen For å gi alle kandidater tilnærmet like arbeidsvilkår ved eksamen eller prøve må studenter som har behov for tilrettelegging sende søknad til Studieavdelingen vedlagt dokumentasjon. Søknadsfrist er 15. februar i vårsemesteret og 15. september i høstsemesteret. Hvis behov for tilrettelegging oppstår etter fristens utløp, kan det gis dispensasjon fra denne. Tilrettelagt eksamen eller prøve kan f.eks være spesielle fysiske tiltak eller utvidet tid. For nærmere opplysninger se Forskrift om tilrettelegging av eksamen eller prøve for studenter med funksjonshemming/særskilte behov ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) av 17.10.2001. 14. Avbrutt eksamen En student som fremstiller seg til skriftlig eksamen, men ikke leverer besvarelse eller leverer blank besvarelse, må før eksamenslokalet forlates skriftlig bekrefte at han/hun har avbrutt eksamen. 15. Sykdom i forbindelse med eksamen Dersom en student ikke kan møte til eksamen på grunn av sykdom, må søknad om å få fraværet godkjent som gyldig fravær sendes Studieavdelingen. Søknaden må fremsettes senest en uke etter den første eksamen som sykefraværet gjelder for, og skal inneholde opplysninger om hvilke eksamener det søkes om godkjennelse for. Legeattest skal være vedlagt søknaden. Tidsrom for sykemeldingen skal fremgå av legeattesten. Ved andre fraværsgrunner enn sykdom skal det fremmes søknad med nødvendig dokumentasjon på samme måte som beskrevet ovenfor. En student som blir syk under eksamen skal underrette overinspektøren i eksamenslokalet, eller eksaminator/intern sensor ved muntlig prøve. Studenten må deretter straks oppsøke lege og levere legeattest i samsvar med reglene i første ledd. 16. Annullering av eksamen Eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs, kan annulleres av Kollegiet dersom kandidaten gjør seg skyldig i brudd på bestemmelsene i 54 i lov om universiteter og høgskoler. Kollegiet kan også annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve ved brudd på de samme bestemmelsene. 17. Gjentak av eksamen Det er adgang til gjentak av bestått eksamen med de begrensninger som følger av 10 i denne forskriften. Slike gjentak finner normalt sted ved ordinær eksamen. Ved gjentak av eksamen og ved utsatt eksamen gjelder normalt det pensum som er fastsatt for eksamen for vedkommende fag på det tidspunkt eksamen avlegges, dog slik at det

FORSKRIFT OM EKSAMEN SIDE 295 ved betydelige endringer i pensum skal være anledning til å avlegge eksamen etter gammel ordning i minst ett år etter at nyordningen trådte i kraft. Dersom en student har avlagt samme eksamen flere ganger vil beste karakter gjelde. Gradsforskriftene fastsetter nærmere bestemmelser når det gjelder gjentak av eksamen. 18. Fritak for eksamen og prøve Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende krav er oppfylt ved samme eller annen institusjon, og kan etter nærmere vurdering gis på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Fritak avgjøres av fakultetene (jfr. universitetsloven 49) og kan påklages til universitetets sentrale klagenemnd. Ved vurdering av fritakssøknader tas hensyn til tidligere undervisning og eksamen vedrørende nivå, omfang og innhold. Generelle fritak gis av Kollegiet og er spesifisert i gradsforskriftene. Nærmere bestemmelser vedrørende søknad om fritak er angitt i de enkelte gradsforskriftene. KAPITTEL IV. SENSUR 19. Sensorer Alle eksamener/prøver der resultatet skal anføres på vitnemålet eller inngå i annen karakter for studiet skal bedømmes av minst to sensorer. Minst en av sensorene skal være ekstern unntatt ved bedømmelse av øvinger og laboratoriearbeid, der det ikke lar seg gjøre å prøve studentens ferdigheter under eksamensvilkår. Sensorene oppnevnes av fakultetene, jfr. universitetsloven 50 nr. 2. Oppnevning skjer normalt for perioder på 3 år. 20. Sensurfrister Ifølge universitetsloven 50 nr. 4 skal sensuren foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Nærmere bestemmelser er angitt i de enkelte gradsforskriftene. KAPITTEL V. KARAKTERER 21. Karakterskala Eksamen/prøven bedømmes med bokstavkarakterer etter en skala fra A til F eller bestått/ikke bestått. Fullført/ikke fullført kan brukes der det ikke kreves vurdering. A er beste karakter og E er dårligste ståkarakter. Karaktertrinnene gis følgende betegnelse og generell beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig.

SIDE 296 FORSKRIFT OM EKSAMEN Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier C God Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. D Brukbar Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt. 22. Hovedkarakter Med hovedkarakter menes sluttkarakter ved tildeling av grad. Karakteren beregnes som et veiet gjennomsnitt av tellende karakterer. Det angis i den enkelte gradsforskrift om det gis hovedkarakter. Hovedkarakter og gjennomsnittskarakter beregnes slik: Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Tallekvivalenten multipliseres med vekttallet for eksamensemnet og de enkelte produktene av vekttall og tallekvivalent summeres for de emnene som inngår. Produktsummen divideres med totalt antall vekttall som inngår i samlingen av aktuelle emner. Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakteren som har heltallet i kvotienten som tallekvivalent, etter at vanlig forhøyningsregel er brukt. KAPITTEL VI. KLAGE 23. Begrunnelse og klage Eksamenskandidater kan be om begrunnelse for karakterfastsetting ved eksamen i samsvar med reglene i universitetsloven 52. Eksamenskandidater har adgang til å klage på karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen i samsvar med reglene i universitetsloven 51-52. KAPITTEL VII. VITNEMÅL OG KARAKTERUTSKRIFTER 24. Vitnemål Vitnemål utstedes ved fullført grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram, og utstedes normalt bare en gang for samme grad/yrkesutdanning/utdanningsprogram. På vitnemålet for de enkelte grader skal det opplyses hvilket grunnlag graden bygger på. Eventuell hovedkarakter angis. For eventuell hovedfagseksamen skal det angis middelkarakter for hovedfaget, og tittel og karakter for oppgaven. Til vitnemålet skal det legges ved en karakterutskrift som inneholder de eksamener kandidaten har tatt. Dersom en kandidat har tatt flere eksamener enn det som kreves for å få en grad, skal han før vitnemålet utstedes gi melding om hvilke eksamener han ikke ønsker tatt med i vitnemålet. På vitnemålet skal det opplyses om i hvilket semester og år kravet til graden er oppfylt.

