Nr. 5-2001 Side 227-272 LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 5-2001 Side 227-272 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 5 Utgitt 10. desember 2001

Innhold Side Forskrifter 1988 Juni 27. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Fet (Nr. 4256)... 227 1992 Okt 20. Forskrift for separat innsamling av matavfall, Bamble (Nr. 1272)... 227 1996 April 25. Forskrift om innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Bamble (Nr. 1475)... 228 Jan. 25. Forskrift om vedtekter for vann og kloakk, Bamble (Nr. 1476)... 230 1999 Juni 22. Forskrift om hytterenovasjon, Bamble (Nr. 1644)... 233 2001 Aug. Sept. Sept. Sept. Sept. Sept. 21. Forskrift om endring av Sortland kommunes havnedistrikt i sjøen, Nordland fylke, sjøkart nr. 76 og 78. Statens kartverks kartserie M 711 blad 1132 I og II, blad 1332 I, II, III og IV, blad 1233 IV, Sortland (Nr. 1165)... 234 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Fauske (Nr. 1166)... 236 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal (Nr. 1167)... 238 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Lom (Nr. 1168)... 239 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Stor-Elvdal (Nr. 1169)... 241 17. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Vinje (Nr. 1170)... 242 Okt. 4. Forskrift om politivedtekt, Ås (Nr. 1171)... 243 Okt. 4. Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Alta (Nr. 1172)... 246 Okt. 8. Forskrift om utvidet båndtvang for hund, Sunndal (Nr. 1174)... 247 Okt. 10. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Røros (Nr. 1175)... 247 Okt. 10. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Sirdal (Nr. 1176)... 249 Okt. 16. Forskrift om politivedtekt, Vega (Nr. 1200)... 251 Juni 18. Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering, tømming av slamavskillere, tette tanker og for avfallsgebyrer, Klæbu (Nr. 1254)... 254 Aug. 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rømskog, Rygge, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler (Nr. 1255)... 258 Okt. 30. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Sunndal (Nr. 1258)... 261 Okt. 30. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Rana (Nr. 1259)... 261 Okt. 31. Forskrift for innsamling av forbruksavfall og slamtøming, Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik (Nr. 1260)... 261 Okt. 31. Betalingsregulativ for gebyr etter forurensningslova 26 og 34 renovasjon og kloakkslam, Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Vik (Nr. 1261)... 267 Nov. 12. Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940, Oslo og Trondheim (Nr. 1263)... 271 Endringsforskrifter 2001 Aug. 3. Endr. av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra terminalhavnen på Kårstø, Rogaland (Nr. 1197)... 250 Aug. 3. Endr. av forskrift om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1198)... 250 Okt. 19. Endr. av forskrift etter konsesjonsloven 5, Arendal (Nr. 1202)... 253

Okt. 19. Endr. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Dovre (Nr. 1203)... 254 Sept. 24. Endr. i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Selbu (Nr. 1256)... 259 Diverse 2001 Okt. 5. Opph. av forskrift om utvidet båndtvang for hund, Hattfjelldal (Nr. 1173)... 247 Sept. 14. Endring i betegnelsen på Haugaland politidistrikt, Hordaland og Rogaland (Nr. 1199)... 250 Okt. 18. Opph. av forskrift om innføring av gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr, Oslo (Nr. 1201)... 253 Okt. 30. Opph. av forskrifter og kongelige resolusjoner om fiske, Vest-Agder (Nr. 1257)... 260 Nov. 8. Opph. av forskrift til 5 i konsesjonsloven, Tinn (Nr. 1262)... 271 Nov. 12. Opph. av forskrifter etter lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket, Nord- Trøndelag (Nr. 1264)... 271 Rettelser Nr. 4/2001 s. 224 (i forskrift av 20. september 2001 nr. 1116 om politivedtekt, Porsgrunn kommune, Telemark)... 272 Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v.... 3. omslagsside 4. omslagsside

