SAKSBEHANDLER Inger Johanne Rystad og Øystein Hagland VÅR REF. 13/02210-9 ARK. B - Bygninger 409 (Bodø) Bodø - No DERES REF. INNVAL G STELEFON +47 982 02 756 DERES DATO VÅR DATO 28.06.2016 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no Se mottakerliste Bodø jernbanestasjon, gnr. 1 38, bnr. 3583, 4468, 700 og gnr. 1 43 bnr. 2, - Bodø kommune - vedtak om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 1 5 jf. 22 Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for Bodø Jernbanestasjon datert 16.10.2014 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 15 jf. 22, freder Riksantikvaren Bodø jernbanestasjon, gnr. 138, bnr. 3583,4468,700 og gnr. 143 bnr. 2, - Bodø kommune, Askeladden ID 136094 - (1og3) Omfanget av fredningen Fredningen omfatter kulturminner som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor. Rom som inngår i fredningen er avmerket med rødt på plantegning nedenfor. Fredningen etter 15 omfatter følgende bygninger: Stasjonsbygningen (Bygningsnummer: 186969030 ). 136094-1 o eksteriør o interiør, herunder: venterommet i 1. etasje. gangareal opp til 2.etasje og inn til jernbanekafeens inngang klokketårn med trappeløp o stø rre løst inventar, intarsiaarbeid av Sverre Sollie Godshuset (Bygningsnummer : 186969014). 136094-3 o eksteriør Fredningen etter 15 omfatter følgende utomhuselement : Mur med tilhørende gangvei som strekker seg sørvest fra stasjonsbygningen. Fredningen omfatter de to bygningenes eksteriør og inkluderer hovedelementer som materialbruk, overflatebehandling, gjennomgående vinduer, dører, gerikter, Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 19575
2 listverk og dekor. Fredningen omfatter også deler av oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaféinngangen mot sørvest. Fredning omfatter videre deler av interiøret i stasjonsbygningens venterom, og interiøret i gangarealet fra venterommet til kafeen i andre etasje samt klokketårnet med trappeløp. Fredningen av interiøret inkluderer hovedel ementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling, dører, gerikter og listverk, fast inventar herunder belysning. I tillegg omfatter fredningen et intarsiaarbeid i stasjonsbygningens venterom på 5,5x 2 meter utført av Sverre Sollie på bakgrunn av tegninger fra Kaare Espolin Johnsen. De fredete bygningene og muren med tilhørende gangvei etter 15 er avgrenset med rødt Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 19575
3 De fredete rommene er markert med rødt. Foruten det avmerkede området i 1. og 2.etasje gjelder fredningen alle etasjer i tårnbygningen, mellombygget, trappeløpet i klokketårnet samt klokketårn. Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Bodø jernbanestasjon som et bygningshistorisk eksempel på den nasjonale utbyggingen av landets transport - og kommunikasjo nsnettverk. Fredningen skal sikre jernbanestasjonen som et ruvende symbol på 1960 - tallets samferdselsutvikling regionalt og nasjonalt. Bodø jernbanestasjon har arkitektoniske kvaliteter som er viktige å bevare. Historisk har det blitt lagt stor vekt på no rske jernbanestasjoners utforming og arkitektur. Stasjonsbygningen og klokketårnet gir Bodø jernbanestasjon en monumental karakter, med trekk fra både klassisistisk arkitektur og etterkrigstidens gjenreisningsarkitektur. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 19575
4 Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering, så som fasadeløsning, opprinnelig/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndel ingen, bygningsdeler og overflater i de deler av bygningens interiør som er kulturhistorisk interessant og blir fredet. Fast og spesifisert løst inventar som blir fredet skal bevares som en integrert del av interiøret. Formålet med fredningen av deler av muren og tilhørende gangvei er å bevare sammenhengen mellom stasjonsbygningen, Jernbanetorget og Sjøgata, samt tilgangen til stasjonens første etasje fra sør. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller de deler av inte riøret som er fredet. 3. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, fredet interiør eller konstruksjon. Unntatt fra dette er eventuel le tilbakeføringer, jf. punkt 5. 4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnel ig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 6. Løst inventar som inngår i fredningen, dvs. intarsiaarbeidet i venterommet, må ikke skades eller fjernes fra bygningen. 