Kapittel 3. Vernesituasjon og planer

Kapittel 3. Vernesituasjon og planer

3. Vernesituasjon og planer Premissdokumenter Forsvarets landsverneplan og Riksantikvarens fredning Etablissementet De verdalske befestninger er innlemmet i Forsvarets landsverneplan under oppslaget Vaterholmen/Værdalske Befestninger. Begrunnelsen for utvelgelsen av etablissementet er at vesentlige deler av det fortifikatoriske anlegget er bevart med høy grad av opprinnelighet og på grunn av områdets lange forsvarshistorie. Videre har anleggets [...] tilknytning til en sentral periode i Forsvarets historie [...] gitt [...] det fortifikatoriske anlegget stor nasjonal militærhistorisk verdi. Anleggets opprinnelighet og lesbarhet gjør det i antikvarisk sammenheng meget bevaringsverdig. 1 Gjennom sin korte operative periode fra 1911 til 1926 var endringsbehovene relativt små og dessuten for det meste konsentrert om vedlikehold og oppgradering av leiren nede ved elva, en del av anlegget som var solgt ut av statlig eie ved landsverneplanens utarbeidelse og som den ikke har med. Landsverneplanen opererer med to vernekategorier for bygninger og anlegg, samt en egen kategori for vern av spor etter militær virksomhet i landskapet. Verneklasse 1 omfatter inventarer som ansees fredningsverdige, og som seinere vil bli fredet etter kulturminneloven. Alle endringer og tiltak som går utover vanlig vedlikehold, skal godkjennes av Riksantikvaren. For inventarer og verneområder i verneklasse 2, dvs. bevaringsverdige, vil regulering til hensynssone bevaring etter Plan- og bygningsloven være viktig for å sikre verneinteressene på lang sikt. Det er ingen inventarer i verneklasse 2 innenfor De verdalske befestninger. Vernekategorien militærhistorisk landskap omfatter alle typer spor etter militær virksomhet innenfor et område, for eksempel forskjellige typer fortifikasjoner som er gått ut av bruk: veier, tekniske anlegg, luftekanaler og grunnmurer til bygninger som nå er borte. Vanligvis er vern av slike enkelte objekter ikke spesifisert, og de er ikke registrert i Forsvarets eiendomsregister. Vernekategorien innebærer at landskapet med spor etter militær virksomhet skal bevares, men ikke restaureres eller vedlikeholdes ut over forfallsforsinkende tiltak som kontroll med vegetasjon. For De verdalske befestningers del er det i hovedsak snakk om atkomster, samt piggtrådsperringer og andre framrykkingshindrende elementer. I landsverneplanen er De verdalske befestninger ført opp som tre inventarnummer der alle er gitt verneklasse 1, fredningsverdig. I tillegg til disse inventarene er alle spor etter militær virksomhet innenfor to angitte militærhistoriske område inkludert i vernet, selv om de ikke er inventarført. 2 Forsvarets landsverneplan var et pionerdokument da den kom ut i 2000. Her faksimile av forsiden til en av de to katalog-bindene. Verneplan for De verdalske befestninger Side 23

