Ekskursjoner 2005 Søndag 22. mai: Kartlegging og taksering av kvit skogfrue (Cephalanthera longifolia) langs Riksveg 7 på strekningen mellom Steinstø og Ålvik. Hvit skogfrue er en av 13 orkidéarter som er vernet ved lov. Den er sjelden, men har mange vokseplasser nær kysten fra Aust-Agder til Møre og Romsdal, med utposter i Buskerud, indre Telemark og Sør-Trøndelag. På de fleste lokalitetene står det få individer. Planten er kategorisert som sårbar. Den har et utbredelsestyngdepunkt i Hordaland, der den finnes i flere små og noen store bestander i en lang rekke kommuner. Her er den sannsynligvis i tilbakegang fra slåttemark og frukthager, mens den er i midlertidig framgang i veikanter. Hvit skogfrue ble først funnet i Hardanger i 1971. Siden den gang er den funnet en rekke plasser langs rv 7, som har fått status som nasjonal turistvei. I 2004 ble den mest tallrike forekomsten og flere andre mindre forekomster sterkt påvirket av tidlig, hardhendt kantrydding og utstrakt bruk av kjemikalier (glyfosat i flg. Statens vegvesen). Dette foranlediget at Vestlandsforeningen vinteren 2005 tok initiativ til et samarbeid med Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hordaland ved miljøvernavdelinga, med målsetting å sikre veikantsbestandene av orkidéen. Vegvesenet lovet å legge om sine skjøtselsrutiner for den aktuelle strekningen etter råd fra Vestlandsforeningen, og bidro med detaljkart for området. Turen 22. mai ble arrangert i samarbeid med Statens vegvesen, og stilte med refleksvester til deltakerne. De?? deltakerne ble fordelt på små grupper, som fikk ansvar for kartlegging av bestemte strekninger à 250 m, delt inn og inntegnet på kart på forhånd. Alle deltakerne samlet seg etterpå i Ålvik til lunsj, oppsummering og demonstrasjon av spesielt fine veikantsforekomster. Under turen ble hvit skogfrue kartlagt på en 15 km lang strekning fra Steistø (MGRS(EU89): MN508,981) til Floten like SV for kommunegrensen mot Granvin (MGRS(EU89): LN618,035). Det ble funnet til sammen 503 eksemplar, 356 på nordsiden av veien, 147 på sørsiden. Omtrent ¾ var i knopp eller begynnende blomstring, resten var sterile skudd. Arten ble funnet i 29 av 60 tohundredeogfemtimeter-strekninger: mellom 1 og 5 eksemplar på 14 strekninger, 6-10 stk. på 3 strekninger, 11-25 stk. på 8 strekninger, 26-50 stk. på 1 strekning og mer enn 50 stk. på 3 strekninger. Antallet planter var størst i partiene lengst vest og lengst øst i søkeområdet. I vest står hvit skogfrue under Steinstøberget, der det er bratt og utilgjengelig uten bebyggelse. I bratthengene over veien står det enkelte større primærforekomster og veikantsbestandene befinner seg i tilslutning til disse. I utbredelsessenteret i øst står plantene i veikant og hager gjennom Ålvik sentrum. Her ble det funnet over 250 eksemplarer, deriblant den største enkeltforekomsten med 169 planter i et felt på omtrent 50 m 2. Detaljert oversikt over forekomstene ble oversendt Statens vegvesen og Kvam herad, med tanke på fremtidig arealplanlegging og skjøtselsplaner. Kopi gikk også til Fylkesmannen i Hordaland ved miljøvernavdelinga. Lokaliteter som vil kunne lide under planlagt skjøtsel eller utbedringer av veien ble påpekt og rapportert inn. Aksjonen langs rv. 7 er oppsummert i Blyttia nr. 3/2005 (Skrede og Salvesen 2005). Det konkluderes med at vern av hvit skogfrue best kan skje ved biotopvern. Vernetiltakene må inneholde konkrete planer om fremtidig skjøtsel. Søndag 5. juni: Arboretets dag I forbindelse med Arboretets Dag på Milde holdt Vestlandsavdelingen stand ved Blondehuset / veksthusene på Milde fra 12 til 16. Vi presenterte informasjonsmateriale om NBF og var behjelpelige med plantebestemmelser. Vi viste vanlige (og uvanlige) Vestlandsarter, og delte ut smaksprøver av jordnøtt og spansk kjørvel høstet for anledningen på Milde. Ingvild Mehl, Maria Ladstein, Linn Karlsen og Brith Natlandsmyr bemannet standen - pyntet med blomsterkranser. "Blomsterpikene" fikk omtale i "Fanaposten"s reportasje fra Arboretets dag.