7. Utover ordinær vedlikehold er det ikke tillatt å gjøre endringer som vil kunne endre bygningenes eller de fredete elementenes karakter. 8. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedrift eller tilpassing til nye lovkrav eller funksjonskrav vurderes etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndighetene. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av fredete hus og anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a, 16 og 17, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan - og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må forelig ge før arbeider i tråd med plan - og bygningsloven kan settes i verk. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 19575
5 Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknik k og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Sesærlig nr. 11.1.1."Juridiskeforhold Å eie et fredet h us". Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkesom tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a. Søknad om tillat else skal sendesfylkeskommunen som avgjør om tiltaket k an iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som ansessom vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Fylkeskommunens avgjørelse kan påklages til Riksantikvaren. Bodø jernbanestasjon er en offentlig bygning som skal være tilgjengelig for publikum. Tiltak i forbindelse med universell utforming vil kulturminnemyndighetene forsøke imøtekomme under forutsetning av at planlegging av tiltak skjer i nær dialog med kulturminnemyndighetene. Likeledes når det gjelder tekniske inst allasjoner og utbygginger som er nødvendig for jernbanedriften vil kulturminnemyndighetene, så lagt det er mulig, forsøke å imøtekomme nødvendige tiltak. Eventuelle fremtidige tiltak må utføres i nært samarbeid med kulturminnemyndighetene, og når det gjeld er eventuelle utbygginger vil det bli stilt strenge krav til den arkitektoniske utformingen. Økonomisk tilskudd Riksantikvarens tilskuddsordning til vedlikehold og istandsettingsarbeid på fredete bygg er rettet mot private eiere. Bodø jernbanestasjon er eid av Rom Eiendom, et heleid statlig aksjeselskap.det er derfor ikke anledning til å søke om tilskudd til vedlikehold. Kort karakteristikk av kulturminnet Byggingen av Bodø jernbanestasjon ble fullført i 1961.Arkitekt var Arvid Sundby. Sundby var leder av NSB Eiendom Arkitektkontor fra 1947til 1971.Bodø er endestasjon for Nordlandsbanen, som ble vedtatt bygget av Stortinget i 1923.Først i 1961 var banen ferdig bygget helt til Bodø, men var i begynnelsen kun åpen for godstrafikk. I februar 1962åpn et banen for passasjertrafikk. Den offisielle åpningen ble holdt senere,den 7. juni 1962. Stasjonsbygningen på Bodø jernbanestasjon ligger tverrstilt for enden av jernbanesporene.sammen med godshuset og godshallen på nordsiden av jernbanesporene og fyll ingen som ligger på sørsiden utgjør de et lukket rom for sporområdet. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no A: 19575
6 Ifølge reguleringsplankonkurransen fra 1920skulle jernbanestasjonenvært plassert lenger vest i Bodø, nær dagens fylkeshus. Jernbanestasjonensendelige plassering ble vedtatt i 1939,i tråd med Sverre Pedersenskonkurranseutkast fra 1920,på tross av at dette utkastet ikke vant konkurransen. Sverre Pedersenvar leder av Brente Steders Regulering (BSR)i perioden 1940-1945. Stasjonsbygningen har fasade mot vest, mot Jernbanetorget.Bygningen har en rektangulær form og består av en hovedblokk i tre etasjer og ei sidefløy i to etasjer, alt bygget i mur og betong. Bygningen har valmet tak tekket med skifer, mens sidefløya har flatt tak tekket med takfolie. Mot nord har stasjonsbygningen et vertikalt trappetårn med klokke øverst. Stasjonsbygningen er klassisk i formspråket, med en strengt oppbygget fasade. Stasjonsbygningen har to utganger i første etasjemot vest og en utgang i andre etasje mot v est (fører inn til kafedelen). Det er én utgang fra venterommet på østsiden av stasjonsbygningen, og i mellombygget mellom klokketårnet og hoveddelen av bygningen. På stasjonsbygningens østlige fasade og sidefløyens fasade mot nord er det i tillegg flere p orter som blant annet fører