20. okt Nr. 1272 1992 227 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 10. desember 2001 Nr. 5 27. juni Nr. 4256 1988 Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Fet kommune, Akershus. Fastsatt av Fet kommunestyre 27. juni 1988 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 69 nr. 4. Kunngjort 15. november 2001. Til 69 nr. 4 1. Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et engangsbeløp pr. manglende parkeringsplass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. 2. Engangsbeløpet pr. parkeringsplass fastsettes av kommunestyret. Beløpet justeres hvert annet år i samsvar med konsumprisindeksen dersom ikke annet blir bestemt. Beløpet skal være innbetalt til Fet kommune senest når bygget tas i bruk (brukstillatelse foreligger). Frikjøpsbeløpene avsettes til eget parkeringsfond for bruk til parkeringsanlegg med tilhørende investeringer og andre trafikktiltak. 20. okt Nr. 1272 1992 Forskrift for separat innsamling av matavfall, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 20. oktober 1992 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30 annet ledd og 34. Kunngjort 15. november 2001. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde 1. For å fremme gjenbruk, avfallsminimering og redusere miljøbelastningen fra avfallshåndteringen i Bamble skal det iverksettes organisert innsamling av matavfall fra storkjøkken/kantiner. 2. Ordningen ble iverksatt 1. januar 1993 og gjelder innsamling og transport av matavfall fra storkjøkken/kantiner med mer enn 25 liter matavfall pr. uke. Annen virksomhet som har tilsvarende avfallsprodukter (slakterier, bakerier, etc.) og mengder overstigende 25 liter pr. uke, kan senere bli pålagt å knytte seg til ordningen. 3. Formålet med innsamlingen er primært å sikre at matavfallet, etter sterilisering, kan benyttes som dyrefôr. Det utelukkes imidlertid ikke at annen disponering kan være aktuell på et senere tidspunkt. Forskriften skal sikre en hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling og transport av denne avfallskategorien. 4. Etter søknad kan Hovedutvalg for teknisk sektor frita virksomheter fra plikten til å delta i innsamlingsordningen. Det forutsettes imidlertid at det foreligger særlige grunner dersom slikt fritak skal innvilges. Med særlige grunner menes forhold som gjør innsamlingen uforholdsmessig vanskelig eller kostbar. 5. Innsamling og transport av matavfall skal foretas av kommunen dersom ingen andre er gitt særskilt tillatelse. 2. Definisjoner 1. Med matavfall menes kasserte rester og levninger fra tillaging og servering/salg av matvareprodukter (skyller), herunder også frityrfett. 2. Med storkjøkken/kantiner menes virksomheter som lager mat for andre med henblikk på forpleining eller ervervsvirksomhet, som institusjons-, restaurant- og hotellkjøkken, ferger, tog, kantiner, catering, ferskvaredisker mv.

25. april Nr. 1475 1996 228 Kapittel 2. Innsamling mv. av matavfall 3. Abonnentens plikter 1. Matavfallet skal legges i godkjent beholder, som skal oppbevares slik at det ikke oppstår hygieniske ulemper eller lukt. 2. Beholderne må ikke overfylles slik at det kan oppstå hygieniske ulemper og matavfallet må være fritt for fraksjoner/gjenstander som kan gjøre avfallet uegnet til dyrefôr. Dersom kravet til renhet på matavfallet ikke overholdes, vil abonnenten måtte bære kostnadene ved eventuell ettersortering eller transport til deponi og deponeringsavgift. Pga. faren for søl skal frityrfett lagres separat på egne kanner eller annet som gir anledning til å forsegle lagringsenheten. 4. Innsamleres plikter og rettigheter 1. Beholderne skal tømmes minst en gang pr. uke. Dersom det vurderes som nødvendig kan imidlertid byingeniøren, helsesjefen og byveterinæren fastsette hyppigere tømming. 2. Innsamlere skal sammen med mottaker, sørge for rengjøring av beholderne etter hver tømming. 3. Innsamlere skal levere matavfallet til steriliseringsanlegg som er godkjent av Landbruksdepartementet, eller til annen godkjent disponering. 5. Anskaffelse og utlevering av beholdere 1. Beholderne er innsamleres eiendom og må behandles med forsiktighet. Oppsamlingsenheter som blir ødelagt ved skjødesløshet, kan kreves erstattet av skadevolderen. 2. Innsamlere besørger utlevering av beholdere. Utgiftene til dette er inkludert i de til enhver tid gjeldende gebyrer som er knyttet til ordningen. 6. Plassering av beholderen 1. Beholderen skal plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag. Ved innendørs lagring må beholderen plasseres i eget søppelrom. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til beholderen og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd. Dersom kravene til adkomst ikke kan oppfylles, vil det i hvert enkelt tilfelle bli vurdert hvorvidt ekstra tidsforbruk skal faktureres abonnenten. 2. Beholderne skal oppbevares slik at det ikke oppstår hygieniske ulemper eller lukt. Kapittel 3. Avfallsgebyr 7. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et gebyr til kommunen. Kommunestyret fastsetter gebyrenes størrelse. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser 8. Klage Vedtak som er fattet av Hovedutvalg for teknisk sektor eller andre som er delegert myndighet i henhold til disse forskriftene, kan påklages til formannsskapet. 9. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens 79 annet ledd. 25. april Nr. 1475 1996 Forskrift om innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 25. april 1996 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26 tredje ledd, 30 annet og tredje ledd og 34. Kunngjort 15. november 2001. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og tømming av forbruksavfall, slamavskillere, privét, tette tanker mv., fra de områder av kommunen som omfattes av den kommunale renovasjonen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Tømming av forbruksavfall gjelder for hele kommunen. Tømming av slamavskillere mv. omfatter hele kommunen. 2. Definisjoner Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar og lignende, fra husholdninger, mindre butikker og lignende og kontorer. Som spesialavfall (miljøfarlig avfall) regnes spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv. jf. forskrift om spesialavfall fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai 1994 nr. 362.