FORSKRIFT OM EKSAMEN SIDE 297 Gradsforskriftene gir nærmere bestemmelser når det gjelder vilkår for tildeling av vitnemål, herunder bestemmelser om hvor stor del av en eksamen eller grad studenten må ha tatt ved NTNU for å få vitnemål ved institusjonen. 25. Karakterutskrifter Studenter som har fullført emne- eller fageksamener kan på anmodning gis utskrift av eksamensprotokollen. Utskriften skal inneholde beste oppnådde eksamenskarakter, tittel på emne(r), vekttall/belastningstimer og hvilket semester og år eksamen er avlagt. KAPITTEL VIII. IKRAFTTREDEN OG OVERGANGSBESTEMMELSER 26. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft f.o.m. studieåret 1998/99, med unntak av 21. Forskrifter, reglementer og utfyllende bestemmelser vedrørende eksamen og prøver forblir gjeldende inntil de er erstattet med nye forskrifter eller bestemmelser, såfremt de ikke strider mot bestemmelser i universitetsloven eller denne forskrift. 27. Gradsforskrifter Kollegiet fastsetter gradsforskrifter for de enkelte grader.

SIDE 298 FORSKRIFT OM EKSAMEN MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM SENSURFRIST VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) Fastsatt av Kollegiet 25.03.1999, med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler (universitetsloven 50 nr. 6, med endringer av 24. august 1999. 1. For perioden frem til og med studieåret 2002/2003 gjelder følgende sensurfrister ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU): Fag med inntil 300 kandidater 3 uker fra eksamensdato Fag med inntil 500 kandidater 4 uker fra eksamensdato Fag med flere enn 500 kandidater 5 uker fra eksamensdato 2. Dersom bevegelige helligdager kommer i sensurperioden, forlenges sensurfristen med tilsvarende antall dager. Dersom jule- og nyttårshelgen kommer i sensurperioden, forlenges fristen med 10 dager. Ved sykdom hos sensor (intern og ekstern) forlenges sensurfristen med 2 uker. Det skal opplyses om ny dato for sensur via sensurtelefon eller på annen høvelig måte. 3. Forskriften trer i gang straks.

FORSKRIFT OM GRADER INNEN HF- OG SV-FAG SIDE 299 FORSKRIFT OM GRADER INNEN DE HISTORISK-FILOSOFISKE OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG Fastsatt av Kollegiet 16. september 1998 med hjemmel i forskrift av 19. juni 1997 nr. 1099 om eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27, jf. lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 50 nr. 6, med endringer senest 28. februar 2001. 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for de historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige studier og grader ved Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse forvalter graden Master of Philosophy etter egen forskrift. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse forvalter graden candidata//candidatus psychologiae (cand.psychol.) etter egen forskrift. Det historisk-filosofiske fakultet forvalter graden doctor artium (dr.art.) etter egen forskrift. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse forvalter graden doctor rerum politicarum (dr.polit.) etter egen forskrift. 2. Forvaltning og tildeling av grad og tittel Det historisk-filosofiske fakultet forvalter og tildeler gradene candidata/ candidatus magisterii (lavere grad) og candidata/candidatus philologiae (høyere grad). Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse forvalter og tildeler gradene candidata/candidatus magisterii (lavere grad) og candidata/candidatus rerum politicarum (høyere grad). Tildeling av gradene gir rett til tilsvarende tittel: candidata/candidatus magisterii (cand.mag.), candidata/candidatus philologiae (cand.philol.) og candidata/candidatus rerum politicarum (cand.polit.). Hvis cand.mag.-graden består av fagenheter fra begge fakultetene, tildeles graden av det fakultet kandidatens mellomfag tilhører. Består cand.mag.-graden av et mellomfag fra hvert fakultet, kan kandidaten selv avgjøre fra hvilket fakultet cand.mag.-graden tildeles. 3. Fagenheter I historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag kan det avlegges eksamen i følgende fagenheter: emneeksamener med normert studietid fra 1/4 inntil 2 semester, dvs. fra 2,5 inntil 20 vekttall grunnfag med normert studietid på 2 semester, dvs. 20 vekttall mellomfag med normert studietid på 3 semester, dvs. 30 vekttall storfag med normert studietid på 4 semester, dvs. 40 vekttall hovedfag med normert studietid på 4 semester, dvs. 40 vekttall. Mellomfaget består av grunnfagseksamen i faget pluss eksamen i et mellomfagstillegg på 10 vekttall. Storfaget består av mellomfagseksamen i faget pluss eksamen i et storfagstillegg på 10 vekttall. Hovedfaget bygger på mellomfagseksamen og utgjør en videre spesialisering og fordypning i faget med et omfang på 40 vekttall (jf. 7). Studieplanene fastsetter hvordan de ulike fagenhetene bygges opp, herunder vekttallsstruktur/emnedeling og eksamensordning (jf. 4).