Blokkhuset, Søndre- og Nordre fjellgalleri er forskriftsfredet av Riksantikvaren 06.05.2004. St.meld. nr. 54 (1992 1993) om nasjonale festningsverk De verdalske befestninger var, gjennom sin tilhørighet med Hegra festning, omtalt i St.meld. nr. 54 (1992 93) Nasjonale festningsverk. Stortingsmeldingens hovedmål er å presentere de festningsverkene som ligger under Forsvarsdepartementets forvaltningsområde, samt å redegjøre for de miljø- og kulturaktiviteter som finner sted på disse festningene. Meldingen understreker festningsverkenes sterke nasjonale relevans, men innebærer ingen oppgradering av festningenes formelle vernestatus. Dens betydning ligger i at den fastslår at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om at ansvaret for å ta vare på egne kulturminner innenfor de områdene man eier eller forvalter, påhviler eieren. Samtidig sies det at militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for bevaring av de antikvariske verdiene. Dette er ikke lenger tilfellet, men samtidig er det i økende grad konsensus i kulturminneforvaltningen om at det mest gunstige for vernete/fredete anlegg er at de er i bruk. I St.meld. nr. 33 (2008 2009) stadfestes det at det er en ambisjon for Forsvaret å tilrettelegge og tilpasse festningene for ny aktivitet. Regulering, planer Reguleringsmessige forhold Området tilhørende etablissementet De verdalske befestninger er i det alt vesentlige uregulert. Reguleringsplan RV.72 HP 03 Vaterholmen - St.Olavs bru, rasteplass ved Karl Johans Klev, med plan-id 1997001, vedtatt 17/3 1997, regulerer parkeringsplassen ved den vestligste gangbroa over Inna. Formålene er satt til landbruksområde (lunneplass for tømmer), trafikkområde (kjørevei, rasteplass med parkering) og spesialområde (frisiktsone). Broa over Inna favnes av det regulerte området i planen. I arealdelen til Verdal kommunes kommuneplan er hele etablissementets areal angitt som LNFR-areal - nåværende ; i.e. område for landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Turen til de to fjellgalleriene starter her, ved parkerings- og rasteplassen ved hengebroa. På andre siden av veien: Kong Carl Johans klev -støtta. Foto: Erlend Hammer. Side 24 Verneplan for De verdalske befestninger

Planer i etablissementenes nærområder Per juni 2011 foreligger det ingen kommunale eller fylkeskommunale arealplaner som forventes å ha betydning for festningens nærområder. Det eksisterer ingen lokale/kommunale verneplaner eller andre planer som anlegget berøres av utover kommuneplanen. Området anlegget ligger i er imidlertid omtalt i Verneplan for kulturmiljø utgitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord- Trøndelag Fylkeskommune. 3 Vern Formål med vernet Vern av inventarene i De verdalske befestninger er forankret i landsverneplanen for Forsvaret og i Riksantikvarens fredning 06.05.2004, der formålet er å sikre og bevare et representativt utvalg bygninger og anlegg knyttet til hele spekteret av Forsvarets virksomhet. Kulturminnene skal vise den militærhistoriske utviklingen i Norge fra 1700-tallet og fram til i dag. Vernet skal sikre de arkitektoniske, militærhistoriske og øvrige kulturhistoriske verdiene ved de enkelte etablissementene slik de er beskrevet i Landsverneplan for Forsvaret. 4 Formålet med vern av inventarene er å ta vare på et fortifikatorisk anlegg fra tiden omkring unionsoppløsningen som i stor grad er bevart med høy grad av opprinnelighet i et område med svært lang forsvarshistorie. Dette begrunnes videre med anleggets [...] tilknytning til en sentral periode i Forsvarets historie [...] og at dette gir [...] det fortifikatoriske anlegget stor nasjonal militærhistorisk verdi. Anleggets opprinnelighet og lesbarhet gjør det i antikvarisk sammenheng meget bevaringsverdig. 5 Vern av inventarenes eksteriør skal sikre inventarenes arkitektur og hovedpreg. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, overflater og eventuell dekor skal bevares. Formålet med vern av bygningenes interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler, fast inventar, detaljer og overflater samt tekniske installasjoner og utstyr som hører til og viser byggets funksjon. Formålet med vern av de militærhistoriske landskapene er å sikre den totale opplevelsen av ulike typer militære minner; observasjonsposter, stillinger, sperringer, trapper, tufter, stier mv. innenfor et avgrenset område. Samlet utgjør de ulike elementene en kilde til kunnskap om, og opplevelse av, det historiske anlegget. Bygnings- og anleggsrester skal derfor ligge tilbake som spor i landskapet. Kort beskrivelse av kulturmiljøet og verneverdier De verdalske befestninger ligger i Inndal i Verdal kommune, og besto opprinnelig av fire befestede anlegg og Vaterholmen leir. Leiren ligger nede ved elven Inna, mens Nordre og Søndre fjellgalleri ligger lenger øst, oppe i dalsiden på hver side av elva i et trangt pass. Blokkhuset er plassert på en knaus over leiren, noe tilbaketrukket fra dalen. I tillegg fantes kanonstillinger på Bergylen (Bergugleberget) lenger vest i dalføret. Søndre fjellgalleri (inventarnr. 1001) ligger inne i fjellet sør for elva og skulle forsvare veien med hurtigskytende kanon og mitraljøser. Inne i fjellet ligger tunneler for innkvartering, kjøkken og maskinstasjon med oljerom. Himling av bølgeblikkkledning. Nordre fjellgalleri (inventarnr. 1002) skulle beskyte mellomriksveien og seinere også fly. Galleriet er bygget for 8,4 cm kanoner og mitraljøser. Inventaret er sprengt ut som en 90 meter lang tunnel med flere siderom. Anlegget har forlegningsrom, toalett, kjøkken, proviantrom, maskinrom, radiorom, ammunisjonslager, bensinrom, oljerom og egen brønn. Blokkhuset (inventarnr. 1003) ligger delvis Verneplan for De verdalske befestninger Side 25