inn til lagerrom. Stasjonsbygningens hovedfunksjoner var ekspedisjon, vestibyle og bolig, med en sekundærfunksjon som reisebyrå, restaurant, overnattingsrom og kontorer. Muren som strekker seg sørvest fra stasjonsbygget er bygg et samtidig med stasjonsbygget. Muren er utført i plasstøpt betong med pålimt tilkappet naturstein på sidene, mens oversiden av muren er dekket med rektangulære skiferheller. Muren fremstår som en integrert del av stasjonsbygningen og med sin gangvei gir d en tilgang til Jernbanetorget og stasjonsbygget fra Sjøgata. Godshuset er utført i samme stil som stasjonsbygningen. Godshuset består av to etasjer samt kjeller. Fasadenpå kontordelen er forblendet med tegl på samme måte som stasjonsbygningen. Godshusets opprinnelige bruksformål var ekspedisjonshus for gods, fyrrom og garderober. Huset har en yttervegg med dobbelt svanget teglmur, valmtak tekket med firkantet skifer og vindusomramminger i betong. Godshuset er sammenbygd med godshallen. Opprinnelig var det et vindfang mellom godshuset og hallen, men i 1995ble godshuset forstørret og utvidet med en fløy som gjør at godhus og hall nå er sammenbygget. Tilbygget på godshuset er stilmessig likt det opprinnelige. Både godshuset og godshallen ble bygget i 1960. Godshuset har hovedinngang mot vest, og utgangsdør på sør- og nordsiden. Det er påbygd et lite utbygg i glass på godshusets sørøstlige del. På sørsiden av taket på godshuset er det innbygd veranda. Det er også veranda på tverrveggen på østsiden av huset, inntil det hvelvede taket over godshallen. For nærmerebeskrivelseav kulturminnet visesdet til vedlagtdokumentasjon. Begrunnelse for fredningsvedtaket. Stasjonsbygningen og godshuset på Bodø stasjon er svært tidstypiske og monumentale bygninger. De framstår som symboler på den gjenreisningskraft og moderniseringsprosess som foregikk over hele landet etter andre verdenskrig. De har høy dokumentasjonsverdi for utbyggingen av Nordland fylke, særlig samferdselsutbyggingen. Her møtes landtransport med jernbane og sjøtransport med både containerskip, hurtigrute og lokalbåter. Stasjonener et vitnesbyrd på Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no A: 19575
7 Bodøs endelige tilknytning til et nasjonalt transportnettverk og kan sees i sammenheng med de norske sentralmyndigheters gjennomføring av Utbyggingspr ogrammet for Nord -Norge (Nord -Norgeplanen), igangsatt tidlig på 1950-tallet. Videre viser den datidas sterke tro på framtida for regionen. De to bygningene på Bodø stasjon er viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse. De er med på å vise omfanget, variasjonen og kvaliteten i jernbanens bygninger. Bygningene innehar høy arkitektonisk verdi. Særlig stasjonsbygningen framstår som storslagen med stramme klassiske linjer, med referanser til uttrykk i klassisisme og renessanse.bygningenes fasader er i lite n grad endret. Arkitektur, materialer og former spiller godt sammen. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjonersutforming og arkitektur, de ble bygd både for å ivareta funksjonelle behov og for å gi status til jernbanens drift. Stasjonsbygningene er som nevnt forblendet med spekket tegl, og de er dermed også fysiske minner om teglverksindustrien som fram til andre verdenskrig var en stor industri i hele landet. Med på å øke verdien av Bodø stasjon som kulturmiljø er at det er et levende anlegg som er i bruk på samme måte i dag som da stasjonen ble tatt i bruk i 1962.Anleggets funksjon som jernbaneanlegg er ivaretatt, og jernbanestasjonenshistorie blir levende formidlet ved at den opprinnelige bruken, som både stasjonsbygning, j ernbanekafe og overnattingssted/vandrerhjem, fremdeles er aktiv. Ut fra de verdier som er nevnt ovenfor er det ønskelig å verne godshuset og stasjonsbygningen på Bodø stasjon som viktige nasjonale kulturminner. Fredningen vil sikre Bodø jernbanestasjon som er et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt. Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller ark itektonisk verdi. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Klima - og miljødepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 12 nr.1. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Eiendommen som inngår i fredningen er Bodø jernbanestasjon,stasjonsbygningen, gnr. 138 bnr. 3583og bnr. 700, og gnr. 143 bnr. 2, med gateadressenejernbaneveien 97, 99 og Sjøgata55, og Bodø godshus, på gnr. 138 bnr. 4468. Godshuset har gateadressenejernbaneveien93 og 95. Området hvor Bodø jernbanestasjon er lokalisert eies av Jernbaneverket. Stasjonsbygningeneer eid av Rom Eiendom som er NSBs eiendomsselskap. Området med parkeringsplass og oppmurt støttemur foran stasjonsbygningen mot vest, samt utkjørselen nord for stasjonsbygningen, eies av Bodø kommune. Fortauet som går langs Sjøgatasør for stasjonsbygningen eies av Statensvegvesen. Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger 4. mars 2010fattet Nordland fylkeskommune vedtak om midlertidig fredning av Bodø jernbanestasjon med hjemmel i kulturminneloven 22 nr. 4, jf. 15 og 19. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no A: 19575
8 Vedtaket hadde bakgrunn i at det ved utarbeidelse av ny reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal var fare for at det kunne gjøres vedtak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som kunne redusere opplevelsen av Bodø jernbanestasjon som kulturminne av nasjonal betydning. Både reguleringsplanarbeidet og senere påfølgende tiltak i området, samt eventuelle planer om innv endige ominnredningsarbeider i stasjonsbygningen, ville kunne forringe betydningen av Bodø jernbanestasjon og godshuset som nasjonalt viktig e kulturminne r. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune 17.02. 2011. I planbestemmelsene står det at hensynssonegjelder for jernbanestasjonsbygning og godsterminalbygning som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. Stasjonsanleggetseier, Rom Eiendom, klaget på vedtaket om midlertidig fredning i mars 2010.Klagen gjaldt fredni ngens omfang av interiøret i stasjonsbygningen. Klagen ble behandlet av Riksantikvaren i august 2010.Riksantikvaren tok ikke klagen til følge, og opprettholdt Nordland fylkeskommunes vedtak om midlertidig fredning. Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 1, meddelt eiere og kommunen i brev av 18.07.2012.Dette ble også kunngjort i "Avisa Nordland". Forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon,gnr. 138 bnr. 3583, og bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, gnr. 138 bnr. 4468,Bodø kommune, var ute på offentlig ettersyn i perioden 17.09.2013-12.11.2013.Fredningsforslaget ble lagt ut på Nordland fylkeskommunes nettsider, Bodø kommunes Servicetorg og i resepsjonenpå Fylkeshuset. Fredningsforslaget ble også sendt som likelydende brev til eierne og Bodø kommune. Ved en inkurie ble ikke fredningsforslaget sendt på høring til Statens Vegvesen i denne perioden. Statens vegvesen fikk tilsendt fredningsforslaget til uttalelse i perioden 20.11.-12.12.2013. Nordland fylkeskommune motto k uttalelser fra Jernbaneverket, Sametinget, Bodø kommune og Statensvegvesen. Alle høringsuttalelsene ble vurdert av Nordland fylkeskommune. Kun uttalelsen fra Statensvegvesen fikk innvirkning på utformingen av fredningsforslaget: I Nordland fylkeskom munes fredningsforslag av høsten 2013var avgrensningen til fredningsområdet noe utvidet i forhold til det opprinnelige fredningsforslaget fra 2010 som var tatt inn i reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal fra 2011. Fredningsforslaget fra 2013omfatte t oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaféinngangen mot sørvest. Statensvegvesen påpekte i sin høringsuttalelse til fredningsforslaget at denne utvidelsen av fredningsområdet ikke var i tråd med vedtatt reguleringsplan og at det derfor kom i konflikt med Vegvesenetsbyggeplan. I v egvesenetsbyggeplan heter det at rundkjøringen i Sjøgataog tilfarten inn til rundkjøringen fra øst skal utvides med ett kjørefelt. For å få plass til dette Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no A: 19575
