Rundskriv 7/2005 Kontaktpersoner: Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal Cecilie Askhaven, Johan Kollerud, Nanna Bergan og Øystein Jorde Vår dato: 18.02.2005 Vår referanse: 200500001-/046.1 Rundskrivet Rundskriv 3/2004 og rundskriv 33/2004 Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Riksantikvaren Direktoratet for naturforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no Foretaksregisteret: NO 981 544 315 MVA Bankkonto: 7694 05 02280 Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Innledning Med virkning fra 01.01.2004 ble flere oppgaver innen landbruksforvaltningen overført til kommunene. Overføringen gjelder saker som krever lokalpolitisk skjønn, bl.a. vedtaksmyndighet for de spesielle miljøvirkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Hensikten er å styrke det lokale selvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Som ledd i oppgaveoverføringen fastsatte Landbruksdepartementet 04.02.2004 ny forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL-forskriften. En viktig intensjon i utformingen av den nye forskriften har vært å gi økt lokalt handlingsrom slik at tiltak kan settes inn der miljøeffekten er størst. Med virkning fra 01.01.2005 er investeringstilskudd til organisert beitebruk innlemmet i SMILforskriften, jf St.prp. nr 66 (2002-2004) Om jordbruksoppgjøret 2004 endringer i statsbudsjettet for 2004 mm., der det heter: Formålet med investeringsstøtte til organisert beitebruk vil også falle inn under formålet med SMIL-forskriften. Dette rundskrivet er en revidert versjon av rundskriv 33/2004, og tiltak som gjelder investeringer i organisert beitebruk er innarbeidet. Med bakgrunn i erfaringer, er det også gjort enkelte presiseringer og utdypinger av andre forhold. Fylkesmannen fordeler midlene som reguleres av SMIL-forskriften sammen med LUF-midlene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket i én felles disposisjonsramme til kommunene. Kommunene står fritt i sin organisering av arbeidet med forvaltningen av denne disposisjonsrammen. Midler til skogbruksplanlegging tildeles kommunene i en særskilt ramme. Midlene til skogbruksformål reguleres av egne forskrifter - forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer - som også ble fastsatt 04.02.2004.
Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 12 Kommunens prioritering av midler til ulike formål innenfor jordbruk og skogbruk skal framgå av en flerårig tiltaksstrategi som kommunen utarbeider. Kommunenes tiltaksstrategier skal igjen være et grunnlag for fylkesmannens fordeling av midler mellom kommunene. Tiltaksstrategien må gjenspeiles i kommunens overordnede retningslinjer for prioritering av SMIL-søknadene, jf. kommentarer til 8 i forskriften. Tiltaksstrategiene vil også være et viktig grunnlag for de prioriteringene som gjøres i arbeidet med regionale miljøprogram i regi av fylkesmannen. Et annet koplingspunkt til forvaltningen av midler etter SMIL-forskriften er arbeidet med miljøplan på det enkelte gårdsbruk. Hensikten med dette rundskrivet er, innenfor ovenstående rammer, å utdype det faglige og administrative handlingsrommet for bruken av midlene som reguleres av SMIL-forskriften. Hensikten er også å angi eksempler på tiltak som faller innenfor forskriften. Investeringstiltak som gjelder organisert beitebruk, er innarbeidet i rundskrivet. Statens landbruksforvaltning vil understreke at rundskrivet er ment som veiledende kommentarer, og at det er opp til kommunen å finne de tiltakene som er best egnet i sin kommune innenfor de rammene som fremgår av forskriften. Nedenfor følger kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forskriften. Til 1 Formål Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Tilskudd etter denne forskriften skal gis til tiltak som går ut over det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften. Jordbrukets kulturlandskap er arealer, enkeltelementer og bygninger, driftsformer og sammenhenger i jordbrukslandskap og utmarksområder, som har fått sin form og sitt uttrykk gjennom menneskelig aktivitet i samspill med naturgrunnlaget over lang tid. Tiltak i jordbrukets kulturlandskap skal fremme kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier gjennom vedlikehold, skjøtsel og istandsetting. Natur- og kulturminneverdier omfatter biologisk mangfold og økosystemer knyttet til eller formet av jordbrukets arealbruk, som gammel kulturmark, kulturminner og kulturmiljøer, videreføring av kulturarv (kunnskaper, tradisjoner