SIDE 300 FORSKRIFT OM GRADER INNEN HF- OG SV-FAG Etter forslag fra fakultetene, kan Kollegiet opprette grunnfag når dette ikke danner grunnlag for videre studier i faget, samt mindre fagenheter som ikke bygger på grunnfagseksamen. Fagenheter utover grunnfagsnivå må godkjennes av departementet, inklusive den fagenheten de videregående studiene bygger på. 4.Studieplan For hvert fag skal det utarbeides studieplan. Studieplanene skal inneholde følgende opplysninger og bestemmelser: studiets/fagets mål og innhold hvilke fagenheter innenfor studiet/faget det kan avlegges eksamen i fagenhetenes vekttallsomfang undervisningsvolum og undervisningsformer knyttet til hver fagenhet eventuelle forkunnskapskrav eller eventuelle anbefalte forkunnskaper eventuelle eksamenskrav; eksempelvis godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger fagenhetens eksamensordning, prøve- og evalueringsform andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet. Fakultetene gir nærmere retningslinjer om kriterier for beregning av vekttall og om hvilke prøve- og evalueringsformer som kan godkjennes. Fakultetet selv godkjenner studieplanene i de enkelte fag. Fakultetet kan frita for studieplanfestede forkunnskapskrav og eksamenskrav dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen eksamen eller ved andre eksamenslignende arbeider. Ved endringer i studieplanen, skal det normalt være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere gjeldende studieplan i de tre påfølgende semestre etter at endringene trådte i kraft. Fakultetene gir nærmere retningslinjer for slik overgangsordning (jf. eksamensforskriften 17). 5. Vekttallsreduksjon Dersom en student avlegger eksamen i emner hvis innhold delvis dekker hverandre, skal emnenes vekttall reduseres. Fakultetene gir nærmere regler for vekttallsreduksjon. 6. Cand.mag.-graden Cand.mag.-graden er et teoribasert studium av 4 års varighet som gir bred allmennutdanning og som stimulerer til selvstendig og kritisk tenkning og faglig videreutvikling. Med støtte i forskningsbasert undervisning skal kandidatene på egen hånd kunne søke og håndtere informasjon, tilegne seg ny kunnskap, analysere, utrede og trekke slutninger, gjøre presentasjoner muntlig og skriftlig på ulike språk. Cand.mag.-studiet skal ha et vitenskapsteoretisk fundament, omfatte minst to ulike fag, med en fordypning i ett av disse fagene som kan gi grunnlag for senere hovedfagsstudier. Disse kravene spesifiseres nærmere i punktene under.

FORSKRIFT OM GRADER INNEN HF- OG SV-FAG SIDE 301 Graden candidata (-us) magisterii (cand.mag.) tildeles på grunnlag av eksamener tilsvarende minimum 80 vekttall, inklusive examen philosophicum og examen facultatum på til sammen 10 vekttall. Examen philosophicum og examen facultatum må være avlagt senest før oppmelding til eksamener utover 30 vekttall i cand.mag.-graden. Den historisk-filosofiske og samfunnsvitenskaplige cand.mag.-graden må inneholde en faglig enhet på minst 30 vekttall, det vil si et mellomfag eller tilsvarende innenfor historisk-filosofiske/samfunnsvitenskapelige fag, og en faglig enhet på minst 20 vekttall i tillegg, det vil si et grunnfag eller tilsvarende innenfor historisk-filosofiske/samfunnsvitenskaplige fag. Med mellomfag menes et fagstudium ved universitet eller høgskole som gir grunnlag for opptak til et historisk-filosofisk/samfunnsvitenskapelig hovedfag. Unntakene er mellomfag på universitetene det ikke gis hovedfagsutdanning i. Med grunnfag menes et fagstudium ved universitet eller høgskole som gir grunnlag for videre studier på mellomfagsnivå i et historisk-filosofisk/samfunnsvitenskapelig fag. Unntak er grunnfag på universitetene som ikke er utbygd på mellomfagsnivå. Som historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fag regnes alle fagstudier som kan defineres/høre inn under universitetenes reglementer for historiskfilosofiske/samfunnsvitenskapelige fagområder. I tilfelle det er tvil om et studiums tilhørighet, avgjøres dette av fakultetene som forvalter graden. Andre fagenheter ved NTNU kan erstatte historisk filosofiske/samfunnsvitenskaplige fag i graden etter nærmere gitte retningslinjer. De resterende 20 vekttallene i cand.mag.-graden kan bestå av fritt sammensatte eksamensenheter på universitets- og høgskolenivå. Her kan også eksamener fra institusjoner som ikke omfattes av lov om universiteter og høgskoler inngå, forutsatt at dette er eksamener fra høgskoleutdanninger som på forhånd er godkjent av departementet, eller fra godkjente utdanninger fra utenlandske utdanningsinstitusjoner. Det kan maksimalt inngå 40 vekttall i ett og samme fag/fagområde innenfor cand.mag.- graden. Dette gjelder også sammensatte studier ved høgskolene. Fakultetene kan godkjenne annen utdanning som likeverdig med cand.mag.-graden. Dette gjelder: Annen grads- eller profesjonsutdanning på universitets- og høgskolenivå som i nivå og omfang kan sidestilles med cand.mag.-grad. Annen utdanning der det legges spesiell vekt på søkerens realkompetanse. Søknader om godkjenning av slik utdanning må behandles individuelt. Søkere med fullført utenlandsk grad, som i omfang ikke tilsvarer en norsk cand.mag.- grad, oppnår likeverdighet med cand.mag.-graden når de nødvendige vekttall tas i tillegg, slik at deres samlede utdanning tilsvarer minimum 80 vekttall. Det tildeles ikke vitnemål på grunnlag av godkjenning under dette punkt. 7. Cand.philol./cand.polit.-graden Graden candidata/candidatus philologiae (cand.philol.) tildeles på grunnlag av fullført cand.mag.-grad eller tilsvarende og avsluttet eksamen i et historisk-filosofisk hovedfag. Graden candidata/candidatus rerum politicarum (cand.polit.) tildeles på grunnlag av full-