Det ble vervet to nye medlemmer på dagen. Brith fikk fornøyelsen av å presentere foreningen fra scenen - og prøve å skape blest om skogfrue-aksjonen og Villblomstenes Dag. Søndag 19. juni: Villblomstenes dag Villblomstenes dag ble arrangert for femte gang. Vi har registrert følgende turer i vårt område: Hordamuseet på Stend Strandvegetasjon, edellauvskog og vegetasjon på kulturmark. Espen Kutchera fortalte om dei arkeologiske funna i området. Turledere: Ingvild Mehl og Oddvar Skre, 11 deltakere hvorav 2 barn. Åkerslia, Varaldsøy Edelløvskogsflora på marmorberggrunn. Turledere: Dagny Fuglø og Maria Ladstein, 19 deltakere, hvorav 3 barn. Øygarden Tur til flere naturtypelokaliteter på Turøy. Turleder: Stig Guntveit, 11 deltakere. Radøy Opp Solendåsen gjennom eikeskog, over beitelandskapet ved Nøttveitveten, og til frodige bøer ved Hallandsvannet. Turledere: Torill Vaktskjold og Per Harald Salvesen, 11 deltakere. Dagens opplevelse var journalisten fra avisen "Nordhordland" som kom stegende i plaskvåt lynghei for å ta bilder av deltakerne med jordnøtt. Han var i finstasen, rett fra begravelsesreportasje. Lyngheisenteret på Lygra Kystlyngheier skjøttet på opprinnelig måte. Turleder: Mons Kvamme, 15-20 deltakere. Vøringsfossen i Måbødalen Tur inn til fossen fra andre tunnel i Måbødalen. Turledere: Gunn Marit Lægreid og Geir Flatabø. Turen arrangeres i samarbeid med Eidfjord Guide Service. Søra-Bømlo. Denne turen arrangeres av Sunnhordland botaniske forening. Søndag 21. august: Fjelltur til Hamlagrøhornet, Voss I strålende fint vær var vi 24 som møtte fram på P-plassen vest for Revhaugane, like ved Alexander Grieghytten. Turen gikk med Bjørn Moe som kjentmann opp gjennom bjørkeskog og over myrene på Bakkeggi til Kvanngjelet. Der rastet vi ved bekken før vi fortsatte nordover lia opp mot topp-platået på Hamlagrøhornet og nord til Såta. Ned igjen gikk vi ganske rett sørover mot nordre Hamlagrø og så over Kvanngjelsmyrene tilbake. Floraen er til å begynne med ganske triviell, med bl.a. flere karakteristiske oseaniske arter, slik som bjønnkam (Blechnum spicant), rome (Narthecium ossifragum), smørtelg (Oreopteris limbosperma) og heisiv (Juncus squarrosus). Ganske snart treffer vi på mer kravfulle arter hist og her, som i myrsig opp Bakkeggi der bjønnbrodd (Tofieldia pusilla), dvergjamne (Selaginella selaginoides), hårstarr (Carex capillaris) og svarttopp (Bartsia alpina) lovet godt for fortsettelsen. Ved en dam 770 m o.h. MGRS(EU89): LN400,158) noterte vi trådstarr (Carex lasiocarpa) og myrsnelle (Equisetum palustre). I Kvanngjelet sørger erosjon (flom, ras o.a.) for at skiferberg og ny jord stadig blottlegges, og svært mange til dels sjeldne arter er å finne der. Ved 830-880 m o.h. (MGRS(EU89): LN402,163-403,163) ble det notert 86 arter (se liste). Flere arter kommer til i grasmark og buskas opp langs lia øst for gjelet (880-950 m o.h., MGRS(EU89): LN402,163-402,166), bl. a. marinøkkel (Botrychium lunaria), kastanjesiv (Juncus castaneus) og kvitmjølke (Epilobium lactiflorum). På ei flate litt høyere opp (950-980 m o.h., MGRS(EU89): LN402,166) fant vi trillingsiv (Juncus triglumis) og snipestarr (Carex rariflora) i sigevassmyr. I snøleier innunder fjellet (980-1000 m o.h., MGRS(EU89): LN403,167) dukket fjellrapp (Poa alpina), snøsildre (Saxifraga nivalis) og bekkesildre (Saxifraga rivularis) opp. På topp-platået (1000-1080 m o.h., MGRS(EU89): LN404,167-410,173) veksler vegetasjonen mellom avblåste rabber og snøleier med små dammer. På rabbene fant vi mye greplyng (Loiseleuria procumbens), blokkebær (Vaccinium uliginosum) og fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum). I snøleier fant vi bl.a. jøkelstarr (Carex rufina),