Forlegningsforholdene viste seg raskt å være ugunstige oppe i fjellgalleriene. Derfor vedtok man å etablere en leir ved Vaterholmen bro. Disse karene var engasjert i anleggsarbeidet. Eier av bildet: Verdalsbilder/ Svein Arne Flyum. nedsprengt i fjell, delvis i dagen og er bygget av jern og betong. Bygningen i to etasjer har tre fløyer som sammen danner en y-form. Bygget har én meter tykke vegger, skulle gi forsvar i alle retninger og er for dette formål utstyrt med skyteskår for gevær og mitraljøser. Innvendig finnes brisker, kjeller, oppholdsrom, kjøkken og lager. Opprinnelige piggtrådsperringer på 10 12 m er intakte. Beliggenheten til fjellgalleriene er relativt vanskelig, noe som har avstedkommet spesielle konstruksjoner av trapper og stiger samt øvrig atkomstelementer som gangbroer langs elva og øvrige sti- og veisystemer. I tillegg finnes en rekke militærhistoriske spor som piggtrådsperringer, sperreporter mv. På bakgrunn av dette ble det tatt inn to militærhistoriske landskap i landsverneplanen. Denne verneplanen definerer piggtrådsperringene ved Blokkhuset som et tredje verneområde. Nordre fjellgalleri og Blokkhuset gjennomgikk rehabilitering på midten av 1990-tallet og Søndre fjellgalleri ti år seinere. Alle er nå gjort tilgjengelig for publikum. Verneomfang Beskrivelse av og verneomfang for de fredete inventarene framgår av katalogen i kapittel 7. Inventarer er også vist på kart i kapittel 9. Inventarnummer Inventarnavn Omfang 1001 Søndre fjellgalleri Eksteriør/ Interiør 1002 Nordre fjellgalleri Eksteriør/ Interiør 1003 Blokkhuset Eksteriør/ Interiør Alle er tilhørende etablissementet 172101 De verdalske befestninger/vaterholmen leir. Videre omfatter verneplanen følgende militærhistoriske områder: Militærhistorisk landskap omkring Søndre fjellgalleri Militærhistorisk landskap omkring Nordre fjellgalleri Militærhistorisk landskap omkring Blokkhuset Side 26 Verneplan for De verdalske befestninger