SIDE 302 FORSKRIFT OM GRADER INNEN HF- OG SV-FAG ført cand.mag.-grad eller tilsvarende og avsluttet eksamen i et samfunnsvitenskaplig hovedfag. Det kreves minimum 70 vekttall på cand.mag.-nivå, inklusive examen philosophicum og examen facultatum samt mellomfag i det faget hoved-faget bygger på, før opptak til et historisk-filosofisk/samfunnsvitenskapelig hovedfag. Før melding til avsluttende hovedfagseksamen må cand.mag.-graden være fullført. Et hovedfag i historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelig fag bygger på minimum mellomfag i det respektive faget, og utgjør et samlet og integrert studium med et omfang på 40 vekttall. Hovedfaget er en videre fordypning og spesialisering i fagene og har to hovedformål: Som avsluttende utdanning skal hovedfagsstudiet kvalifisere for arbeid i skole- og utdanningssektoren, i privat og offentlig forvaltning og en rekke andre yrkesområder der det kreves høy kompetanse, faglig spesialisering og innsikt i vitenskapelig tenkning. Hovedfagsstudiet skal kvalifisere for videre studier på doktorgradsnivå og skal som følge av det utgjøre den første grunnleggende delen av en forskerutdanning. Forskerutdanningen gjør det mulig å bygge et doktorgradsarbeid på hovedfagsoppgaven. Hovedfaget skal bestå av følgende to hoveddeler: en selvstendig vitenskapelig avhandling over et emne innenfor et definert område av faget (hovedfagsoppgave) en opplærings- og skoleringsdel med et oppgitt obligatorisk og/ eller selvvalgt pensum (hovedfagsprøve). Hovedfaget skal inneholde en teori- og metodedel knyttet til hovedfagsprøven og/eller til hovedfagsoppgaven. Hovedfagsoppgaven og hovedfagsprøven skal hver for seg normalt utgjøre minimum 15 vekttall av samlet hovedfag. Fakultetene gir nærmere retningslinjer om strukturen på hovedfagene. Studenten og det aktuelle institutt er forpliktet til å underskrive hovedfagsavtale i løpet av første semester etter studentens opptak på hovedfag. Hovedfagsavtalen skal følges av retningslinjer med angitte rettigheter og plikter, inklusive det veiledningstilbudet studentene har krav på. Retningslinjene godkjennes av fakultetet. Emnet for hovedfagsoppgaven og eventuelt valgfritt pensum skal godkjennes av instituttet. Nærmere regler om dette fastsettes i studieplanen. Hovedfagsoppgaven kan gjennomføres som fellesarbeid under forutsetning av at hver kandidats bidrag er tydelig avgrenset og tilsvarer en normal hovedfagsoppgave med hensyn til arbeidsinnsats og omfang. Nærmere bestemmelser om dette, samt om normalomfanget av en hovedfagsoppgave for det enkelte fag, fastsettes i studieplanen. Når særlige faglige grunner foreligger kan kollektive eksamensformer nyttes som del av hovedfagsprøven. Som særlige grunner nevnes: Faglig innhold, undervisningsopplegg og arbeidsformer i emnet er slik at en kollektiv eksamensform er nødvendig for å sikre faglig og pedagogisk konsistens.