25. april Nr. 1475 1996 229 Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen mv. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Med oppsamlingsenhet menes plastbeholder på hjul, container eller sekk og stativ. 3. Unntak for visse typer forbruksavfall Flytende avfall, større gjenstander, sprøytespisser, skalpeller, varm aske, dyrekadaver, eksplosive eller selvantennende stoffer omfattes ikke av denne forskriften og må ikke plasseres i oppsamlingsenheten. 4. Kommunens plikter Kommunen skal sørge for å samle inn avfall og tømme slamavskillere, privét mv. som omfattes av disse forskriftene. Den kommunale renovasjonen omfatter alle eiendommer som er bebygd med bolighus innenfor renovasjonsområdet. Kommuneingeniøren kan etter søknad dispensere fra plikten til å delta i ordningen dersom særlige grunner tilsier det. Kapittel 2. Innsamling mv. av forbruksavfall 5. Abonnentens plikter Abonnenten som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha en oppsamlingsenhet for forbruksavfall og en for papir. Oppsamlingsenheten for forbruksavfall skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Kommuneingeniøren kan sette krav til type oppsamlingsenhet som skal benyttes, hvor stor den skal være, og til det antall oppsamlingsenheter abonnenten skal ha. Abonnentens plikter etter første ledd gjelder ikke dersom kommunen har satt opp egne oppsamlingsenheter til felles bruk for abonnenten til å benytte disse oppsamlingsenhetene. Abonnenten skal videre påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene. 6. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenhetene er kommunens eiendom og må behandles med forsiktighet. Abonnenten er ansvarlig for skader på oppsamlingsenheten som skyldes feilaktig bruk, hærverk e.l. Kommuneingeniøren avgjør når en oppsamlingsenhet må repareres eller fornyes. Renhold av oppsamlingsenheter med størrelse 80 til 660 liter, besørges av abonnenten. Vedlikehold/renhold av oppsamlingsenheter større enn 660 liter er kommunens ansvar. Dersom det viser seg at det utvalgte antall og volum på oppsamlingsenhetene ikke er tilstrekkelig for eiendommen, er det abonnentens plikt til å ordne med utvidelse av abonnementet. Kommuneingeniøren kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det mangler oppsamlingsenheter eller volumet er for lite. 7. Plassering av oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenheten skal generelt plasseres på egen eiendom, lett tilgjengelig og maksimum 7 meter fra offentlig/kjørbar vei. Hvis oppsamlingsenheten plasseres annet sted skal den bringes frem til offentlig/kjørbar vei på tømmedagen. Kommuneingeniøren kan etter søknad dispensere fra kravet i første ledd. Dispensasjon vil hovedsakelig bli gitt i tilfeller der abonnenten er eldre/ufør og søknaden forutsettes å inneholde en dokumentasjon på helsetilstanden. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten og atkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal atkomsten være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd. Renovatørs henteplikt kan bortfalle dersom kravet om tilgjengelighet ikke er imøtekommet. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsplasser for oppsamlingsenheter, kan kommuneingeniøren henvise abonnenten til å benytte disse. Innsamling av husholdningsavfall vil kunne foretas i tidsrommet mellom kl. 06.00 og 19.00 for å gjøre renovatøren i stand til å tilpasse sin kjøring til de til enhver tid gjeldende behov. 8. Krav til kjørbar vei For kjøring på adkomst vil det normalt kreves en veistandard tilsvarende minimumskravene i kommunens tekniske norm. Kommuneingeniøren avgjør om aktuelle adkomstveier har akseptabel veistandard for slik kjøring. Om vinteren må veien og snuplassen være brøytet og om nødvendig strødd. 9. Sortering av avfall og gjenvinning Forbruksavfall skal i størst mulig grad kildesorteres og ombruk skal prioriteres fremfor gjenvinning. Det som er gjenvinnbart av papp og papir plasseres i egen oppsamlingsenhet. Det må ikke forekomme plastbelagt papir, sølvpapir, tøy eller andre forurensninger i papiret. Dersom kvaliteten på det usorterte papiret ikke tilfredsstiller kravene, kan kommuneingeniøren fastsette at oppsamlingsenheten skal tømmes som avfall. Merkostnadene ved slik tømming vil bli fakturert abonnenten. Drikkekartong skal rengjøres, brettes sammen og pakkes i vanlig bærepose som legges i oppsamlingsenheten for papir og papp. Bæreposen skal knytes igjen.