og teknikker), mulighet for opplevelser, friluftsliv og et variert landskapsbilde. Tiltak for å redusere forurensning skal redusere tap eller risiko for tap av næringsstoffer, partikler og andre forurensende utslipp til jord, vann eller luft fra jordbruksarealer, fôr eller gjødsel. Ordningen skal bidra til gjennomføring av miljøtiltak utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Det er viktig at kommunen vurderer hvilke miljøverdier det er naturlig at blir ivaretatt gjennom vanlig drift, og hvilke miljøverdier som omfattes av denne ordningen. Stell og drift av arealer som følger av normal utnyttelse av arealene til avling, og alminnelig jordarbeiding knyttet til eksisterende drift, vil i hovedsak ikke være berettiget tilskudd etter denne forskriften. Det vil først og fremst være tale om tiltak som innebærer en ekstra innsats utover dette og som det er forbundet særlige kostnader med. Dette kan gjelde omlegging til eller videreføring av en driftsform som er egnet til å ivareta spesielle miljøhensyn. Investeringstiltak for å fremme god utnytting av beiteområder i utmark, faller innenfor formålet med ordningen. Å følge lovpålagte krav som gjelder kulturlandskap eller forurensning, regnes som en del av den ordinære jordbruksvirksomheten. Det legges til grunn at slike tiltak ikke prioriteres for tilskudd.
Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 12 Et formål med forskriften er å få en best mulig målretting av innsatsen og tiltakene på bakgrunn av lokale miljømessige behov og utfordringer. Det er derfor viktig at bruken av tilskuddsmidlene prioriteres på grunnlag av lokalt tilpassede målsettinger og prioriteringer, slik de kommer til utrykk gjennom kommunale strategier og retningslinjer for prioritering av søknader. Til 2 Virkeområde Landbrukseiendom er eiendom som kan nyttes til jord- eller skogbruksformål. Det er ikke noe minstekrav i forskriften når det gjelder hvor mye jordbruksareal en eiendom må ha for at det skal kunne innvilges tilskudd. Søkere med små landbrukseiendommer som ikke vil være berettiget produksjonstilskudd, omfattes også av forskriften. Her må kommunen bruke skjønn. Villaområder eller områder som er avsatt til utbygging, omfattes ikke av forskriften. Forskriften gjelder tiltak på landbrukseiendommer. Effektiv utnyttelse av beiteområder i utmark kan kreve at det gjennomføres investeringer og tilretteleggingstiltak i utmark som ikke tilhører landbrukseiendommer (allmenninger, sameier). Husdyrhold med organisert beitebruk vil imidlertid være knyttet til landbrukseiendommer, direkte og indirekte, og investeringstiltak som skal fremme organisert beitebruk faller derfor innenfor forskriftens virkeområde. Tilskudd kan også gis til tiltak i områder som er vernet etter lov om naturvern eller objekter/arealer som er vernet etter lov om kulturminner. Eksempelvis vil det kunne dreie seg om tiltak på eiendommer der det ikke drives ordinær jordbruksproduksjon i dag, men som har spesielle kvaliteter knyttet til kulturminner, kulturmiljøer, gammel kulturmark, biologisk mangfold, mv., og som det er ønskelig å bevare. Til 3 Vilkår Første ledd regulerer hvem som kan søke om tilskudd etter forskriften. Aktuelle søkergrupper er: foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av aktuelle prosjekt/tiltak. Den første søkergruppen gjelder de som er berettiget produksjonstilskudd (jordbruksforetak) og de som eier eller driver en landbrukseiendom og som ikke er berettiget produksjonstilskudd. Dersom søkeren ikke eier eiendommen tiltaket skal gjennomføres på, må han ha tillatelse fra eieren til å gjennomføre tiltaket. Den andre gruppen søkere gjelder lag/foreninger som gjennomfører prosjekt/tiltak i fellesskap, eksempelvis beitelag, grunneierlag, grendelag, bekkelag, historielag, velforeninger, mv. Det kan eksempelvis være aktuelt at ideelle organisasjoner søker om tilskudd til frilufts- og ferdselstiltak, eller til prosjekter/tiltak som gjelder skjøtsel og bevaring av biologisk mangfold eller kulturminner. Alle som søker om tilskudd skal være registrert i Enhetsregisteret. Unntatt fra dette er eiere av landbrukseiendom som ikke har et registrert jordbruksforetak. Disse kan benytte fødselsnummer. I Enhetsregisteret skal det være registrert hvem av deltakerne som kan handle på vegne av laget/foreningen. For mer informasjon om Enhetsregisteret vises til www.brreg.no. Det vil være opp til deltakerne/partene i et registrert foretak/forening hvordan de løser de innbyrdes forpliktelsene.
Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 12 Andre ledd gir regler i forhold til offentlig eiendom. For landbrukseiendommer der det offentlige eier og driver eiendommen, kan det ikke gis tilskudd etter denne forskriften. Dette innebærer at eiendommer som eies og drives av stat, kommuner eller fylkeskommuner, ikke kan motta tilskudd. I særskilte tilfeller, for eksempel der den offentlig eide landbrukseiendommen er interessent i et større prosjekt/tiltak, kan likevel den offentlige eiendommen være deltaker. Dersom tiltaket gjelder offentlig eiendom, eller del av offentlig eiendom som blir leid eller forpaktet bort, kan leier eller forpakter motta tilskudd etter denne forskriften. I slike tilfeller bør kommunen vurdere hvorvidt habilitetshensyn tilsier at søknaden bør behandles av fylkesmannen. For foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, og som søker om SMIL-midler, skal miljøplan trinn 2 foreligge, jf. tredje ledd. For søkere som ikke er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket, er det ikke noe slikt formelt krav. Kommunen må selv vurdere hvilken type informasjon de trenger for å kunne innvilge en søknad, jf. kommentarer til 6. Kommunen kan i henhold til fjerde ledd sette vilkår i innvilgingsvedtaket. Vilkårene som settes, må fremgå av vedtaket. Vilkårene som settes må være relevante i forhold til tiltaket og formuleres slik at det er mulig i ettertid å vurdere om de er oppfylt. I vedtaket må det settes frist for gjennomføring av prosjektet/tiltaket. Det er ellers aktuelt å sette krav til arbeidsutførelse, vedlikehold og rapportering. Godkjent sluttregnskap skal foreligge, jf. forskriftens 7. Frist for gjennomføring av prosjekt/tiltak er ifølge fjerde ledd 3 år fra tilskuddet ble innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist. For mindre og enklere prosjekt/tiltak kan det være hensiktsmessig at kommunen fastsetter kortere frist. Fristen kan etter søknad forlenges med inntil 2 år, slik at maksimal arbeidsfrist blir 5 år fra innvilgingstidspunktet. I Regelverk for økonomistyring i staten er det gitt bestemmelser om forvaltning av tilskuddsordninger. Tilsagn om tilskuddsbeløp på grunnlag av innvilget søknad skal bekreftes med et tilskuddsbrev. Dette tilskuddsbrevet til søkeren med eventuelle vedlegg, skal beskrive: formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til, tilskuddsbeløp, utbetalingsordning, frist for gjennomføring av tiltaket og eventuelle andre vilkår som settes for bruken av midlene, krav til rapportering, kontrolltiltak som kan bli iverksatt, med henvisning til 9 i forskriften, mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet, opplysning om klageadgang. Av hensyn til planlegging og prioritering av bruk av midlene, bør det normalt ikke gis tilskudd til prosjekt/tiltak som allerede er påbegynt eller utført. Søknaden bør først være godkjent og avgjort av kommunen før tiltaket påbegynnes. I tilskuddsbrevet bør det gjøres oppmerksom på at innvilging av tilskudd ikke innebærer at tiltaket er godkjent i forhold til annet regelverk og at det derfor er viktig at søker før gjennomføring av tiltaket, gjør seg kjent med aktuelle bestemmelser i lover og forskrifter. Dette kan for eksempel være i tilknytning til plan- og bygningsloven, kulturminneloven og naturvernloven.
Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 12 Til 4 Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter For å få til en mer helhetlig og samordnet innsats og for å bidra til prosesser som sikrer bredest mulig involvering og forankring i miljøarbeidet, kan det gis tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Formålet med slike prosjekt er å legge forholdene til rette for større helhetlige prosjekter over større områder, for eksempel knyttet til et vassdrag eller ei grend. Formålet er å få i gang prosesser som leder fram til gode og konkrete kulturlandskaps- og forurensningstiltak som er nevnt i 5. Det kan være administrativt krevende å få i gang prosjekter med flere aktører. Likevel vil det ofte være mer hensiktsmessig at tiltak gjennomføres som større prosjekter for å ivareta og utvikle ønskelige miljøverdier. Det kan derfor være behov for å gi starthjelp til slike prosjekter. Grunneiere, lag og foreninger, kommuner og eventuelt andre berørte parter kan delta i nevnte prosjekter. Lag eller organisasjoner som ikke innbefatter alle grunneierne et prosjekt/tiltak berører, må sørge for skriftlig godkjenning fra de aktuelle grunneierne før søknaden godkjennes. Dette er viktig for å sikre at de tiltakene som kommer fram i planleggingsprosjektet, faktisk kan gjennomføres. Tilskudd Det kan innvilges engangstilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Normalt bør det imidlertid også i slike prosjekter forutsettes medvirkning fra andre kilder, for eksempel i form av egeninnsats eller delfinansiering fra andre interessenter eller samarbeidsparter. Kostnader med planlegging, organisering og prosjektgjennomføring kan inngå i tilskuddsgrunnlaget. Prosjektet skal resultere i en plan for gjennomføring av konkrete tiltak i det aktuelle området. Prosjektet kan gå parallelt med søknad og gjennomføring av tiltak etter 5. Da vil planleggingsprosjektet kunne være med å finansiere den administrative delen ved gjennomføringen av tiltakene etter 5. Til 5 Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak Det kan gis tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet (kulturlandskapstiltak) og tiltak som bidrar til å redusere forurensning eller risiko for forurensning fra jordbruket (forurensningstiltak). Det er viktig at tiltakene ikke kommer i konflikt med eksisterende verdifulle biotoper eller kulturminner. Kulturlandskapstiltak Det kan gis tilskudd til kulturlandskapstiltak som gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting ivaretar natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap.
Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 12 Forskriften omfatter bl.a. tiltak som: ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark, og som tilrettelegger for økt biologisk mangfold, tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne, ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert freda og verneverdige bygninger, gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting etter kulturminnefaglige retningslinjer, fremmer organisert beitebruk i utmark. Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark, og som tilrettelegger for økt biologisk mangfold Biologisk mangfold er variasjon og mangfold innen plante- og dyrearter, naturtyper, leveområder og økologiske prosesser i disse, samt arvelig variasjon innen plante- og dyrearter. Gammel kulturmark er arealer med vegetasjon utformet ved slått, beiting, styving, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av gjødsel, og med et plante- og dyreliv som skiller seg fra det som ellers kan være vanlig i området. Slik kulturmark kjennetegnes også ved spor etter gamle driftsmåter (i terrengoverflaten, rydningsrøyser, murer, lauvingstrær, m.m.) og andre kulturminner i området (gravhauger, hustufter, m.m.). Arealene er ikke er preget av moderne jordarbeiding, men er dominert av naturlig gras- og urtevegetasjon. Det kan også være innslag av små, tidligere dyrka åkrer i gammel kulturmark. Tiltakene skal fremme biologisk mangfold gjennom å ivareta ville planter og dyr i kulturlandskapet og kulturbetinget plante- og dyreliv på gammel kulturmark. Tiltakene skal bidra til å bevare livskraftige bestander og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i eller i tilknytning til kulturlandskapet. Videre skal tiltakene ivareta gammel kulturmark og fremme ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og landskapsbildet knyttet til den gamle kulturmarka. Tiltak for å fremme biologisk mangfold i skog og utmark omfattes bare dersom den aktuelle lokaliteten er gammel kulturmark. Dette kan for eksempel være utslåtter eller seterområder som ikke lenger er i drift. I tillegg kan tiltakene fremme biologisk mangfold gjennom etablering av varig vegetasjon for økt omfang av naturlig grønnstruktur, økt trivsel og forbedring av landskapsbildet (landskapsplantinger). Aktuelle tiltak kan være etablering, restaurering, utbedring og skjøtsel av områder og landskapselementer som bidrar til å utvikle og ivareta leveområder og spredningsveier for planter og dyr, istandsetting og skjøtsel gjennom beiting, brenning, slått, styving eller annen form for høsting av gammel kulturmark i inn- og utmark. For å sikre god kvalitet på planer for tiltak som gjelder biologisk mangfold og gammel kulturmark, kan det være aktuelt å ta kontakt med faglig kompetanse i miljøvernforvaltningen eller andre kompetansemiljøer. Tiltak som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne Forskriften skal stimulere til tiltak som øker muligheten for rekreasjon og friluftsliv i jordbrukets kulturlandskap gjennom å legge til rette for ferdsel til fots og opplevelser. Det kan gis tilskudd til sammenhengende sti- og turveinett i tilknytning til veier i landskapet, viktige linjedrag i landskapet og forenkling av adkomsten til utmark og strandsoner.
Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 12 Ved utforming av slike tiltak, må en være varsom og unngå vesentlige negative effekter på natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap. Kommunen bør derfor være varsom med å gi tilskudd til tiltak som legger til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy. Ved tiltak knyttet til gamle stier og ferdselsårer se omtale av kulturminnetiltak nedenfor. Tiltak som tilrettelegger for ferdsel, bør i prinsippet ikke omfatte turveier og stier i skog og utmark. Når slike turveier og stier må gå via skog- og utmarksområder for å oppnå gode helhetsløsninger, kan det imidlertid være aktuelt at veier og stier i utmark også inkluderes i tiltaket som det gis tilskudd til. Aktuelle tiltak kan være knyttet til etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder for å sikre allmennheten adgang og sikre tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljøer, dersom dette er ønskelig. Andre aktuelle tiltak er merking av ferdselsårer og utarbeidelse av enkel informasjon. I tillegg kan det være aktuelt at grunnlaget for tilskuddet inkluderer kompensasjon for vesentlig ulempe forbundet med allmenn ferdsel, for eksempel avlingstap. Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert freda og verneverdige bygninger gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng (jf. 2 i kulturminneloven). Alle kulturminner fra før 1537, bygninger fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Andre kulturminner og kulturmiljøer kan fredes ved spesielt vedtak. Verneverdig bygning er arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifull bygning som ikke er fredet, men som likevel bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper. Eksempler på kulturminner i tilknytning til jordbrukslandskapet: alle slags bygninger på gårdstun og i inn- og utmark, fra våningshus og driftsbygninger til utløe, koier og kvernhus, boplasser, hustufter og ruiner, gammetufter, gårdshauger, gravhauger og røyser, helleristninger, offersteder, varp, rydningsrøyser, veiter/vanningsanlegg, bakkemurer, terrasseringer, tre- og steingjerder, elveforbygninger, gamle veifar, stier, veimerker, klopper, vad, tre- og steinbruer, geil/fegater, jakt-, fiske- og fangstinnretninger, stakktufter, jernvinneplasser, kull- og tjæremiler, fløtningsdammer, bygdeborger, varder/veter. Eksempler på kulturmiljøer i jordbrukslandskapet: gårdstun, seteranlegg, en samling gravhauger, naustmiljø. Kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter lov om kulturminner, skal behandles særskilt. Regional kulturminneforvaltning må kontaktes ved for eksempel istandsetting av freda bygning eller skjøtsel omkring en automatisk freda gravhaug, dersom dette går ut over tradisjonell bruk av området til slått eller beiting. Sametinget skal kontaktes dersom det aktuelle tiltaket berører freda samiske kulturminner.
Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 12 Forskriften omfatter skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer inkludert freda og verneverdige bygninger. Alle tiltak som gjelder kulturminner og kulturmiljøer bør gjennomføres etter prinsipper som kulturminneforvaltningen legger til grunn. Dette er bl.a.: bevare mest mulig av kulturminnets opprinnelige elementer eller kulturmiljøets egenart og helhet, foreta så få forandringer som mulig, reparasjoner fremfor hel utskifting, bruke tradisjonelle, stedegne materialer, håndverksteknikker og farger. Det anbefales å kontakte regional kulturminneforvaltning for å sikre god kvalitet på planer og oppfølging av kulturminnetiltak. Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk skal medvirke til bedre utnyttelse av beiteområdene, rasjonell drift i beitelagene og hindre tap av beitedyr. Tilskudd kan gis til alle typer tiltak som fremmer beitebruken i et område. For å oppnå en effektiv og målrettet bruk av midler til dette formålet, bør tiltak i regi av beitelag prioriteres. Det er aktuelt å gi tilskudd til følgende typer tiltak: sperregjerder, dvs. gjerder som hindrer beitedyr i å komme ut av beiteområdet. Normalt bør det ikke gis tilskudd til reine inngjerdinger. Det bør i utgangspunktet benyttes faste gjerder, og det bør ikke gis tilskudd til ikke-permanente strømgjerder, ferister. Disse bør være av godkjent fabrikat eller bygd etter standardtegninger, bruer, dvs. bruer dimensjonerte for føring av beitedyr, gjeterhytter, andre investeringstiltak så som sanke- og skilleanlegg, rydding/utbedring av drifteveier, kortere kjørevei fram til skilleanlegg, saltsteinautomater, transportprammer, sankefeller, og lignende. Investeringstiltak som gjelder organisert beitebruk, kan omfatte beiteområder som dekker flere kommuner. For å få en best mulig effekt av tiltakene og en best mulig utnyttelse av midlene, bør det legges vekt på god kontakt og samarbeid mellom kommunene i de aktuelle beiteområdene. Det er også viktig at slike midler nyttes aktivt til å fremme langsiktige løsninger i rovdyrutsatte områder. I områder med reinbeite, bør søknaden legges fram for Reindriftskontoret før den blir avgjort. Forurensningstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensende utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann. Forskriften omfatter bl.a. følgende tiltak: særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg, utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp,
Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 12 miljøplantinger og økologiske rensetiltak, omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer. Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg Ved vurdering av søknader som gjelder bygningstekniske tiltak er det viktig å skille mellom hva som må regnes som vanlig drift, og hva som kan betraktes som spesielle tiltak og gis tilskudd etter denne forskriften. Aktuelle tiltak kan være høytørkeanlegg for produksjon av høy på erosjonsutsatt areal og oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus. Det kan også være aktuelt med tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr, avrenning fra rundballer, tiltak for å hindre gasstap, luktplager, mm. Dette bør imidlertid være tiltak med tilknytning til eksisterende driftsbygning eller eksisterende driftsopplegg. Ved oppstart/nyetablering, er det en forutsetning at nødvendige miljøhensyn ivaretas. For mer omfattende bygningsmessige tiltak vises det til mulig finansiering gjennom bygdeutviklingsmidler. Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp Hensikten med slike tiltak er å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Tiltak kan gjennomføres på jordbruksarealer og/eller i vannløp. Vanlig grøfting av jordbruksareal betraktes som en del av ordinær jordbruksdrift, og slik grøfting vil derfor normalt falle utenfor forskriftens formål. Miljøplantinger og økologiske rensetiltak Med miljøplantinger forstås klimaplanting/leplanting, dvs. etablering av varig vegetasjon som le for å beskytte jordbruksområder og for å bedre klimaet for planter og husdyr, samt for å skape bedre arbeidsmiljø og trivsel, og vern av bygninger. Økologiske rensetiltak skal