FORSKRIFT OM GRADER INNEN HF- OG SV-FAG SIDE 303 Emnet forbereder eksplisitt for yrkesfunksjoner der samarbeid er en sentral arbeidsform. Kollektive eksamensformer kan ikke utgjøre mer enn 1/3 av hovedfagsprøven. Bestemmelser om slike prøveformer skal fastsettes i studieplanen. Hovedfagsstudiet gjennomføres under veiledning av en av instituttets vitenskapelig ansatte. Andre personer med nødvendig fagkyndighet kan delta i veiledningen. Det kan inngås avtale om at vitenskapelig ansatte i fast stilling ved et institutt kan ha hovedansvar for veiledning av hovedfagsstudenter fra et annet institutt ved samme fakultet. Avtale om dette inngås mellom de berørte institutter. Slike avtaler kan også inngås mellom institutter på tvers av fakulteter og institusjoner, under forutsetning av at det oppnevnes en formelt ansvarlig veileder og underskrives hovedfagsavtale (jf. pkt. 4) ved det instituttet studenten er opptatt. Studieplanen fastsetter rekkefølgen av de enkelte delene av hovedfagsstudiet, herunder frister for når hovedfagsoppgaven må være innlevert i høst- og vårsemesteret. Dersom hovedfagseksamen avsluttes med en muntlig prøve, herunder forelesning, etter at hovedfagsoppgaven er innlevert og godkjent, kan avsluttende hovedfagseksamen avvikles utenom ordinær eksamensperiode. Fakultetene fastsetter nærmere regler om dette, herunder frister for når hovedfagsoppgaven må være innlevert i slike tilfeller. Bestemmelser om dette fastsettes i studieplanen for de hovedfagene dette er aktuelt for. Det er adgang til å levere inn en hovedoppgave mer enn én gang i ett og samme fag forutsatt at oppgaven er ny eller så omarbeidet at den kan betraktes som en ny oppgave. Fakultetene vedtar nærmere retningslinjer om dette. Fakultetene kan gi fritak for deler av hovedfagsprøven på grunnlag av ekstern utdanning. Det gis ikke middelkarakter for hovedfagseksamen i slike tilfelle. 8. Fritak og innpassing Fakultetet skal gi fritak for enkelteksamen eller prøve når tilsvarende krav er oppfylt ved samme eller annen institusjon. Fakultetet kan gi fritak for enkelteksamen eller prøve på grunnlag av annen eksamen eller prøve i en velegnet fagenhet utenfor fagkretsen, avlagt ved samme eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, Fakultetet skal gi innpassing til videregående studier i et fag på grunnlag av ekstern utdanning når denne utdanningen etter faglig vurdering anses å gi det nødvendige grunnlaget for opptak til videregående studier i det aktuelle faget. Det er en forutsetning at den eksterne utdanningen på forhånd er godkjent som utdanning på universitets- og høgskolenivå. Er den eksterne utdanningen godkjent for innpassing i et fag ved ett av de andre universitetene i landet, gjelder denne godkjenningen også i dette faget ved NTNU. Fakultetet selv gir nærmere retningslinjer om innpassing. En student kan gis fritak for examen philosophicum og examen facultatum (førstesemesterstudiet) når: tilsvarende krav er oppfylt ved eksamen ved annen utdanningsinstitusjon studenten har avlagt en enhetlig og avsluttet eksamen som i nivå og omfang tilsvarer cand.mag.-graden (jf. 6, pkt. 8). Studenter som har avlagt førstesemesterstudiet ved ett av de øvrige universiteter i landet, gis automatisk fritak for examen philosophicum og examen facultatum ved NTNU. Dette

SIDE 304 FORSKRIFT OM GRADER INNEN HF- OG SV-FAG gjelder også for examen philosophicum avlagt ved andre institusjoner underlagt lov om universiteter og høgskoler. 9. Vitnemål Studenter som har fullført eksamen i en fagenhet (jf. 3, pkt. 1) har krav på å få stadfesting på dette i form av en karakterutskrift. Vitnemål tilskrives etter fullført grad eller utdanning. Minimum 20 vekttall i graden må være avlagt ved NTNU. På vitnemålet for lavere grad skal det gis opplysninger om grunnlaget graden bygger på. For hver fagenhet som inngår i vitnemålet skal det føres opp vekttall og resultatet av eksamen, samt opplysninger om hvilket år og semester eksamen er tatt. For grunnfag, mellomfag og storfag skal det regnes ut middelkarakter. Slike opplysninger gis i karakterutskriften som legges ved vitnemålet. På vitnemålet for høyere grad skal det gis opplysninger om grunnlaget graden bygger på, hva hovedfagseksamen omfatter, middelkarakter for hovedfagseksamen, samt tittel og karakter på hovedfagsoppgaven. Dersom en kandidat har tatt flere eksamener enn det som kreves for å få en grad, kan vedkommende gi melding om hvilke eksamener som ønskes tatt med på vitnemålet. Dersom en kandidat som har fått vitnemål for lavere grad, på nytt tar eksamen i fagenheter eller delprøver som inngår i graden, eller tar eksamen i nye fagenheter eller delprøver som kan være del av graden, kan vedkommende få nytt vitnemål. Ny eksamen i emner som inngår i cand.polit.- eller cand.philol.-graden etter at avsluttende eksamen er bestått, gir ikke grunnlag for tildeling av nytt vitnemål. Vitnemål for profesjonsutdanningene i musikk ved Musikkonservatoriet i Trondheim utstedes av Det historisk-filosofiske fakultet for følgende utdanninger: 2-årig musikkfaglig utdanning, klassisk 2-årig musikkfaglig utdanning, jazz 3-årig faglærerutdanning, klassisk 3-årig faglærerutdanning, jazz 2-årig fordypningsstudium, klassisk 4-årig organist- og kirkemusikkutdanning 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning i musikk videreutdanningsenheter, halvårige og ettårige. Vitnemål for profesjonsutdanningene i musikk skal inneholde en beskrivelse av utdanningens mål og innhold, hvilke fagenheter som inngår med vekttall og eksamensresultat, samt hvilke semester/år eksamen er avlagt. Etter vedtatt overgangsordning utsteder Det historisk-filosofiske fakultet cand.mag.- vitnemål for kandidater med 4-årig profesjonsutdanning i musikk ved Musikkonservatoriet i Trondheim, som fullfører dette studiet innen vårsemesteret 2000. Vitnemålet utstedes på grunnlag av cand.mag.-reglement for statlige høgskoler. 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra studieåret 1999/2000.