25. jan. Nr. 1476 1996 230 Forbruksavfall plasseres i grå beholder. Spesialavfall (miljøfarlig avfall) skal leveres i særskilt kolli merket miljøfarlig avfall. Andre gjenvinnbare fraksjoner kan tilrettelegges for innsamling, enten gjennom utvikling av eksisterende system eller ved separate ordninger. Skarpe gjenstander og fuktig avfall må pakkes godt inn. Større gjenstander som møbler og lignende som ikke passer til innsamlingssystemet, må abonnenten selv bringe til godkjent avfallsmottak eller eventuelt levere gjennom andre ordninger som kommunen har etablert. 10. Renovatørs plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten. Er det ved enkelte anledninger mer avfall enn oppsamlingsenheten rommer, kan abonnenten kjøpe sekk for ekstraavfall der avgift for innsamling og behandling er inkludert. Sekken plasseres slik at renovatøren lett kan ta den med ved ordinær tømming. Avfallet skal hentes rutinemessig en gang pr. uke. I spesielle tilfeller kan kommuneingeniøren bestemme en annen hentehyppighet. Papir hentes fortrinnsvis hver fjerde uke. Spesialavfall (miljøfarlig avfall) kan settes frem i forbindelse med tømming av avfall, eventuelt slik kommuneingeniøren bestemmer. Innsamling skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt eller støy. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av. Kapittel 3. Tømming av slam fra slamavskiller mv. 11. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen. 12. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om tømming vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommuneingeniøren finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp tilknyttet slamavskiller, skal tømmehyppigheten være slik som forurensningsmyndigheten til enhver tid fastsetter. Privétbinger tømmes rutinemessig 2 ganger i året, privétbøtter ukentlig eller hver 14. dag. I spesielle tilfeller kan kommuneingeniøren bestemme en annen tømmehyppighet. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødvendig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes eventuelt låses. Kapittel 4. Avfallsgebyr 13. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyr betales også ved levering på godkjent avfallsanlegg. For å fremme avfallsreduksjon og økt gjenvinning skal avfallsgebyrene i størst mulig grad stå i forhold til mengden avfall som leveres for deponering. Gebyrene fastsettes i samsvar med forurensningsloven 34. 14. Innkreving av renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunen 26 og 27 tilsvarende. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser 15. Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages til kommunens klagenemnd. 25. jan. Nr. 1476 1996 Forskrift om vedtekter for vann og kloakk, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 25. januar 1996 med hjemmel i forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, jf. lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 15. november 2001. 1. Avgiftsplikt etter forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 og rundskriv T 8/76, T 9/86 og endret juli 2000, T 1344. 1.1 Plikten til å betale vann- og/eller kloakkavgift gjelder: Eiendom/boenhet/fritidsbolig som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller kloakkledning, direkte eller

25. jan. Nr. 1476 1996 231 gjennom privat samleledning. Eiendom som i medhold av bygningslovens 65, 66 eller 92 er krevd tilknyttet kommunalt vannog/eller kloakkledning. Ubebodde/skadde eiendommer kan etter søknad betale etter laveste gruppe. Skadd boenhet må være fraflyttet minimum 4 md. for å få reduksjon. Ubebodd eiendom må være fraflyttet minimum 12 md. for å få reduksjon. 2. Eieren står ansvarlig for avgiftene. For eiendom som er bortfestet betaler festeren i stedet for grunneieren. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste, eller så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da avgiftsplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtaleforlengelse blir 30 år. 2. Definisjon av kloakkledning Med kloakkledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvannsledninger), eller fellesledninger for disse avløpstyper, eventuelt felles med overvann. 3. Avgiftsform Avgiftene omfatter: Tilknytningsavgift for vann Tilknytningsavgift for kloakk Årsavgift for vann Årsavgift for kloakk. 4. Avgiftssatser Avgiftssatsene fastsettes av kommunestyret, og trer i kraft fra det tidspunktet kommunestyret bestemmer. 5. Restriksjoner på vannleveranse m.m. Restriksjoner for vannforbruket, eller kortere avbrudd av leveranse, eller mottak av kloakk, gir ikke grunnlag for reduksjon av avgiftene. 6. Arealberegningsmetode 6.1. I den utstrekning avgiftsberegningen gjøres avhengig av boligens/eiendommens størrelse, skal arealberegningen følge NS 3940 forenklet til GAB registreringsreglene og Husbankens omregningsfaktorer (beregnet areal). 6.2. For industri regnes bruksareal. 7. Tilknytningsavgifter 7.1 Tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk skal betales før eiendommen blir tilkoblet. 7.2 Tilknytningsavgift. Tilknytningsavgift vann Tilknytningsavgift kloakk. 8. Årsavgifter 8.1 Årsavgift for vann og/eller kloakk skal betales: For eiendom som er tilknyttet kommunal vann- eller kloakkledning. 8.2. Årsavgiftene beregnes etter en fast og en variabel del. Den variable delen kan beregnes etter målt eller stipulert del. Den enkelte gebyrpliktige eller kommunen kan kreve at forbruket skal måles. Fordeling: Fast del 60%, variabel del 40%). 8.3. For andre bygg enn rene boliger som har godkjent vannmåler betales årsavgift for både vann og kloakk i henhold til målt eller stipulert vannforbruk. For storforbrukere gjelder. Forbruk over 10.000 m 3 betaler 10 x den faste delen. Forbruk over 20.000 m 3 betaler 20 x den faste delen. Forbruk over 30.000 m 3 betaler 30 x den faste delen. Forbruk over 40.000 m 3 betaler 40 x den faste delen. Forbruk over 50.000 m 3 betaler 50 x den faste delen. Dersom kloakkmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, skal kloakkavgiften baseres på den kloakkmengde som bestemmes av administrasjonen.