Vernebestemmelser Bestemmelsene henviser til de ulike vernekategoriene. På De verdalske befestninger er følgende to vernekategorier representert: Fredete inventarer Fredete inventarer tillates ikke revet eller ombygget. Endring eller utskifting av bygningsdeler, detaljer, farger eller materialer eller andre tiltak utover vanlig vedlikehold er ikke tillatt. Riksantikvaren kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for tiltak som er nødvendige av tekniske eller funksjonelle hensyn og som ikke forringer kulturhistoriske eller arkitektoniske verdier. Vedlikehold og istandsetting av fredete inventarer skal skje med materialer og metoder tilpasset inventarets egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Løsningene skal være godkjent av kulturminnemyndighetene. Militærhistorisk landskap Nedenfor er gjengitt noen generelle føringer for forvaltning av militærhistorisk landskap. Objektene sikres slik at mennesker og dyr ikke kommer til skade. Ved gjenmuring legges smyg i åpningen slik at det også for framtiden blir tydelig hvor inngangen var. Ståldører som skal bevares sveises fast. I arbeid med sikring må det utvises stor varsomhet slik at ikke kulturminner, det biologiske mangfoldet eller landskap blir skadet, for eksempel ved bruk av tunge maskiner. Et generelt prinsipp i kulturminnevernet er at nødvendige endringer skal gjøres så reversible som mulig. Når åpninger eller løpegraver fylles igjen, bør det derfor gjøres med løs pukk og ikke med støp. Bevaring som militærhistorisk landskap innebærer minimal skjøtsel. Hovedprinsippet er at anleggene ikke skal underkastes særskilt vedlikehold, men ingen elementer skal aktivt fjernes. På noen objekter vil det bli aktuelt å Området utenfor Blokkhuset er definert som militærhistorisk landskap i denne verneplanen. Foto: Erlend Hammer. Verneplan for De verdalske befestninger Side 27

beskrivelse av ansvarsfordelingen, se kapittel 2. Saksbehandlingsrutinene har som formål å sikre en helhetlig håndtering av tiltak som berører Forsvarets kulturhistoriske eiendommer. De enkelte sektorers ansvar for ivaretakelse av kulturminneverdier er nedfelt i kgl.res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar (2006). Heller ikke solide murer bygget for å motstå kuler og krutt tåler at vegetasjonen er for nær for lenge. Her fra Blokkhuset. Foto: Erlend Hammer. fjerne trær og planter som vokser inne i kanonbrønner eller lignende slik at en unngår akselererende forfall. Vegetasjon pleies slik at sporene etter militær virksomhet er godt synlige og lesbare for enhver som ferdes i området. Vegetasjonspleien må søke å forene behovet for forståelse av anleggets funksjon, ikke minst ved at skytesektorer opprettholdes, og naturkvalitetene ved anlegget. Større tiltak må derfor godkjennes av kulturminnemyndighetene. Saksbehandlingsrutiner Innledning Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret for Forsvarets eiendom, bygg og anlegg (EBA) på vegne av Forsvarsdepartementet. Forvaltningsansvaret er igjen fordelt på de ulike forretningsområdene i Forsvarsbygg. I tilfellet De verdalske befestninger er forvaltningsansvaret delt mellom Forsvarsbygg NFV og Verdal kommune, og også ansvaret for at vernebestemmelsene blir overholdt. NFVs Seksjon rådgivning er kulturminnefaglig rådgiver i Forsvarsbygg og kan bidra med råd og kvalitetssikring i vedlikeholdsog restaureringsprosjekter, samt oppfølging overfor Riksantikvaren. For nærmere Generelt De kulturhistoriske eiendommene i Forsvaret er knyttet både til festningene og andre militære anlegg. Utvalget av bygninger i verneklasse 1 (fredet) og verneklasse 2 er forankret i Landsverneplan for Forsvaret (2000) og verneplanene for de nasjonale festningsverkene, som er godkjent av Riksantikvaren (RA) og Forsvarsdepartementet. For fredete bygninger gjelder fredningsbestemmelser fastsatt i forskrift i henhold til kulturminneloven. Forsvarets fredete/vernede bygninger er registrert i Forsvarsbyggs eiendomssystemer og på www.verneplaner.no. Søknadspliktig tiltak Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven, er utvidet sammenliknet med hva som er søknadspliktig etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se kapittel 6. Myndighet Riksantikvaren er rette kulturminnemyndighet i spørsmål som angår fredete bygninger og anlegg i statens eie. For bygninger og anlegg i verneklasse 2 skal vernehensyn ivaretas av Forsvarsbyggs egne Side 28 Verneplan for De verdalske befestninger