FORSKRIFT OM GRADER INNEN HF- OG SV-FAG SIDE 305 UTFYLLENDE REGLER TIL FORSKRIFT OM GRADER INNEN DE HISTORISK-FILOSOFISKE OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG Fastsatt av Styret ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse den 21. november 2000. Til 4.4 Studieplan Det er anledning til å melde seg opp til eksamen etter gammel ordning i tre semestre etter at ny ordning er trådt i kraft. Studentene kan gå opp etter gammel ordning når ny ordning omfatter: Nytt emne med ny kode Betydelige pensumendringer hvor mer enn 1/3 av pensum er endret. Endring av eksamenskrav Endring av forkunnskapskrav Det er tilstrekkelig at ett av de ovennevnte punktene er oppfylt. Normalt gjelder retten til å gå opp til eksamen etter gammel ordning studenter som har vært registrert eller tatt opp etter gammel ordning. Bestemmelsen innebærer ikke at det gis undervisning og veiledning etter gammel ordning. Opplysninger om overgangsordning tas inn i studieplanene. Til 7.6 Cand. philol./cand.polit.-graden Studentene er selv pliktige til å orientere seg om de regler som gjelder når hovedfagsoppgaven leveres som fellesarbeid, og dersom hovedfagsoppgaven gjennomføres som fellesarbeid, skal dette avtales i hovedfagsavtalen. Til 7.9 Cand. philol./cand.polit.-graden Avsluttende hovedfagseksamen kan avlegges utenom fastsatte frister dersom det enkelte institutt finner det praktisk mulig. Til 7.10 Cand. philol./cand.polit.-graden Hovedoppgave - innlevering for annen gang. En student har adgang til å levere inn en hovedoppgave mer enn en gang i ett og samme fag forutsatt at oppgaven er ny eller så omarbeidet at den kan betraktes som en ny oppgave. Kandidaten må da: stille og gi svar på nye problemstillinger, og/eller trekke inn nytt empirisk materiale (kilder/data), og/eller foreta en radikal endret analyse og tolkning av sin opprinnelige empiri. Studenten må, dersom han/hun benytter seg av denne mulighet, avlegge den/de delprøver som vanligvis avlegges etter at hovedoppgaven er innlevert. Studenten må i sin søknad til faginstituttet gjøre rede for hvilke endringer han/hun planlegger å gjøre i hovedoppgaven. Faginstituttet avgjør søknaden. Faginstituttet kan avvise å evaluere oppgaven på nytt dersom det viser seg at de foretatte endringer er av vesentlig mindre omfang enn forutsatt da samtykke ble gitt.

SIDE 306 FORSKRIFT OM GRADER INNEN HF- OG SV-FAG Til 7.11 Cand. philol./cand.polit.-graden Det kan normalt gis fritak for inntil halvparten av hovedfagsprøven på grunnlag av ekstern utdanning. Ved særskilte tilfeller, som ved eksamener avlagt gjennom organiserte internasjonale utvekslingsprogram, kan det gis fritak for inntil 20 vekttall av hovedfagsprøven. Det kan ikke gis fritak for avsluttende muntlig eksamen. Til 8.2 Fritak og innpassing Ved vurdering av fritak og innpassing skal følgende retningslinjer legges til grunn: Innhold og pensum i studiet, faget eller emnet som vurderes må være rimelig dekkende. Med rimelig dekkende menes at om lag 2/3 av innhold og pensum er dekt. I de tilfeller hvor pensum inneholder en kjernedel og en tilleggsdel, forutsettes at kjernedelen i all hovedsak er dekt. Det forutsettes at omfanget ellers i form av vekttall er på minimum samme nivå som emnet/faget det søkes fritak for. Er det tvil om disse retningslinjene er oppfylt, bør avgjørelsen falle studenten til gode. Fritak kan også gis for bestemte krav som stilles for å gå opp til en eksamen, som for eksempel obligatoriske oppgaver, øvinger, praksis og lignende, etter de samme prinsipper som nevnt ovenfor.

FORSKRIFT OM CAND. PSYCHOL.-GRADEN SIDE 307 FORSKRIFT OM CAND. PSYCHOL.-GRADEN Fastsatt av Kollegiet 16. september 1998 med hjemmel i forskrift av 19. juni 1997 nr. 1099 om eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27, jf. lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 50 nr. 6, med endringer fastsatt senest 28. februar 2001. 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder graden candidata (candidatus) psychologiae (cand.psychol.) ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 2. Forvaltning og tildeling av grad og tittel Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse tildeler og forvalter graden candidata (candidatus) psychologiae (cand.psychol.) som gir rett til tilsvarende tittel. Godkjenning som psykolog gis av Helsedirektoratet med hjemmel i lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer. 3.Emner Studiet er bygd opp av emner og det avlegges eksamen i emner med normert studietid fra 1/10 til 1 semester, dvs. fra 1 til 10 vekttall. 4.Studieplan Det skal utarbeides studieplan for studiet. Studieplanen skal inneholde følgende opplysninger og bestemmelser: studiets innhold hvilke emner innenfor studiet det kan avlegges eksamen i emnenes vekttallsomfang undervisningsvolum og undervisningsformer knyttet til hvert emne eventuelle forkunnskapskrav eller eventuelle anbefalte forkunnskaper eventuelle eksamenskrav; eksempelvis godkjent deltakelse i øvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger emnenes eksamensordning/prøveform og evalueringsform grunnlag for hovedkarakter andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet, herunder krav for å kunne fortsette/gå videre på studiet og regler om innhold og gjennomføring av praksisperiode. Fakultetet gir nærmere retningslinjer om kriterier for beregning av vekttall og om hvilke prøve- og evalueringsformer som kan godkjennes. Fakultetet godkjenner studieplanen. Fakultetet kan frita for studieplanfestede forkunnskapskrav og eksamenskrav dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen eksamen eller ved andre eksamenslignende arbeider.