25. jan. Nr. 1476 1996 232 8.4 Boliger betaler etter areal. Gr. 1 0 til 125 m 2 (125 m 3) Gr. 2 over 125 m 2 (164 m 3) 1 m 2 beregnet areal omregnes til 1 m 3 vann og avløp. 8.5 Pleiehjem o.l. 4 m 3 pr. kvm brutto areal Skoler 2 m 3 pr. kvm brutto areal Hoteller, pensjonater, m 3 pr. kvm brutto areal Kafeer o.l. 3 m 3 pr. kvm brutto areal Tørr industri 2 m 3 pr. kvm brutto areal Forretninger, kontorer o.l. 2 m 3 pr. kvm brutto areal Idrettsforeninger, humanitære lag/foreninger og relig. org. 0,25 m 3 pr. kvm brutto areal. 8.6. Ved beregning av årsavgift for vann og kloakk legges areal av hybler, hybelleilighet og generasjonsleiligheter til arealet av den resterende del av boligen, når det er samme eier (se også punkt 6.1). 8.7 Avgiften innkreves når midlertidig brukstillatelse gis eller 12 md. etter at byggetillatelse er gitt. Kommuneingeniøren kan etter søknad gi utsettelse dersom bygget ikke er påbegynt. 9. Fradrag i årsavgiften 9.1. For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har kloakk/vann som i sammensetning avviker vesentlig, se pkt. 13.1. 10. Tillegg i årsavgiften 10.1. Hvor kloakkvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens kloakkanlegg, kan det beregnes tillegg til kloakkavgiften. Tilleggets størrelse fastsettes av administrasjonen. Avgiften skal gjenspeile de faktiske kostnader. 10.2. Avgiftspliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne/kortslutte privat septiktank/avslammingstank, skal betale et tillegg til kloakkavgiften. Tilleggsavgiften begynner å løpe 6 md. etter at pålegget er gitt, hvis arbeidet ikke til den tid er utført tilfredsstillende. Tillegget utgjør 200% av eiendommens ordinære kloakkavgift, og løper inntil pålegget er etterkommet. Kommunen kan utføre arbeidet for eierens regning. 10.3. Avgiftspliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning, eller mangler ved kloakkanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt forurensning eller belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og /eller kloakkavgiften. Tilleggsavgiften begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tillegget utgjør 200% av eiendommens ordinære vannog/eller kloakkavgift og løper inntil pålegget er etterkommet. Kommunen kan utføre arbeidet for eierens regning. 11. Bestemmelser for bruk av vannmålere 11.1 For eiendommer som installerer vannmåler gjelder følgende. Ingeniørvesenet bestemmer type, plassering og størrelse av måleren og måleren er den avgiftspliktiges eiendom. Eieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesing og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet skal eieren omgående meddele dette til ingeniørvesenet. Ingeniørvesenet godkjenner installatør og vedlikeholdsrutiner, eventuell flytting, bytting eller fjerning av måler. Utgifter til installasjon eller eventuell flytting av måleren betales av eieren. Ingeniørvesenet kan ved skriftlig pålegg til eieren forlange en kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesning på minst 5% utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren uten utgifter for kommunen. I motsatt fall betaler kommunen omkostningene. Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres avgiften for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er oppstått, og etter at den er utbedret. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder forøvrig kommunens tekniske bestemmelser. 12. Innbetaling av årsavgiften 12.1. Avgiftene fordeles over 4 terminer pr. år. Forfallsdatoer: 20. februar, 20. mai, 20. august og 20. november. For eiendommer som betaler etter