dvergsoleie (Ranunculus pygmaeus) og moselyng (Harrimanella hypnoides). Dessuten fant vi indikatorer på kalkrike bergarter: bergstarr (Carex rupestris), reinrose (Dryas octopetala), rødsildre (Saxifraga oppositifolia), fjellsmelle (Silene acaulis), bakkesøte (Gentianella campestris) og fjellbakkestjerne (Erigeron borealis). Nedturen gikk rett sørøstover fra Såta langs smådaler sørover. Myrsigene byr på noen overraskelser. Blant de mer interessante funnene var den østlige strengestarr (Carex chordorrhiza) på 830-865 m o.h. (MGRS(EU89): LN414,166-414,163). Den er ganske sjelden så langt vest. I tørre berg ved 800 m o.h. (MGRS(EU89): LN415,163) kom vi over bl. a. fjellhvitkurle (Pseudorchis straminea), bergrublom (Draba norvegica), søterot (Gentiana purpurea) og bergveronika (Veronica fruticans). Over myrene den siste delen av turen (675 m o.h., MGRS(EU89): LN407,153) noterte vi bl. a. flekkmarihand (Dactylorhiza maculata) og myrmaure (Galium palustre). Per H. Salvesen Artslister: Kvanngjelet 830-880 m o.h. (MGRS(EU89): LN402,163-403,163) fjelljamne (Diphasiastrum alpinum) smørtelg (Oreopteris limbosperma ) taggbregne (Polystichum lonchitis) hengeving (Phegopteris connectilis) skogburkne (Athyrium filix-femina) hestespreng (Cryptogramma crispa) setersmåarve (Sagina saginoides) vanlig arve (Cerastium fontanum) brearve (Cerastium cerastoides) småsmelle (Atocion rupestre) rød jonsokblom (Silene dioica) fjellsyre (Oxyria digyna) storsyre (Rumex acetosa ) harerug (Bistorta vivipara ) engsoleie (Ranunculus acris) lappvier (Salix lapponum) sølvvier (Salix glauca) ullvier (Salix lanata) bleikvier (Salix hastata) rynkevier (Salix reticulata) fjellbjørk (Betula pubescens) fjellskrinneblom (Arabis alpina) rosenrot (Rhodiola rosea) stjernesildre (Saxifraga stellaris) gulsildre (Saxifraga aizoides) tuesildre (Saxifraga cespitosa) ljåblom (Parnassia palustris) mjødurt (Filipendula ulmaria) fjellmarikåpe (Alchemilla alpina) glettmarikåpe (Alchemilla glabra ) trefingerurt (Sibbaldia procumbens) tepperot (Potentilla erecta) flekkmure (Potentilla crantzii) teiebær (Rubus saxatilis) enghumleblom (Geum rivale) rogn (Sorbus aucuparia) skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) tiriltunge (Lotus corniculatus) tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) blåbær (Vaccinium myrtillus) blokkebær (Vaccinium uliginosum)
fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum) firkantperikum (Hypericum maculatum) geitrams (Chamaenerion angustifolium) setermjølke (Epilobium hornemannii) dvergmjølke (Epilobium anagallidifolium) snøsøte (Gentiana nivalis) blåkoll (Prunella vulgaris) fjellveronika (Veronica alpina) snauveronika (Veronica serpyllifolia) svarttopp (Bartsia alpina) småengkall (Rhinanthus minor) fjelløyentrøst (Euphrasia frigida) vanlig tettegras (Pinguicula vulgaris) vendelrot (Valeriana sambucifolia) blåklokke (Campanula rotundifolia) hestehov (Tussilago farfara) dverggråurt (Omalotheca supina) setergråurt (Omalotheca norvegica) skoggråurt (Omalotheca sylvatica) myrtistel (Cirsium palustre) fjelltistel (Saussurea alpina) gullris (Solidago virgaurea) sumphaukeskjegg (Crepis paludosa) følblom (Leontodon autumnalis) beitesveve (Hieracium vulgatum agg.) løvetann (Taraxacum vulgare agg.) aksfrytle (Luzula spicata) engfrytle (Luzula multiflora) rabbesiv (Juncus trifidus) grås tarr (Carex canescens) stjernestarr (Carex echinata) rypestarr (Carex lachenalii) hårstarr (Carex capillaris) svartstarr (Carex atrata) bergkvein (Agrostis vinealis) skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) finnskjegg (Nardus stricta) smyle (Deschampsia flexuosa ) fjellbunke (Deschampsia alpina) lundrapp (Poa nemoralis) engrapp (Poa pratensis) fjellrapp (Poa alpina) geitsvingel (Festuca vivipara) gulaks (Anthoxanthum odoratum) marigras (Hierochloë odorata) Kvanngjelet, kanten øst for gjelet og beitemark i lia ovenfor til bekken, 880-950 m o.h. (MGRS(EU89): LN402,163-402,166) skogsnelle (Equisetum sylvaticum) marinøkkel (Botrychium lunaria) ormetelg (Dryopteris filix-mas) grønnvier (Salix phylicifolia) musøre (Salix herbacea) skogkarse (Cardamine flexuosa ) greplyng (Loiseleuria procumbens) myrfiol (Viola palustris) kvitmjølke (Epilobium lactiflorum) fjellminneblom (Myosotis decumbens) legeveronika (Veronica officinalis) fjellbakkestjerne (Erigeron borealis) kastanjesiv (Juncus castaneus) myrfrytle (Luzula sudetica) snøull (Eriophorum scheuchzeri)
seterstarr (Carex brunnescens) slirestarr (Carex vaginata) gulstarr (Carex flava) frynseatarr (Carex paupercula) mulig sotstarr-svartstarr-hybrid (Carex atrofusca? atrata?) hundekvein (Agrostis canina) fjellkjevle (Phleum alpinum) tunrapp (Poa annua) Platå med myr, berg og snøleie øst for Kvanngjelet, 950-1000 m o.h. (MGRS(EU89): LN402,166-403,167) brearve (Cerastium cerastoides) bekkesildre (Saxifraga rivularis) snøsildre (Saxifraga nivalis) dverggråurt (Omalotheca supina) fjellsveve (Hieracium alpinum) aksfrytle (Luzula spicata) trillingsiv (Juncus triglumis) snipestarr (Carex rariflora ) rypestarr (Carex lachenalii) fjellbunke (Deschampsia alpina) tunrapp (Poa annua) fjellrapp (Poa alpina) Topp-platået av Hamlagrøhornet, 1000-1080 m o.h. (MGRS(EU89): LN404,167-410,173) dvergsoleie (Ranunculus pygmaeus) fjellsmelle (Silene acaulis) rødsildre (Saxifraga oppositifolia) reinrose (Dryas octopetala) moselyng (Harrimanella hypnoides) greplyng (Loiseleuria procumbens) blokkebær (Vaccinium uliginosum) fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum) bakkesøte (Gentianella campestris) vanlig kattefot (Antennaria dioica) fjellbakkestjerne (Erigeron borealis) jøkelstarr (Carex rufina) bergstarr (Carex rupestris) slirestarr (Carex vaginata) Enger på sørøstsida av Hamlagrøhorn, 950 m o.h. (MGRS(EU89): LN412,167) perlevintergrønn (Pyrola minor) grønnkurle (Coeloglossum viride) småbjønnskjegg (Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum) storbjønnskjegg (Trichophorum cespitosum ssp. germanicum) særbustarr (Carex dioica) Myrdrag og knauser på sørøstsida av Hamlagrøhorn, 830-865 m o.h. (MGRS(EU89): LN414,166-414,163) grønnburkne (Asplenium viride) trillingsiv (Juncus triglumis) kastanjesiv (Juncus castaneus) strengestarr (Carex chordorrhiza) Sørvendte, tørre berg 800 m o.h. (MGRS(EU89): LN415,163) skogstjerneblom (Stellaria nemorum) fjellarve (Cerastium alpinum) bergrublom (Draba norvegica) rødsildre (Saxifraga oppositifolia) bergfrue (Saxifraga cotyledon) gaukesyre (Oxalis acetosella) skogfiol (Viola riviniana) skrubbær (Cornus suecica) søterot (Gentiana purpurea) kvassdå (Galeopsis tetrahit)
tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) bergveronika (Veronica fruticans) blåknapp (Succisa pratensis) fjellhvitkurle (Pseudorchis straminea) blårapp (Poa glauca)