SIDE 308 FORSKRIFT OM CAND. PSYCHOL.-GRADEN Ved endringer i studieplanen, skal det normalt være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere gjeldende studieplan i de tre påfølgende semestre etter at endringene trådte i kraft. Nærmere retningslinjer for slik overgangsordning fastsettes av fakultetet (jf. eksamensforskrift ved NTNU 17). 5. Cand.psychol.-graden Graden cand.psychol. bygger på Examen philosophicum og introduksjonsstudiet i psykologi, eller eksamen/utdanning som vurderes som tilsvarende. Cand.psychol.-studiet strekker seg over 10 semestre etter at opptaksgrunnlaget er fullført, og studietiden er normert til 5 år/100 vekttall. I studiet skal det inngå en praksisperiode og en hovedoppgave. 6.Fritak Fakultetet skal frita for enkelteksamen eller prøve når tilsvarende krav er oppfylt ved samme eller annen institusjon Fakultetet kan frita for enkelteksamen eller prøve på grunnlag av annen eksamen eller prøve i velegnet fagenhet utenfor fagkretsen, avlagt ved samme eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 7. Eksamen og ny prøve Eksamen i studieplanfestede emner holdes normalt to ganger i året. Regler om utsatt prøve og betingelser for å kunne møte til slik eksamen fastsettes av Kollegiet etter forslag fra fakultetet. 8. Vitnemål Studenter som har fullført eksamen i et emne har krav på å få stadfesting av dette i form av en karakterutskrift. Vitnemål utskrives etter fullført grad. På vitnemålet skal det gis opplysninger om grunnlaget graden bygger på. For hvert emne som inngår i vitnemålet skal emnenes tittel og vekttall og resultatet av eksamen føres opp, samt opplysninger om hvilket år og semester eksamen er tatt. I tillegg skal det oppgis to hovedkarakterer og tittel på hovedoppgaven. Dersom en kandidat har tatt flere eksamener enn det som kreves for å få graden, kan vedkommende gi melding om hvilke eksamener som ønskes tatt med på vitnemålet. 9. Utfyllende regler Utfyllende regler foreslås av instituttet og vedtas av fakultetet selv. 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra studieåret 1999/2000.

FORSKRIFT OM CAND. PSYCHOL.-GRADEN SIDE 309 UTFYLLENDE REGLER TIL FORSKRIFTER OM CAND. PSYCHOL. GRADEN Til 3 Studieplaner Emner Eksamener utover det normerte Det gis ikke anledning til å avlegge eksamen (godkjent, bestått eller skriftlig) i emner som går utover de 10 vekttall per semester som er normert for hvert kull. Unntak gis etter søknad for følgende grupper studenter: Studenter som har fått forhåndsgodkjent deler av et semester i utlandet og som enten må ta restemnet som vekttallsetterslep ved hjemkomst eller ta emnet på forhånd. Studenter som gjennom godkjent fritak for emner i cand.psychol.-graden har frigjort kapasitet det semesteret søknaden gjelder for. Studenter på 8. semester som har gjennomført og fått godkjent deltakelse i PSYPRO 600 Klinisk psykologi (6.-8. semester), og som ønsker å avlegge eksamen i emnet før det 10. semesteret (normert). Til 4 Studieplaner - Permisjoner Permisjon gis fortrinnsvis for ett år av gangen. For kortere tidsrom gis permisjon til utgangen av semesteret. Permisjon utover ett år gis bare når tvingende grunner foreligger Studenter som har fått innvilget permisjoner garanteres gjeninntak i studiet etter at permisjonsperioden er avsluttet. Søknader om permisjon rettes til instituttet som også behandler og avgjør søknadene. Permisjoner gis fortrinnsvis av helse- og velferdsmessige grunner. Til 6 Fritak og innpassing for cand. psychol.-graden 1. Rangeringskriterier Ved innpassing til profesjonsstudiet benyttes følgende rangeringskriterier dersom det er flere søkere enn permanent ledige plasser: 1. Studenter som har avbrutt sine profesjonsstudier ved NTNU. 2. Studenter som har avbrutt sine profesjonsstudier ved andre norske universitet, og som ikke har anledning til å bli tatt opp igjen ved opprinnelig studiested det semester NTNU kan tilby ledig studieplass. 3. Studenter med oppstartet utdanning fra utenlandske læresteder. 4. Studenter som har hovedfag i psykologi ved NTNU, studenter med tidligere studieplaner enn PSY 60 modell prioriteres først. 5. Studenter tatt opp til profesjonsstudiet ved andre norske universitet og som søker overgang til NTNU. 2. Ytterligere rangering Dersom flere søkere har samme rangeringskriterium skal grunnfagskarakter være rangeringsgrunnlag. For søkere med utenlandsk søkegrunnlag skal fagkombinasjoner tilsvarende grunnfag være rangeringsgrunnlag og rangering innad i søkerens kull er basis for karakterfastsetting. I slike tilfeller kreves det opplysninger om «ranking class». Instituttet vil forbeholde seg retten til å rangere ytterligere innad i hver gruppe slik at de med minst