22. juni Nr. 1644 1999 233 målt forbruk og/eller avløpsmengde, foretas avregning for en av terminene etter måleravlesning. 12.2. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen 1 md. etter at den avgiftspliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, kan ingeniørvesenet, når kommunelegen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyningen til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstenging og påsetting av vannforsyningen skal den avgiftspliktige betale en tilleggsavgift på kr 500,. 12.3. Krav på avgifter er med hensyn til pantesikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom. 13. Særlige beregningsregler og avtaler 13.1. For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har særlig stort eller liten kloakkmengde, eller som har kloakkvann som i sammensetning avviker vesentlig fra vanlig husholdningskloakk, kan årsavgift fastsettes etter avtale med administrasjonen Hvis avtale ikke kommer i stand, se 14. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års varsel. Avgiftstørrelsen skal gjenspeile kommunens faktiske kostnader. 13.2 Så vel kommunen som den avgiftspliktige i henhold til punkt 13.1 kan kreve årsavgift for vann basert på målt vannforbruk. Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk kan på tilsvarende måte begge parter kreve årsavgiften både for vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsavgiften for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Avgiften skal gjenspeile kommunens faktiske kostnader. 13.2. Fritidseiedommer som er tilknyttet vannverket med sommerledning (1. mai til 1. november) betaler halv minsteavgift og er selv ansvarlig for til/fra kobling og vedlikehold/drift av anlegget. Fellesanlegg skal ha vannmåler (pga. kontroll med lekkasje m.m.). Alt arbeid på anlegget og rapportering av målerstand skal utføres av rørleggerfirma som har ansvarsrett i kommunen. 14. Klage Avgjørelser som er truffet av administrasjonen kan ankes til kommunens klagenemd. 15. Ikrafttreden Forskriftene trer i kraft fra 1. januar 1996 iflg. kommunestyresak 8 1996. Endret K.sak 177/96 (22/11), endring av forskrift for vann og avløp. Endret K.sak 186/96 (21/11), endring av antall terminer. Endret K.sak 181/97 (12/12), endring av antall grupper pkt. 8.4 Endret i K.sak 103/00 (14/12) Endring av 1 6.1 8.2 8.3 8.4 8.7. 22. juni Nr. 1644 1999 Forskrift om hytterenovasjon, Bamble kommune, Telemark. Fastsatt av Bamble kommunestyre 22. juni 1999 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30 annet og tredje ledd og 34. Kunngjort 15. november 2001. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og tømming av forbruksavfall fra de områder av kommunen som omfattes av den kommunale hytterenovasjonen. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Ordningen omfatter alle hytter og fritidsbebyggelse, samt utleieplasser for båter og campingvogner. Helårsboliger som midlertidig benyttes som fritidsbolig/sommerbolig omfattes også av disse forskrifter. 2. Definisjoner Som forbruksavfall regnes vanlig avfall fra hytter og fritidsbebyggelse. Som spesialavfall (miljøfarlig avfall) regnes spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv. jf. forskrift om spesialavfall fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai 1994 nr. 362. Med oppsamlingsenhet menes sekkestativ, container, plastbeholder på hjul eller annen innretning beregnet for oppsamling av forbruksavfall. 3. Unntak for visse typer forbruksavfall Flytende avfall, latrineavfall, sprøytespisser, skalpeller, varm aske, dyrekadaver, eksplosive eller selvantennende stoffer som ikke omfattes av denne forskriften må ikke plasseres i oppsamlingsenhetene. 4. Kommunens plikter Kommunen skal sørge for innsamling av avfall som omfattes av disse forskriftene. Campinghytter og campingvogner innenfor regulert campingplass er ikke pliktige til å delta på den kommunale hytterenovasjonen, hvis virksomheten selv sørger for en akseptabel renovasjonsordning.