9 planlegges den vestre delen av muren fjernet og skråning en tenkes planert. Nordland fylkeskommune fant på bakgrunn av dette å måtte endre fredningsforslaget noe, og endret dermed på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren. Nordland fylkeskommune har imidlertid gitt melding om at de vil stille krav til utforming av utbyggingsarbeidet som Statens vegvesen skal gjøre ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på mur en og at materialene fra den delen av muren som rives tas vare på og oppbevares på jernbanestasjoneni forbindelse med tanke på vedlikehold av den resterende muren. Riksantikvaren er enig i at t errengbearbeidelsen med utfylling bør skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Arbeidet skal gjennomføres i nær dialog mellom Statens vegvesen og kulturminnemyndigheten i Nordland fylkeskommune når arbeidet starter opp. Forslag til fredning av Bodø jernbanestasjon med godshus ble lagt fr am for bystyret i Bodø kommune den 07.05. 2014.Bystyret fattet da følgende vedtak: «Bodø bystyre støtter forslaget til fredning av Bodø jernbanestasjon,men krever at utstrekningen av fredningsområdet mot sørvest langs Sjøgataendres i dialog med Statens vegvesen, slik at byggeplanene for Sjøgata-Jernbaneveieni henhold til vedtatt reguleringsplan kan gjennomføres.» Nordland fylkeskommune merket seg Bodø kommunes vedtak. Etter kommunikasjon med Statensvegvesen fattet Nordland fylkeskommune ved Kulturminn er i Nordland i mars 2014vedtak om dispensasjon etter kulturminnelovens 15a for rivning av deler av støttemur ved Bodø jernbanestasjon i forbindelse med Statensvegvesensutbygging av Sjøgata-Jernbaneveien. Nordland fylkeskommune behandlet fredningsforslaget i fylkestinget den 15.10. 2014,før saken ble oversendt til Riksantikvaren den 16.10.2014. 19. februar 2015gjennomførte Riksantikvaren, representanter fra Nordland fylkeskommune, Rom Eiendom og Jernbaneverket en befaring hvor fredning sforslaget ble gjennomgått. Etter nærmere vurdering fant Riksantikvaren det hensiktsmessig å gjøre endringer i forhold til fredningens omfang. Riksantikvarens endringer innebærer at foreslått e områdefredning etter kml. 19 og fredning av godshallen etter kml 15 blir tatt ut av fredningen. Videre er det foretatt en hjemmel sendring som gjør at de østlige delene av muren sørvest for stasjonsbygget blir fredet etter kml 15 i stedet for 19. Det endrete hjemmelsgrunnlaget innebærer ingen innskjerping av fredningen (av muren.) Riksantikvarens bemerkninger til høringsuttalelsene Innkommende merknader er behandlet av Nordland fylkeskommune, Riksantikvaren har ingen øvrig merknad til høringsuttalelsene. Økonomiske og administrative konsekvenser Byggenes ti lstand vurderes som god og en det er pr. i dag ikke påregnelig at det vil innebære substansielt store økonomiske merkostnader å gjennomføre fredningen av Bodø jernbanestasjon.riksantikvaren vurderer Bodø jernbanestasjon til å være så Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no A: 19575
10 vesentlige bygninger å ta vare på at fredning er det rette tiltaket. Fredningen får ingen administrative konsekvenser. Forhold knyttet til naturmangfoldloven Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvalting av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges ti l grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen til Miljødirektoratet for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Det ble ikke gjort funn i Art sdatabanken eller i Naturbasen. Det er ikke kommet merknader eller informasjon om kjente funn i høringen. Etter vurdering av fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på eiendommen. Oppheving av midlertidig fredningsvedtak Ved vedtakelsen av denne fredningen oppheves midlertidig fredningsvedtak av 4. mars 2010. Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Klima - og miljødepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Klima - og miljødepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt, jf. forvaltnin gsloven 29. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5 Vennlig hilsen Jørn Holme Riksantikvar Brevet er elektronisk godkjent Hanna Kosonen Geiran avdelingsdirektørr Vedlegg: Kopi til: Nordland fylkeskommune, Fylkeshuset, 8048 Bodø/ Klima - og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen, P.B. 8013 Dep, 0030 OSLO/ Fortidsminneforeningen - Nordland avdeling, Postboks 502, 8001 BODØ Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 19575
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 19575 11
12 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Jernbaneverket - Postboks 4350 2308 HAMAR Hovedkontor Rom Eiendom AS P.B 1800 Sentrum 0048 Oslo Statens vegvesen - Region nord Postboks 1403 8002 BODØ Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 19575