SIDE 310 FORSKRIFT OM CAND. PSYCHOL.-GRADEN vekttall etterslep til det aktuelle innpassingssemester rangeres først, uavhengig av karakterforskjeller. 3. Søknad Søknad skal inneholde dokumentasjon på alle emner det søkes fritak med, inkludert emnebeskrivelse, dokumentasjon på emners omfang (vekttall, del av årsbelastning) og pensumlitteratur. I søknaden skal alle emner listes opp med henvisning til vedlegg. Det kreves dokumentasjon på avlagt grunnfag psykologi, evt introduksjonsstudiet i psykologi eller tilsvarende, samt ex.phil. For søknad om oppstart i vårsemestre må søknaden være instituttet i hende innen 1.10, for søknad om oppstart i høstsemestre må søknaden være instituttet i hende innen 1.4. 4. Behandling av søknader I første omgang vil hver søker bli plassert på ett av de rangeringsnivåsom er omtalt i hovedpunkt 1. Det sendes svar til søker med opplysninger om denne rangering og om hvorvidt det vil bli ledige plasser i etterfølgende semester. Samtidig settes det en dato hvor søknaden vil bli tilbakesendt søker dersom det ikke blir ledig plass. Søker kan da sende søknad på nytt og eventuelt legge ved dokumentasjon på nye emner som er gjennomført. Søknader ferdigbehandles dersom instituttet har ledig permanent plass på studiet. Instituttet bestemmer til enhver tid hvilket tidspunkt det vil være aktuelt å fylle opp ledig plass, samt hvilket studietrinn det er ønskelig å tilby studieplass på. Som en grunnregel vil instituttet ønske å ta inn studenter på høyest mulig nivå. Samtidig vil hvert kulls størrelse og instituttets veiledningskapasitet tas i betraktning. Søknader behandles ikke videre dersom søker ikke har dokumentert grunnfag/introduksjonsstudiet i psykologi eller tilsvarende, samt ex.phil. Ved behandling av søknader vil cand. psychol. studiets 5 års studieplan legges til grunn. I tillegg vil Standardene for norsk psykologisk embetseksamen og Universitetsloven være retningsgivende. Dette betyr blant annet at det i behandlingen av søknader vil ligge et prinsipp om at søkere må ha gjennomført emner som kan gi fritak for emner på studieplanen. Eksempel: Dersom det skal innpasses til semester 4 må aktuelle søkere ha gjennomført emner som kan gi fritak for emnene på semester 1, 2 og 3. Man kan likevel ha inntil 6 vekttall etterslep fra semester 1, 2 og 3. Ved innpassing oversendes forslag til vedtak til SVT-fakultetet som gjør endelig vedtak i slike saker. Til 6 Fritak og innpassing for cand. psychol.-graden Fritak for PSYPRO 100 PSYPRO 100 Grunnlag for utvikling av profesjonelt psykologarbeid er en vesentlig del av profesjonsstudiet i psykologi og det gis ikke fritak for emnet. Studenter som har fått opptak og fritak for: flere emner og som av den grunn kan hoppe over et eller flere semestre ett eller flere av de første semestrene i studiet og gitt innpassing til et videregående semester ett eller flere semestre med grunnlag i forhåndsgodkjente studier i utlandet skal som erstatning for manglende deltakelse i PSYPRO 100, levere en skriftlig oppgave for hvert av de semestrene studenten ikke har vært til stede. Oppgaven(e) skal ha et omfang på 1 vekttall. Innhold og opplegg for øvrig, avtales med faglærer som også skal godkjenne oppgaven.

Til 7 Eksamen og ny prøve - Kontinuasjonseksamen FORSKRIFT OM CAND. PSYCHOL.-GRADEN SIDE 311 Dersom en kandidat ikke består eksamen i et emne, meldes kandidaten automatisk opp til kontinuasjonseksamen. Denne arrangeres før oppstart eller tidlig i det påfølgende semester av studiet. Det arrangeres ikke kontinuasjoneksamener i de tilfeller hvor evalueringen baserer seg på praksis eller deltakelse i undervisningen. Disse emnene avmerkes i studieplanen.

SIDE 312 FORSKRIFT OM MASTER OF PHILOSOPHY-GRADEN FORSKRIFT OM MASTER OF PHILOSOPHY-GRADEN Fastsatt av Kollegiet 16. september 1998 med hjemmel i forskrift av 19. juni 1997 nr. 1099 om eksamen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27, jf. lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 50 nr. 6. 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder graden Master of Philosophy ved Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 2. Forvaltning og tildeling av grad og tittel Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse tildeler og forvalter graden Master of Philosophy som gir rett til tilsvarende tittel. 3.Emner I mastergradsstudiet kan det avlegges eksamen i enkeltemner med normert studietid fra 1/4 til 1/2 semester, dvs. fra 2,5 til 5 vekttall. 4.Studieplan Det skal utarbeides studieplan for mastergradsstudiet. Studieplanen skal inneholde følgende opplysninger og bestemmelser: studiets mål og innhold hvilke emner det kan avlegges eksamen i emnenes vekttallsomfang undervisningsvolum og undervisningsformer knyttet til hvert emne eventuelle forkunnskapskrav eller eventuelle anbefalte forkunnskaper eventuelle eksamenskrav; eksempelvis godkjent deltakelse i øvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger emnenes eksamensordning, prøve- og evalueringsform andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet. Fakultetene gir nærmere retningslinjer om kriterier for beregning av vekttall og om hvilke prøve- og evalueringsformer som kan godkjennes. Fakultetet godkjenner studieplanen. Fakultetet kan frita for studieplanfestede forkunnskapskrav og eksamenskrav dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen eksamen eller ved andre eksamenslignende arbeider. Ved endringer i studieplanen, skal det normalt være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere gjeldende studieplan i de tre påfølgende semestre etter at endringene trådte i kraft. Fakultetet gir nærmere retningslinjer for slik overgangsordning (jf. EksamensforskriftvedNTNU, 17). 5. Graden Master of Philosophy Opptaksgrunnlaget for graden Master of Philosophy er minst 3 års studier utover norsk immatrikuleringsgrunnlag fra godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon, eller cand.- mag.-grad, eller annen tilsvarende utdanning. Videre kreves, for begge gruppene, særskilt