21. aug. Nr. 1165 2001 234 Oppsamlingsenhetene er kommunens eiendom og må behandles med forsiktighet. Antall oppsamlingsenheter og dekningsgrad avgjøres av kommuneingeniøren. Kommuneingeniøren står fritt til å øke/redusere tilbudet. Avstanden fra abonnent til beholderstandplass er uten begrensning. Kapittel 2. Innsamling mv. av forbruksavfall fra hytter og fritidsbebyggelse 5. Abonnentens plikter Abonnenten som omfattes av den kommunale hytterenovasjonen skal selv sørge for å bringe avfallet til nærmeste oppsamlingsenhet for hytterenovasjon. Abonnenten skal videre påse at bruken av oppsamlingsenheten er i samsvar med disse forskrifter. Fritak fra hytterenovasjonsordningen kan kun gis hvis hytta rives, brenner ned eller ved bruksendring. 6. Sortering av avfall og gjenvinning Forbruksavfallet skal i størst mulig grad kildesorteres og ombruk skal prioriteres fremfor gjenvinning. Det som er gjenvinnbart av papp, papir og drikkekartonger plasseres i egne oppsamlingsenheter. Drikkekartongene skal være rengjort, brettet og pakket i egen bærepose som knytes igjen. Klart og farget glass samt metallemballasje skal legges i egne oppsamlingsenheter. Spesialavfall må abonnenten selv bringe til godkjent mottak. Restavfallet (avfall som ikke er gjenvinnbart) legges i oppsamlingsenheter som er beregnet for dette. Restavfallet må ikke legges utenfor oppsamlingsenheten. Skarpe gjenstander og fuktig avfall må pakkes godt inn før det legges i oppsamlingsenheten. Større gjenstander som møbler, kjøleskap, komfyrer, båtvrak og lignende som ikke passer til innsamlingssystemet, er det ikke tillatt å plassere på eller ved oppsamlingsenhetene. Disse gjenstandene må abonnentene selv bringe til godkjent avfallsmottak. 7. Renovatørens plikter Den som samler inn avfall er pliktig til å holde orden rundt oppsamlingsenhetene. Avfallet skal hentes hele året. Oppsamlingsenheter for papir, papp og drikkekartonger tømmes etter behov. Oppsamlingsenhetene for glass skal tømmes før de blir overfylt. Tømming skal utføres slik at ingen blir unødvendig sjenert av lukt og støy. Containere/beholdere skal forlates i lukket stand og om nødvendig låst. Grinder, porter og dører skal lukkes eventuelt låses. Renovatøren skal registrere antall tømminger ev. avfallsmengder på de steder dette er avtalt. Kapittel 3. Avfallsgebyr 8. Hvem skal betale avfallsgebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. For hver hytte skal det betales en hytterenovasjonsavgift. For campingvogner betales ½ hytterenovasjonsavgift, og 10 utleieplasser for båter tilsvarer 1 hytterenovasjonsavgift. Helårsboliger som midlertidig benyttes som fritidsbolig/sommerbolig, betaler renovasjonsavgift som for hytterenovasjon. Gebyr fastsettes i samsvar med forurensningsloven 34. 9. Innkreving av renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser 10. Dispensasjoner Kommuneingeniøren kan etter søknad dispensere fra plikten til å delta i ordningen dersom særlige grunner tilsier det. 11. Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages kommunens klagenemnd. 12. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensingslovens 79 annet ledd. 21. aug. Nr. 1165 2001 Forskrift om endring av Sortland kommunes havnedistrikt i sjøen, Nordland fylke, sjøkart nr. 76 og 78. Statens kartverks kartserie M 711 blad 1132 I og II, blad 1332 I, II, III og IV, blad 1233 IV. Fastsatt av Kystdirektoratet 21. august 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. 14 annet ledd og delegeringsvedtak av 22. februar 1991 nr. 119. Kunngjort 18. oktober 2001. Grensene i sjøen for Sortland havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter:

21. aug. Nr. 1165 2001 235 I farvannet Bergebukta Fiskefjorden Sortlandsundet: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 1. 7606 335,089 513 848,929 2. 7606 398,806 513 601,865 3. 7606 938,890 513 506,283 4. 7607 750,000 512 030,000 5. 7609 668,750 511 560,579 5a. 7609 717,295 511 548,702 6. 7609 766,846 511 492,446 7. 7612 776,020 508 076,107 I farvannet Ytre Straumsfjorden Eidsfjorden Hellfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 8. 7617 917,144 501 811,878 9. 7618 009,934 501 767,202 10. 7617 910,285 501 409,335 11. 7619 570,000 500 360,000 12. 7619 330,000 498 870,000 13. 7615 817,579 491 993,146 14. 7617 433,838 491 982,872 15. 7617 932,581 491 576,302 16. 7618 975,756 491 396,467 I farvannet Ytre Straumsfjorden Eidsfjorden Hellfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 17. 7619 616,046 491 800,971 18. 7620 340,158 492 176,900 19. 7620 610,038 492 526,695 20. 7620 988,921 492 426,653 21. 7621 895,429 492 857,857 22. 7622 385,421 492 339,040 23. 7622 532,814 492 325,303 24. 7622 867,374 492 443,975 25. 7623 022,761 492 430,470 26. 7623 115,757 492 361,361 I farvannet Bjørndalsfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 27. 7627 879,337 500 442,990 28. 7628 381,975 500 679,522 I farvannet Lifjorden Gavlfjorden Forfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 29. 7634 965,796 510 340,830 30. 7635 098,628 510 214,946 31. 7635 980,429 510 662,841 32. 7636 286,880 511 132,430 33. 7637 186,317 511 275,772 34. 7638 733,799 512 395,211 35. 7639 793,679 512 357,609 36. 7641 149,762 513 138,920 37. 7641 951,196 515 427,347 38. 7639 528,121 516 955,945 39. 7633 941,859 526 711,220

17. sept. Nr. 1166 2001 236 40. 7633 934,594 527 255,475 41. 7634 027,678 527 420,622 42. 7634 133,446 527 445,371 43. 7634 185,722 527 486,767 44. 7634 147,955 527 526,930 I farvannet Andfjorden Godfjorden Kvæfjorden Gullesfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i Statens Kartverks kartserie M 711, EUREF89 sone 33 Nordverdi Østverdi 45. 7650 895,705 534 027,764 46. 7652 776,291 531 823,108 47. 7655 685,071 542 068,202 48. 7647 160,000 544 620,000 49. 7644 590,000 541 220,000 50. 7641 630,000 540 270,000 51. 7638 070,000 538 140,000 52. 7635 160,000 537 520,000 53. 7633 630,000 537 860,000 54. 7633 930,000 541 300,000 55. 7627 720,000 542 280,000 56. 7627 442,416 540 666,997 Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. De nye grensene er gjort gjeldende fra 1. desember 2001. 17. sept. Nr. 1166 2001 Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Fauske kommune, Nordland. Fastsatt av Fauske kommunestyre 5. april 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan

17. sept. Nr. 1166 2001 237 kommunen forby kjøringen. 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven 20 4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens 10. 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 20 5. 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten 9. 9. Dispensasjoner Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. 10. Klage Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 15, med følgende endring: For vedtak om dispensasjon er klageinstansen kommunestyret, eller etter kommunestyrets bestemmelse formannskapet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Formannskapet kan ikke være klageinstans dersom dette også fungerer som fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven 9 1. 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter gjelder motorferdselloven 12 tilsvarende. 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten 1 til 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 1 til 10. Vedtekten 6 Plan- og bygningsloven 20 4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6. Vedtekten 8 Motorferdselloven 3 og 4a. Vedtekten 9 Motorferdselloven 6. Vedtekten 10 Motorferdselloven 6. 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004.

17. sept. Nr. 1167 2001 238 17. sept. Nr. 1167 2001 Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal kommune, Nordland. Fastsatt av Hattfjelldal kommunestyre 21. februar 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan kommunen forby kjøringen. 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven 20 4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens 10. 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 20 5. 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten 9. 9. Dispensasjoner Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport.

17. sept. Nr. 1168 2001 239 10. Klage Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 15, med følgende endring: Fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter disse vedtekter. 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter gjelder motorferdselloven 12 tilsvarende. 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten 1 til 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 1 til 10. Vedtekten 6 Plan- og bygningsloven 20 4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6. Vedtekten 8 Motorferdselloven 3 og 4a. Vedtekten 9 Motorferdselloven 6. Vedtekten 10 Motorferdselloven 6. 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004. 17. sept. Nr. 1168 2001 Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Lom kommune, Oppland. Fastsatt av Lom kommunestyre 21. juni 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan

17. sept. Nr. 1168 2001 240 kommunen forby kjøringen. 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven 20 4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens 10. 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 20 5. 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten 9. 9. Dispensasjoner Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. 10. Klage Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 15, med følgende endring: For vedtak om dispensasjon er klageinstansen kommunestyret, eller etter kommunestyrets bestemmelse formannskapet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Formannskapet kan ikke være klageinstans dersom dette også fungerer som fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven 9 1. 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter gjelder motorferdselloven 12 tilsvarende. 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten 1 til 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 1 til 10. Vedtekten 6 Plan- og bygningsloven 20 4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6. Vedtekten 8 Motorferdselloven 3 og 4a. Vedtekten 9 Motorferdselloven 6. Vedtekten 10 Motorferdselloven 6. 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004.

17. sept. Nr. 1169 2001 241 17. sept. Nr. 1169 2001 Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Stor-Elvdal kommunestyre 24. april 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan kommunen forby kjøringen. 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven 20 4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens 10. 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 20 5. 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten 9. 9. Dispensasjoner Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport.

17. sept. Nr. 1170 2001 242 10. Klage Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 15, med følgende endring: Fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter disse vedtekter. 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter, gjelder motorferdselloven 12 tilsvarende. 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten 1 til 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 1 til 10. Vedtekten 6 Plan- og bygningsloven 20 4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6. Vedtekten 8 Motorferdselloven 3 og 4a. Vedtekten 9 Motorferdselloven 6. Vedtekten 10 Motorferdselloven 6. 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004. 17. sept. Nr. 1170 2001 Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Vinje kommune, Telemark. Fastsatt av Vinje kommunestyre 5. april 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 18. oktober 2001. 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark. 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelde så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelder så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan

4. okt. Nr. 1171 2001 243 kommunen forby kjøringen. 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven 20 4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering og bestemmelser etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlig forhold. Det kan i bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens 10. 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 20 5. 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten 9. 9. Dispensasjoner Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. 10. Klage Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 15, med følgende endring: Fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter disse vedtekter. 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter, gjelder motorferdselloven 12 tilsvarende. 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten 1 til 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 1 til 10. Vedtekten 6 Plan- og bygningsloven 20 4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6. Vedtekten 8 Motorferdselloven 3 og 4a. Vedtekten 9 Motorferdselloven 6. Vedtekten 10 Motorferdselloven 6. 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004. 4. okt. Nr. 1171 2001 Forskrift om politivedtekt, Ås kommune, Akershus. Fastsatt av Ås kommunestyre 21. mars og 29. august 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 4. oktober 2001. Kunngjort 18. oktober 2001.