rutiner og kompetanse. Ved spørsmål om riving skal saken legges fram for RA. Ved salg tinglyses en verneklausul samt at fylkeskommunen underrettes i forbindelse med at bygningen går fra statlig til fylkeskommunal kulturminneforvaltning. I plansaker er det uansett eier, fylkeskommunen, i henhold til oppgavefordelingen innen kulturminnevernet, som skal påse at kulturminneinteresser blir ivaretatt i planprosessen. Rutine ved tiltak innenfor Forsvarets kulturhistoriske EBA 1. Innledende fase Tiltakshaver skal tidligst mulig ta kontakt med NFVs Seksjon rådgivning for avklaring av premisser for gjennomføring av tiltaket. Hvis arbeidene er avhengig av godkjennelse fra kulturminnemyndighetene, skal søknad utformes i samarbeid med NFVs Seksjon rådgivning. Tiltakshaver er ansvarlig for evt. forhåndskontakt eller konferanse med etat for plan- og byggesak eller andre kommunale etater. Evt. søknad skal som hovedregel først avklares med kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen. 3. Oppfølgning og kontroll av tiltak i prosjekterings- og utførelsesfasen For alle tiltak innenfor kulturhistorisk EBA skal kulturminnefaglig rådgivning og kvalitetssikring inngå i prosjektet. For alle tiltak på fredete bygninger, verneklasse 1 og 2, samt endringer i frednings/verneområder, som er søknadspliktige i henhold til kulturminneloven og/eller går ut over vanlig vedlikehold, skal NFVs Seksjon rådgivning være kulturminnefaglig rådgiver. Evtentuelle øvrige kulturminnefaglige rådgivningsbehov avklares mellom NFVs Seksjon rådgivning og tiltakshaver. For alle tiltak innenfor kulturhistorisk EBA kan NFVs Seksjon rådgivning bistå med rådgiving og kvalitetssikring, herunder blant annet - være kontaktpunkt mot Riksantikvaren Blokkhusets inngangsdør. Foto: Erlend Hammer. 2. Framlegging av sak for Riksantikvaren Når det skal utføres tiltak som krever tillatelse fra kulturminnemyndighet, skal søknaden sendes til Riksantikvaren for godkjenning. NFVs Seksjon rådgivning kan legge fram saken for RA i sin helhet, evt. bistå som støtte til andre enheter i Forsvarsbygg. Det forretningsområde som har ansvaret for prosjektet, skal ha anledning til å delta i møter med Riksantikvaren. NFVs Seksjon rådgivning klargjør i samarbeid med Riksantikvaren hvilket mandat kulturminnefaglig rådgiver har til å treffe avgjørelser, og hvordan Riksantikvaren selv vil følge opp saken. Verneplan for De verdalske befestninger Side 29

- påse at tiltaket holder seg innenfor rammene som er gitt i kulturminnemyndighetens vedtak - bringe fram kulturminnefaglig informasjon, og sørge for at det blir gjort nødvendige undersøkelser på stedet - påse at kulturminnefaglige hensyn blir tilgodesett i tegnings- og beskrivelsesmaterialet - påse at det blir stilt tilstrekkelig krav til utførende firmaer vedrørende kunnskap om tradisjonelle byggemetoder og materialbruk - være rådgiver og kontrollør vedrørende detaljutførelse - påse at undersøkelser og arbeider blir tilfredsstillende dokumentert Noter til kapittel 3 1. Landsverneplan for Forsvaret, s. 236. 2. Denne verneplanen er imidlertid en utdypning av landsverneplanen. Derfor har man valgt å definere et militærhistorisk område omkring Blokkhuset som verneområde i tillegg til de to militærhistoriske områdene Forsvarets landsverneplan inneholder. 3. Verneplan for kulturmiljø har et eget kapittel, s. 76 ff., om Inndalen, Område: 10 Inndalen, der deler av anlegget omtales. 4. Bygninger og anlegg i landsverneplan for Forsvaret [...]. 5. Landsverneplan for Forsvaret, s. 236. Side 30 Verneplan for De verdalske befestninger