redusere negative miljøvirkninger av erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmiddelrester ved hjelp av naturens selvrensingsevne. Aktuelle tiltak er etablering av fangdammer og vegetasjonssoner. Omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer Det kan gis engangstilskudd til tiltak forbundet med omlegging til planteproduksjon som gir bedre beskyttelse mot erosjon. Omleggingen bør ha et varig perspektiv. De mest aktuelle tiltakene er tilrettelegging for beiting av husdyr og høyproduksjon. Tilskudd Til alle tiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det gis tilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Kommunen står fritt til å sette lavere tilskuddsprosent for de ulike tiltakene. Grunnlaget for tilskudd er kostnadsoverslaget for det planlagte tiltaket. I tilskuddsgrunnlaget kan tas med alle kostnader med gjennomføring av tiltaket, dvs. materialkostnader, arbeidskostnader og kostnader med utarbeiding av nødvendige planer. For enkelte tiltak kan det være aktuelt å yte tilskudd for å sikre årlig skjøtsel. Eksempler på dette er skjøtsel for å ivareta biologisk mangfold, spesielt verdifulle og verneverdige kulturlandskap, eller skjøtsel for å sikre god etablering av nye plantinger av tre og busker (miljøplantinger). Tilskudd til slike årlige tiltak må gis som et engangstilsagn og utbetales årlig etter hvert som arbeidet
Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 12 gjennomføres. Det kan ikke gis tilsagn om tilskudd til årlige skjøtselstiltak ut over en periode på inntil tre år. Dersom skjøtselen skal videreføres utover de tre årene, må det søkes for en ny periode. For å sikre de mest verdifulle områdene, bør kommunen legge til grunn et langsiktig perspektiv ved innvilging av tilskudd til skjøtselstiltak. Til grunn for tilskuddet må ligge et overslag over de totale kostnadene med skjøtselstiltakene i inntil tre år. Det bør normalt ikke gis tilskudd til maskiner eller annet løst teknisk utstyr. Til 6 Søknad Kommunen bestemmer hvilke søknadsfrister som skal settes. Søknaden bør inneholde informasjon om forhold som kommunen mener er nødvendig for en forsvarlig behandling av søknaden, så som miljømessige forhold, nødvendige tekniske planer, kostnadsoverslag, mv. Kommunen må vurdere hvilken dokumentasjon som anses nødvendig for ulike saker eller sakstyper. Oversikten nedenfor viser opplysninger det kan være aktuelt å legge ved søknaden: oversiktskart, som viser beliggenhet i kommunen, detaljkart (for eksempel økonomisk kartverk), som viser arealer, viktige elementer i landskapet og plassering av det aktuelle tiltaket, fotografier/tegninger, som viser arealer, bygninger, bygningsmiljøer og/eller objekter som det søkes tilskudd til, miljøplan trinn 2 (for foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket), dokumentasjon av fredningsstatus etter naturvernloven og kulturminneloven, for bygninger: kostnadsoverslag fra bygningskyndig, beskrivelse av bygning og eventuell bygningsskade, nåværende og framtidig bruk, samt eventuell omtale av verneverdi, skriftlig godkjenning/avtale fra grunneier (gjelder søkere som ikke eier landbrukseiendom), skriftlig godkjenning fra aktuelle grunneiere (gjelder lag eller organisasjoner som ikke innbefatter alle berørte grunneiere i et prosjekt), avtale om gjennomføring av fellestiltak, skriftlig godkjenning fra alle søkerne i et fellestiltak om at organisasjonsnummer eller fødselsnummer til en av søkerne kan benyttes, skriftlig godkjenning fra berørte naboer før igangsetting av tiltak, opplysninger om egen eller leid beiterett. Søknad om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal undertegnes av den som skal motta tilskuddet på vegne av deltakerne i prosjektet. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak på landbrukseiendom skal undertegnes av eieren eller andre som har hjemmel til å gjennomføre tiltaket (med skriftlig samtykke fra grunneieren). Hvis søknaden gjelder fellestiltak, skal bare en av deltakerne stå som søker og undertegne søknaden på alle deltakernes vegne. Dersom tilskuddsmottaker ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift, kan merverdiavgift inngå i tilskuddsgrunnlaget (kostnadsoverslaget).
Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 12 Til 7 Utbetaling Før kommunen kan anvise utbetaling av tilskudd, må det foreligge skriftlig anmodning om utbetaling fra søkeren. Minst 25 % av tilskuddet skal imidlertid holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent av kommunen. Deler av tilskuddet til prosjekter kan utbetales som forskudd. Til 8 Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for hvordan søknader skal prioriteres. Retningslinjene bør bl.a. inneholde miljøfaglige kriterier, og eventuelle andre kriterier, for prioritering av søknadene. Retningslinjene skal fastsettes i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt. Dette innebærer at retningslinjene vedtas av kommunen, men at det forut for kommunens vedtak har vært en prosess som bidrar til at retningslinjene kan sees i sammenheng med fylkets strategier for regionalt miljøprogram og som sikrer at næringsorganisasjonene har hatt muligheter til å gi innspill. Til 9 Opplysningsplikt og kontroll Som grunnlag for behandling av søknaden, utbetaling av tilskudd eller i forbindelse med kontrolltiltak kan kommunen kreve nødvendige opplysninger fra søkeren. Kommunen må vurdere hvilken kontroll av søkers opplysninger som anses nødvendig. Kommunen er også ansvarlig for at det gjennomføres tilstrekkelige kontrolltiltak for å sikre at tilskuddet nyttes i tråd med forutsetningene. Til 10 Omgjøring, tilbakebetaling og motregning Kommunen har ansvar for å føre tilsyn med at vilkårene for tilskuddet blir overholdt. Dersom prosjektet/tiltaket ikke blir gjennomført innen fastsatt arbeidsfrist, eller ikke blir gjennomført som forutsatt ved innvilgingen, skal kommunen vurdere å fatte vedtak om omgjøring av vedtak om innvilget tilskudd. Kommunen skal vurdere om utbetalt tilskudd skal kreves tilbakebetalt. Før kommunen treffer vedtak etter denne bestemmelsen, skal tilskuddsmottaker varsles og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Til 11 Ikrafttredelse Forskriften erstatter tidligere nevnte forskrifter: forskrift om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger (STILK), fastsatt 26.02.1999, forskrift om investeringsstøtte til miljøtiltak (IMT), fastsatt 01.01.2000, forskrift om tilskudd til miljørettet omlegging i kornområder (MOMLE), fastsatt 07.03.2000, forskrift om tilskudd til organisert beitebruk, fastsatt 01.04.2003, rundskriv 4/00 fra Landbruksdepartementet om områdetiltak, datert 14.02.2000. Samtidig bortfaller rundskriv og retningslinjer som er gitt i medhold av disse forskriftene. Nytt søknadsskjema for SMIL Statens landbruksforvaltning har utarbeidet nytt søknadsskjema for tilskuddet. Dette har betegnelsen SLF-430 og er tilgjengelig på vår internettside www.slf.dep.no på bokmål og nynorsk (pdf-format
Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 12 og word-format). I tillegg vil det foreligge et begrenset opplag av skjemaet i trykte versjoner. Vi legger imidlertid opp til at søkere og forvaltning selv skal kunne laste ned skjemaet fra nettet. Søknaden skal sendes til kommunen der prosjektet/tiltaket skal gjennomføres. Det er denne kommunen som skal avgjøre søknaden. Ved søknad om tilskudd til prosjekt/tiltak som skal gjennomføres i en annen kommune enn der søkeren har foretaket, er det likevel naturlig at den kommunen der foretaket ligger, får kopi av søknaden. Til felt 6 Kommunens påtegning Av hensyn til rapportering, skal kommunen sette ett kryss for hvilken gruppe prosjektet/tiltaket tilhører. I en del tifeller, kan det være vanskelig å bestemme hvilken gruppe tiltaket tilhører. Tiltak skal bare registreres i gruppen biologisk mangfold dersom det ivaretar et spesielt biologisk mangfold som er dokumentert. Forvaltningsrutiner med mer Kommunen har ikke anledning til å ta gebyr for behandling av SMIL-søknader. Vi viser til brev datert 09.03.2004 fra Landbruks- og matdepartementet til fylkesmannen om kommunens kjøp av tjenester på landbruksområdet og spørsmål om egenbetaling. Etter at kommunen har innvilget søknadene, skal melding om vedtak sendes fylkesmannen sammen med opplysninger som er nødvendige for registrering av søknaden i fagsystem. Kommunen og fylkesmannen må i samarbeid finne fram til praktiske rutiner for formidling av nødvendige søknadsopplysninger Fylkesmannen skal benytte eksisterende system i Saturn for registrering av søknader. Tilskuddet utbetales av fylkesmannen. Etter sentralisering av de fylkesvise Saturn-basene, vil utbetalingsrutinene bli endret. Nærere informasjon om dette vil bli gitt seinere. Rundskrivet ligger tilgjengelig på Statens landbruksforvaltnings nettsider, www.slf.dep.no. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Aud Børset direktør Bjørn Huso seksjonssjef